Det har vært litt stille fra Frøkna i noen dager og det har en sammenheng med dagens post som jeg har tenkt ganske mye på. I dagens post er det nemlig ikke til å unngå at jeg tråkker på noen tær og det er jo ikke så lurt å gjøre når man er ny i bloggeverden og trenger alle de vennene man kan få. Men jeg tror at nettopp dette at jeg er ny, og samtidig blir lest av en del av dem jeg tror er den harde kjernen av bloggere (ingen nevnt, ingen glemt) setter meg i en litt unik situasjon som jeg føler at jeg bør benytte meg av.
Altså. Jeg er som sagt en bloggerfersking i ordets aller sanneste forstand. I høst begynte jeg å lese blogger for første gang; moteblogger for å være mer konkret. Jeg er litt treig i oppfattelsen så det tok litt tid før jeg skjønte at disse stort sett er dårlig skrevet og inneholder mye uinteressant informasjon om den aktuelle bloggerens seneste innkjøp av klær og assessoirer. Jeg tok heldigvis til fornuft til slutt.
Så kom påsken da jeg hadde god tid og mye på hjertet, og da satte jeg like godt igang med min egen blogg. Uten å ane noe som helst om standard kutyme blant bloggere eller hvilke blogger som blir ansett som viktige eller hva man bør gjøre for å få andre til å lese det en skriver. Og uten å ha figurert i kommentarfeltene til andre blogger i forkant av opprettelsen av min egen blogg (noe jeg tror er litt vanlig, men som det meste annet bloggrelatert så vet jeg det ikke sikkert). Jeg var rett og slett et uskrevet blad. Læringskurven har mildt sagt vært bratt siden den gang.
Min første interaksjon med andre bloggere tror jeg var med
Undre og
Maria Mytterist (som forøvrig begge har vært påfallende tause siden den gang. Hm.) Undre fortalte meg om Bloggrevyen som jeg selvsagt aldri hadde hørt om før og så snakket hun om et underlig sted hun kalte Blogglandia. Senere dukket andre lignende begreper opp, som Bloggebyen og Bloggsfæren. Det tok ganske lang tid før jeg fikk ordentlig grep om hva dette egentlig er, men jeg tror jeg har skjønt det nå. For sikkerhets skyld lar jeg være å prøve meg på en definisjon her for å unngå å drite meg ut.
Så begynte jeg tålmodig (litt hvertfall) å pinge (nok et nytt begrep) postene mine på Bloggrevyen og Bloggarkivet. Med ganske dårlig respons, det må innrømmes . Enda verre ble det da jeg skjønte at det var lurt å ha en counter som teller hvor mange som besøker siden din hver dag, ikke hvor mange ganger siden vises om dagen (stor forskjell, viste det seg).
Til slutt gikk det et lys opp for meg; alt handler jo om det gode gamle "jeg klør deg på ryggen så klør du meg på ryggen"-greia. Altså; jeg leser og kommenterer dine innlegg, så leser og kommenterer du mine innlegg. Det ga resultater. Plutselig var det masse (et relativt begrep!) ukjente mennesker som hadde meninger om det jeg skrev, noe som selvsagt både var svært smigrende og dypt bekymringsfullt og som førte til en viss prestasjonsangst. Det ser heldigvis ut som det har gått bra hitill.
Jeg hadde bare rukket å være på dette Blogglandia-stedet i et par uker før en voldsomt debatt oppstod blant bloggerfolket. Noen hadde opprettet en ny bloggoversiktside, kalt den Bloggoversikten (fantasifullt?) og trampet uti bloggeverdens uskrevne regler med minst to store og ugrasiøse ben. Fascinert og delvis uforstående fulgte jeg debatten som bølget frem og tilbake på de ulike bloggene om dette.
Selv om jeg aldri helt skjønte hvorfor folk var så grusomt rasende så lærte jeg i det minste mye om hva som fins av uskrevne regler. Nå mener jeg selv at jeg nok har såpass med sosiale antenner at jeg nok ikke hadde funnet på å oute (enda et nytt begrep) en medblogger selv om jeg ikke hadde visst at det fantes regler mot sånt, men et og annet plukket jeg da opp fra debatten. Ikke minst at denne typen ting er noe som opptar en del av folkene i Bloggebyen.
En forlengelse av ryggkløingsprinsippet har jeg skjønt at er dette med bloggroll. Det er jammen skumle greier.
Tiqui var (så vidt jeg vet) den første til å legge meg til sin bloggroll, noe som selvsagt var enormt stas for en liten og ukjent novise som meg. Siden har jeg fått noen flere høflige forespørsler om det er greit at jeg blir lagt til vedkommendes bloggroll, som jeg selvsagt takknemlig og gledestrålende har svart ja til.
Men det er visst ikke sånn at man
må spørre om dette, for jeg har sett meg selv figurere i bloggroller hos folk som definitivt ikke har spurt meg om det er greit at de legger meg til der. Ikke at det ikke er greit altså - jeg kan ikke koste på meg å være så vanskelig på akkurat dette - men her er det tydelig at de uskrevne reglene ikke oppfattes likt av alle. Det gjør jo ikke bloggerverden mindre uforståelig for sånne som meg.
For hva når jeg skal lage min egen bloggroll en dag - da er jo sjansen for å trampe på tær større enn noen gang. Tenk om jeg glemmer å legge ut noen av disse "viktige" bloggene eller noen av de som har meg i sin bloggroll? Blir jeg utestengt fra det gode selskap da? Og hva er egentlig vitsen med en bloggroll hvis jeg ikke står fritt til å legge ut de bloggene jeg liker - og bare dem? Og dessuten, hva gjør jeg hvis jeg angrer på noen av bloggene jeg har lagt ut - kan jeg slette dem igjen da?
Bloggere er fryktelig opptatte av seg selv. Det ligger kanskje i bloggingens natur, jeg vet ikke – men mye tid går med på å for eksempel diskutere hvordan man kan definere hva som gjør en blogg viktig. Er det antall lesere? Antall kommentarer? Tema for bloggen? Jeg stryker nok på alle tre kriteriene så jeg har ikke orket å engasjere meg så veldig i debatten. Og nettopp dette (at jeg ikke gidder å engasjere meg i noe som ikke angår meg direkte) er kanskje et tegn på at jeg er i ferd med å sosialiseres inn i Blogglandia for alvor? Beboerne der er hverfall veldig glad i å poengtere hvor navlebeskuende de er. Pussig.
En annen fascinerende oppdagelse jeg har gjort her inne er alle de som skriver veldig personlige blogger – om folk de kjenner og kjæledyrene sine og hva de gjorde i helgen og hva slags te de liker best. Det er koselig det liksom, sikkert stas for vennene deres å lese og alt sånt. Men hvorfor pinger de innleggene sine sånn at hele verden kan lese dem? (Ja, jeg tror at jeg er bedre enn dem og at det jeg skriver på min blogg har større allmeninteresse. For det har jeg nemlig også lært her inne; man kan være skikkelig oppblåst og selvhøytidelig som blogger og komme unna med det uten problemer).
Til slutt er det dette med Facebook som en del bloggere har utbasunert sin avstandstaken fra. Jeg syns Facebook er litt morsomt jeg, men det burde jeg sikkert ikke si høyt. For i følge en del andre bloggere så tar fjesboka så mye tid nemlig, og de har da bedre ting å foreta seg enn å ha nettkontakt med folk de ikke kjenner. Og da lurer jeg litt på hva som er forskjellen på det og det å bidra til lange diskusjoner i andre bloggeres kommentarfelt. For det er vel ikke sånn at alle i Blogglandia kjenner hverandre og er gode venner der ute i den virkelige verden - og jeg er den eneste som er utelatt fra denne vennegjengens sammenkomster og kule fester? I så fall; få være med i gjengen deres da? Pliiiis?
Det fins så mange regler og sedvaner i Bloggerbyen at det er helt utrolig at jeg har overlevd hittil i det hele tatt. Fins det et crashcourse noe sted mon tro? I så fall er jeg veldig interessert i linken dit.
Etiketter: Ting jeg ikke visste