<body><script type="text/javascript"> function setAttributeOnload(object, attribute, val) { if(window.addEventListener) { window.addEventListener('load', function(){ object[attribute] = val; }, false); } else { window.attachEvent('onload', function(){ object[attribute] = val; }); } } </script> <div id="navbar-iframe-container"></div> <script type="text/javascript" src="https://apis.google.com/js/plusone.js"></script> <script type="text/javascript"> gapi.load("gapi.iframes:gapi.iframes.style.bubble", function() { if (gapi.iframes && gapi.iframes.getContext) { gapi.iframes.getContext().openChild({ url: 'https://www.blogger.com/navbar.g?targetBlogID\x3d8979916324030367209\x26blogName\x3dFr%C3%B8ken+Makel%C3%B8s\x26publishMode\x3dPUBLISH_MODE_BLOGSPOT\x26navbarType\x3dBLUE\x26layoutType\x3dCLASSIC\x26searchRoot\x3dhttp://frokenmakelos.blogspot.com/search\x26blogLocale\x3dno_NO\x26v\x3d2\x26homepageUrl\x3dhttp://frokenmakelos.blogspot.com/\x26vt\x3d-6502536255372581439', where: document.getElementById("navbar-iframe-container"), id: "navbar-iframe" }); } }); </script>

Frøken Makeløs

 

Gammel kjæreste eller ny mobiltelefon?


Dere menn altså! For en overfladisk og kjip gjeng dere er! Her går vi kvinner rundt og strever etter evig kjærlighet og total hengivelse - og hva gjør dere? Dere tenker på den neste duppeditten dere skal kjøpe. Så opphengt er dere i deres små elektroniske venner at dere faktisk vil bytte oss ut bare for å få en ny og fancy dings.

En undersøkelse gjennomført av britiske GfK NOP, viser nemlig at én av åtte menn er villige til å bytte bort kjæresten sin hvis det innebar at de fikk en ny duppeditt, som for eksempel en musikkspiller eller mobiltelefon. På listen over ting dere ville byttet kjæresten mot finner vi også TV i bredskjermformat, hjemmekinoanlegg og kjøleskap med fryser.

Til sammenlikning er det bare 6 prosent av de spurte kvinnene som ville byttet bort kjæresten mot en elektronisk duppeditt. Selvsagt! Vi kvinner er jo opptatt av menneskelige relasjoner og uutholdelig lykke og grunnløs smerte. Det spiller da ingen rolle hva slags format det er på tv-en - så lenge vi får se onsdagsfilmen på TvNorge.

Nå er jeg så skuffa og desillusjonert over kjærlighet og hjerte og smerte og sånn at jeg stikker til fjells med elleve andre jenter. No men allowed.

Etiketter: ,

 
 

Shopping og menn

Lørdag formiddag går jeg til byen og kikker i butikker. Jeg vil ha et nytt skjørt; passe langt, passe dyrt og i en farge jeg ikke har fra før. Jeg går innom mine faste butikker – ser, prøver, tenker. Ender opp med et skjørt jeg liker sånn passe godt, og tar det med meg hjem.

Lørdag kveld går jeg på byen og kikker på gutter. Jeg vil ha en ny gutt; passe høy, passe rik og med en farge jeg ikke har prøvd før. Jeg går innom mine faste utesteder – ser, prøver, tenker. Ender opp med en gutt jeg liker sånn passe godt, og tar han med meg hjem.

Søndag morgen kaster jeg gutten ut; han fikk meg til å se tjukk ut. Søndag ettermiddag leverer jeg skjørtet til Fretex; jeg gidder ikke ta til takke med hva som helst.

Etiketter:

 
 

Frøkna anno 1987

Jeg har blitt tagget av Egoisten. Oppgaven går ut på å lage en liste over ting i livet mitt som har tjueårsjubileum i år, med andre ord hva jeg holdt på med i 1987. Here goes:

1. Jeg digga Manic Monday med Bangles; min første popforelskelse
2. Jeg var fortvilet over å være den eneste jenta i klassen som ikke fikk falskt kjærlighetsbrev
3. Jeg var forelska i mer enn en blond og søt speidergutt – samtidig
4. Jeg ble brutalt dumpa av hun som hadde vært bestevenninnen min siden vi var tre år, for en jentegjeng som var en god del hakk kulere enn meg
5. Jeg sluttet med ekstralekser og begynte å skjønne at det ikke bare var bra å være flink jente
6. Det var status blant jentene i klassen å ikke ønske seg leker til jul – men kosedyrene Popples (som kunne poppe ut og inn av sin egen kropp) var av en eller annen grunn ikke for leker å regne
7. Jeg fulgte intenst og med store øyne med på Forelska 87 på Blikkbåx
8. Jeg skrev dagbok – i form av brev til naboens hund (som pussig nok ble kalt Dusten)
9. Jeg var på sykehuset og ble EEG-testet for første gang for å prøve å finne svaret på hvorfor jeg hadde så ofte hodepine (de fant det aldri ut og et drøyt tiår senere gikk det heldigvis over av seg selv)
10. Jeg smakte hvitløk for første gang, hatet det og har aldri hatt et hjertelig forhold til det siden

Etiketter:

 
 

Kunsten å ikke følge med

Jeg har i det siste gjenfunnet en lenge tapt evne, nemlig det å kunne mentalt fjerne seg totalt fra den situasjonen man befinner seg i. Dette var en veldig nyttig ting å kunne i lange og kjedelige skoletimer og det viser seg også å være en glimrende egenskap i arbeidslivet når møtene der blir lange og uinteressante. Så godt har jeg faktisk utviklet denne evnen at det hender jeg blir svært overrasket når jeg leser referater fra møter jeg har vært til stede på. ”Har vi virkelig diskutert dette?” tenker jeg da, men passer selvsagt på å ikke si det til noen.

Trikset med denne evnen er selvsagt å vite når man må følge med og når man ikke trenger det. Det fins definitivt møter og situasjoner hvor det er særdeles viktig å være tilstede både fysisk og mentalt og da bør helst ikke hjernen flakse av gårde på egenhånd. Men det fins også møter og situasjoner hvor man av en eller annen grunn bare må være tilstede uten at det er absolutt nødvendig å få med seg det som skjer. Og så fins det situasjoner hvor man bør få med seg noe av det som snakkes om men langt fra alt og da gjelder det å vite når man må følge med og når man kan tenke på noe annet.

Det er ikke så ofte livet tillater at tankene kan ha fri flyt og jeg tror det er sunt at man har noen sånne øyeblikk innimellom. I en ideell verden skulle man selvsagt satt seg ned foran den peisen man ikke har og stirret meditativt inn i flammene et par timer hver dag, men slik er vel hverdagen for de færreste av oss.

For øvrig vil jeg gjerne få poengtere at man i det store og det hele definitivt bør strebe etter å være tilstede der man er, når man er der. Livet leves her og nå og vi bruker alt for mye tid og energi på å stadig være noen timer/dager/år før eller etter det øyeblikket vi faktisk befinner oss i. I det siste har jeg også funnet ut at det å ta sjanser virker utrolig mye mindre skummelt når man kun fokuserer på nåtiden og glemmer fortidens erfaringer og fremtidens håp.

Etiketter:

 
 

Hvorfor menn ikke danser

For ikke lenge siden befant jeg meg ute i skauen sammen med en haug med menn og veldig få andre kvinner. Da kvelden kom var det konsert og jeg ble overrasket over hvor mange av mennene der som faktisk danset. Jeg tror aldri før at jeg har vært på et sted med så mange dansende heterofile menn på en gang. Det slo meg at mange av disse mennene neppe var av den typen som vanligvis danser når de er ute på byen, men at de av en eller annen grunn kunne glede seg over å danse så lenge det (nesten) bare var menn til stede. Hvorfor det?

Hvis vi antar at vi dypest sett er styrt av biologi, så handler livet i hovedsak om å overleve og å finne en egnet partner slik at vi kan reprodusere. Menn ønsker seg attraktive kvinner ettersom de tradisjonelt sett blir ansett som de mest fruktbare, mens kvinner ser etter menn som kan gi trygghet for dem selv og barna.

I følge en original og temmelig generaliserende, men du verden så fascinerende teori, så er det mange fellestrekk mellom dans og kampsport. Dette mener man at understøttes ved at for eksempel både Patrick Swayze og Bruce Lee visstnok er gode i begge deler. Vel.

Poenget med teorien er nå i hvert fall at dansing og slåssing har såpass mange fellestrekk (man trenger god helse, koordinasjon, styrke, rytme, balanse, hurtighet og evne til å forutse og reagere på andres bevegelser) at en kvinne kan se hvor flink en mann er til å slåss ut fra hvor godt han danser. Sånn sett har en mann svært mye å tape dersom han viser seg som en dårlig danser – og derfor lar han det heller være med mindre han er virkelig flink. Kvinner har derimot lite å tape på å danse dårlig og mye å vinne på å danse overhodet, ettersom de da kan finne ut hvilke menn som danser (slåss) bra og hvilke som ikke gjør det. Hele greia handler selvsagt om at kvinner ønsker seg en mann som kan forsvare familien sin dersom det skulle være nødvendig.

Opplevelsen jeg fortalte om innledningsvis støtter jo faktisk denne teorien. Så lenge gutta i skauen ikke følte at de ble vurdert av en kvinne så turte de å slippe seg løs på dansegulvet. Men kjære menn der ute: Vær så snill og dans litt mer. Dere er så søte når dere danser og det er så morsomt å danse med dere! Til gjengjeld lover jeg på vegne av alle kvinner at vi skal glemme det der med slåssingen. Dessuten har vi gått på karatekurs og kan forsvare oss selv – og dere også hvis det kniper.

Etiketter:

 
 

I'm a sucker for romance..















Frøkna er spent og krysser fingre og tær for Mirakel og Egoisten i dag!

Etiketter:

 
 

The circle of unhappiness

Noen sier jeg ser bra ut
Jeg tenker at de ikke syns jeg er særlig smart
Noen sier jeg er smart
Jeg tenker at de ikke syns jeg er særlig morsom
Noen sier jeg er morsom
Jeg tenker at de ikke syns jeg er særlig dyp
Noen sier jeg er dyp
Jeg tenker at de ikke syns jeg er særlig spennende
Noen sier jeg er spennende
Jeg tenker at de ikke syns jeg er særlig harmonisk
Noen sier jeg er harmonisk
Jeg tenker at de ikke syns jeg er særlig kreativ
Noen sier jeg er kreativ
Jeg tenker at de ikke syns jeg er særlig systematisk
Noen sier jeg er systematisk
Jeg tenker at de ikke syns jeg er særlig impulsiv
Noen sier jeg er impulsiv
Jeg tenker at de ikke syns jeg er særlig klok
Noen sier jeg er klok
Jeg tenker at de ikke syns jeg ser noe særlig bra ut

Etiketter:

 
 

Kan et hjerte brukes opp?

Jeg er overbevist om at det må være flere enn jeg som innimellom pyser ut og ikke tør å ta sjanser fordi man er redd for å bli avvist. I følge det store internettet er dette faktisk noe i nærheten av en tvangsnevrose for enkelte – og så ille er det heldigvis ikke i mitt tilfelle. Men litt skrudd er jeg jo, som de fleste andre.

Google gir noe sånt som 1,2 millioner treff på søket ”fear of rejection” (av en eller annen grunn dukket det opp overraskende mange homosider i resultatet. Er homoer reddere for å bli avvist enn heteroer?). De fleste av sidene forteller meg at det er usaklig og helt unødvendig å være redd for å bli avvist – jeg bør bare gripe tyren ved hornene og kjøre på. Det som skal være så bra med denne metoden er at jo flere ganger jeg blir avvist, jo lettere blir det å takle det.

Det kan kanskje ha noe for seg på noen områder i livet. Men når det gjelder kjærlighet og sånn, så syns jeg kanskje ikke løsningen er like enkel. For er det et mål å streve etter at når man blir avvist av en potensiell kjæreste så skal det bare være å riste litt på skuldrene og vandre ubesværet videre i livet? Og er det ikke sånn at vi har en tendens til å følge våre egne mønstre, slik at jo flere ganger vi er blitt avvist, jo mer tror vi at vi kommer til å bli det hver gang vi forsøker? Det er neppe det beste utgangspunktet man kan ha når man skal nærme seg noen man liker.

Bør vi noen ganger spare hjertet vårt for muligheten for nok en avvisning? Jeg vet ikke. Valgene i livet skal ikke tas basert på frykt for hva man kan tape, men på håp om hva man kan vinne. Jeg tror på det. Men kan man risikere å bruke opp sitt eget hjerte?

Etiketter:

 
 

Få den respekten du fortjener


Det fins veldig mange måter å signalisere at man er viktig på arbeidsplassen. Kall det gjerne hersketeknikker, eller metoder får å få folk til å ligge unna og å vise deg respekt.

Du kan for eksempel satse på å (nesten) aldri være til stede på kontoret. Så lenge du er ute på møte/seminar/reise/har hjemmekontor, så skjønner alle at du er travel og opptatt og ikke har tid til å bli mast på eller til å ordne opp i kjedelig nitty-gritty. Effektivt.

Funker ikke fraværsstrategien kan du i stedet sørge for å ha det skikkelig rotete på kontoret. På den måten ser folk at du er overlesset av arbeid og de vil ikke spørre deg om å hjelpe dem med noe som helst. Dessuten vil de antagelig i det lengste prøve å unngå å gå inn på kontoret ditt, da andres rot som regel oppfattes som ubehagelig og litt uhygienisk.

Den motsatte metoden, nemlig å ha et hundre prosent striglet kontor, kan også fungere. I dette tilfellet signaliserer du en nærmest nazi-aktig orden, noe kollegaene dine umiddelbart vil anta at også gjelder hodet ditt. Det er ingen som tør å kødde med folk som har alt på stell, ettersom det kan få uante konsekvenser (for eksempel at du tar opp en uheldig episode vedkommende antok at var glemt for lenge siden).

Videre kan det også fungere å spre en stresset eim av opptatthet rundt seg. Dette oppnår du først og fremst ved et flakkende blikk og rask gange der du suser gjennom korridorene med en tjukk bunke viktige papirer under armen. Dersom noen prøver å ta kontakt med deg er det bare å hvese ”jeg har ikke tid” i det du farer forbi. Obs: pass på å ha et konkret, fysisk mål – helst et møterom eller direktørens kontor. Dersom du bare løper rundt i gangene uten mål og mening blir effekten av denne metoden borte.

Et surt fjes kan også fungere. Ingen liker å snakke med sure folk, og hvis du klarer å legge ansiktet ditt i misfornøyde folder kan mye være gjort. Hvis kollegaene dine faktisk begynner å frykte deg har du virkelig lykkes.

Syns du det er vanskelig å se konstant sur ut, kan riktig klesdrakt kanskje være et enklere valg. Power dressing er ikke en metode man skal kimse av og det vil gi deg et naturlig overtak på dem som slurver rundt i jeans og krøllete skjorter av dårlig kvalitet. Dress for menn og drakt for kvinner vil gi deg den respekten du fortjener.

Hvis du først har kommet til det punktet at du tross alt er nødt til å snakke med noen, bør du passe på å snakke mest mulig om deg selv. Det spiller ingen rolle om settingen egentlig ikke tillater det – og hvis du bare snakker fort nok så er det ingen som klarer å avbryte deg. Sørg for å krydre historiene dine med navn på kjente mennesker du har møtt, og vær ikke beskjeden i forhold til å poengtere din egen betydning i relasjonen til disse VIP-ene.

I hvor stor grad du har klart å overbevise kollegaene dine om din egen viktighet, kommer ganske enkelt til uttrykk i de møtene du deltar i. Plassering i møtelokalet er nemlig alfa og omega for up and coming viktigperer. Pass på å alltid plassere deg ved bordenden, som den sjefen/kongen/dronningen (stryk det som ikke passer) du er. Jo lengre unna deg resten av møtedeltakerne setter seg, jo bedre har du lykkes i hersketeknikkene dine. Lykke til.

Etiketter:

 
 

Trenger du en dårlig dag?


Føler du at livet ditt går litt vel bra om dagen? Trenger du noe som kan få deg til å lande solid i bakken med nesa først? Da vet jeg hva du bør gjøre: sørg for å bli med i en valgkomite et eller annet sted.

Det spiller mindre rolle hvor og hva slags verv som er oppe til valg - det viktige er at det er mer enn en interessert kandidat til hvert verv. Jo flere kandidater, jo bedre. På den måten kan du ikke unngå å tråkke noen på tærne. Å sørge for at noen blir misfornøyde, samt at de holder deg som personlig ansvarlig for at det hele, er en sikker metode for å bli upopulær. Ingen liker dem som ikke nominerer dem til de vervene de ønsker seg. Og jo flere kandidater som stiller til hvert verv, jo flere klarer du å gjøre forbanna. Dessuten kommer neppe den ene som faktisk blir nominert til å takke deg uansett, siden du antagelig har måttet vrake den kandidaten til et annet verv.

Rett etter møtet hvor du har presentert dine nominasjoner og vervene er blitt besatt, bør du bli stående midt i flokken av de som er misfornøyde med resultatene på egne og andres vegne, samt med prosessen og presentasjonen din, slik at du virkelig får føle på den dårlige stemningen. Ikke alle vil kanskje utbasunere sin misnøye med deg verbalt (men det er nok av dem som gjør det også), men du vil merke at de er grinete og føler seg urettferdig behandlet av de stygge blikkene de gir deg.

Og har ikke dagen din blitt ødelagt av dette er du antagelig lykkelig nyforelska. Good for you!

Etiketter:

 
 

Frøkna ivrer over den nye kvinnekanalen


Jeg er jo som kjent kvinne og derfor jublet jeg selvsagt himmelhøyt da jeg i dag oppdaget at TvNorge skal lansere en egen kvinnekanal. Jeg syns det er så vakkert! TvNorge, som allerede gir oss damene så mye herlig kvinneorientert tv, skal tre støttende til og gi oss enda mer!

Allerede har kanalen gitt oss kvinnevennlige kvalitetssuksesser som Ungkaren, SOS Barnevakten, Dansefeber, Gilmore Girls, Åndenes Makt, Ugly Betty, Ekstrem Rengjøring, 10 dager – 10 år yngre, Hvordan se bra ut naken samt en strøm av programmer om interiør, design og mat. For ikke å glemme alle de rørende dokumentarene TvNorge velsigner oss kvinner med – om vanskapte barn og ekstremt tjukke voksne. Disse programmene beriker i sannhet livet mitt og sørger for at tårekanalene mine alltid er gullende rene.

Nå kan administrerende direktør i denne deilige kanalen – Morten Aas – fortelle alle norske kvinner at han har laget en kanal bare for oss. Og jammen har han tatt oss på kornet, man skulle nesten tro at han kjente oss slik som han har klart å oppsummere våre interesser; mat, klær, interiør, SFO, fest, magasiner, slanking, Toscana, elskere, menstruasjon, nytelse, shopping og Brad Pitt. Som om jeg skulle sagt det selv!

Dumme meg tør ikke alltid innrømme i sosiale sammenhenger at jeg er interessert i menstruasjon, og derfor er det jo så herlig befriende at TvNorge har skjønt hvor fascinert jeg er av nettopp dette og lovet meg å lage tv-underholdning av det. Jeg trodde jo dessuten at også menn kunne være interessert i mat, fest, elskere, Toscana og nytelse – men jeg skjønner jo nå at jeg har tatt feil. For jeg stoler jo på TvNorge, de skal jo tross alt lage en hel kanal bare for meg. Det skal bli godt å komme seg ut av dette internetthelvete og tilbake i sofaen foran tv-en.

Hei hurra for Morten Aas!

Etiketter:

 
 

Mine tre kjærester


I går kveld var jeg hjemme og vasket leiligheten og så Roman Holiday, hvor Audrey Hepburn suser rundt i Roma på en Vespa sammen med Gregory Peck. Nydelig. Etter at filmen var ferdig ble tv-en stående og dure og etterhvert dukket selveste Hugh Hefner opp sammen med sitt lille harem av kjærester. Så vidt jeg kan forstå har han tre av dem (kjærester altså) og bortsett fra at alle har urovekkende blondt hår og veldreide kropper så er de påfallende ulike. Den ene er forsøksvis sofistiskert, den andre er forsøksvis intellektuell og den tredje – eh, hva skal vi si om henne? Hun er god i basket og har virkelig den fæleste latteren jeg har hørt noen gang.

Jeg syntes det var snodig at Hef tilsynelatende ikke kunne bestemme seg for hva slags kvinner han liker, helt til jeg innså at han jo er en smart gammel fyr. Hvis man først skal ha tre kjærester så er det jo helt meningsløst at de er helt like alle sammen.
Så hvis jeg – helt hypotetisk så klart – skulle finne på å ha tre kjærester på en gang, hvordan ville hver av dem vært da?

Den første skulle vært lidenskapelig. Han skulle vært en friskus og en barsking som fikk meg til å gjøre ting om jeg aldri hadde trodd jeg turte å gjøre. Hoppe i fallskjerm og bestige Himalaya og sove i snøhule. Den slags greier. Og siden han er en sånn erfaren friluftsfyr som elsker meg over alt på jord og aldri ville ta meg med på noe som jeg ikke garantert vil komme uskadet fra, så føles det ikke farlig å sveve som en fugl under en diger seilduk – bare spennende og morsomt.

Den andre skulle vært rik. Jeg er litt usikker på om jeg ville være helt komfortabel med å være sammen med en hardcore businessfyr, så det er nok bedre om han har tjent alle pengene sine på for eksempel å spille i filmer eller å skrive bøker. Han tar med meg på luksuriøse reiser og gir meg dyre gaver og får meg til å føle meg som en dronning. Dessuten har han en og annen kjendisvenn som vi møter på ekstravagante fester hvor champagnen flyter og alle har grusomt dyre klær.

Den tredje skulle vært intellektuell og snill. Han tar meg med på kunstutstillinger og jazzkonserter og vi kan diskutere politikk og religion og krig og fred og sånn. Han har interessante og originale og intelligente synspunkter på hva som skjer i verden og han er enormt kunnskapsrik. Dessuten har han en akkurat passe stor parsell i en kolonihage, hvor vi kan drikke kaffe i morgensolen og luke gulerøtter og skravle med naboene. Når vi er sammen så puster jeg med magen. Det føles trygt.

Felles for mine kjærester er ikke deres blonde hår og veldreide kropper, men dere sjarm og humor. Dessuten er de høye alle sammen. Jeg er en sucker for høye menn. Den første skulle jeg hatt som hobby. Den andre skulle jeg sett verden sammen med. Den tredje skulle blitt far til mine barn.

Oh well, det er lov å drømme.

Etiketter:

 
 

Borte vekk?


Jeg er her, jeg har bare ikke noe særlig på hjertet om dagen. Hvis det var noen som lurte, altså. Dessuten skinner solen - og jeg har planer som må legges, jobbings som må jobbes og liv som må leves.


Frøkna returnerer helt sikkert en regnværsdag, fortere enn du aner.

Etiketter: