Frøken Makeløs

Kjæresten og jeg har strengt tatt ikke så veldig mange felles interesser. Vi liker å sove lenge, drikke kaffe med rismelk og se musicaler på kino, men det er jo grenser for hvor ofte og lenge man kan holde på med noe av det.

Men noen felles interesser bør man jo ha og derfor ble jeg hoppende glad da jeg oppdaget den slående likheten mellom hvordan han utøver sin hobby (fisking) og jeg min (shopping). I motsetning til enkelte andre er vi nemlig ikke avhengige av å få napp for å ha det fint. Kjæresten er slett ikke fremmed for å bare stå og kaste en hel dag uten å få en eneste fisk, faktisk har jeg sett han "fiske" uten hverken vann eller fiskestang (teknikk kan man visst øve på uten noe av det jeg trodde var essensielt for fisking). På samme måte kan jeg gjerne gå og kikke i butikker en hel dag uten å kjøpe noe som helst og være riktig så fornøyd.

Selvsagt blir vi begge glade om vi får noe (jo større jo bedre), men det er altså ikke nødvendig. Han kaller det catch and release, jeg kan jo for eksempel kalle det try and release. Hvem ante at fisking og shopping var så nær beslektet?

Forøvrig virker det som å være en utbredt oppfatning (blant menn) at når man er på shopping og finner noe så innebærer det at man kjøper det. Det er jo helt feil. Man kan nemlig finne en hel masse og likevel ha selvinnsikt nok til å innse at man ikke trenger det/har råd til det. Sånn, da var det oppklart.

(Bildet viser Kjæresten som øver på kasteteknikk. Nærmeste fiskevann er minst tjue minutters gange unna.)

Etiketter: Rosa sukkerspinn, Ting jeg ikke visste

Så har han reist og leilighetens førti kvadrat er større og tommere enn man skulle tro mulig. Ekstranøklene som har bodd i lommen hans i sommer henger ganske alene på en knagg og det første jeg så i dag morges var de tomme hyllene i klesskapet. Jeg veksler mellom å hikste av ensom selvmedlidenhet og å slå til meg selv litt fordi jeg er så patetisk.

Jeg vurderte å gjemme passet hans, men jeg feiga ut. Gikk knallhardt inn for å få koseoverdose i går, men det funka ikke - ei heller å prøve å bli litt furtne på hverandre før han dro. Hadde han ikke vært den fineste i hele verden så hadde det ikke vært så trist at han ikke er her lengre, men sånn går det når man blir kjæreste med verdens beste mann.

Akk, så enkelt livet hadde vært uten geografi.

(Bildet er fra da vi satte garn på hytta i sommer)

Etiketter: Rosa sukkerspinn

I dag har vi vært kjærester i et halvt år!

Bildet er tatt sist helg, som ble tilbragt i strålende sol på Nøtterøy. Vi hadde leid en av hyttene til Oslofjordens Friluftsråd for slikk og ingenting og tatt med oss Frøken Fräken og Homovennen på tur. Bedre garanti for en vellykket helg kan man neppe få, til tross for at all den friske luften nesten tok knekken på oss alle fire.

Mulig det kommer flere bilder fra helgen etter hvert, selv om Homovennen og Frøken Fräkens ønsker om å være anonyme kjendiser (hah!) selvsagt må etterfølges.

Etiketter: Rosa sukkerspinn

Allerede på dag to av vårt midlertidige samboerskap presterte Kjæresten og jeg å oppfylle sånn omtrent alle kjønnsrolleklisjeer som fins.

Jeg hadde vært hjemme fra jobb den dagen, så da han kom hjem - svett og møkkete i arbeidsklær (yum!) - hadde jeg selvsagt middagen klar. Jeg lover, hvis han hadde tatt med seg tøflene til Oslo så hadde de stått klare også, fnis. Så spiste vi middag og snakket om hva han hadde gjort på jobb den dagen (jeg hadde ikke opplevd særlig mye etter en hel dag hjemme i leiligheten). Etterpå tok han en dusj og sovnet på sofaen.

Da han hadde sovet en time syntes jeg det var på tide å vekke han med et kjærlig kyss på kinnet (hvis ikke hadde han jo ikke fått sove til kvelden, må vite), hvorpå han rullet ut av sofaen, hentet en øl i kjøleskapet og rigget seg til foran tv-en som viste en eller annen fotballkamp. Jeg tilbragte resten av kvelden med å vimse frem og tilbake, lakke negler, rydde litt (jepp, Delirium - jeg er visst på vei dit du befinner deg) og snike inn litt kosing når jeg så mitt snitt til det.

Det verste er at jeg syns det hele er skikkelig, skikkelig koselig. Jeg er nok fryktelig forelsket. Minst.

Etiketter: Rosa sukkerspinn

Dette er fortsettelsen av denne posten.

Etiketter: Rosa sukkerspinn

Næh, så søte dere er da! I skrivende stund er det overveldende 89,5 prosent av dere som vil høre historien om Kjæresten. Og så så mange som har stemt! Riktig stas er det, så det blir neppe siste gang vi kjører poll her på bloggen.

Her begynner altså historien om hvordan jeg møtte Kjæresten. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å fortelle den til dere, men siden dere er så greie og ikke minst fordi jeg bobler over av lykke i alle retninger for tiden, så skal dere få den likevel.

I november i fjor fikk jeg den første mailen fra en mann jeg aldri hadde møtt, hvor han lurte på om vi ikke kunne "veksle noen ord uten å ha hele Bloggerbyen hengende over skuldra". Jeg ble overrasket (alle flørter jo i Bloggerbyen så det er ikke godt å vite hvem som bare fjaser og hvem som muligens mener noe med det), men mannen var jo hyggelig og vips så var vi hooket opp både på Facebook, msn, sms og mail.

En uke, en del mailer, noen ganske lange msn-samtaler og en avlyst date med en annen mann seinere, var jeg sånn passe klar for jobbreise til Bangladesh og Thailand. Det føltes trist å skulle reise fra det som virket som en veldig lovende begynnelse på et eller annet, men som et par usedvanlig skarpe lesere skrev i kommentarfeltet mitt den gangen: Fine ting forsvinner ikke selv om man må jobbe i utlandet i en uke eller to! Det må man kunne si at de hadde rett i.

Så fulgte to helt fantastiske og utrolig slitsomme uker i Asia. Masse jobbing, lange dager, sterke inntrykk - og stadig mer følelser for denne mannen langt borte. Jeg forbannet syklonen Sidr som gjorde nettilgangen ustabil i Dhaka, krøllet betatt tærne mens jeg leste mail på en internettkafe på flyplassen i Bangkok, dagdrømte om helten på båttur på Meghna River og brukte all ledig tid jeg hadde til å skravle med han på msn. Da jeg ankom Bangkok fikk jeg en sms som begynte med ”Heia prinsessa mi..” og som gjorde meg svimmelt lykkelig – jeg gikk rundt med mobilen i hånden og meldingen åpen i minst en time. En mann som kaller meg en prinsesse – uten at jeg en gang har bedt han om det! Stort bedre blir det ikke.

En morgen fant laptopen min det for godt å streike litt og desperat som jeg var banket jeg på hotelldøren til kollegaen min og spurte om å få låne hennes laptop i ti minutter før frokost, bare sånn at jeg kunne se om Han hadde sendt en mail i løpet av natten. De to kollegaene jeg reiste med var uvitende om min stadig voksende forelskelse men de var til gjengjeld overhodet ikke i tvil om at jeg led av en bekymringsverdig nettavhengighet.

Etter to uker med lite søvn og lite mat hvor jeg stort sett gikk rundt og svaiet i halvsvime med drømmende og hemmelighetsfulle øyne, var det på tide å reise hjem. Jeg og helten hadde kommunisert på mail, msn, sms, Facebook og mms, men vi hadde aldri snakket sammen i telefon. Utslitt og syk satt jeg alene på flyplassen i Bangkok og ventet på å boarde mens jeg sendte han selvmedlidende sms-er om hvor fælt jeg hadde det. Og så ringte han. Det var ikke noen lang samtale, men jeg hadde hørt stemmen hans og han hadde ringt fordi han skjønte at jeg var lei meg og sliten. Jeg gliste lykkelig hele flyturen hjem etterpå.

I begynnelsen av desember kom han på besøk til Oslo for første gang. Vi hadde blitt betatt av hverandre mens jeg var i Dhaka og forelska mens jeg var i Bangkok men når man er forelska i noen man ennå ikke har møtt er fallhøyden mildt sagt ganske stor, så jeg var drittnervøs og skravla som en foss den første kvelden. Heldigvis gikk det bra. Når jeg nå tenker tilbake på denne første helgen innser jeg at jeg nok har glemt det meste av hva vi faktisk gjorde (jeg minnes vagt en jazzkonsert på Grønland et sted), men jeg husker at det var skummelt og nydelig og uventet og fantastisk og grusomt på en gang. Og da han reiste igjen etter noen dager var jeg slett ikke overbevist om at dette var det helt store. Han var jo ikke slik jeg hadde forestilt meg at han skulle være.

- Og der ser jeg at denne historien blir alt for lang for en eneste bloggpost. Siste del av historien kommer i morgen.

Etiketter: Rosa sukkerspinn

Jeg syns dere slapp litt vel billig unna hva gjelder rosa sukkerspinn i posten som handlet om hvor bra jeg har det for tiden. Derfor vurderer jeg nå å gi dere den hele og fulle historien om hvordan jeg møtte Kjæresten, dryppende full av sukkersøtt kliss og forelsket bobling. Imidlertid er jeg så pass grei at jeg lar dere få lov til å velge om dere vil høre Kjærestehistorien eller ei. Så stem i vei!



(Ok, dette var først og fremst en unnskyldning fordi jeg så veldig gjerne ville teste ut en sånn poll på bloggen).

Update: Du store min, denne pollen er jo helt uleselig i Firefox. Kom deg over i IE eller noe, og tips meg gjerne om bedre poll-verktøy!

Etiketter: Rosa sukkerspinn

I fjor fikk jeg storfint besøk til bursdagen min - selveste Bill og Kofi tok seg en tur. Riktignok hadde jeg dessverre ikke tid til å møte dem, men det var jo fryktelig hyggelig at de kom innom Oslo likevel.

I år derimot, får jeg mye finere besøk, for i morgen (på bursdagen min altså) kommer Kjæresten hit. Det blir så stas det, jeg er både yr og ør av lutter glede og så boblete og lykkelig at det er til å bli kvalm av. Jeg har vært inne på yr.no ca tjue ganger om dagen denne uken og nå ser det ut til at det kan bli noe i nærheten av parkvær i helgen. Hurra for det!

Som jeg har nevnt før så skal Frøken Fräken og jeg feire bursdagene våre i hennes fabelaktige hage på lørdag, med gode venner og ballonger og cava i lange baner. Homovennen har sagt seg villig til å være dj, så da bør både Nouvelle Vague, Koop og Vampire Weekend være bankers. Etter helga skal jeg fortelle dere om gaven som Frøken Fräken får, for den er faktisk ganske lur.

Men nå blir det helt stille herfra i noen dager, mens jeg er opptatt med bursdagsfest og klining i parken. Hih!

Etiketter: Rosa sukkerspinn

Dagens post er for de av dere som simpelthen ikke kan får nok Frøken-info. Jeg fant en lang liste med spørsmål hos Kristin og Annikken og siden jeg er litt over gjennomsnittlig selvopptatt trenger jeg ikke tagges av noen for å svare på dem (nesten) alle sammen. Så here goes:

Jeg har ikke vært forlovet og mitt lengste forhold så langt varte (offisielt sett) i et år. Den siste gaven jeg mottok har jeg pinlig nok glemt, men jeg håper det tar seg opp neste helg for da har jeg bursdag, hurra! Når jeg trente sist gang kommer litt an på hva vi definerer som trening. Hvis yoga er trening så var det onsdag i forrige uke, hvis yoga ikke er trening så er det .. eh, lengre siden.

Det jeg bruker mye penger på er mat, sånn er det når man hverken tåler gluten eller laktose og samtidig forsøker å ha et noenlunde sunt kosthold. Det siste jeg spiste var linsesalat-leftover fra 17. mai-lunsjen i går og ”vegetariska basilika-puckar” (de var forøvrig ikke gode og anbefales ikke).

Det første jeg legger merke til ved det motsatte kjønn er utstrålingen til vedkommende og den sangen som ligger øverst på mest-spilte-listen på iTunes akkurat nå er All my loving fra Across the Universe-soundtracket.

Jeg bor på 40 kvadrat i verdens beste leilighet midt i Einar Gerhardsen-land og den jobben jeg har hatt lengst er den jeg har nå; har holdt på og reddet verden daglig mellom ni og halv fem i tre og et halvt år (og enda er den ikke reddet! For en skam). Sist gang jeg var i bryllup var i januar da et vennepar av Kjæresten giftet seg på Røros. Hvem jeg hadde ringt til hvis jeg hadde vunnet i et lotteri vet jeg ikke, men i den grad jeg har bestevenner så er det nok Frøken Fräken og Homovennen, og dem så jeg i går.

Ettersom fastfood uten laktose eller gluten så og si er ikke-eksisterende, er jeg ytterst sjelden innom noen fastfood-restauranter. Den største løgnen jeg har hørt har jeg glemt og mitt favorittsted å spise med venner er hjemme hos dem. Jeg er ganske god på hverdagsmat men suger hardt på gourmetmåltider og er enda verre på å presentere maten sånn at den ser delikat ut (har forsøkt å overtale Homovennen til å gi meg et kurs, men han nekter).

Jeg kjører ikke bil for jeg har ikke lappen, men sitter gjerne på med Frøken Fräken når hun skal ut på tur. Den beste kysseren er selvsagt Kjæresten og sist gang jeg gråt var 3. Mai. Den vondeste maten er (hvorfor kommer ikke disse spørsmålene i tematisk rekkefølge?) kabaret, rosenkål og majones. Det jeg liker minst ved meg selv er det jeg har oppdaget i det siste; at jeg kan være mye kjipere og mer masete og sutrete enn jeg trodde jeg var – og det jeg liker best ved meg selv er at jeg har selvinnsikt nok til å innse at jeg er teit og hente meg inn igjen (selv om det hender det tar litt tid).

Siste kyss var 6. Mai, men jeg håper på bedre tider på til helgen for da kommer Kjæresten. Jeg kan ikke huske at jeg har leid noen film på hur länge som helst, men jeg har lånt Biler på biblioteket nå nylig for den har lydspor på mange språk og det er lurt når man vil lære seg et nytt sådant. Jeg forlater aldri huset uten veske som vanligvis inneholder blant annet mobiltelefon, nøkler, baggubag, mp3-spiller, lommebok, adgangskort til jobb og en pung med hårspenner, leppestift, speil, ørepropper, hodepinetabletter, øyeskygge, tannkrem, tannpirkere, hårstrikk og kajal. Dessuten har jeg ofte med meg solbriller/paraply og ekstra cardigan eller skjerf. Jada jada, jeg er en dillete frøken.

Jeg har bærbar pc og strengt tatt ingen favorittkomikere men derimot et par kompiser som er fantastisk morsomme. Jeg sluttet å røyke for 5-6 år siden og hvor mye klær jeg sover med kommer an på om jeg sover alene eller ei. Gjør jeg det kryper jeg gjerne til køys med både pysjbukse, singlet og knestrømper, mens hvis Kjæresten er på besøk er jeg nok ofte litt mer lettkledt.

Det er ingen som sover sammen med meg hver natt og avstandsforhold fungerer hvis begge vil det nok. Men enkelt er det ingen som har sagt at det er.

Jeg har blitt stoppet to ganger av politiet (så vidt jeg kan huske); en gang med russebussen og en gang på fjortisfylla. Dessuten har jeg vært til politiavhør i forbindelse med en dokumentforfalskningssak, men den historien får vi ta en annen gang.

Jeg tror ikke på astrologi og den siste personen jeg snakket med på telefonen var Frøken Fräken. Mamma er siste personen på min tapt anrop-liste og den nyeste meldingen på mobilen er fra Ferievennen som har sendt meg kontonummeret sitt sånn at jeg kan sette inn penger til han siden han har lagt ut for det hotellet vi skal bo på i Amsterdam i juni.

Jeg har fire puter i sengen min og akkurat nå har jeg nettopp smurt meg inn med selvbruningskrem fra topp til tå og er derfor ikledd en slapp pysjbukse og prikkete topp. Jeg gidder ikke skrive ned noen sangtekst til dere. Det syltetøyet jeg liker best er med jordbær og rabrabra og jeg kan aldeles ikke spille biljard.

Favoritt-isen min er soya-is med sjokoladesmak og til tross for to års universitetsstudier med geografi er jeg bare sånn passe lunken overfor kart.

Jeg liker de fleste årstidene men ser jeg blir stadig mindre vintervennlig ettersom åra går. Jeg ler selvsagt aldri av dumme ting og våknet sånn i elleve-tiden i dag tror jeg. Det beste med vinteren er nødvendigheten av en helt egen vintergarderobe med tilhørende shoppingmuligheter. Jeg har ikke lappen så jeg har aldri fått bot, har aldri hatt noe kjæledyr og jeg gir glatt i beng i pirater.

Denne helgen er akkurat over men neste helg har jeg som sagt bursdag og så kommer Kjæresten og Frøken Fräken og jeg skal har felles bursdagsfest i hennes hage, så alt ligger til rette for at det blir verdens aller beste helg! Jeg vil bli mamma når jeg blir stor, er på bærbar pc nå, smiler litt Mona Lisa-sk og savner selvsagt Kjæresten. Hvis jeg kunne dratt hvor som helst i verden så ville jeg dratt dit han er.

Jeg er ikke betatt, jeg er forelska og da er det vel nærliggende å si at favorittnavnet mitt er navnet på Kjæresten men det skal jeg la være fordi det blir litt i overkant klissete, selv for meg. Jeg har en storesøster som er mammaen til Makeløs Niese og Makeløs Nevø. Når jeg er ferdig med denne skal jeg lage meg en kopp te.

Puh, dette må være verdens lengste post.

Etiketter: Diverse, Rosa sukkerspinn

Javel, så har vi slått fast at jeg er like grinete og masete og humørsyk som alle andre jenter. Men i lunsjen på jobb i dag fikk jeg beskrevet hvordan en håndfull av mine mannlige kolleger opplever det å gå på shopping med kjærestene sine og da kunne jeg tilfreds konstatere at det fins jenter som er kjipere kjærester enn jeg.

For det første ville ikke disse kollegene dra på shopping med kjærestene sine overhodet. Allerede her føler jeg at jeg ligger svært godt an siden Kjæresten (tilsynelatende) frivillig ble med på intens jakt etter sølvsko i romjula og attpåtil viste interesse for å lære forskjellen på slingback og t-strap og på kilehæl og stiletter. Nå må det nevnes at denne interessen har utviklet seg motsatt proposjonalt av lengden på forholdet vårt, men det velger jeg å tro at bare er en forbigående fase.

For det andre kunne disse jentene finne det for godt å kjøpe klær til kjæresten sin uten at han hadde ymtet noe som helst om at han hverken trengte eller ønsket seg noe nytt. Jeg derimot, har ikke en gang kjøpt sokker til Kjæresten. Dessuten hadde flere av mine mannlige kolleger opplevd at kjæresten, etter å ha kjøpt klær eller sko til seg selv, vendte seg til dem og sa "og så må vi finne noe til deg". Jeg prøvde å si at det utsagnet nok var et resultat av både kvinnlig omsorg og mannlige klesvaner, men de hørte ikke på meg og påpekte bare at dersom de selv hadde sagt noe tilsvarende til henne så hadde det neppe blitt tatt særlig godt i mot. Det har de antagelig rett i og jeg er riktig så fornøyd med å kunne slå fast at jeg (tror jeg?) aldri har gjort noe lignende.

Det tredje og siste som mennene ved lunsjen klaget over var at de ikke skjønte hva de skulle svare når kjæresten deres holdt på å prøve klær og så plutselig vendte seg mot dem med den klassiske "ser jeg tjukk ut i denne?" Alvorlig talt, dette er jo veldig enkelt. Svar nei. Alltid nei. Nei, nei, nei. Aldri, aldri si ja. Og ikke tenk på å nøle før du svarer heller. Vi ser aldri tjukke ut, nemlig. Jeg mener bestemt at jeg aldri har stilt Kjæresten dette spørsmålet, selv om jeg innser at konklusjonen på alle tre punktene kan være noe preget av min selektive hukommelse.

Men uansett. Selv om jeg maser og klager og klenger så ligger jeg altså likevel et hestehode foran en del andre jenter når det gjelder å score kjærestepoeng. Og det er alltid digg å tenke på at det fins noen som er verre enn en selv.

Etiketter: Rosa sukkerspinn

Denne helgen har jeg vært i borgelig konfirmasjon for første gang. Det var søstra til kjæresten som skulle tre inn i de voksnes rekker (yeah, right) og siden familien deres er hedninger nesten hele gjengen så skulle vi altså ikke i kirka for å bekrefte dåpen. Hva man egentlig konfirmerer i en borgerlig konfirmasjon står for meg som noe uklart (kan det være navnefesten, mon tro?) og jeg må innrømme at jeg er mildt sagt skeptisk til hele opplegget. Men når man skal gjøre godt inntrykk på kjærestens familie så later man selvsagt som at man syns borgerlig konfirmasjon er det lureste som er funnet opp siden oppskåret brød.

Det viste seg imidlertid at det ikke var så verst. Rammene rundt seremonien var fine (tydelig at Human-Etisk Forbund har hatt lengre tid på å utvikle dette konseptet enn for eksempel bryllupsseremonien, som er ganske begredelige greier), det var høytidelig og trygt gjennomført. Jeg må dog innrømme at snerpa i meg dukket opp når han fyren som holdt talen til konfirmantene (han prestenterte seg ikke, men det viste seg senere at det var Bengt Eidem) begynte å snakke til konfirmantene om deres kommende seksuelle debut. Altså seriøst. Det var bestemødre til stede i salen, jo!

Men joda, koselig. Og så var det middag og man konverserer høflig med en lite snakkesalig dame til høyre og en grusomt sjenert fjortis til venstre og anstrenger seg på alle måter for å gjøre et godt inntrykk på alle disse familiemedlemmene. Og så skal det tas bilder ("det er jo så sjelden at hele familien er samlet på ett brett, så nå må vi benytte sjansen") og jeg får være med. På en annen families familiebilder! Jeg innser at jeg virkelig fremstår som den amatøren jeg er i kjærestesammenheng nå, men altså: Det fins oppstasete og oppstilte bilder av meg sammen med en annen slekt enn min egen! Stas.

(Om dere lurer på hvordan jeg klarte meg, så tror jeg at det gikk ganske bra. Det sikreste tegnet er antagelig at familiens yngste danset bort til storebror under middagen og sa at hun syntes han hadde gjort et bra valg av kjæreste. Jeg tror kanskje jeg elsker henne litt).

Etiketter: Rosa sukkerspinn, Ting jeg ikke visste

Jeg har vært single uhorvelig lenge og har hatt (litt for) god tid til å tenke ut hvordan alt skulle bli når jeg fikk meg kjæreste. Hvordan vi skulle møtes, hvordan han skulle være, hvordan vi skulle ha det sammen. Akk, hvor feil man kan ta. En ting er at jeg ikke akkurat hadde planlagt at han skulle bo et helt annet sted enn jeg gjør - en annen ting er at jeg jo hadde sett for meg at jeg selv skulle være en bra kjæreste.

Jeg har hatt en hel del samtaler med kompiser som har klaget over kjærestene sine - de har påstått at jenter er masete og klengete og humørsyke og at alle jenter ønsker å forandre kjæresten sin. "Sånn er ikke jeg" har jeg triumferende svart. "Jeg er bare blid og hyggelig og fleksibel. Bare vent til jeg får meg kjæreste, så skal dere se!"

Men det er jeg jo ikke. Det viser seg dessverre at jeg er like emosjonell og grinete og needy som alle andre jenter.

Men på en eller annen merkelig måte har jeg klart å kapre verdens mest tålmodige mann, som holder ut med meg på tross av min tidvis både urimelige og svært usjarmerende oppførsel. Hva jeg har gjort for å fortjene dette er noe uklart, så jeg får bare si som Maria i Sound of Music: "Somewhere in my youth or childhood - I must have done something good".

Etiketter: Rosa sukkerspinn

Javel, så er du ute et sted. Så snakker du med andre mennesker, så er du travel og opptatt og har ikke tid til meg. Javel, så må du legge på midt i en telefonsamtale fordi noen andre krever noe av deg. Se om jeg bryr meg.

Jeg er ikke sjalu, det handler ikke om det. Og det er ikke fordi jeg ikke skjønner at du ikke kan være der hele tiden. Fornuften min forteller meg til og med at jeg ikke ønsker at du skal være der hele tiden, og du har heller aldri gitt meg noen grunn til å tvile på deg.

Nei, det er ikke din skyld. Det er de andres skyld. Dem jeg møtte før deg. De som såret meg og forlot meg. De som gjorde at det føltes nødvendig å bygge høye, likegyldige murer av beskyttelse rundt meg selv.

Hver gang du går, hver gang du ikke er her, hver gang jeg ikke vet hvor du er, så dukker deler av murene opp igjen. Det er en ren refleks; Se om jeg bryr meg. Fordi det er akkurat det jeg gjør.

Etiketter: Rosa sukkerspinn, Singlesnakk

For et par år siden var jeg på date med en fyr som forsåvidt var trivelig nok men som jeg likevel raskt skjønte at ikke var mannen i mitt liv. Så da han ved datens slutt spurte om vi skulle møtes igjen, takket jeg pent nei. Hadde jeg vært han så hadde jeg da sagt ok og fortet meg derfra, men han benyttet istedet sjansen til å utbrodere hvor leit han syntes dette var og hvor godt han likte meg. Uten at det forandret min mening overhodet.

Dette syntes jeg var veldig merkelig. Hvorfor fortsatte han å si at han likte meg etter at jeg hadde (indirekte) sagt at jeg ikke likte han? Hadde han ingen stolthet? Det tok votter & vinter før jeg skjønte at dette slett ikke var så unormalt som jeg hadde trodd, og at det faktisk er en god egenskap og ikke en dårlig. Jeg har til og med måttet innse at jeg har gjort noe tilsvarende selv - altså fortalt en mann at jeg likte han, selv om jeg egentlig visste at jeg ikke hadde noen sjanse. Fenomenet er faktisk så utbredt at det blir laget film om det, med varierende utfall. Selveste dronningen av romantiske komedier - Julia Robert - har jo hatt både gode (Notting Hill), og dårlige (My best friend's wedding) erfaringer med det.

Men uansett hvordan det går så har jeg kommet frem til at det er en bra ting. Liker man noen, så skal man si det - ikke for egen vinnings skyld men fordi det vil glede den man liker. Dagens oppfordring blir derfor å gå ut og fortelle noen at du liker dem. Kanskje blir du avvist, kanskje blir du såra - og kanskje får du vite noe du ikke visste fra før. Men uansett har du gjort verden til et bedre sted. Og det skal man jammen ikke kimse av!

Update: radiohode har skrevet en fin post om det samme. Det har Spindellett også.

Etiketter: Rosa sukkerspinn, Singlesnakk

Det er ikke rart det er så mange single her i verden. Og det er ikke rart det er så mange single som venter veldig lenge før de finner noen det er verdt å bli kjæreste med, heller. For du store verden så komplisert det er å treffe noen!

Ikke bare skal man treffe rett person, man må også treffe han på riktig tidspunkt og på riktig måte. Og det er ingen fasitløsning på hverken det ene eller det andre, for alle faktorer er i høyeste grad relative og foranderlige.

Nå har jeg møtt Kjæresten. Han er verdens aller nydeligste og gjør meg helt motbydelig lykkelig - sånn at det bobler i hodet og synger i hjertet når jeg tenker på han eller når han sier noe fint til meg (og det gjør han hele tiden, for jeg er verdens heldigste jente). Men hvis vi hadde møttes tidligere enn vi faktisk gjorde, er det slett ikke sikkert det hadde gått like bra. For hvis man møtes før man er klare for hverandre kan det fort bli bare tøys og rot og fælt. Ikke må man vente for lenge med å møtes heller, for vips så den andre opptatt i et sånn passelig bra forhold og har ikke vett til å komme seg ut av det i tide.

Hvis Kjæresten og jeg hadde møttes på en annen måte enn vi gjorde er det heller ikke sikkert det hadde gått så bra. For eksempel hadde vi neppe skjønt hva vi var i ferd med å gå glipp av hvis vi hadde møttes på byen. Han hadde sikkert hengt i baren og snakket skit med kompisene sine og jeg hadde irritert meg over hvordan de breia seg når jeg prøvde å bestille Cosmo til meg selv og Frøken Fräken.

På sukker.no har vi en latterlig dårlig match (god nok grunn til å skrape hele nettstedet) og i jobbsammenheng hadde vi rett og slett aldri møtt hverandre i det hele tatt.

Det skal så visst ikke være lett, nei. Makeløs mamma sier at menn kommer rekende på en fjøl. Det har hun helt rett i, og jeg er inderlig glad for at det fins sånne fjøler. Dessuten sier hun at når man har truffet han som er den rette, så bare vet man det. Hun er klok, mammaen min.

Etiketter: Rosa sukkerspinn, Singlesnakk

Mandag 21. januar kl 09: Blir forlatt av kjæresten som reiser hjem etter bryllupshelg på Røros
Mandag 21. januar kl 11: Drar på jobb
Mandag 21. januar kl 13: Får influensa
Mandag 21. januar kl 15: Drar hjem fra jobb

Tirsdag 22. januar: Syk
Onsdag 23. januar: Syk
Torsdag 24. januar: Syk
Fredag 25. januar: Syk
Lørdag 26. januar: Syk
Søndag 27. januar: Syk
Mandag 28. januar: Syk
Tirsdag 29. januar: Syk

Onsdag 30. januar kl 10: Karrer meg på jobb pga viktig møte
Onsdag 30. januar kl 14: Karrer meg hjem til senga
Torsdag 31. januar: Syk

Fredag 1. februar: Frisk!
Lørdag 2. februar: Tilsynelatende frisk, men slapp og grinete
Søndag 3. februar: Tilsynelatende frisk, men slapp og grinete. Har fått mystiske røde utslett som klør
Mandag 4. februar: Har fått mange flere mystiske røde utslett som klør veldig. Kvikkere og blidere
Tirsdag 5. februar: Legen sier det er elveblest, får resept på allergipiller. Kvikk og blid

Onsdag 6. februar: Nesten ingen røde utslett lengre. Reiser til kjæresteland. Veldig kvikk og veldig blid

Etiketter: Rosa sukkerspinn

Jeg har fått et nytt mål med bloggingen min, nemlig at Google lager en advarsel mot en av postene mine sånn som de gjorde mot Fjordfitte. En sånn advarsel om at "flere lesere av denne bloggen har kontaktet Google fordi de mener at innholdet er støtende". Det vil jeg altså gjerne ha, så here goes:

kosemose
i sovepose

nussepusse
og smussesusse

rosa rosenknopp
du er tipp og topp

pusemus
og øresus

sussebasse
og klisse-klasse

sukkersøte
bær med fløte

gullerull og pjuskelusk
musseluss og skattesnusk

Sånn, da regner jeg med at dere er blitt provosert ned i støvlene og umiddelbart begynner å klage til Google. Det blir stas.

Update: Nå viser det seg visst at det var Fjordfitte selv som sto bak denne advarselen, men jeg kjører løpet like fullt. Blir dere ikke kvalme nok av denne posten blir den neste enda verre. Dere er herved advart.

Etiketter: Rosa sukkerspinn

Siden jeg er mildt sagt ganske rusten i dette kjæreste-greiene og jo likevel ligger her med halsbetennelse og elendig tv-tilbud, så virket det som en god ide å henge litt rundt på romantiske nettsider for å se om det var noen gode tips å plukke opp.

Og det var det jo. Vel, det var massevis av tips hvertfall, hvor gode de var kan man saktens diskutere. For eksempel har jeg i all min naivitet gått rundt og trodd at kjærlige kallenavn var noe som oppstod mer eller mindre av seg selv, men jaggu fins det lister for sånt. Hvor dårlig fantasi er det egentlig mulig å ha? "Elskling, jeg fant en alfabetisk liste over kallenavn og jeg har bestemt meg for at jeg skal begynne å kalle deg Tarzan".

Flust av sitater om kjærlighet fins det jo også. Noen er selvfølgelige, andre søte og atter andre.. ehm, ganske overraskende. Sånn som denne: "Love is a perky elf dancing a merry little jig and then suddenly he turns on you with a miniature machine gun."

Det fins selvsagt også tips for oss stakkarer i pendleforhold - ja, faktisk hele nettsider dedikert til fenomenet (litt bekymringsfullt er det jo at eierne av et av disse nettstedene selv ikke taklet pendlingen - til tross for alle gode tips og triks de serverer på siden sin - og har avsluttet forholdet). Diverse støtteforum fins det også, hvor man kan diskutere pros & cons med avstandsforhold (antar jeg, for jeg har lest nok i diverse nettfora tidligere til å vite at det sjelden er verdt bryet).

Avstandsforhold heter forøvrig LDR (Long Distance Relationship) - disse amerikanerne har jo et navn eller en forkortelse på alt. Det er nå uansett godt å vite at man ikke er alene, at det er mange andre LDR'ere der ute liksom. Kanskje vi kunne startet en gruppe på Facebook?

I følge det store internettet skal det også være en god ide for oss LDR'ere a gi hverandre en plante. Akkurat hvorfor er jeg litt usikker på, og uansett er det nok ikke den beste gaven til meg siden jeg totalt mangler grønne fingre. Jeg føler meg ganske sikker på at en død kjærlighets-yucca-palme nok ikke er det mest romantiske her i verden.

Det er som om en helt ny verden av litteratur har åpnet seg for meg! Nå kan jeg jo til og med lese videre i John Gray's beskrivelser av forelskelsens fem faser; den boka har stått i hyllen min ganske lenge (hallaisen, jeg er jente - klart jeg leser sånne bøker) men jeg har aldri lest forbi fase to - usikkerhet. Nå kan jeg lese om fase tre; fast følge. O lykke!

Etiketter: Rosa sukkerspinn, Ting jeg ikke visste

Når du bruker store ord og maler med bred pensel. Når du lar hodet ditt løpe avgårde inn i fjern fremtid som inkluderer meg.

Når du bærer kofferten min, åpner døren for meg og hjelper meg med kåpen. Når du hvisker noe vakkert i øret mitt og når du lar hele verden få vite at jeg er kjæresten din. Når du skjønner hva jeg mener uten at jeg trenger å forklare det og når du lærer meg noe og lar meg lære deg noe annet.

Når du passer på meg når jeg er full eller syk eller lei meg og når du danser med meg når jeg er glad. Når du trøster meg fordi jeg er urolig over noe uforståelig du har sagt i søvne og når du stikker hodet inn på badet og sier "kyss meg!" mens jeg dusjer. Når du sier at du vil flytte hit hvor jeg bor for å kunne være nærmere meg.

Da hender det at jeg blir litt redd. Fordi det er så stort og da blir jeg så liten. Og så hender det at jeg blir overrasket. Og overrumplet. Fordi jeg ikke visste at det fantes sånne menn som deg. Men mest av alt blir jeg glad. Fordi du fins. Og fordi du er min.

Etiketter: Rosa sukkerspinn

Jeg maste litt om at folk snart må begynne å gifte seg her for en stund siden og da tok det jo ikke så lang tid før det plutselig dukket opp en bryllupsinvitasjon. Hurra for det! (Lurer på om denne metoden funker for å ønske seg andre ting også? Alter Ego er visst på saken). Det er kjæresten sine venner som skal gifte seg og de har vært fantastisk generøse og invitert meg også. Bra folk har bra venner, sånn er det bare.

Så nå er mors gamle søttitallskjole (fotsid, empirieliv, mer utringet enn noe annet plagg jeg eier) trygt plassert i kofferten sammen med krølltangen og to par høyhælte sko og jeg er klar som et lite egg for tre dagers bryllupsfeiring på Røros.

Det eneste som mangler nå er kjæresten som jeg ikke har sett på sånn ca en liten evighet. Men fryktelig fryktelig snart blir det klinings og gjensynsglede og om ikke mange timene tar vi toget gjennom (forhåpentligvis) snødekte daler. Oi, som jeg gleder meg!

(Jeg har forøvrig fått streng beskjed fra Makeløs Niese om å fange brudebuketten i morgen, for da er det jo liksom min tur til å gifte meg neste gang. Jeg mistenker at det ikke bare er min lykke som står på agendaen hennes, men at hun også aner en mulighet for å være brudepike..)

Etiketter: Rosa sukkerspinn