Frøken Makeløs

Det fins folk jeg lurer på hvor har blitt av, det virker som de bare har forsvunnet uten at noen har lagt merke til det. Jeg er litt usikker på hvem de egentlig er – eller var – men likevel føles mange av dem som gamle kjente.

Den første som herved meldes savnet er Guri Malla. Guri var ofte til stede der det skjedde noe overraskende og uventet. Litt som en proaktiv journalist med ekstreme talenter innenfor det å forutse hvor det kom til å skje noe, var Guri alltid på pletten og hjalp folk når de trengte å få uttrykk for beundring eller forbauselse.

Den neste i savnet-rekka er Søren Klype. Søren var ikke like positiv innstilt til livet som Guri, han dukket ofte opp når noe hadde gått litt skeis og folk var sinna. Han var ikke venn med de tøffeste gutta men trivdes godt i selskapet til eldre kvinner og Montebellianere.

Duste Mikkel var ikke særlig populær, er jeg redd. Folk så på han som litt av en tomsing og han ble ofte observert sammen med mennesker som nok ikke akkurat var de skarpeste knivene i skuffen. Innimellom hang han også sammen med folk som gjorde ukloke ting eller som dummet seg ut.

Viktig Per var av et helt annet kaliber. Han var i grunnen en ganske oppblåst type som alltid trodde at han var bedre enn alle andre. Som regel hadde ikke disse antagelsene noen særlig forankring i virkeligheten og Per var dermed dessverre en fyr med svært få venner.

Den siste som etterlyses er Gutten i Røyken. Det er uvisst om han faktisk vokste opp i Røyken men det som hvert fall er sikkert er at han alltid opptrådte med en sky av røyk rundt seg. Hvem han egentlig var er høyst usikkert, og enkelte vil nok hevde at han selv var svært bevisst på å opprettholde en viss mystikk rundt sin egen person.

Hvor ble de av, alle sammen? De kan verken ses eller høres lengre og det virker ikke som de er særlig dypt savnet heller. Har de gått under jorden og mens de venter på at nye eller gamle venner skal finne dem igjen? Er de døde? Sover de? Har noen kidnappet dem? Eller lever de herrens glade dager der ute et sted sammen med Ruskomsnusk, Nifs og Sosekopp?

Etiketter: Ting jeg ikke visste

Som kjent var jeg og prøvesang for et kor på tirsdag. Jeg antar at dere nærmest dør av spenning etter å få vite om jeg blir korjente eller ei og jeg skal ikke være kjip og la være å fortelle hvordan det gikk.

Det gikk dårlig. Eller, jeg kom ikke med men jeg er ikke så sikker på om det egentlig er så ille. En ting er jo at det etter mange år med totalt fravær av forpliktende fritidsaktiviteter virker litt skummelt å måtte prioritere faste ukentlige korøvelser, øvelseshelger og konserter. Kanskje jeg ikke hadde taklet presset?

Dessuten var jeg samme dag på den første av det som forhåpentligvis blir en lang rekke av pubquizer med mine eksellente venner. Ettersom jeg dessverre (foreløpig?) ikke er særlig god på å være to steder på en gang så ville quiz måttet ryke hvis jeg hadde kommet med i koret og det ville vært ganske leit.

(Og sist men ikke minst så hadde korøvelsene kommet i veien for So you think you can dance som er mitt favoritt-tv-program, men det tør jeg ikke si høyt.)

Etiketter: Livet liksom

Det er ikke meg det er noe galt med, det er alle de andre. Noen dager er verden befolket av idioter og alt og alle er plagsomme. Her er topp ti-listen over de verste jobbirritasjonene:

Etiketter: Dette vil jeg gjerne ha sagt

Dagens lunsjsamtale var sykere enn på lenge. Det liker jeg.

Først snakket vi om alternative karriereveier for en fotointeressert kollega. Etter å ha slått fast at det er mulig å overleve som matfotograf og dessuten fått vite at det fins folk som er eksperter på å lage erotiske kaker, ble konklusjonen selvsagt at hennes fremtidige nisjebaserte karriere vil være å jobbe som erotisk matfotograf. (Om det da er fotografen som er erotisk eller om det er maten som er det, kan jo diskuteres).

Videre snakket vi om amming (for diskret offentlig amming, mot å legge igjen bæsjebleier på kafebordet når man går). Fascinerende nok viser det seg at amming aldeles ikke er reservert kvinner som har født. Ikke bare kan kvinner som ikke (nylig) har født begynne å produsere melkefremkallende hormoner ved å være mye sammen med nybakte mødre og/eller deres barn, men menn kan også klare å klemme ut en melke-lignende substans fra de tidligere antatt ubrukelige brystvortene sine. Det er bare snakk om nok stimuli over et par uker eller store nok mengder anabole steroider.

Jeg skulle ønske alle lunsjer var like underholdende.

Etiketter: Livet liksom

Jeg er flink i jobben min. Noen ganger er jeg strålende genial og andre ganger litt lat, men sånn stort sett er det ingen som har noe å klage på. Det er det heller ingen som gjør. Samtidig er det i grunnen svært sjelden at noen sier at jeg er flink eller at jeg gjør en bra jobb.

Etiketter: Livet liksom

I dag skal jeg prøvesynge for et kor. Korjenter har kanskje ikke det tøffeste imaget i verden men når jeg nå engang har lyst til å synge og definitivt ikke er keen på hverken Idol-audition eller popstjernekarriere så er det liksom ikke så mange alternativer igjen.

Etiketter: Livet liksom

Hva er det med all denne syklingen som folk har begynt med? I fjor visste jeg ikke bedre enn at jeg trodde at Birken var noe man tilbakela på ski og i år kjenner jeg opptil flere som faktisk sykler disse 91 kilometrene.

Etiketter: Diverse

I dag har jeg syklet til jobb, hvilket vil si at jeg endelig har fått ordnet sykkelen min. Det tok på langt nær et halvt år å få jobben gjort, slik enkelte har hevdet, og at det ikke faktisk var hull i dekket har ingenting med den saken å gjøre.

Etiketter: Livet liksom

Jeg elsker å vite om hemmeligheter, det får meg til å føle meg viktig. Jeg vet at det er barnslig, men sånn er det nå.

Jeg lurer på om det var min barndoms helt Gullars som sa at hemmeligheter er noe man forteller til en om gangen. Det er sant. Og det er best å være den som fikk vite det først.

Etiketter: Diverse

Hjelp, jeg får ikke til å pinge Bloggrevyen lengre! Får bare beskjed om at de "Fant dessverre ingen gyldig rss-feed på denne adressen". Det går helt fint å pinge Bloggarkivet og Kule Sider.

Etiketter: Diverse

Min tremenning er 19 år og har bodd hele sitt liv på et lite tettsted på vestlandet med noen hundre innbyggere. Hun er overbevist om at Oslo er et skikkelig skummelt sted hvor hva som helst kan hende med hvem som helst.

Etiketter: Livet liksom

Innimellom blir jeg spurt om å vise legitimasjon når jeg er på polet eller skal inn på et utested. Det er som regel bare hyggelig og jeg tar det selvsagt som en bekreftelse på mitt duggfriske og evigunge utseende.

Etiketter: Livet liksom

Denne helgen blir perfekt, jeg bare vet det. Sola skinner og det er sommer i byen og folk er blide og løse tråder har samlet seg vakkert i en avsluttet knute som nå kan få ligge i fred.

I kveld blir det vin og te og kaker og skravling i hagen til Frøken Fräken, og ettersom fokuset nok vil ligge mer på vin enn på te skal man kanskje ikke se helt bort fra at vi ramler på byen i løpet av kvelden. Og i morgen skal jeg møte en annen venninne - planen er å gjøre noe som inneholder antistress og solskinn. Er jeg riktig heldig er hun like klar for øytur som jeg er - det blir i så fall min første sådan i år, noe som egentlig er intet mindre enn en skandale.

Og så har jeg fått låne Ringenes Herre-dvd av min ubrukelige homovenn (han kan visst brukes til noe likevel), så da er søndagen reddet også.

Ut i sola og opp i trærne alle sammen!

Etiketter: Livet liksom

Noen klemmer setter fysiske spor. Man kjenner den andres kinn inntil sitt eget lenge etter at klemmen er over og klemmeren borte. Jeg vet ikke om det er bra. Hadde det bare vært spor på kinnet hadde det kanskje ikke gjort så mye, men noen klemmer sniker seg inn i hjertet og opp bak øynene. Der sitter de og presser til det gjør vondt og halsen snører seg sammen som skolissene på en altfor trang sko.

Noen klemmer fester seg i magen som en verkende klump som ikke blir borte selv om den burde det. Selv om det er meningsløst at den sitter der og verker. Selv om hodet sier til den at den har å fjerne seg. Sånne verkende klumper hører ikke på noen, de blir der de er til jobben deres er gjort.

Noen klemmer glemmer man ikke, de klistrer seg fast til minnet - i hodet, i magen og i hjertet. Der blir de helt til det kommer en annen klem som trenger plass, som dytter dem vekk og inn i glemselen.

Din klem var sånn.

Etiketter: Livet liksom

Regina Spektor er neppe et nytt bekjentskap for noen, men det gjør jo ingenting. Og denne sangen er så fin så fin, og det er jammen videoen også. Og så synger hun om å være redd, og det vet jeg alt om.

I never loved nobody fully
Always one foot on the ground

Fine damen.

Etiketter: Makeløs musikk

Egoisten har lansert valg i Bloggebyen. Foreløpig leder Høyre med usaklige 49 prosent, noe som både er en skandale og som dessuten ikke har rot i noe i nærheten av virkeligheten.

Etiketter: Dette vil jeg gjerne ha sagt

Etiketter: Livet liksom

Man skulle ikke jobbet med å redde verden. Man skulle jobbet med kommunikasjon. I Hydro, for eksempel.

Etiketter: Dette vil jeg gjerne ha sagt

Jeg er jo en super jente. Det er strengt tatt ingenting galt med meg, ikke som jeg kan komme på i hvert fall. Så med mindre det er noe galt med alle menn jeg møter på min vei (litt tvilsomt kanskje) så må det være date-teknikken min det skorter litt på. Eventuelt deres date-teknikk da, men den er det jo litt vanskeligere for meg å gjøre noe med. Poenget er uansett at jeg ikke akkurat har èn teknikk som jeg bruker igjen og igjen; man prøver jo å tilpasse seg litt og se an ting og folk og den slags. Men kanskje det er nettopp det som er feilen?

Si at man for eksempel spiller lotto. Hvis du spiller lotto med ulik tallrekke hver uke så kan du risikere at den tallrekka du brukte forrige uke går inn denne uka. Og da er du jo like langt. Hvis man derimot bruker samme tallrekke hver bidige uke, år ut og år inn – så kan det jo hende den går inn til slutt og da – BINGO! Eller – LOTTO! – blir det vel kanskje heller i dette tilfellet.

Ikke at jeg dater hver uke da. Men sant.

Etiketter: Singlesnakk

I går var jeg på kino og så Knocked Up. Kall meg gjerne shallow og teit men jeg er utrolig glad i sånne romantiske komedier, så bortsett fra at den var i overkant lang og hadde litt for mye guttete kroppshumor for min smak, så var jeg storfornøyd.

Det som var så bra med den filmen var at den la frem en helt ny fremgangsmåte for realisering av mitt ønske om mann og barn. Dumme meg har gått rundt og trodd at jeg først må finne en bra mann og så eventuelt få barn med han, men det er jo slett ikke nødvendig. Hvis man skal tro på filmen (og det skal man jo, Hollywood juger da aldri) så er det en vel så god strategi å dra på fylla og ha ubeskyttet sex med en eller annen hasjrøykende looser, sånn at det resulterer i en uplanlagt graviditet. For da har man ni måneder på seg hvor man strengt tatt er forpliktet til å prøve å få et forhold til å fungere, og det er jo å gi folk en atskillig bedre sjanse enn den tilmålte halvannen timen man vanligvis har for å gjøre et romantisk inntrykk på noen.

Det som også er så bra er at selv om barnets far i utgangspunktet er en dust uten sosiale antenner og ambisjoner så er tanken på at han skal bli pappa såpass overveldende at han garantert kommer til å skjerpe seg og begynne et ansvarsfullt ni-til-fire-liv. Dermed er det jo definitivt enklere å finne en passende mann; han trenger i grunnen ikke være noe i nærheten av det du kunne tenke deg fordi han kommer til å bli det.

Etiketter: Singlesnakk

Det sies at alle jenter bør ha en homofil venn. Ikke skjønner jeg hvorfor. Jeg har en, og han er helt ubrukelig.

Ikke har han peiling på styling og make-up. Ikke kan han navnet på noen it-vesker og hva hæler angår så syns han alltid at mine er for høye og upraktiske. Når vi er på homobar sammen og jeg vil danse til Carola/Abba/Grand Prix-sanger så himler han med øynene og sier at det er dårlig musikk. Vi griner aldri sammen i fylla og forteller hverandre hvor glade vi er i hverandre, og han foretrekker øl og svart kaffe fremfor hvitvin og urtete. Min homovenn kjenner en drøss med folk, men stort sett er det bare jenter og andre homoer. Snakk om ubrukelig vennekrets! Dessuten er han ikke venn med meg fordi jeg alltid tar meg bra ut eller fordi jeg har god smak, men derimot fordi jeg er singel (det er han og) og fordi jeg godtar alt han foreslår uten å mukke (tror han).

Men han er ikke min venn fordi han er homo. Han er min venn fordi han har en uovertruffen selvironi, fordi han nesten alltid er med på det jeg foreslår (hah!) og fordi han lager en absurd god karrisuppe. Han er ikke den første som melder seg til å hjelpe meg med å olje vinduslåsene/fikse sykkelen/renske sluket på badet, men han forteller meg gjerne om ny musikk han har oppdaget og er himla god på meningsløs og svært underholdende mail-ping-pong. Han kan være like irriterende stille som en hvilken som helst hetero men det er aldri fordi han lurer på hvordan jeg ser ut naken. Og han har en svært sympatisk tiltro til at de fleste små ujevnheter etterhvert blir visket ut i den store kosmiske balansen.

Han er ikke min venn fordi han er homo. Han er min venn fordi han er et bra menneske. Rett og slett.

Update: Det var visst ikke bra nok å kalle maten han lager karrisuppe, jeg har nå fått beskjed om at retten heter mulligatawny. Nevnte jeg at han er den største systematikeren jeg vet om?

Etiketter: Dette vil jeg gjerne ha sagt

Hva underbevisstheten min styrer med om dagen er jeg litt usikker på. Her forleden drømte jeg at jeg møtte på eksen og at han var blitt temmelig tjukk. Og i natt drømte jeg at en mann jeg knapt kjente (og ikke likte særlig godt heller) fridde til meg og at jeg tvilende svarte ja. Forlovelsesringen var heftig og sikkert skikkelig dyr med en diger stein på. Dessuten var den alt for stor til meg. Jeg mistenker at det var nettopp den som gjorde at jeg aksepterte frieriet og at jeg hadde en skummel plan om å ditche mannen og beholde ringen. Fysjom.

Etiketter: Livet liksom

Sett at man for eksempel, sånn helt hypotetisk, hadde snublet over noen i Bloggpolis som man syntes var både intelligent og morsom. I denne byen, der alle flørter med alle og ingen egentlig vet noe om noen andre enn seg selv, så kunne det kanskje hende at man hadde sveipet bortom noen som kunne virke som et bra menneske. Hva skulle man gjort da?

Etiketter: Singlesnakk

En kompis av meg fortalte nylig at han og kjæresten planlegger å flytte femti mil herfra, til det stedet hun opprinnelig kommer fra. Han kjenner ingen der, og bortsett fra at jeg syns det er skikkelig kjipt at han skal flytte fra Oslo så beundrer jeg viljen hans til å sette kjærestens ønsker foran sine egne. Kunne jeg gjort det samme?

Etiketter: Singlesnakk

Her er sangen som jeg plagde sjåførene mine med på bilturen i sommer, knis. Ikke skjønner jeg hvorfor de ikke ble spretne og happy av en sånn gladsang, men de (særlig den ene, vil jeg si) kunne i høyden strekke seg til et fnisete men foraktfullt fnys. Selv blir jeg ordentlig blid av å høre litt yummi yummi yummi - faktisk såpass at jeg har den som ringetone på mobilen. Så hvis dere plutselig hører Ohio Express på trikken er sjansene ganske store for at Frøken M er i nærheten.

Ohio Express er forøvrig et tøyseband fra sekstitallet. Denne sangen ga de ut i 1968 og den blir ansett for å eksemplifisere selve essensen av tyggegummi-pop.

Etiketter: Makeløs musikk

Selv om høst ikke er like spennende nå som da man gikk på barneskolen og hadde fått nytt pennal til skolestart, eller da man gikk på ungdomsskolen og lurte på om noen av guttene i klassen hadde blitt kjekke i løpet av sommeren, så er det jo alltid noe å glede seg til.

Denne høsten gleder jeg meg til å:

- Spille skandaløst useriøs løkkefotball sammen med venner som er like dårlige som meg
- Lese de geniale bøkene jeg kjøpte i Fjærland i sommer
- Endelig kaste ut skinny jeansene og kanskje kjøpe et par langt mer behagelige slengbukser (som er på vei inn - igjen)
- Finne og innrede drømmeleiligheten
- Reise til Thailand og Indonesia
- Invitere mine superhyggelige venner til middagsselskap
- Lære meg å like sushi
- Oppdage mer fantastisk musikk (for eksempel gjennom Indiebloggen)
- Kanskje gjøre et karrieremove
- Begynne med faste bridge-kvelder med tre venninner – portvin, kjole og høye hæler er påbudt
- Overvære min første cricketkamp på Ekebergsletta
- Finne de perfekte støvlettene

Hva gleder du deg til?

Etiketter: Livet liksom

Jeg er en sånn en som bestemmer meg for hvem jeg skal stemme på rett før hvert valg. Jeg har ikke ett parti som jeg stemmer på etter autopilot, selv om det åpenbart er noen partier som aldri er med i mine vurderinger. Så hvis du irriterer deg over fleskete valgløfter og urealistiske politikerutspill i media så er det litt min skyld, siden jeg er en av dem politikerne prøver å overbevise og omvende. Unnskyld for det.

Etiketter: Dette vil jeg gjerne ha sagt, Politikk på en måte

Jeg er skikkelig sjuskete. Jeg spiser egg som er mange måneder gamle og bryr meg ikke om at de har gått ut på dato for lenge siden. Jeg vasker så godt som aldri gulvene mine - man har da støvsuger! Leverposteien lever godt i mitt kjøleskap helt til den mugner - og har jeg lyst på leverpostei den dagen også så skjærer jeg vekk muggen og spiser resten.

Etiketter: Livet liksom

I dag er denne frøkna langt mer hjelpesløs enn makeløs og har behov for en ridders praktisk anlagte hjerne og årelange erfaring som handyman. Men det var jo ikke sånn det egentlig skulle være - langt i fra. I dag skulle være dagen da jeg lappet en sykkeldekk for aller første gang.

Etiketter: Livet liksom

Min single venninne Frøken Fräken snakker mye om helt vanlige gutter. Hun drømmer om en med "Vinstradialekt, mørkt halvlangt hår og brune øyne", men det viktigste er uten tvil at han er helt vanlig.

Jeg tror det hele begynte en helg vi var i skauen og drakk (heh, det hørtes skikkelig bad ut) og kom frem til at vi hadde gjort den samme observasjonen hva gjaldt parforhold. Det viste seg nemlig at vi begge har møtt opptil flere grusomt søte og hyggelige jenter - ikke sånn fotomodellpene, men sånne som man gjerne vil være venninne med - som har snakket mye og hjertelig om sine fantastiske kjærester som de fortsatt er fryktelig forelsket i selv etter mange år. Så ser man selvsagt for seg at disse kjærestene må være noen bemerkelsesverdige menn, men når man til slutt får møte vidundergutta så viser det seg jo at de er - ja nettopp - helt vanlige gutter.

Hva det vil si å være en helt vanlig gutt er er ikke like klart. Den helgen i skauen traff Frøken Fräken en gutt hun mener var helt vanlig, mens jeg heller mer mot at kombinasjonen brannmann/handyhunk med eget firma/en djevel på dansegulvet i grunnen er ganske uvanlig. Noen ganger føler jeg at jeg må forklare for henne at gutter i tredveåra som fortsatt bor på gudsforlatte avkroker på vestlandet kanskje er litt mer vanlige enn hun vil sette pris på, mens andre ganger lurer jeg på om Michael Jackson er den eneste som i hennes hode ikke er helt vanlig. Betegnelsen favner vidt, det kan vi hvertfall være enige om.

Men i bunn og grunn tror jeg vi forstår hverandre - det handler nok egentlig mest om å sjalte vekk de der arrogante, impulsive egoistene (som jeg har beskrevet her) og heller finne de som kanskje ikke er like spennende ved første øyekast men som har lengre holdbarhetstid. For det er jo ikke de kjekkeste gutta man vil leve resten av livet sitt med - men snarere de med Vistradialekt og brune øyne, som man må bruke tid på å bli kjent med. De der helt vanlige guttene.

Etiketter: Singlesnakk

..så ville jeg spilt i et sånn passe kjent et. Jeg ville ikke vært vokalist i Rolling Stones liksom, med en permanent hale av paparazzier etter meg - det virker bare stress. Men jeg ville ikke vært med i et helt ukjent band heller, vi skulle vært så kjente at vi kunne loffe rundt og spille på festivaler over hele verden om sommeren og så blitt bedt om å spille på sånne passe store klubber om vinteren.

Etiketter: Dette vil jeg gjerne ha sagt

Hvert år markerer Øya-festivalen avslutningen på sommeren min. Når siste konsert er ferdig og jeg trasker ut av Middelalderparken sammen med tusenvis av andre i augustmørket, så vet jeg at høsten er på vei. Og det er definitivt ikke den verste avslutningen man kan få av en sommer - særlig ikke i år når hele ferien har vært noe i nærheten av perfekt.

Her er min egen, høyst subjektive Øya-oppsummering av årets..

• mest romantiske: selvsagt han som fridde til kjæresten sin i regnværet under konserten med Thomas Dybdahl og KORK (gutter: det er sånn det skal gjøres)
• positive overraskelse: at folk stort sett har sluttet å bruke t-skjorter med "morsom" skrift
• happy moments: da de i billettluka - begge dagene - spurte hvor gammel jeg er (for å vite om jeg er over 18 og kan kjøpe øl)
• dille: prikkete klær. Kutt det ut jenter - jeg gjorde det først, så slutt å herme!
• gode råd: hvis du har sekk på ryggen er det lurt å ta den av og sette den på bakken når du står midt i en folkemengde
• Øya-crush: Jens Lekman (hvem trenger Lily når vi har søte Jens?)
• klare forbedring: at de fleste jentene hadde innsett at møllkuleluktende secondhandkjoler i litt for liten størrelse ikke er særlig hot
• wannabe-moment: da vi trodde vi sto på gjestelista på Stratos, men så viste det seg at riktig vedkommende hadde glemt å gi beskjed til de i døra
• oversensitive: min gaydar, som visstnok også slår ut på menn som er skikkelig hetero
• skuff: maten
• heftigste gummiser: grønne, shiny med høye hæler fra Marc Jacobs (la oss håpe de var fake)
• kommentar: "jeg tror jeg sang feil" (kompis C, etter at vi og 9000 andre hadde sunget den samme strofen ca 20 ganger på rad på Thomas Dybdahl-konserten)
• höjdare: Architecture in Helsinki
• aha-opplevelse: at jeg er blitt så vant til røykfrie omgivelser at jeg plages når folk tenner opp en sigarett i en menneskemengde - utendørs
• irritasjonsmoment: at jeg ikke klarer å plassere alle de halvkjente fjesene jeg har sett (er det kompisen til en jeg kjenner? er det en c-kjendis? er det en jeg har snakket med på byen? har vi vært på date en gang for lenge siden?)
• klammeste: føttene mine, etter ti timer innestengt i gummiser
• undring: hvor ble det av alt regnet som skulle komme på lørdagen?
• frøkendrikk: hvitvin - som alltid
• regret: at jeg bare fikk med meg siste halvdel av siste sang på Timbuktu-konserten
• kløner: de i Sporveiene som hadde byttet om skiltingen på t-bane 4 og 6 da vi skulle hjem. Plutselig var vi på Borgen stasjon og ikke på Blindern, gitt.

I det store og det hele en finfin festival, med andre ord. Jeg var der bare fredag og lørdag - med fredag som soleklar beste dag, så det er mulig jeg gikk glipp av store ting de andre dagene. Oh well, festivalpass er ikke noe for meg - to dager er absolutt nok. Nå har jeg fine minner og vonde bein - og kjemperespekt for de som jobber i butikk og står åtte timer om dagen.

Etiketter: Diverse, Makeløs musikk

I går var jeg og lekte med mine vidunderlige tanteunger og siden jeg er en litt over gjennomsnittlig stolt tante, våger jeg å fore dere med en ny historie om den eldste gullungen. Min makeløse niese har nemlig (endelig) sluttet med smokk, og for hver dag hun klarer seg uten den får hun rød neglelakk på èn fingernegl (i går ville makeløs nevø, 2 år, også prøve "neglenakk" - lurer på hva de sa da han kom med en rødlakkert negl i barnehagen i dag morges?). Når alle fingerneglene hennes er rødlakkerte, kan hun ønske seg noe. Et dukkehus, for eksempel. Eller noe helt annet:

Etiketter: Livet liksom

I dag har det vært flere lesere her inne på bloggen enn noen annen dag. Dere vet jo hvor viktig sånt er for meg så derfor; yaaaayyyy!! I frykt for at noen av dere lider av samme sammenligningstvangstanker som jeg - og at jeg vil komme dårlig ut av disse sammenligningene - lar jeg være å oppgi dagens rekordantall besøkende.

Etiketter: Diverse

..så ville jeg vært en viktig en. Jeg hadde ikke gidda å slenge rundt og gjøre noen brekk her og der, nei - jeg ville vært en sånn som purken (heter det fortsatt purken? jeg har ikke fulgt med på kriminell språkføring siden Døden på Oslo S og det begynner jo å bli noen år siden) var keen på å få tak i. Jeg ville vært en VIC - very important criminal.

Etiketter: Dette vil jeg gjerne ha sagt, Politikk på en måte

Kjære dere menn som lurer på hvordan dere kan vite om dere bikker over til å være for klissete og følsomme, eller for mye macho monkey, så har jeg nå svaret. Det er ikke et avansert eller komplisert svar, ei heller et som er basert på lange og nitide akademiske undersøkelser. Neida, her snakker vi om en relativt kjent mann som faktisk klarer å personifisere både for mye følsomhet og for mye machodusteri på gang.

Etiketter: Dette vil jeg gjerne ha sagt

Da er jeg vel tilbake fra en strålende roadtrip langs svingete vestlandsveier. Jeg har ikke lappen så jeg slapp å kjøre, men den planlagte cava-drikkingen i baksetet ble det dessverre ikke noe av. Jeg skylder på en overutviklet sympatisering med mine to sjåfører, men det kan godt hende at jeg egentlig bare er kjedelig.

Etiketter: Gamle og nye perler