Frøken Makeløs

Jeg har kjøpt meg minibærbar denne uken (det ble en Acer Aspire One). Den er vakker og hvit og shiny - men da jeg tok den med meg hjem oppdaget jeg at det var noe galt med skjermen. Mannen i butikken konstaterte raskt at den var knust - fra innsiden - og kunne ikke forstå hvordan dette hadde skjedd. Jeg sa at det visste ikke jeg heller.

Det er strengt tatt mye jeg ikke kan om pc-er, men det å bli knust innenfra vet jeg imidlertid veldig godt hvordan kjennes. Det var nesten så jeg fikk lyst til å ta med den knuste pc-en hjem igjen og gi den en klem og si at det nok kom til å bli bra til slutt. Men så sa mannen at det var ingenting å gjøre, det var rett og slett umulig å reparere den. Så da fikk jeg en ny en i stedet, og tenkte at det jammen er bra at det er forskjell på pc-er og folk.

Etterpå gikk jeg en tur ned på Aker brygge og satt litt i solen og hørte på Eva Cassidy. Litt sånn liten pike, stort hav. Og om kvelden var Homovennen og jeg på Elvelangs i fakkellys. Det er et på alle måter finfint arrangement som jeg kjenner at jeg kommer til å boikotte fullstendig inntil jeg har noen å holde i hånden og kysse litt på. Maken til bydelsinitiert romantikk skal man lete lenge etter.

Etiketter: Livet liksom, Singlesnakk

I anledning det fantastiske høstværet, inviterte Frøken Fräken meg med på sopptur etter jobb i går. Om vi fant sopp? Jada, massevis – og i fine farger også; lilla, rosa, rød, svart.. neida, vi plukket dem ikke.

Derimot skravlet vi som om vi var Vøringsfossen in persona begge to, så det spørs vel om vi egner oss særlig godt til jakt og fiske og andre munnkurvkrevende friluftsaktiviteter. Frøken Fräken underholdt meg med historier om einerbusker som, hvis de omplasseres, må plantes med røttene i samme himmelretninger som de opprinnelig hadde (ellers dør de) og jeg fortalte henne om soppesamfunnets sosialdemokratiske struktur. De soppene som er vakre å se på er jo ikke det spor populære (annet enn for å beundres på avstand) mens de som ser triste og brune og krøllete ut, knapt får stå i fred. Jeg syns det er vakkert jeg.

Så satte vi oss ned ved et vann og drakk nypete og snakket om multitasking og om hovedstadens spektakulære omgivelser og etterpå dro vi tilbake til byen og handlet. Man kan si mye bra om skogen, men når det kommer til matauk så er Meny helt klart en langt mer pålitelig aktør.

(Min fine eks fyller år i dag, så løp inn på bloggen hans og gratuler han med dagen!)

Etiketter: Livet liksom

Som jeg har nevnt tidligere så var jeg for et par uker siden på seminartur til København, hvor jeg hadde ansvar for logistikk og informasjon for 300 mennesker fra hele verden. Da kan ting lett gå litt galt og brått så hadde vi mistet en dame fra Peru. Hun var altså søkk borte og det tok ganske lang tid, en del (godt skjult) panikk samt nitidig bruk av registreringslister og tilgjengelige servicefasiliteter før vi klarte å finne ut hvor hun befant seg. Hun hadde selvfølgelig gått seg bort i den store byen, men heldigvis hadde noen tilfeldige dansker forbarmet seg over henne og vi fikk etterhvert ordnet med alternativ transport for henne tilbake til Oslo.

Etter dette satte jeg meg ned og pustet litt med magen - og da dukket min supersøte ekskollega opp med en gave til meg. Ikke en hvilken som helst gave heller, men boken The Goddess Guide - every girl's bible for living a fabulous life. Og så hadde hun skrevet en hilsen til meg inne i boken: Because you're worth it.

Ah! Det er noe med overraskende gaver som gjør meg så glad at jeg ikke vet hvilket ben jeg skal stå på. Den aller beste anledningen til å gi bort noe er ikke fødselsdager eller jul, men simpelthen "jeg så denne og tenkte på deg".

Boken er inndelt i kapitler som Beauty, Travel, Home, Garden, Food og Joie de Vivre - og er spekket med vakre bilder, nyttig informasjon, personportretter og gudinnetips. Jeg har ikke lest en brøkdel av den ennå (heldigvis!) men noe av det mest fantastiske jeg har lest så langt er historien om Miss Lecroc som bor i Paris og som maler vakre og personlige one-of-a-kind bilder av håndvesken din - med innhold. Hvis du er interessert i å skaffe deg et slikt nummerert kunstverk så kan du lese mer om fremgangsmåte og denslags her.

Jeg tror bestemt at et slikt veskeportrett ganske enkelt må være den absolutt ultimate gaven til alle kvinner som har et inderlig forhold til vesken sin.

Etiketter: Fashion, Livet liksom

Etter en uke med moteblogging er det nå på tide å ta en aldri så liten oppsummering.
Har det vært moro? Ja det har det så absolutt, hvertfall for min del. Lesertallene har skutt i været – det har stort sett vært mellom 3-400 unike lesere her daglig den siste uken (i tillegg til de ca hundre som abonnerer og leser bloggen gjennom rss-feed) og totalt antall sidevisninger endte ganske nøyaktig på 5000.

Enda mer gledelig er alle kommentarene jeg har fått. Jeg syns det er like stas at en del av de gamle kommentatorene har holdt stand (var veldig bekymret for at dere skulle bli borte denne uken!) som at så mange nye har lagt igjen en hilsen. Dessuten blir jeg veldig glad når jeg ser at noen som ikke blogger selv har kommentert på en post, for det betyr jo at bloggebyen har relevans også for andre enn vi som bor her. Til slutt så må jeg si at jeg har satt litt ekstra pris på de mennene som har bidratt til aktivitet i kommentarfeltene, samt de av dere som har hengt med til tross for at dere ikke har noen uttalt moteinteresse selv. Jeg håper det betyr at jeg har presentert stoffet på en inkluderende og allmenninteressant måte.

For min egen del så har denne bloggeuken vært annerledes, utfordrende, travel og veldig, veldig morsom. Å legge ut bilder av seg selv under tittelen ”(gårs)dagens outfit” for at andre skal vurdere og bedømme ens egen klessmak er mye skumlere enn jeg hadde trodd – det samme gjelder for den posten der jeg åpnet for spørsmål fra dere. At veldig unge jenter gjør dette i stor utstrekning, syns jeg fortjener applaus og kudos i massevis – jeg hadde aldri i verden turt å gjøre det da jeg var usikker og sjenert fjortis.

Men viktigst syns jeg uansett det er at jeg har fått satt fokus på mote som hobby og at jeg har turt å stå for min interesse for feltet. Det er ikke uten grunn at jeg ikke har moteblogget tidligere – jeg har blant annet vært redd for å bli stemplet som overfladisk, materialistisk, useriøs og for å bli beskyldt for å bare være interessert i å øke lesertallene. Det siste er som kjent ikke god tone blant seriøse og flinke bloggere – man skal jo blogge for bloggingens skyld og ikke for å bli lest av flest mulig.

Når jeg tvert i mot har fått utrolig mye støtte og bøttevis av hyggelige kommentarer og tilbakemeldinger, så ser jeg jo at frykten var ganske så ubegrunnet. Jeg har lenge kjent på at det er urettferdig at moteinteresse så ofte blir behandlet på en nedlatende måte, men det var først da jeg satte meg ned og strukturerte tankene mine at jeg ble overbevist om at min interesse for klær er like viktig eller uviktig som alle andre hobbyer.

Og nå tenker jeg at det hadde det vært så fint om vi kan ta med oss noe av dette videre. At det vi gruer oss for ikke nødvendigvis er så farlig når det kommer til stykket og at mennesker er mer villige til å akseptere hverandre enn vi kanskje frykter. Og viktigst av alt; hvis du føler deg urettferdig behandlet så er det bare å samle sammen det du har av argumenter og mot - og slå tilbake.

Etiketter: Dette vil jeg gjerne ha sagt, Fashion, Livet liksom, Ting jeg ikke visste

Tja: Hva slags hobbyer har du?? Sånn bortsett fra å shoppe som du har tydlig forklart for oss denne uken . Kommer du fra Oslo, fra en annen by i Norge eller er du egentlig ei landsens jente?

For å unngå å ta hele den ”hva er en hobby”-debatten igjen, så velger jeg å ramse opp hva jeg er interessert i. Det er blant annet musikk, politikk og samfunn, helse og ernæring, interiør, Kongo, psykologi/menneskesinnet, yoga, webdesign, språk, reise, litteratur..

Virrvarr: 1. Tenk deg at du har en dam med en vannlilje på midten av dammen. Hvert døgn vokser vannliljen seg til dobbel størrelse. Den 29 dagen dekker den halve dammen. Når dekker den hele dammen?2. Har du tatt psykopat-testen? Hvis ikke - gi meg løsningen på denne uten å google svaret: En kvinne går i en nær slektnings begravelse. Der får hun øye på den kjekkeste mannen hun noensinne har møtt, men tør ikke prate med ham. En uke senere begraves en annen av kvinnens nære slekninger. Hvordan henger dette sammen?
3. Hva er ditt desidert pinligste øyeblikk?

Usj, jeg liker ikke sånne regnestykker. Men jeg tror at svaret er at den dekker hele dammen den 30. dagen.

Mannen er gift med søsteren til kvinnen, som hun dreper for å få mannen for seg selv. Hm, jeg antar at dette betyr at jeg strøk på psykopattesten?

Jeg var en sånn sjenert liten fjortis som syntes at nesten alt var fryktelig pinlig og klamt. Men den gangen han populære gutten som jeg var avstandsforelsket i, sprayet et eller annet som luktet råttent egg på buksen min, kommer jo ganske langt opp på listen..

I can resist anything but temptation: Hvordan var en uke med moteblogging?

Kjempemoro, travelt, utfordrende.. Det kommer en oppsummeringspost om dette i morgen!

Etaktuarliv: Er moteuka over allerede nå? Hvorfor kan det ikke være moteuke hele året?

Det er moteuke hele året på veldig mange andre blogger. Denne bloggen blir nok aldri en ren moteblogg, men jeg er litt usikker på hvordan jeg skal legge det opp fremover. Det blir god anledning for alle som vil til å si sin mening om dette i morgen.

Hagen på hytta: Er du egentlig fransk?

Neida, veldig norsk – i minst to slektsledd tilbake, i alle retninger.

Bein: Hvorfor i all verden liker ikke kvinner en god bart (på menn, altså)? Og når kommer du på besøk?

Hm, si det. Jeg tror nok at det kan henge sammen med øvrige estetiske preferanser hos menn med bart, som har gitt barten dette dårlige ryktet. Dessuten er det noe med mat som setter seg fast i ansiktshår, som ikke er så veldig attraktivt. Og jeg trodde vi var enige om at du skulle komme til Oslo nå i oktober?

Esquil: Hva er "that" i denne sangteksten?

I følge sangteksten er ”that” følgende:
· forget the way you feel right now
· forgive myself if we don't go all the way tonight
· do it better than I do it with you
· stop dreaming of you every night of my life
· see that it's time to move on

Amelie78: Hvorfor liker du ikke å gå med bukser/ liker best å gå med skjørt?

Jeg tror det må være det at jeg syns jeg kler skjørt bedre enn bukser. Jeg kom over boken til Trinny og Susannah fra What not to wear og den var delt inn i kapitler etter kroppsfasong og så kunne man lese om hva man burde og ikke burde gå med, i forhold til hvilken figur man har. Ble veldig glad da jeg så at de var enige med meg; damer med min fasong må bare finne seg i å til enhver tid se ti prosent mer pyntet ut enn alle andre, for vi kler rett og slett ikke den der kule laidbacke modell-looken.

Etiketter: Livet liksom

Etiketter: Livet liksom

Når man vasker strømper er det ofte lurt å bruke vaskepose.

Etiketter: Livet liksom

Etiketter: Livet liksom

Jeg er midt inne i den mest hektiske jobbuken min i hele 2008. Som om det ikke er nok å ha ansvar for logistikk og informasjon når 300 mennesker fra 50 forskjellige land skal på seminartur til København til helgen, så er det også deadline for kvartalsrapportering og i går fant jeg ut at jeg må skaffe meg nytt pass på tre dagers varsel.

Etiketter: Livet liksom

I går var det middag hos Frøken Fräken (bildet) med bobler og champagnecoctail og entusiastisk South Park-dansing (det siste tar jeg mesteparten av skylden for). Vi fikk også videreført ukens fredagspilsdiskusjon; hvis du hadde hatt ubegrenset med penger som måtte brukes på en (bare en) plastisk operasjon - og resultatet var garantert vellykket - hva ville du gjort da? (Dette var vel å merke etter at vi hadde diskutert situasjonen i Georgia og John McCains valg av visepresident. Selvsagt).

Så svingte vi innom åpningsfesten til Plumbo hos Freudian Kicks og konkluderte med at det å være trendy ikke nødvendigvis er det samme som å se bra ut, før vi tok turen til Mono og okkuperte flipperspillet og diktet sanger om Hemingway (svenske popsanger, hur coola som hälst, faktisk).

Og med det er første bytur som single på ganske lenge ikke bare gjennomført men også bestått med glans, om jeg skal si det selv (og det skal jeg jo - det er jo min blogg).

Etiketter: Livet liksom, Singlesnakk

Å henge i Frognerparken med kaffe, interiørblad og solskinn er slett ingen dum måte å bruke en torsdag ettermiddag på. Vanligvis tilbringer jeg sommerdagene i mer østligliggende parker, men etter noen timer måtte jeg krype til korset og innrømme at Frognerparken definitivt har noe for seg. Litt flere turister enn i Sofienbergparken såklart, og en hel del flere joggegjenger - men ikke verre enn at man helt fint holder ut, hvertfall sånn på slutten av sommeren. Dessuten tok jeg meg for en gangs skyld tid til å studere statuene og da skjønner man jo fort hvorfor parken har blitt en turistattraksjon.

Etterpå rakk Homovennen og jeg en rask tur innom factory outlet'en i Maridalsveien (han kjøpte skjorte og jeg kjøpte kjole - ingenting nytt under shoppingsolen med andre ord) før jeg skulle møte en venninne for middag og førpremiere på deUSYNLIGE.

Når jeg er sjelden gang befinner meg på premiere/førpremiere så føler jeg meg kjempe-vip'ete. Det er jo selvsagt veldig tøysete for jeg er jo aldri der fordi jeg er vip men fordi jeg tilfeldigvis kjenner noen som.. osv. Uansett så syns jeg det er så stas å late som jeg er vip at jeg begynner å lure på om det fins en liten golddigger inni meg et sted - og hvordan det kan kombineres med å redde verden kan man jo lure på. Oh well. Filmen var veldig bra og veldig annerledes andre norske filmer med en fantastisk stemning som man blir sugd rett inn i helt fra begynnelsen. Skuespillerne gjør dessuten en fremragende innsats og fikk meg til å sitte ytterst på stolen i to samfulle timer. Løp og se!

Etiketter: Gamle og nye perler, Livet liksom

I går skulle Homovennen og jeg på slippfesten til Jarle Bernhoft (han fra Span, du vet) på Blå, men så ble vi sittende ute og drikke øl litt for lenge og brått så var konserten utsolgt gitt. Det som er veldig bra med å planlegge ting som koster penger og så ikke gjennomføre dem, er at man åpenbart sparer veldig mye penger. I går for eksempel, sparte vi 150 kroner i inngangspenger, som gjorde at vi med svært ren samvittighet syntes vi kunne gå på Bar Boca og drikke drinker i stedet. Det er nesten sånn at jeg skal begynne å gjøre det oftere - planlegge å gå på Elton John-konsert for eksempel (er ikke det veldig dyrt?) og så vente med å kjøpe billett til det er utsolgt. Vips, så har jeg økt månedens shoppingbudsjett. Genialt!

Kan forøvrig anbefale champagnecoctail på Bar Boca (i tillegg til stedet i seg selv, så klart) - man blir sånn deilig susete i hodet av den. Og så føles det aldeles herlig dekadent å drikke bobler på en vanlig onsdag. Hurra!

(Bildene er tatt utenfor Blå, der er det jo helt magisk!)

Etiketter: Livet liksom

Sola skinner i Oslo, det er blitt sommer igjen og jeg har sommerkjole, solbriller og bare bein. Jeg drar opp til Solli plass for å møte to fabelaktige jenter og så skravler vi oss derfra til Bygdøy. Der finner vi Rødeløkken kafe (jeg burde tatt et bilde så dere kunne se hvor fint det er der, men jeg hadde bedre ting å gjøre enn å springe rundt med kamera) med fjordutsikt og rekesmørbrød og flere terasser med utendørsservering. Vi drikker kaffe i solskinnet og forteller hverandre hvor fantastiske vi er.

Etterpå rusler vi tilbake langs sjøen og vinker hadet til den ene som skal på visning med sin fyllesyke kjæreste. Så går vi på Kaffebrenneriet og kjøper mer kaffe som vi tar med til en park med fontene og glade mennesker og varm bylukt. Jeg har ansiktet badet i sol og tærne badet i møkkete vann, vi myser på folk og løser verdensproblemer.

Livet er ikke det verste man har - og har man gode venner og fri fra og jobb og solbriller på nesa så er det i grunnen bortimot det beste.

Etiketter: Livet liksom

En av ulempene ved å bo i den store byen er svevestøv, noe som blant annet har gjort mine en gang så hvite vegger ganske så svarte av forurensing. Det eneste som nyttet var å male dem.

Dagen i dag har derfor blitt tilbragt på stige med malerull i den ene hånden og maskeringstape i den andre og resultatet er riktig så flott, om jeg skal si det selv (den ene halvveggen som ikke ble malt fordi fire og en halv liter maling på min lille stue overraskende nok viste seg å ikke være tilstrekkelig, er irrelevant i denne sammenhengen).

Problemet nå er at det vises enda tydeligere enn før at taket også trengs å males. Og listene. Og karmene og dørene og gangen og kjøkkenet og soverommet. Sukk.

Etiketter: Livet liksom

Dagen i dag startet ikke så bra, som dere ser. Jeg vet ikke helt hvordan det skjedde, men i det siste har jeg liksom blitt frøken slumseklums. Tidligere i sommer har både speil og servise gått i gulvet - og i dag altså min søte enkopps-presskanne. On the bright side så ble det så mye kaffe da jeg lagde i trakteren at jeg ikke rakk å drikke opp alt hjemme og kunne dermed spasere ut døren med varm drikke i min fantastiske rosa termokopp.

Og dagen tok seg også betraktelig opp etter hvert; rødvin i sola på Løkka med Homovennen er jo alltid en finfin tidtrøyte. Mens vi satt der kom en kar forbi og delte generøst ut løpesedler hvor det stod at han kunne hjelpe oss med nær sagt hva det skulle være. Han returnerer din elskede dersom du har mistet vedkommende, ordner opp i samlivsproblemer, bryter forbannelser og renser hjemmet ditt for negativ energi. Hundre prosent suksess garanterer han også. Det er nesten for godt til å være sant - og det dagen etter at jeg vant 750 000 Pund hos British National Lottery. Jeg som ikke har spilt hos dem en gang!

Jeg sier som Pelle og Proffen: Har verden gått helt av hengslene eller?

Etiketter: Livet liksom, Ting jeg ikke visste

Stian etterlyste bilder av mitt nye hår og det skal han selvsagt få. Jeg er ganske grei sånn! Med før- og etterbilder og gode greier så ble jo dette nesten litt fashionblogging. Oohh..? Knis.

Etiketter: Fashion, Livet liksom

Sjefen min fortalte meg en historie i forbifarten i dag - om hvor stressa nabodamen hennes hadde sett ut i dag morges fordi hun trodde hun var for sent ute med å levere barna på skolen.

"Hun var kledt omtrent sånn som du er, så det var liksom tydelig at hun ikke var på vei til jobb. Hun hadde bare tatt på seg et eller annet og løpt ut døren."

Kan man si sånt? Og dette kommer fra en dame som antagelig har Pippi Langstrømpe som motemessig forbilde. Jeg ble så perpleks at jeg ikke fikk sagt noe som helst og vips så hadde hun løpt av gårde til et møte. Nei, da er det noe annet med kolleger som konkluderer med at "Frøken M ser ut som en babe bestandig". Hurra for sånne folk!

(Men at jeg har klippet femten cm av håret mitt var det ingen som la merke til..)

Etiketter: Livet liksom

På bildet ser det ut som sykkelen min ikke har vært brukt på flere år, men sannheten er at vi har en litt overivrig slyngplante utenfor døren. Helt sant - hvis sykkelen har stått der ubrukt i bare to dager så har planten allerede begynt å tvinne seg rundt eikene (ok, da jeg tok bildet hadde den hadde stått der bittelitt lengre enn to dager..)

Men i dag har jeg røsket sykkel og plante fra hverandre og tatt opp igjen den ekstremsporten det er å sykle til jobb. Etter noen uker uten trening virket Oslo-trafikken skumlere enn noen gang - men min evne til å høre på aggressiviteten om det er en taxi eller vanlig bil som er i ferd med å kjøre forbi meg var i det minste fortsatt intakt. Så kommer man litt skjelven inn på jobb - første dag etter ferien - og blir ganske raskt gjort oppmerksom på at man jo ikke har blitt særlig brun. Hmpfr, hva er det for slags velkomst?

En annen kollega mente at geografi/pendling/samlokalisering neppe kan by så særlig store praktiske problemer ettersom hverken jeg eller Kjæresten har barn. Om ikke annet fikk jeg dermed bekreftet teorien min om at de fleste forhold har et eller annet element som man er overbevist om at er årsaken til alle de problemene man har. Hadde man bare sluppet geografiske utfordringer/utålelige svigerfedre/sjalu ekser/omstillingsuville barn/sykdom i familien - så hadde forholdet vært noe i nærheten av problemfritt (og alle som ikke har det problemet vi har, har selvsagt utrolig enkle og ukompliserte forhold).

Etiketter: Livet liksom

Så var det siste sommerferiedag i sommerferien, i morgen bærer det tilbake på jobb. Det er store omorganiseringer på gang der, så hva høsten bringer er høyst usikkert. Muligens noe nytt og fint, men siden jeg tydeligvis har blitt frøken skeptisk så ser jeg for meg langt mer begredelige scenarier. (Så hvis noen har en fabelaktig ledig jobb i ermet er det bare å si fra!)

Denne helgen har det vært to bryllup i min umiddelbare vennekrets. Min fabelaktige Prinsessevenn (som i motsetning til Homovennen er opptatt av sånne ting som homoer skal være opptatt av) giftet seg med han som av helt åpenbare grunner er mannen i hans liv. De to er så forelsket i hverandre at man kan bli helt yr selv bare av å være i samme rom som dem.

Og min nydelige, generøse og oppmerksomme venninne giftet seg med sin ungdoms helt - så vidt jeg kan forstå hadde skjebnen utpekt dem for hverandre lenge før de skjønte det selv. Sammen har de verdens nydeligste datter og har på elegant måte unngått å bli den typen kjedelige småbarnsforeldre som ikke kan snakke om annet enn bleier og barnehagepolitikk.

Hadde alle forhold vært like åpenbare som disse så hadde en hel del mennesker blitt spart for en masse hodebry. Gratulerer så mye alle sammen!

Etiketter: Livet liksom

Så dro vi hjem og satte i gang med prinsessmuffinsene, resultatet ser dere på bildet. Fine eller? Jeg er nesten litt kry så dere kan jo tenke dere hvor fornøyd Makeløs Niese var (jeg er jo åpenbart noe mer blasert enn henne, kremt). Det var ganske kjedelig å vente på at de ble kalde sånn at vi kunne ta på pynten, men så satte vi på litt julemusikk (javel, så er det august - og så da?) og en av oss tok på seg rosa magedanserkostyme med paljetter som dinglet og rislet (nei, det var ikke meg) og vips så gikk tiden superfort likevel. Dessverre er det for mange skumle mennesker der ute i den store internettverdenen til at jeg vil legge ut bilde av den lille magedanserinnen her på bloggen, så dere må bare ta mitt ord for at det var litt av et syn.

Når man så på slutten av dagen blir invitert til å overnatte hos dem av både Makeløs Niese og hennes lillebror pluss at de prøver å invitere seg selv til overnatting hos meg, så må man bare konkludere med at det har vært en vellykket tantedag.

Etiketter: Livet liksom