Frøken Makeløs

På vei ut for å bedrive html-nerding på Mono og generell flanering i hovedstaden. Lilla blyantskjørt fra HM, svart bluse, grå kort cardigan, svart jakke og rød veske. Armbåndene er henholdsvis en gave og arvegods.

Etter oppsummeringen av moteuka svarte 30 prosent av dere at "moteblogging var kjempestas, mer - mer!" mens 53 prosent mente at "litt moteblogging er greit, så lenge det ikke blir for mye av det". Ti prosent syntes at det var mer enn nok moteblogging allerede og seks prosent benyttet sjansen til å stemme til tross for at de ikke hadde gjort seg opp noen mening om saken.

Når man så legger til den generelle stemningen i kommentarfeltet til nevnte post (i tillegg til det faktum at jeg selv syns at moteuka var veldig moro!), så blir konklusjonen at jeg nok kommer til å fortsette med litt moteblogging. Hovedfokuset vil imidlertid fremdeles være alt mulig annet, om vi da skal dra det så langt som å si at det fins noe fokus i denne bloggen overhodet.

Etiketter: Diverse, Fashion

Som jeg har nevnt tidligere så var jeg for et par uker siden på seminartur til København, hvor jeg hadde ansvar for logistikk og informasjon for 300 mennesker fra hele verden. Da kan ting lett gå litt galt og brått så hadde vi mistet en dame fra Peru. Hun var altså søkk borte og det tok ganske lang tid, en del (godt skjult) panikk samt nitidig bruk av registreringslister og tilgjengelige servicefasiliteter før vi klarte å finne ut hvor hun befant seg. Hun hadde selvfølgelig gått seg bort i den store byen, men heldigvis hadde noen tilfeldige dansker forbarmet seg over henne og vi fikk etterhvert ordnet med alternativ transport for henne tilbake til Oslo.

Etter dette satte jeg meg ned og pustet litt med magen - og da dukket min supersøte ekskollega opp med en gave til meg. Ikke en hvilken som helst gave heller, men boken The Goddess Guide - every girl's bible for living a fabulous life. Og så hadde hun skrevet en hilsen til meg inne i boken: Because you're worth it.

Ah! Det er noe med overraskende gaver som gjør meg så glad at jeg ikke vet hvilket ben jeg skal stå på. Den aller beste anledningen til å gi bort noe er ikke fødselsdager eller jul, men simpelthen "jeg så denne og tenkte på deg".

Boken er inndelt i kapitler som Beauty, Travel, Home, Garden, Food og Joie de Vivre - og er spekket med vakre bilder, nyttig informasjon, personportretter og gudinnetips. Jeg har ikke lest en brøkdel av den ennå (heldigvis!) men noe av det mest fantastiske jeg har lest så langt er historien om Miss Lecroc som bor i Paris og som maler vakre og personlige one-of-a-kind bilder av håndvesken din - med innhold. Hvis du er interessert i å skaffe deg et slikt nummerert kunstverk så kan du lese mer om fremgangsmåte og denslags her.

Jeg tror bestemt at et slikt veskeportrett ganske enkelt må være den absolutt ultimate gaven til alle kvinner som har et inderlig forhold til vesken sin.

Etiketter: Fashion, Livet liksom

Etter en uke med moteblogging er det nå på tide å ta en aldri så liten oppsummering.
Har det vært moro? Ja det har det så absolutt, hvertfall for min del. Lesertallene har skutt i været – det har stort sett vært mellom 3-400 unike lesere her daglig den siste uken (i tillegg til de ca hundre som abonnerer og leser bloggen gjennom rss-feed) og totalt antall sidevisninger endte ganske nøyaktig på 5000.

Enda mer gledelig er alle kommentarene jeg har fått. Jeg syns det er like stas at en del av de gamle kommentatorene har holdt stand (var veldig bekymret for at dere skulle bli borte denne uken!) som at så mange nye har lagt igjen en hilsen. Dessuten blir jeg veldig glad når jeg ser at noen som ikke blogger selv har kommentert på en post, for det betyr jo at bloggebyen har relevans også for andre enn vi som bor her. Til slutt så må jeg si at jeg har satt litt ekstra pris på de mennene som har bidratt til aktivitet i kommentarfeltene, samt de av dere som har hengt med til tross for at dere ikke har noen uttalt moteinteresse selv. Jeg håper det betyr at jeg har presentert stoffet på en inkluderende og allmenninteressant måte.

For min egen del så har denne bloggeuken vært annerledes, utfordrende, travel og veldig, veldig morsom. Å legge ut bilder av seg selv under tittelen ”(gårs)dagens outfit” for at andre skal vurdere og bedømme ens egen klessmak er mye skumlere enn jeg hadde trodd – det samme gjelder for den posten der jeg åpnet for spørsmål fra dere. At veldig unge jenter gjør dette i stor utstrekning, syns jeg fortjener applaus og kudos i massevis – jeg hadde aldri i verden turt å gjøre det da jeg var usikker og sjenert fjortis.

Men viktigst syns jeg uansett det er at jeg har fått satt fokus på mote som hobby og at jeg har turt å stå for min interesse for feltet. Det er ikke uten grunn at jeg ikke har moteblogget tidligere – jeg har blant annet vært redd for å bli stemplet som overfladisk, materialistisk, useriøs og for å bli beskyldt for å bare være interessert i å øke lesertallene. Det siste er som kjent ikke god tone blant seriøse og flinke bloggere – man skal jo blogge for bloggingens skyld og ikke for å bli lest av flest mulig.

Når jeg tvert i mot har fått utrolig mye støtte og bøttevis av hyggelige kommentarer og tilbakemeldinger, så ser jeg jo at frykten var ganske så ubegrunnet. Jeg har lenge kjent på at det er urettferdig at moteinteresse så ofte blir behandlet på en nedlatende måte, men det var først da jeg satte meg ned og strukturerte tankene mine at jeg ble overbevist om at min interesse for klær er like viktig eller uviktig som alle andre hobbyer.

Og nå tenker jeg at det hadde det vært så fint om vi kan ta med oss noe av dette videre. At det vi gruer oss for ikke nødvendigvis er så farlig når det kommer til stykket og at mennesker er mer villige til å akseptere hverandre enn vi kanskje frykter. Og viktigst av alt; hvis du føler deg urettferdig behandlet så er det bare å samle sammen det du har av argumenter og mot - og slå tilbake.

Etiketter: Dette vil jeg gjerne ha sagt, Fashion, Livet liksom, Ting jeg ikke visste

Litt slack etter fest dagen før, derfor ble det en slapp, stripete bomullskjole, ballerinasko med puseforing inni og leggvarmere (!) fra H&M barn.

Hah, i dag er det vanskeligere å gjette hvor jeg har vært enn det har vært noen av de andre dagene (vel, tror jeg da).

Etiketter: Fashion

I en periode tilbragte jeg hver eneste ledige lørdag (gjerne tre av fire helger i måneden) i byens klesbutikker og prøverom. Det var ikke det at jeg kjøpte så uhorvelig mye, men jeg likte å følge med og ha oversikt over hva som fantes i butikkene. En annen ting som jeg ser i ettertid er at jeg på alle disse lørdagene lærte utrolig mye om hva slags klær som kler min kropp.

I dag tenkte jeg å presentere noen tips og triks for alle som er (eller ønsker å bli) interessert i klær og sko. Som den kritiske leser dessverre vil måtte konkludere med, handler ingen av tipsene om hverken konsum eller gruppepress.

- Ettersom klærne skal sitte på deg, så er det viktig at du kjøper plagg du kler. Den vakreste kjole kan se fæl ut på feil kvinne og den vakreste kvinne kan se fæl ut i feil kjole. Det betyr selvsagt ikke at det er noe galt med hverken kvinnen eller kjolen. Jeg forsøker å lære meg hva slags klær jeg kler gjennom en kombinasjon av råd fra fagfolk (i bøker, blader, nettsider og tv-programmer), mye tid i prøverom (heldigvis trenger jeg å bruke stadig mindre tid der etterhvert som jeg lærer meg hva slags plagg jeg kan la henge igjen i butikken) samt skamløs glaning på andre kvinner (jeg ser antagelig langt mer på kvinner enn på menn når jeg er ute og går i byen).

- Uavhengig av hvilken stil du har så handler det å komponere et antrekk mye om balanse, proporsjoner og harmoni, i tillegg til at antrekket skal fremheve det du liker best ved deg selv. Er du modig så tar du med et element eller to som krasjer litt med resten – mixmatching er vanskelig men kan bli utrolig kult hvis du får det til.

- Ikke fall for fristelsen å kjøpe noe som ikke passer. Er det virkelig verdt å begynne å sy på et billig, masseprodusert plagg? Du kan antagelig finne noe lignende et annet sted som sitter helt perfekt på deg, så la heller buksen i feil størrelse henge igjen i butikken og vente på annen en kropp i stedet.

- Sjekk hva skoene er laget av før du kjøper dem. Hvis du vil ha dem til tross for at de er laget av syntetisk materiale så er det selvsagt helt ok, men da har du i det minste tatt det med i vurderingen. Skinnsko former seg etter foten slik at du lettere unngår gnagsår, de holder seg pene lengre og dessuten lukter de ikke så lett tåfis. Sko av kunstmateriale bør helt klart være billigere enn sko som er laget av skinn.

- Kvalitet er et poeng når du handler klær, uten at det betyr at du trenger å bruke en masse penger. Det kan eksempelvis være stor forskjell på H&M-gensere, og hvordan plagget ser ut når det henger i butikken er ofte ganske avslørende for kvaliteten. Hvis genseren er støvete allerede før du kjøper den så er det stor sjanse for at den vil fortsette å suge til seg lodotter, og sånne gensere vil du jo ikke ha. Hvor tett stoffet er vevd er også verdt å legge merke til – er vevingen for løs kan du lett ende opp med blyantskjørt som sagger eller genserermer som er formet etter albuene dine.

- Når du kjøper brukte klær er kvaliteten enda viktigere å tenke på. Min erfaring er at brukte klær av kunstmaterialer har en tendens til å lukte gammelt, så det har jeg stort sett sluttet å kjøpe. Sjekk også informasjonen på vaskelappen; det er absolutt en fordel hvis plagget ikke må renses. Nuppete eller misfargete klær bør man styre unna, det samme gjelder klær som er synlig slitt langs kanter og sømmer (med mindre du ønsker å gå inn for en slitt, grunge-look da). Unike second hand-klær kan det være verdt å sy om for å få dem til å passe bedre, men det er lurt å gjøre seg noen tanker om hvordan du vil gjøre det før du kjøper. Noen plagg er enkle å justere mens andre kan for eksempel ha sømmer på steder som gjør syjobben mye vanskeligere. Hvis du har planer om å farge plagget så må du huske på at sømmer med nylontråd ikke vil ta den nye fargen.

- Legg merke til hvordan plagget sitter på deg i prøverommet. Jeg har kjøpt litt for mange skjørt som ser supre ut når jeg bare tar tak og drar dem nedover mot hoftene, men så fort jeg begynner å , så siger de jo opp igjen. Sånne skjørt blir bare hengende i skapet.

Og til slutt: Ikke kjøp noe du er i tvil om du vil ha. Ikke kjøp noe bare fordi det er på tilbud. Ikke kjøp noe fordi det ser fint ut på venninnen din.

Etiketter: Fashion

Frøkna i bukse to ganger på samme uke! That's a first. Jeg har fulgt med på denne chinos-moten på avstand en stund men har konkludert med at den ikke er for meg - inntil i går, da jeg så denne stripete buksen hos Fretex i Markveien. Det morsomme med å kjøpe plagg som ikke ligner på noe av det en ellers har i klesskapet, er at man blir tvunget til å være litt kreativ i forhold til hva man skal kombinere det med. Og hvordan har man for eksempel håret når man bruker sånne bukser? I det hele tatt.

Jeg endte hvertfall opp med å bruke buksen sammen med høye hæler, min mors vintage fake Chanelveske, stort lilla skjerf, svart jakke med belte i livet og - ukonvensjonelt nok ettersom buksen er stripete - blomstrete bluse. Jeg må i grunnen si at jeg syns det hele funka ganske bra.

Men hvor har jeg vært?

Etiketter: Fashion

I god motebloggånd så må vi jo ha spørretime her denne uken. Det går altså ut på at dere kan spørre om hva dere vil (gjerne da om noe som er relatert til meg eller bloggen, men lurer dere på andre ting så skal jeg saktens prøve å svare på det også etter beste evne).
Update: Svar på spørsmålene kommer på søndag.

Etiketter: Diverse, Fashion

Mørkeblå/lilla stripete skjortekjole fra Cottonfield, grått ullskjerf, hvit lakkveske.

Dere er så utrolig flinke til å gjette så i dag får dere en utfordring. Hvor har jeg vært?

Etiketter: Fashion

I dag snakker vi om sko. Hurra!

De vakreste skoene har høye hæler, og slike sko gjør også noe med holdningen din. Bena ser lengre ut, du ser høyere ut og balansen endres sånn at du får en finfin schwung i hofta. I luv it. Imidlertid er det en fordel at du klarer å gå på skoene, ellers ser det lett litt tåpelig ut. Trenger du tips kan du for eksempel ta en kikk her - og trenger du bevis på at selv den beste kan slite litt, så kan du se modeller som tryner en masse her. Forøvrig gjelder det, som med alle andre ting, at øvelse gjør mester.

Men høye hæler er jo ikke bare høye hæler, det fins et utall ulike typer å velge mellom. De enkleste og mest komfortable å spasere i, er de som har kilehæler (klikk for bilde) - ettersom vekten av foten fordeles jevnt. I den andre enden av skalaen hva gjelder både komfort og vanskelighetsgrad er stiletthæler, som kan være så høye og spisse at de setter merker i parketten. I tillegg til kilehæler og stiletthæler fins blant annet kitten heels, som er sko med hæler som er lavere enn fem cm.

Ulike stropper på damesko kalles blant annet slingbacks, t-strap, mary janes og ankle straps. Er de åpne foran heter de peep toe og er de åpne bak heter de mules. Når det gjelder flate sko så kommer vi ikke utenom ballerinasko - som hvertfall i mitt hode er bortimot det eneste uten hæl som funker sammen med skjørt (unntatt sandaler, som funker til nesten alt).

Man skal selvsagt ikke late som man er Victoria Beckham og trippe rundt på høye hæler hele tiden - da kan man få ilker og utvekster og for korte sener i føttene. Et par ganger i uka bør imidlertid kunne gå helt fint, og oftere hvis hælene ikke er så vedig høye. Fordi vekten forflytter seg og bæres foran på foten (og ikke på hælen), blir jeg fort øm under tåballen i høyhælte sko. Jeg har derfor stor nytte av Scholl sine party feet og anbefaler dem herved entusiastisk videre. De kan kjøpes blant annet på apotek. Forøvrig kan det jo være verdt å nevne at sko med ankelstropper visuelt sett deler bena dine i to og derfor gjør at de ser mye kortere ut.

(Bildet viser mine såkalt frekke sko fra Roma; de som ble borte i outfitbildet på onsdag.)

Etiketter: Fashion

Grå strikkelue fra H&M, rødt skjerf, svart ullgenser fra Soaked in Luxury og favorittbuksa. Jeg er den typen jente som får overraskede kommentarer fra venner og kollegaer når jeg en sjelden gang har på meg bukser, men denne jeansen fra Only har faktisk blitt brukt en del. Det aller beste med den er knytebåndene nederst som gjør at jeg kan bruke den både med og uten høye hæler til. Skoene jeg har på meg ble borte på dette bildet også, men disse har dere i det minste sett før.

Forøvrig trodde jeg at det å fjase rundt i byen og ta bilde av seg selv skulle bli litt mindre flaut etter som dagene gikk, men neida. Snarere tvert i mot faktisk. At enkelte tilsynelatende mener de er i sin fulle rett til å stille seg opp og glane på meg i tillegg, gjør ikke ting noe bedre.

I går sprang jeg rundt halve byen på tolv cm hæler og med en blytung laptopveske over skulderen (åh som jeg ønsker meg en minibærbar) på jakt etter et passende sted for min pinlige fotoshoot. For det syns jeg noen burde gi meg en tapperhetsmedalje. Minst!

Men altså; hvor er bildet tatt?

Etiketter: Fashion

Nicole Richie. Bilder stjålet fra People.com



Rachel Bilson. Bilder stjålet fra Queen of the posh and broke.



Keira Knightley. Bilder stjålet fra Drops of Glamour.


Blair Waldorf. Bilder stjålet fra Patty Pat. (Jeg vet at Blair bare er en karakter i en tv-serie, men jeg liker stilen hennes så godt at den alene er grunn nok til å se på Gossip Girls).

Etiketter: Fashion

Selekjole fra Bangkok, rutete skjorte, sko fra Roma - gårsdagens outfit er ganske så typisk for denne Frøkna. Synd jeg ikke klarte å få med skoene bedre på bildet, de ble nylig beskrevet som "frekke" av en mannlig kollega. Det må jo være bra? Legg forøvrig merke til den noe utstuderte posen - jeg syns jeg kommer meg som moteblogger!

Men hvor har jeg vært? Man trenger ikke være hardcore Osloboer for å klare å gjette det i dag!

Etiketter: Fashion

Jeg ser nå - til min store glede - at vi er flere unge, oppegående, reflekterte og intelligente kvinner som har sett oss lei på at våre interesser blir nedvurdert i forhold den slags ting som gjerne interesserer menn. I sommer diskuterte jeg med Homovennen hvorvidt min interesse for klær kunne kalles en hobby, noe han hardnakket påstod at den ikke kunne (man skulle tro homsene var på vårt lag, men neida). Motebloggere får kritikk for at de ikke tar opp verdensfred og miljøvern, og moteblader blir beskrevet som sexfikserte annonser med syltynne modeller av surmagete gamle menn. (At resten av reklamebransjen er like sexfiksert er visst ikke relevant).

Hvorfor går det ikke an å behandle klesinteresse (og –kunnskap!) som en hvilken som helst annen hobby? Hvorfor kan jeg ikke - som kvinne og i feminismens navn - få lov til å interessere meg for akkurat det jeg vil? Hvorfor er det bare menns hobbyer som blir vurdert som ekte og verdifulle? Wikipedia nevner sport, fiske, jakt, snekring og frimerkesamling som eksempler på hva en hobby er - og ignorerer fullstendig blant annet klær og interiør, som er temaer som veldig mange kvinner interesserer seg for.

For noen år siden la jeg ikke skjul på min shoppingglede, noe som ofte ble kommentert og latterliggjort av både kvinner og menn. I den senere tid har jeg derfor latt være å flagge klesinteressen min like høyt, men siden vi nå er midt inne i moteuka her på bloggen så skal jeg ta for meg de innvendingene jeg oftest fikk høre:

Shopping er dyrt. Veldig mange hobbyer koster penger. Eksempelvis driver Frøken Fräken med friluftsliv og pleier å si om det at "det fins ikke dårlig vær, bare dyre klær". Fordelen med å bruke penger på klær i stedet for turutstyr eller modellfly, er at jeg kan bruke det jeg kjøper hver dag. Selvsagt fins det gale folk som handler alt for mye klær, men gale folk fins det innenfor alle segmenter av samfunnet. Dessuten må det da være fullstendig irrelevant for alle andre hvorvidt jeg velger å bruke pengene mine på klær eller reiser eller dyr champagne.

Hvorfor må du ha enda en kjole? Vel, så er jeg kanskje en slags samler da. Andre folk har fem (svindyre) sykler, fire laptoper, åtti flasker vin eller tre hyllemetre med kokebøker og de får ikke i nærheten av så mye pes som meg – selv om de gjerne kjøper ting som er mye dyrere enn det mine kjoler er. Og igjen; min klessamling har jeg bruk for daglig, det kan de færreste andre samlere si.

Designklær er tåpelig og dyrt. Ja, det er dyrt og for folk uten interesse for klær virker det sikkert unødvendig, på samme måte som at jeg syns det er unødvendig å kjøpe Mac eller Lambretta eller Arne Jacobsen. Design er for spesielt interesserte innenfor et gitt område, det gjelder ikke bare klær og vesker og sko.

Klesindustrien ødelegger miljøet. Det gjør den nok, men alt handler jo om å finne en balanse. Vi som har vunnet lotto og bor i den rike delen av verden har alle våre miljøuvaner; jeg shopper klær – men til gjengjeld så kjører jeg ikke bil, jeg bor trangt, resirkulerer så godt jeg kan og bruker sjelden plastposer. Jeg har hverken oppvaskmaskin eller tørketrommel og har forøvrig jobbet for verdensfreden åtte timer daglig de siste fire årene. Selvsagt kan jeg bli bedre, men jeg tviler på at jeg totalt sett er verre enn de fleste andre - selv om jeg kanskje kjøper mer klær.

Moteblader er patetiske og kjedelige. Moteblader er for folk som er interessert i mote - er du ikke det så er det ikke rart du ikke liker dem. Akkurat som at jeg ikke syns det er så veldig spennende med motorblader, pc-blader og håndarbeidsblader.

Mote er en fordummende tvangstrøye. Nei, mote er inspirasjon og nyheter. Alle som er interessert i noe, liker å følge med på det som skjer innenfor dette området. Det er en masse trender som det ikke ville ramle meg inn å følge, men jeg liker å se hva som er nytt sånn at jeg kan gjøre meg opp min egen mening. De færreste moteinteresserte kvinner og menn som har kommet seg ut av tenåringstilpasningshelvetet, er slaver av fashionindustriens befalinger. De fleste trender oppstår ved at designerne blir inspirert av individualister som har sin egen, personlige stil. Så sprer det seg videre til billigkjedene slik at alle vi fattiglusene også får muligheten til å fornye oss. Hvis vi vil.


Til slutt:
At smak og preferanser endres over tid, gjelder ikke bare klær. Mote omfatter også humor, politikk, navn, etikette, arkitektur og mat. Blant annet. Det handler jo om at folk får nye idéer og så syns andre folk at disse idéene er gode eller dårlige. Hvis mange syns at det nye er bra, vil enda flere følge etter og brått har vi det som på engelsk kalles bandwagon effect.

Å fordømme klesmote fordi man mener at den gjør folk sneversynte, uselvstendige og overfladiske, er med andre ord å ta det hele fullstendig ut av sin sammenheng.

Etiketter: Dette vil jeg gjerne ha sagt, Fashion

Lite skjørt, høye hæler, lang cardigan, stor veske. Usj, første dag med tjukke strømper og støvletter.

Hvor er bildet tatt hen mon tro? Burde ikke være så vanskelig å gjette..

Etiketter: Fashion

Etiketter: Fashion

Av en eller annen grunn virker det som det er et voldsomt skille mellom motebloggere og resten av Bloggebyen. Motebloggerne gir antagelig glatt beng i alle andre enn seg selv, mens blant liksom-smarte synsebloggere har det tilsynelatende blitt riktig så korrekt å latterliggjøre dem som er opptatt av klær. Det faktum at tenåringsjenter som poster dagens antrekk har minst ti ganger så mange lesere som sinna damer og moteblinde menn, betyr tilsynelatende ingenting annet enn at verden er full av idiotiske mennesker.

Etiketter: Dette vil jeg gjerne ha sagt, Fashion

Etiketter: Fashion

Det er ikke lov å begynne slacke rundt selv om man brått (ok, kanskje ikke så veldig brått - men sant) er blitt kjæresteløs. Tvert i mot bør man finne frem både kjole og perler og prinsessekrone. Min mormors venninner pleide å si at det å pynte seg handler ikke om forfengelighet - det er en plikt.

I dag morges gikk en kollega et stykke bak meg på vei til jobb, og før hun skjønte at det var meg rakk hun å tenke "hvordan klarer den dama å gå på de hælene der?". Jeg hadde tatt på mine nye, 12 cm høye, før-tilbuds-pris 1400 kroners sko (jeg kjøpte dem ikke til den prisen - er du gal?) og følte meg sånn passelig kongelig.

Den følelsen var bra å ha i dag.

(Oi. Hvis jeg skal fortsette på denne måten bør jeg absolutt få både nytt kamera og ny plassering av speilet. Eventuelt en fotograf...? Dessuten er det jo rene sjansespillet å prøve å få bildene til å passe inn i en post. Noen som har peiling på sånt?)

Etiketter: Fashion, Singlesnakk

Stian etterlyste bilder av mitt nye hår og det skal han selvsagt få. Jeg er ganske grei sånn! Med før- og etterbilder og gode greier så ble jo dette nesten litt fashionblogging. Oohh..? Knis.

Etiketter: Fashion, Livet liksom

Det er altfor mange kvinner som vandrer rundt med elendig undertøy - det er gammelt, nuppete, slaskete og i feil størrelse. Visstnok bruker åtti prosent av britiske (eller var det amerikanske?) kvinner feil bh-størrelse - vanligvis er de for store rundt ryggen og for små i cupen. Jeg har raskt og på sviktende grunnlag konkludert med at situasjonen er tilsvarende her i landet og at det må være derfor det er bortimot umulig å finne bh-er i andre størrelser enn 80B. Grmpf.

Så siden jeg tror jeg vet bedre enn dere; her er noen kjærlige råd på veien:

BH. Hvis bh-en sitter riktig så kryper den ikke oppover ryggen din (da er den for stor) og det er plass til hele puppen oppi cupen (hvis ikke er den for liten). Hvis du får dobbeltpupp eller puppene holder på å ramle ut av bh-en, da passer den rett og slett ikke til deg. Forøvrig er den enkleste veien til en finere figur å heise opp bh-en, når du drar i stroppen skal det ikke være mulig å legge mer enn et par fingre mellom skulderen og stroppen. Og helt til slutt; bh-en skal sitte inntil brystbeinet (mellom puppene), hvis ikke er det feil størrelse.

TRUSER. Bare innse det; stringtruse er utrolig harry. Dessuten burde du klippe av vaskelappen når du kjøper nye truser (noe du antagelig burde gjøre oftere enn du tror - det er først når du kjøper nye at du ser hvor grå og slaskete de gamle er). Trusevaskelapper som stikker opp fra buksen (og det gjør de) er utrolig lite elegant.

STRØMPER. Prikkete, stripete, rosa, blå, svarte, hvite eller gule - når de blir nuppete så må de kastes. Det spiller ingen rolle hvor fin kjole du har hvis strømpene er utslitte.

UNDERSKJØRT/KJOLE. Neida, det er ikke noe bare bestemoren din bruker. Underskjørt- og kjoler er faktisk ganske lure, både under klær som er gjennomsiktige (vi vil helst ikke se trusa di - selv om du har kjøpt ny og klippet av vaskelappen) og under klær som har en tendens til å henge igjen på strømpene. Som min fornuftige mor sier; det får rett og slett klærne til å føre seg bedre.

Etiketter: Dette vil jeg gjerne ha sagt, Fashion