Frøken Makeløs

Jeg har kjøpt meg minibærbar denne uken (det ble en Acer Aspire One). Den er vakker og hvit og shiny - men da jeg tok den med meg hjem oppdaget jeg at det var noe galt med skjermen. Mannen i butikken konstaterte raskt at den var knust - fra innsiden - og kunne ikke forstå hvordan dette hadde skjedd. Jeg sa at det visste ikke jeg heller.

Det er strengt tatt mye jeg ikke kan om pc-er, men det å bli knust innenfra vet jeg imidlertid veldig godt hvordan kjennes. Det var nesten så jeg fikk lyst til å ta med den knuste pc-en hjem igjen og gi den en klem og si at det nok kom til å bli bra til slutt. Men så sa mannen at det var ingenting å gjøre, det var rett og slett umulig å reparere den. Så da fikk jeg en ny en i stedet, og tenkte at det jammen er bra at det er forskjell på pc-er og folk.

Etterpå gikk jeg en tur ned på Aker brygge og satt litt i solen og hørte på Eva Cassidy. Litt sånn liten pike, stort hav. Og om kvelden var Homovennen og jeg på Elvelangs i fakkellys. Det er et på alle måter finfint arrangement som jeg kjenner at jeg kommer til å boikotte fullstendig inntil jeg har noen å holde i hånden og kysse litt på. Maken til bydelsinitiert romantikk skal man lete lenge etter.

Etiketter: Livet liksom, Singlesnakk