Frøken Makeløs

Jeg elsker denne sangen. Elsker-elsker-elsker. Musikken, teksten, videoen (med Paul McCartney) - what's not to love? Den er hentet fra albumet med den fantastiske tittelen You broke my heart in 17 places som kom ut i 1983, men det var Kirsty MacColl (hun som synger på Fairytale of New York) som skrev sangen og hadde originalen i 1979. Resten av Ullman-albumet er i høyeste grad verdt å sjekke ut også.

Tracy Ullman er forøvrig en av de motbydelige damene som har talenter på absolutt alle områder; hun kan både synge, danse og skrive, i tillegg til å være morsom, ha eget tv-show og medvirke i en uendelig lang rekke filmer. Og jada, selvsagt er hun pen også. Yuk.

Etiketter: Makeløs musikk

Del to av (den veldig korte) føljetongen "Frøkna går på førpremierer" kommer her - i går var jeg nemlig og så Sound of Music på Edderkoppen. Den har premiere på torsdag og jeg har begynt å innse at det jo er på premierene at vip-ene henger - ikke på førpremierene. Akk.

Likevel var det jo stas og særlig for meg som er hardcore Sound of Music-fan. Jeg tøyser ikke; jeg elsker den filmen. Har sett den et utall ganger og fikk soundtracket på kassett da jeg var ni og siden den gang har alle sangene sittet klistret fast i hodet. Mer pinlig er det kanskje at jeg også kan dialogene utenat. Men hei, vi snakker tross alt om en film som har alt; kjærlighet, humor, politikk, spenning, håp - og fabelaktig musikk. Jeg er faktisk litt muggen for at det ikke er sånn i det virkelige liv at folk brått og uventet bryter ut i sang - og jeg er åpenbart ikke alene om det; Facebookgruppa And WHY can't my life be a musical? teller nå 118 490 medlemmer.

Men altså, gårsdagens førpremiere. Maria Arredondo er faktisk overraskende god som Maria og barna er selvsagt nydelige (om enn noe nervøse), mens resten av skuespillerne godt kan dra på litt og gjøre karakterene sine mer tydelige. Men alt det der kommer vel når de blir litt varmere i trøyene sine alle sammen. En del av sangnumrene fungerer bedre enn forventet (de har til og med dristet seg til å legge til en ny sang) og scenografien er enkel men effektfull.

Med andre ord er denne oppsetningen ingen nødvendighet å få med seg, men både søt og underholdende nok til at man gjerne kan ta seg en tur hvis sjansen byr seg.

Etiketter: Gamle og nye perler, Makeløs musikk

Jeg er ikke glad i tegneserier, jeg tror jeg leste for lite Donald da jeg var liten til å ha vett på å sette pris på det. South Park er imidlertid et hederlig unntak - i en periode var jeg nærmest avhengig av min ukentlige dose og filmen var jeg så begeistret for at jeg faktisk gikk hen og kjøpte soundtracket (som jeg ikke har hørt på på årevis - det er jammen på tide å hente det frem igjen!)

I dette klippet henter guttene inspirasjon fra kunstløperen Brian Boitano, som både slåss med grizzlybjørner, nedkjemper en ond robotkonge, redder menneskeheten og bygger pyramidene i Egypt mens han banker opp Kublai Khan. Med sånne meritter å vise til er det jo helt klart nærliggende å spørre seg selv hva Brian Boitano ville gjort når man møter på vanskeligheter i eget liv.

Egne superheltkrefter (jeg blir aldri fyllesyk, Homovennen kan spise pottis til middag uten å legge på seg) blir ganske ynkelige sett i sammenheng med en helt av et sånt kaliber.

Etiketter: Gamle og nye perler, Makeløs musikk

Sånn, da har man avlagt Øya-festivalen det obligatoriske besøket i år også. Leser i Aftenposten at jeg nå er sikret kulturell kapital i lange tider fremover, det er jo veldig flott - selv om jeg ikke har barn og strengt tatt kan gå på konsert akkurat når det passer meg. Dog må det sies at både antall kjente man tilfeldigvis treffer på og antall store musikkopplevelser reduseres år for år. Mer gledelig er det jo å observere at Øya-jentene endelig har sluttet å gå med second hand-kjoler i syntetisk materiale og ukledelig snitt.

Heldigvis er det noen ting som ikke forandrer seg også; jeg blir for eksempel fortsatt spurt om legitimasjon når jeg viser billetten min (og for hvert år blir jeg stadig mer fornøyd med at de fremdeles lurer på om jeg er under atten).

Ellers var været dårlig, som vanlig. Jeg brukte meningsløst mye tid på å irritere meg over at yr.no hadde lovet meg en regnfri dag på festival, hvilket resulterte i at jeg forkastet mitt nøye planlagte festivaloutfit (gummiser, sommerkjole, regnkåpe og sydvest) og erstattet det med noe langt kjedeligere, bare for å oppdage opptil flere ganger i løpet av dagen at den opprinnelige klesplanen hadde fungert helt utmerket. Grmpf.

(Og så kan man spørre seg hvor mye kulturell kapital jeg egentlig har tilegnet meg når jeg skriver et helt blgginnlegg om Øya uten å nevne musikken overhodet. Derfor må jeg forte meg å legge til at Lars Horntvedt med KORK var fint, Ingeborg Selnes var koselig, Cut Copy var en fest og Raga Rockers var herlig nostalgisk. Kjæresten ble selvsagt litt ekstra forelsket da jeg sang veldig høyt med på Hun er Fri og danset min egenkomponerte tenåringsdans til).

Bildet viser Frøken Fräkens gule strømper på stranda i Middelalderparken. Hun innbiller seg at hun ikke vil kunne gå i fred i Markveien hvis jeg viser bilde av ansiktet hennes her på bloggen, derfor er dessverre dette alt dere får se av den søte damen.

Etiketter: Livet liksom, Makeløs musikk

Kjæresten er litt old school av seg og driver fortsatt og kjøper cd-er, sånn på helt lovlig vis. I dag har han fått lønning så nå sitter jeg her og laster inn all den nye musikken hans på pc-en min (Duffy, Amy MacDonald, Beth Rowley, Emmylou Harris, Isobel Campbell & Mark Lanegan og The Decemberists) og det slår meg at å rippe er bare en eneste vokal fra å rappe. Hadde det ikke vært for at det er et engelsk ord så kunne man nesten blitt litt paranoid. Og for dere som tror at jeg bare stjeler musikk så har dere nesten rett, men jeg har faktisk kjøpt en cd i dag jeg også; Vapnet. Hurra for deilig og småsnål svensk popmusikk!

Snart kommer Frøken Fräken hit og da blir det endelig jentekveld med skravlevin og gode greier. Etter hvert tar vi nok turen ned til Tordenskioldsgate hvor Kjæresten og hans trønderkoloni feirer bursdagen til Oslos kanskje blideste bartender. Det blir en bra fredag!

Etiketter: Livet liksom, Makeløs musikk

Thea Gilmore er en britisk singer-songwriter som til tross for sin unge alder (28 år) har rukket å gi ut ikke mindre enn åtte album og tre EP-er. Musikken hennes er blitt svært godt tatt i mot av kritikerne men dessverre har hun ennå ikke nådd ut til de store massene. Vel, med venner som Joan Baez og Steve Wickham (The Waterboys) skal man kanskje ikke klage uansett?

Holding your hand er hentet fra hennes tredje album; Rules for Jokers fra 2001. Enjoy!

Etiketter: Makeløs musikk

Laura Marling er en atten år gammel singer-songwriter fra England som, etter å ha turnert i noen år, ga ut sin debutplate i februar i år. Hun er en del av nyfolk-scenen i London og er kjæreste med Charlie Fink som er frontmann i postgrungefolkbandet Noah and the Whale (også verdt å sjekke ut). Dessuten har hun turnert med Jamie T - en annen av mine favoritter. I sommer kommer hun til Quartfestivalen. Heldige er de som skal dit!

Dagens makeløse musikk er hentet fra debutalbumet Alas, I Cannot Swim. Jeg så intervju med frøken Marling på Lydverket nylig og hun virker rett og slett som en utrolig cool tjej. Dessuten skriver hun vakre tekster:

Lover, please do not
Fall to your knees
Its not
Like I believe in
Everlasting love

Etiketter: Makeløs musikk

Mannen som får meg til å danse om dagen heter Kanda Bongo Man og er en soukous-musiker fra DR Kongo. Han har gitt ut intet mindre enn seksten album siden debuten i 1981 og spilte blant annet på Live 8: Africa calling-konserten i Cornwall i 2005.

Soukous-musikk stammer fra de to Kongo-landene (DR Kongo og Republikken Kongo) og er en slags afrikansk rumba. Vår mann revolusjonerte soukous ved å legge til gitarsoloer etter hvert eneste vers i sangene sine, noe som ble starten på den danserytmen som heter kwassa kwassa. Oppvakte lesere husker kanskje Vampire Weekend som var makeløs musikk i januar i år med sangen Cape Cod Kwassa Kwassa. Hvis jeg har forstått det hele riktig så er kwassa kwassa den bevegelsen jentene i Yolanda- videoen gjør når de beveger hoftene frem og tilbake og lar hendene følge hoftebevegelsene.

Yolanda er fra platen Welcome to South Africa fra 1995 (hvorfor han ønsker velkommen til Sør-Afrika når han kommer fra DR Kongo, aner jeg ikke). Videoen er muligens ørlite cheesy, men ikke kom her og si at du ikke blir glad av å se den! Ok, så kunne Kanda Bongo Man kanskje spart seg for dressen med det røde magebeltet, men musikken og jentene veier mer enn godt nok opp for dette. Her snakker vi seriøs schwung i hofta!

Etiketter: Makeløs musikk, Resten av verden

Dette er en av de nydeligste sangene jeg har hørt på lenge. Den er hentet fra filmen Once som ennå ikke har hatt premiere i Norge (den kommer visst i juli). Jeg har allerede forelsket meg i handlingen i filmen, som går omtrent som dette:

Hovedpersonen er en navnløs gatemusikant (Guy) som reparerer støvsugere på dagtid og spiller gitar på gata i Dublin om kvelden. En dag møter han tilfeldigvis en navnløs tsjekkisk, pianospillende jente (Girl), som hjelper han å spille inn en demo som forhåpentligvis kan bidra til at han etterhvert får en platekontrakt.

"..the Guy and the Girl work through their past loves, and reveal their budding love for one another, through their songs" (IMBd)

Hele filmen utspiller seg i løpet av bare noen dager, og har (så vidt jeg har skjønt) ikke den klassiske Hollywood-slutten som man kanskje forventer. Falling Slowly vant Oscar for beste sang i 2008.

Etiketter: Makeløs musikk

Hurra, jeg har vært på konsert med Nouvelle Vague! Det er et fransk musikk-kollektiv som spiller bossanova-versjoner av kjente punk/rock/new wave-sanger, eksempelvis Love will tear us apart (Joy Division), Just can't get enough (Depeche Mode), Pride - in the name of love (U2) og Heart of glass (Blondie). De har gitt ut tre album siden debuten i 2004 og på sitt siste album har de faktisk gått hen og covret The last trick av Anja Garbarek.

Dagens makeløse musikk er imidlertid Dancing with myself, først utgitt av Generation X og rett etterpå av Billy Idol som soloartist (oi, så vanskelig det var å velge sang i dag, til tross for at det ikke fins en eneste offisiell musikkvideo med Nouvelle Vague). Dette er sommerkjolemusikk så det holder. Jeg kjenner at jeg får skumle planer om å okkupere Frøken Fräkens deilige hage nærmest på permanent basis fra mai til september i år, og ser tydelig for meg meg selv med sommerkjole og bare føtter mens jeg drikker cava til jeg stuper og, vel - danser med meg selv. Hurra!

Etiketter: Makeløs musikk

Everything er, i motsetning til mye annet av Michael Bublé, ikke en storband-sang. Jeg er strengt tatt ikke overvettes begeistret for mannen (og ble i grunnen litt skuffa da jeg fant ut at han har skrevet denne sangen selv og at det derfor kom til å bli vanskelig å finne en annen versjon av den), men Everything er så fredagsfin at jeg bare måtte poste den. Dessuten er jeg forelska og kan ikke hjelpe for at jeg liker kliss.

"And I get to kiss you baby just because I can."

Ah, I'm such a lucky girl.

Etiketter: Makeløs musikk

De siste par månedene har jeg forelsket meg mange ganger. Sånn er det med musikk, man blir forelsket igjen og igjen. Noen ganger blir det evig kjærlighet, andre ganger blir forelskelsen glemt idet man oppdager noe enda vakrere og mer fantastisk. Heldigvis er det ingen sanger som blir sjalu eller maser om utroskap når de ryker ut av poppis-listen min på iTunes.

Kjæresten mener jeg har obskur musikksmak. Der tar han selvsagt skammelig feil; jeg har tvert i mot svært god og variert musikksmak. Jeg kan muligens strekke meg til at den er noe uvanlig, men det er alt.

Siden dere er verdens beste lesere (og alltid er på mitt lag) gir jeg dere herved sjansen til å vurdere påstanden hans selv. Her er mine favoritter fra den siste tiden:

- T.V. Carpio - I want to hold your hand fra filmen Across the Universe (så vakkert, så vakkert)
- The Blow - Come on Petunia (den kuleste coverversjon av Every little thing she does is magic - ever)
- The Andrew Sisters - Rum And Coca-Cola (Altså. Denne trenger ingen begrunnelse. Seriøst.)
- Vampire Weekend - A-punk(gir meg bare lyst til å hoppe, hoppe, hoppe! Hvilken festival spiller de på i sommer? Jeg kommer!)
- Awilo Longomba - Karolina (du trenger ikke være Kongo-nerd som meg for å bli glad av denne. Shake it, sister!)
- Marni Nixon - Getting to know you fra The King and I ("Haven't you noticed - suddenly I'm bright and breezy? Because of all the beautiful and new things I'm learning about you - day by day")
- Colbie Caillat - Bubbly (en helt aldeles strålende popsang å høre på når man er forelska)
- Feist - 1234 (de fineste sangene er ofte dem jeg ikke aner hva handler om)
- Koop - Come to me (Jeg skulle levd på tjuetallet. Da skulle jeg danset på fontenefest med lang kjole og gullpannebånd)

Sånn. Obskur eller ikke? Du kan stemme i kommentarfeltet.

Etiketter: Dette vil jeg gjerne ha sagt, Makeløs musikk

Dette er kollegaene sine det, sånne folk vil jeg også jobbe med! Visstnok er videoen laget i en tom bygning etter arbeidstid (hvertfall sier de som laget den det - men vi andre skjønner jo at de egentlig lager videoer hele tiden i stedet for å jobbe).

Litt cheesy begynnelse, men så sprer den kollegiale gleden seg også til oss som sitter og ser på. God helg!

Etiketter: Makeløs musikk

Kjerringtriks er ikke det samme som kjerringråd. Det første omfatter gjerne hvitløk, ingefær og eddik og er noe farmoren din sverget til i dypeste alvor. Kjerringtriks er mye morsommere - i dag har jeg for eksempel funnet følgende som hjelper deg å bli frisk av influensa: Vask håret, ta på kjole og smink deg litt. Gå på butikken og sørg for å tilfeldigvis møte en gammel venn du ikke har sett på hundretusen år. Kom hjem og oppdag et nytt favorittband.

Vampire Weekend er et New York-band som spiller en blanding av indie-pop og afrikanske rytmer. Kan det bli bedre? Ja, det kan det faktisk - Cape Cod Kwassa Kwassa som er dagens makeløse musikk henter inspirasjon fra den kongolesiske musikksjangeren soukous, og for en Kongo-nerd som meg er dette jo hur stor som hälst!

Vampire Weekend beskriver selv musikken sin som "Upper West Side Soweto" og har gitt ut en EP i 2007 før debutalbumet som nettopp har kommet ut. For de av dere som syntes dette ble litt i overkant gladetnisk, kan jeg berolige med at Cape Cod Kwassa Kwassa nok er den mest afrikanske sangen på platen.

Etiketter: Makeløs musikk

Eartha Kitt hadde orginalen til denne sangen som, i motsetning til hva de fleste tror, aldri ble spilt inn av Marilyn Monroe. Eartha spilte den inn i 1953 og den var en av hennes aller største meritter. En annen ting hun gjerne huskes for er sin rolle som Catwoman i tv-serien Batman fra sekstitallet.

Og med dette er det vel ikke annet å si enn god jul og sånt, håper nissen gir deg akkurat det du har ønsket deg! Og hvis du - som jeg - ikke har klart å hoste opp den helt store ønskelisten i år, er det sikkert ikke for seint å sende teksten til Santa Baby på epost til julenissen@nordpolen.com

Santa baby, I wanna yacht,
And really that's not a lot,
Been an angel all year,
Santa baby, so hurry down the chimney tonight

Etiketter: Makeløs musikk

Feist oppdaget jeg først via den nå nedlagte bloggen Oppvekst, og hvordan kan man la være å like henne når hun har laget en sånn fest av en video? Dessuten er musikken vel verdt å lytte til på egen hånd og plata The Reminder som denne sangen er hentet fra ble nylig kåret til årets beste av Musikbyrån.

Leslie Feist var tidligere medlem av indiegruppa Broken Social Scene og har gitt ut tre soloalbum så langt. Hun bidro også på Kings of Convenience sin plate Riot on an Empty Street.

Etiketter: Makeløs musikk

Det har vært litt stille herfra i noen dager nå, men jeg satser knallhardt på hyppigere poste-frekvens fremover. Akkurat i dag er hodet mitt imidlertid sånn passelig tomt, så da er det jo utrolig flaks at jeg har oppdaget en ny artist som jeg kan presentere for dere.

Säkert! er min gamle svenske favoritt Annika Norlin som tidligere hadde bandet Hello Saferide. I 2007 ga hun ut den svenskspråklige platen Vi kommer att dö samtidigt under navnet Säkert! og dagens makeløse musikk er tittelsporet derfra.

Forøvrig er resten av platen (og utgivelsene til Hello Saferide også) vel verdt å sjekke ut - nydelig musikk og vakre tekster med høy gjenkjennelsesfaktor, hvertfall for denne frøkna.

Etiketter: Makeløs musikk

Denne er fin. Bare så synd de må ha med alt det der Armageddon-greiene i videoen, særlig starten på den er påfallende cheesy. Men det overlever dere nok, med så fin musikk.

Forøvrig har jeg gått rundt og trodd at dette var Lisa Loeb, noe det tydeligvis ikke er, selv om hun også har en versjon av denne sangen. Det er det en hel drøss med andre som har også, men den ble opprinnelig skrevet av John Denver i 1967, da han satt på flyplassen i Washington og ventet på et forsinket fly. Tredve år senere døde han ironisk nok i en flystyrt.

Etiketter: Makeløs musikk

Det var en tidligere date som introduserte meg for Beth Orton (og det er vel sånn ca det eneste positive han huskes for..). Hun er en sånn gullartist hvis sanger bare blir bedre og bedre jo mer man hører på dem. Så langt har hun gitt ut sju album siden debuten i 1993 og Conceived var den første singelen fra hennes nyeste album Comfort of Strangers (2006).

Og har dere sett sånn en koselig video da!

Etiketter: Makeløs musikk

Det soleklare høydepunktet i lørdagens middagsselskap var da vi fant denne Kate Bush-videoen på youtube. Hele gjengen skal på den tidligere omtalte Halloween-festen om et par uker og planen er at vi alle fem skal lære oss Wuthering Heights-dansen og fremføre den for resten av festfolket. Det blir stort.

Vi så videoen minst tre ganger på rappen på lørdag og de to gutta som var til stede på middagen snikbegynte på øvingen allerede da. Jeg lo så fælt at jeg nesten ramlet av sofaen.

Etiketter: Makeløs musikk