<body><script type="text/javascript"> function setAttributeOnload(object, attribute, val) { if(window.addEventListener) { window.addEventListener('load', function(){ object[attribute] = val; }, false); } else { window.attachEvent('onload', function(){ object[attribute] = val; }); } } </script> <div id="navbar-iframe-container"></div> <script type="text/javascript" src="https://apis.google.com/js/plusone.js"></script> <script type="text/javascript"> gapi.load("gapi.iframes:gapi.iframes.style.bubble", function() { if (gapi.iframes && gapi.iframes.getContext) { gapi.iframes.getContext().openChild({ url: 'https://www.blogger.com/navbar.g?targetBlogID\x3d8979916324030367209\x26blogName\x3dFr%C3%B8ken+Makel%C3%B8s\x26publishMode\x3dPUBLISH_MODE_BLOGSPOT\x26navbarType\x3dBLUE\x26layoutType\x3dCLASSIC\x26searchRoot\x3dhttp://frokenmakelos.blogspot.com/search\x26blogLocale\x3dno_NO\x26v\x3d2\x26homepageUrl\x3dhttp://frokenmakelos.blogspot.com/\x26vt\x3d-6502536255372581439', where: document.getElementById("navbar-iframe-container"), id: "navbar-iframe" }); } }); </script>

Frøken Makeløs

 

Første singlelørdag
























I går var det middag hos Frøken Fräken (bildet) med bobler og champagnecoctail og entusiastisk South Park-dansing (det siste tar jeg mesteparten av skylden for). Vi fikk også videreført ukens fredagspilsdiskusjon; hvis du hadde hatt ubegrenset med penger som måtte brukes på en (bare en) plastisk operasjon - og resultatet var garantert vellykket - hva ville du gjort da? (Dette var vel å merke etter at vi hadde diskutert situasjonen i Georgia og John McCains valg av visepresident. Selvsagt).

Så svingte vi innom åpningsfesten til Plumbo hos Freudian Kicks og konkluderte med at det å være trendy ikke nødvendigvis er det samme som å se bra ut, før vi tok turen til Mono og okkuperte flipperspillet og diktet sanger om Hemingway (svenske popsanger, hur coola som hälst, faktisk).

Og med det er første bytur som single på ganske lenge ikke bare gjennomført men også bestått med glans, om jeg skal si det selv (og det skal jeg jo - det er jo min blogg).

Etiketter: ,

 
 

South Park: What would Brian Boitano do?



Jeg er ikke glad i tegneserier, jeg tror jeg leste for lite Donald da jeg var liten til å ha vett på å sette pris på det. South Park er imidlertid et hederlig unntak - i en periode var jeg nærmest avhengig av min ukentlige dose og filmen var jeg så begeistret for at jeg faktisk gikk hen og kjøpte soundtracket (som jeg ikke har hørt på på årevis - det er jammen på tide å hente det frem igjen!)

I dette klippet henter guttene inspirasjon fra kunstløperen Brian Boitano, som både slåss med grizzlybjørner, nedkjemper en ond robotkonge, redder menneskeheten og bygger pyramidene i Egypt mens han banker opp Kublai Khan. Med sånne meritter å vise til er det jo helt klart nærliggende å spørre seg selv hva Brian Boitano ville gjort når man møter på vanskeligheter i eget liv.

Egne superheltkrefter (jeg blir aldri fyllesyk, Homovennen kan spise pottis til middag uten å legge på seg) blir ganske ynkelige sett i sammenheng med en helt av et sånt kaliber.

Etiketter: ,

 
 

Førpremiere på deUSYNLIGE


























Å henge i Frognerparken med kaffe, interiørblad og solskinn er slett ingen dum måte å bruke en torsdag ettermiddag på. Vanligvis tilbringer jeg sommerdagene i mer østligliggende parker, men etter noen timer måtte jeg krype til korset og innrømme at Frognerparken definitivt har noe for seg. Litt flere turister enn i Sofienbergparken såklart, og en hel del flere joggegjenger - men ikke verre enn at man helt fint holder ut, hvertfall sånn på slutten av sommeren. Dessuten tok jeg meg for en gangs skyld tid til å studere statuene og da skjønner man jo fort hvorfor parken har blitt en turistattraksjon.

Etterpå rakk Homovennen og jeg en rask tur innom factory outlet'en i Maridalsveien (han kjøpte skjorte og jeg kjøpte kjole - ingenting nytt under shoppingsolen med andre ord) før jeg skulle møte en venninne for middag og førpremiere på deUSYNLIGE.

Når jeg er sjelden gang befinner meg på premiere/førpremiere så føler jeg meg kjempe-vip'ete. Det er jo selvsagt veldig tøysete for jeg er jo aldri der fordi jeg er vip men fordi jeg tilfeldigvis kjenner noen som.. osv. Uansett så syns jeg det er så stas å late som jeg er vip at jeg begynner å lure på om det fins en liten golddigger inni meg et sted - og hvordan det kan kombineres med å redde verden kan man jo lure på. Oh well. Filmen var veldig bra og veldig annerledes andre norske filmer med en fantastisk stemning som man blir sugd rett inn i helt fra begynnelsen. Skuespillerne gjør dessuten en fremragende innsats og fikk meg til å sitte ytterst på stolen i to samfulle timer. Løp og se!

Etiketter: ,

 
 

Re-budsjettering



I går skulle Homovennen og jeg på slippfesten til Jarle Bernhoft (han fra Span, du vet) på Blå, men så ble vi sittende ute og drikke øl litt for lenge og brått så var konserten utsolgt gitt. Det som er veldig bra med å planlegge ting som koster penger og så ikke gjennomføre dem, er at man åpenbart sparer veldig mye penger. I går for eksempel, sparte vi 150 kroner i inngangspenger, som gjorde at vi med svært ren samvittighet syntes vi kunne gå på Bar Boca og drikke drinker i stedet. Det er nesten sånn at jeg skal begynne å gjøre det oftere - planlegge å gå på Elton John-konsert for eksempel (er ikke det veldig dyrt?) og så vente med å kjøpe billett til det er utsolgt. Vips, så har jeg økt månedens shoppingbudsjett. Genialt!

Kan forøvrig anbefale champagnecoctail på Bar Boca (i tillegg til stedet i seg selv, så klart) - man blir sånn deilig susete i hodet av den. Og så føles det aldeles herlig dekadent å drikke bobler på en vanlig onsdag. Hurra!

(Bildene er tatt utenfor Blå, der er det jo helt magisk!)

Etiketter:

 
 

Heftige tall

Ting har tatt litt av her i det siste; de to første dagene av denne uken hadde denne lille, unnselige bloggen over 1200 treff totalt. Og det helt uten hjelp av twingly-horing, spekulative overskrifter eller once-in-a-lifetime lenker fra store nettsteder.

Det er sprøtt. Og fint! Enda mer gledelig er det at den gjennomsnittlige besøkstiden også spretter oppover, antall rss-abonnenter øker og ikke minst at det ramler inn med nye lesere som tar seg tid til å kikke litt rundt og lese både her og der før de drar videre.

Så får vi bare håpe at det ikke utelukkende er for å lese om bruddet dere henger her inne alle sammen, for akkurat det å avslutte et forhold er jo ikke noe man kan gjøre sånn til stadighet.

Etiketter:

 
 

Et blekt barn

Jeg er utstyrt med begredelig lite pigment. Begge foreldrene mine blir riktig så brune og freshe om sommeren, men dessverre for meg har jeg en eldre søster som forsynte seg med langt mer enn sin kvote pigmenter fra familiens genpool. Mine barndoms somre fremstår nå som en lang og ubehagelig serie av illrosa skuldre, flassende ører og såre legger - og i motsetning til andre ble jeg ikke brun etterpå, jeg returnerte stort sett til mitt akk så bleke utgangspunkt.

De siste årene har heldigvis somrene bedret seg betraktelig. Antagelig er det en kombinasjon av generelt økt fokus på solens skadelige stråler, introduksjon av selvbruningskrem på markedet og min egen aldrende visdom som gjør meg mindre mottakelig for slengbemerkninger fra andre (merkelig nok er det en hel del voksne mennesker som tydeligvis syns de er i sin fulle rett til å påpeke min manglende brunfarge). Og da jeg var i Thailand i fjor høst skjønte jeg på de beundrende blikkene thaidamene sendte meg at enkelte steder i verden er min blekhet rett og slett svært ettertraktet, noe mitt fjortenårige selv aldri ville akseptert som en sannhet.

Dessuten må jo det faktum at jeg stort sett har vokst opp i skyggen være en fordel både i forhold til rynker og hudkreft. Litt som de der el-overfølsomme menneskene som riktignok har det ganske så stusselig i det daglige men som i det minste unngår de skumle langtidseffektene av stråling som vi andre ikke har vett nok til å holde oss unna.

Etiketter:

 
 

Ikke lov å slacke



Det er ikke lov å begynne slacke rundt selv om man brått (ok, kanskje ikke så veldig brått - men sant) er blitt kjæresteløs. Tvert i mot bør man finne frem både kjole og perler og prinsessekrone. Min mormors venninner pleide å si at det å pynte seg handler ikke om forfengelighet - det er en plikt.

I dag morges gikk en kollega et stykke bak meg på vei til jobb, og før hun skjønte at det var meg rakk hun å tenke "hvordan klarer den dama å gå på de hælene der?". Jeg hadde tatt på mine nye, 12 cm høye, før-tilbuds-pris 1400 kroners sko (jeg kjøpte dem ikke til den prisen - er du gal?) og følte meg sånn passelig kongelig.

Den følelsen var bra å ha i dag.

(Oi. Hvis jeg skal fortsette på denne måten bør jeg absolutt få både nytt kamera og ny plassering av speilet. Eventuelt en fotograf...? Dessuten er det jo rene sjansespillet å prøve å få bildene til å passe inn i en post. Noen som har peiling på sånt?)

Etiketter: ,

 
 

The break-up

Vi har lirket og lappet og grått og ledd, men har til slutt innsett begge to at omstendighetene og timingen ikke er på vår side.

Min makeløse mamma sier at når det er rett, så bare vet man det. Hvis man tviler, så er det ikke rett.

Herregud så vondt det kan være selv om det ikke er rett. Men nå er det nok tårer.

Etiketter:

 
 

En fin søndag

Sola skinner i Oslo, det er blitt sommer igjen og jeg har sommerkjole, solbriller og bare bein. Jeg drar opp til Solli plass for å møte to fabelaktige jenter og så skravler vi oss derfra til Bygdøy. Der finner vi Rødeløkken kafe (jeg burde tatt et bilde så dere kunne se hvor fint det er der, men jeg hadde bedre ting å gjøre enn å springe rundt med kamera) med fjordutsikt og rekesmørbrød og flere terasser med utendørsservering. Vi drikker kaffe i solskinnet og forteller hverandre hvor fantastiske vi er.

Etterpå rusler vi tilbake langs sjøen og vinker hadet til den ene som skal på visning med sin fyllesyke kjæreste. Så går vi på Kaffebrenneriet og kjøper mer kaffe som vi tar med til en park med fontene og glade mennesker og varm bylukt. Jeg har ansiktet badet i sol og tærne badet i møkkete vann, vi myser på folk og løser verdensproblemer.

Livet er ikke det verste man har - og har man gode venner og fri fra og jobb og solbriller på nesa så er det i grunnen bortimot det beste.

Etiketter:

 
 

Mye vil ha mer

En av ulempene ved å bo i den store byen er svevestøv, noe som blant annet har gjort mine en gang så hvite vegger ganske så svarte av forurensing. Det eneste som nyttet var å male dem.

Dagen i dag har derfor blitt tilbragt på stige med malerull i den ene hånden og maskeringstape i den andre og resultatet er riktig så flott, om jeg skal si det selv (den ene halvveggen som ikke ble malt fordi fire og en halv liter maling på min lille stue overraskende nok viste seg å ikke være tilstrekkelig, er irrelevant i denne sammenhengen).

Problemet nå er at det vises enda tydeligere enn før at taket også trengs å males. Og listene. Og karmene og dørene og gangen og kjøkkenet og soverommet. Sukk.

Etiketter:

 
 

Helt av hengslene

Dagen i dag startet ikke så bra, som dere ser. Jeg vet ikke helt hvordan det skjedde, men i det siste har jeg liksom blitt frøken slumseklums. Tidligere i sommer har både speil og servise gått i gulvet - og i dag altså min søte enkopps-presskanne. On the bright side så ble det så mye kaffe da jeg lagde i trakteren at jeg ikke rakk å drikke opp alt hjemme og kunne dermed spasere ut døren med varm drikke i min fantastiske rosa termokopp.

Og dagen tok seg også betraktelig opp etter hvert; rødvin i sola på Løkka med Homovennen er jo alltid en finfin tidtrøyte. Mens vi satt der kom en kar forbi og delte generøst ut løpesedler hvor det stod at han kunne hjelpe oss med nær sagt hva det skulle være. Han returnerer din elskede dersom du har mistet vedkommende, ordner opp i samlivsproblemer, bryter forbannelser og renser hjemmet ditt for negativ energi. Hundre prosent suksess garanterer han også. Det er nesten for godt til å være sant - og det dagen etter at jeg vant 750 000 Pund hos British National Lottery. Jeg som ikke har spilt hos dem en gang!

Jeg sier som Pelle og Proffen: Har verden gått helt av hengslene eller?

Etiketter: ,

 
 

Før og etter




Stian etterlyste bilder av mitt nye hår og det skal han selvsagt få. Jeg er ganske grei sånn! Med før- og etterbilder og gode greier så ble jo dette nesten litt fashionblogging. Oohh..? Knis.

Etiketter: ,

 
 

Min frekke sjef

Sjefen min fortalte meg en historie i forbifarten i dag - om hvor stressa nabodamen hennes hadde sett ut i dag morges fordi hun trodde hun var for sent ute med å levere barna på skolen.

"Hun var kledt omtrent sånn som du er, så det var liksom tydelig at hun ikke var på vei til jobb. Hun hadde bare tatt på seg et eller annet og løpt ut døren.
"

Kan man si sånt? Og dette kommer fra en dame som antagelig har Pippi Langstrømpe som motemessig forbilde. Jeg ble så perpleks at jeg ikke fikk sagt noe som helst og vips så hadde hun løpt av gårde til et møte. Nei, da er det noe annet med kolleger som konkluderer med at "Frøken M ser ut som en babe bestandig". Hurra for sånne folk!

(Men at jeg har klippet femten cm av håret mitt var det ingen som la merke til..)

Etiketter:

 
 

Visen om vesle Hoa



I 2006 gikk familen til Thorbjørn Egner med på å sløyfe Visen om vesle Hoa fra relanseringen av Egners visebok. Og bra var det, for i tillegg til at hottentott oppfattes som et skjellsord så er sangen så proppet av faktiske feil at beskrivelsen av hottentottene ville tilsvare en fremstilling av nordmenn der vi beskrives som keltiske druider, tutlende omkring med våre tamme pingviner og vaiende maisplanter. Egner ante ikke hva han snakket om - nå vet vi heldigvis bedre.

Men hvem var egentlig hottentottene? Ordet betyr ”en som stammer” på de nederlandske kolonistenes dialekt, og ble brukt for å beskrive den klikkende lyden som er typisk for Khoikhoi-folkets språk. Khoikhoi-folket levde i det sørvestlige Afrika og hadde bodd der i 30 000 år da de første hvite kolonistene kom i 1652. Deres ankomst førte etter hvert til at Khoikhoi-enes sosiale strukturer brøt sammen. Noen av dem ble gårdsarbeidere mens andre ble innlemmet i eksisterende klaner hos Xhosa-folket. I dag fins det ikke lenger en etnisk gruppe i sørlige Afrika som har en entydig Khoikhoi-identitet.

Og kongen var så veldig glad og alle var så glade
Og kokken lagde sukkerbrød og deilig sjokolade

Etiketter:

 
 

Undertøy (en post til kvinner)

Det er altfor mange kvinner som vandrer rundt med elendig undertøy - det er gammelt, nuppete, slaskete og i feil størrelse. Visstnok bruker åtti prosent av britiske (eller var det amerikanske?) kvinner feil bh-størrelse - vanligvis er de for store rundt ryggen og for små i cupen. Jeg har raskt og på sviktende grunnlag konkludert med at situasjonen er tilsvarende her i landet og at det må være derfor det er bortimot umulig å finne bh-er i andre størrelser enn 80B. Grmpf.

Så siden jeg tror jeg vet bedre enn dere; her er noen kjærlige råd på veien:

BH. Hvis bh-en sitter riktig så kryper den ikke oppover ryggen din (da er den for stor) og det er plass til hele puppen oppi cupen (hvis ikke er den for liten). Hvis du får dobbeltpupp eller puppene holder på å ramle ut av bh-en, da passer den rett og slett ikke til deg. Forøvrig er den enkleste veien til en finere figur å heise opp bh-en, når du drar i stroppen skal det ikke være mulig å legge mer enn et par fingre mellom skulderen og stroppen. Og helt til slutt; bh-en skal sitte inntil brystbeinet (mellom puppene), hvis ikke er det feil størrelse.

TRUSER. Bare innse det; stringtruse er utrolig harry. Dessuten burde du klippe av vaskelappen når du kjøper nye truser (noe du antagelig burde gjøre oftere enn du tror - det er først når du kjøper nye at du ser hvor grå og slaskete de gamle er). Trusevaskelapper som stikker opp fra buksen (og det gjør de) er utrolig lite elegant.

STRØMPER. Prikkete, stripete, rosa, blå, svarte, hvite eller gule - når de blir nuppete så må de kastes. Det spiller ingen rolle hvor fin kjole du har hvis strømpene er utslitte.

UNDERSKJØRT/KJOLE. Neida, det er ikke noe bare bestemoren din bruker. Underskjørt- og kjoler er faktisk ganske lure, både under klær som er gjennomsiktige (vi vil helst ikke se trusa di - selv om du har kjøpt ny og klippet av vaskelappen) og under klær som har en tendens til å henge igjen på strømpene. Som min fornuftige mor sier; det får rett og slett klærne til å føre seg bedre.

Etiketter: ,

 
 

Problemfrie forhold

På bildet ser det ut som sykkelen min ikke har vært brukt på flere år, men sannheten er at vi har en litt overivrig slyngplante utenfor døren. Helt sant - hvis sykkelen har stått der ubrukt i bare to dager så har planten allerede begynt å tvinne seg rundt eikene (ok, da jeg tok bildet hadde den hadde stått der bittelitt lengre enn to dager..)

Men i dag har jeg røsket sykkel og plante fra hverandre og tatt opp igjen den ekstremsporten det er å sykle til jobb. Etter noen uker uten trening virket Oslo-trafikken skumlere enn noen gang - men min evne til å høre på aggressiviteten om det er en taxi eller vanlig bil som er i ferd med å kjøre forbi meg var i det minste fortsatt intakt. Så kommer man litt skjelven inn på jobb - første dag etter ferien - og blir ganske raskt gjort oppmerksom på at man jo ikke har blitt særlig brun. Hmpfr, hva er det for slags velkomst?

En annen kollega mente at geografi/pendling/samlokalisering neppe kan by så særlig store praktiske problemer ettersom hverken jeg eller Kjæresten har barn. Om ikke annet fikk jeg dermed bekreftet teorien min om at de fleste forhold har et eller annet element som man er overbevist om at er årsaken til alle de problemene man har. Hadde man bare sluppet geografiske utfordringer/utålelige svigerfedre/sjalu ekser/omstillingsuville barn/sykdom i familien - så hadde forholdet vært noe i nærheten av problemfritt (og alle som ikke har det problemet vi har, har selvsagt utrolig enkle og ukompliserte forhold).

Etiketter:

 
 

Love is all around me

Så var det siste sommerferiedag i sommerferien, i morgen bærer det tilbake på jobb. Det er store omorganiseringer på gang der, så hva høsten bringer er høyst usikkert. Muligens noe nytt og fint, men siden jeg tydeligvis har blitt frøken skeptisk så ser jeg for meg langt mer begredelige scenarier. (Så hvis noen har en fabelaktig ledig jobb i ermet er det bare å si fra!)

Denne helgen har det vært to bryllup i min umiddelbare vennekrets. Min fabelaktige Prinsessevenn (som i motsetning til Homovennen er opptatt av sånne ting som homoer skal være opptatt av) giftet seg med han som av helt åpenbare grunner er mannen i hans liv. De to er så forelsket i hverandre at man kan bli helt yr selv bare av å være i samme rom som dem.

Og min nydelige, generøse og oppmerksomme venninne giftet seg med sin ungdoms helt - så vidt jeg kan forstå hadde skjebnen utpekt dem for hverandre lenge før de skjønte det selv. Sammen har de verdens nydeligste datter og har på elegant måte unngått å bli den typen kjedelige småbarnsforeldre som ikke kan snakke om annet enn bleier og barnehagepolitikk.

Hadde alle forhold vært like åpenbare som disse så hadde en hel del mennesker blitt spart for en masse hodebry. Gratulerer så mye alle sammen!

Etiketter:

 
 

Amanda Seyfried i Mean Girls



Ok, så jeg har sett Mamma Mia - som alle andre, og elsket den - som alle andre. Amanda Seyfried er intet annet enn nydelig og fikk meg til å spurte hjem og se Mean Girls en gang til. (Jada, jeg er en sucker for high school filmer, noen uvaner må jo jeg også ha).

For dere som ikke har sett Mean Girls så handler det om at Lindsey Lohan gjør sin entre på amerikansk high school etter x antall år i Afrika (det blir ikke spesifisert hvor i Afrika hun har vært, jeg mistenker produsentene for å tro at det er et land). Der møter hun de pene, populære og grusomme The Plastics og så blahblahblah. Amanda Seyfried har en birolle som den fabelaktig dumme Karen Smith - hennes fantastisk tomme airhead-blikk kommer dessverre ikke så veldig tydelig frem i videoen, men den er verdt en kikk likevel. Hun kan spå været med puppene! Jeg ler meg ihjel.

Etiketter:

 
 

Rosa prinsessemuffins


Makeløs Niese har blitt skolejente (hjelp!) - det vil si hun har vel foreløpig bare blitt SFO-jente, men resten kommer jo snart. Siden jeg fortsatt har sommerferie reiste jeg ut til landlige og blendahvite strøk i dag og hentet henne på SFO. Etter ca tre minutter var vi omringet av en hel gjeng blonde seksåringer med rosa crocs/klær/hårstrikk som ikke kunne forstå hvorfor jeg hadde tatt toget ut dit. Det er tydeligvis så uvanlig å ikke ha lappen at barna innbiller seg at det er noe som bare kommer ramlende av seg selv med en gang man blir voksen. (Noen må ha glemt å fortelle dem at man kan få tre Chanelvesker for ett lusent sertifikat).

Så dro vi hjem og satte i gang med prinsessmuffinsene, resultatet ser dere på bildet. Fine eller? Jeg er nesten litt kry så dere kan jo tenke dere hvor fornøyd Makeløs Niese var (jeg er jo åpenbart noe mer blasert enn henne, kremt). Det var ganske kjedelig å vente på at de ble kalde sånn at vi kunne ta på pynten, men så satte vi på litt julemusikk (javel, så er det august - og så da?) og en av oss tok på seg rosa magedanserkostyme med paljetter som dinglet og rislet (nei, det var ikke meg) og vips så gikk tiden superfort likevel. Dessverre er det for mange skumle mennesker der ute i den store internettverdenen til at jeg vil legge ut bilde av den lille magedanserinnen her på bloggen, så dere må bare ta mitt ord for at det var litt av et syn.

Når man så på slutten av dagen blir invitert til å overnatte hos dem av både Makeløs Niese og hennes lillebror pluss at de prøver å invitere seg selv til overnatting hos meg, så må man bare konkludere med at det har vært en vellykket tantedag.

Etiketter:

 
 

Fisking og shopping

Kjæresten og jeg har strengt tatt ikke så veldig mange felles interesser. Vi liker å sove lenge, drikke kaffe med rismelk og se musicaler på kino, men det er jo grenser for hvor ofte og lenge man kan holde på med noe av det.

Men noen felles interesser bør man jo ha og derfor ble jeg hoppende glad da jeg oppdaget den slående likheten mellom hvordan han utøver sin hobby (fisking) og jeg min (shopping). I motsetning til enkelte andre er vi nemlig ikke avhengige av å få napp for å ha det fint. Kjæresten er slett ikke fremmed for å bare stå og kaste en hel dag uten å få en eneste fisk, faktisk har jeg sett han "fiske" uten hverken vann eller fiskestang (teknikk kan man visst øve på uten noe av det jeg trodde var essensielt for fisking). På samme måte kan jeg gjerne gå og kikke i butikker en hel dag uten å kjøpe noe som helst og være riktig så fornøyd.

Selvsagt blir vi begge glade om vi får noe (jo større jo bedre), men det er altså ikke nødvendig. Han kaller det catch and release, jeg kan jo for eksempel kalle det try and release. Hvem ante at fisking og shopping var så nær beslektet?

Forøvrig virker det som å være en utbredt oppfatning (blant menn) at når man er på shopping og finner noe så innebærer det at man kjøper det. Det er jo helt feil. Man kan nemlig finne en hel masse og likevel ha selvinnsikt nok til å innse at man ikke trenger det/har råd til det. Sånn, da var det oppklart.

(Bildet viser Kjæresten som øver på kasteteknikk. Nærmeste fiskevann er minst tjue minutters gange unna.)

Etiketter: ,

 
 

Så har han reist

Så har han reist og leilighetens førti kvadrat er større og tommere enn man skulle tro mulig. Ekstranøklene som har bodd i lommen hans i sommer henger ganske alene på en knagg og det første jeg så i dag morges var de tomme hyllene i klesskapet. Jeg veksler mellom å hikste av ensom selvmedlidenhet og å slå til meg selv litt fordi jeg er så patetisk.

Jeg vurderte å gjemme passet hans, men jeg feiga ut. Gikk knallhardt inn for å få koseoverdose i går, men det funka ikke - ei heller å prøve å bli litt furtne på hverandre før han dro. Hadde han ikke vært den fineste i hele verden så hadde det ikke vært så trist at han ikke er her lengre, men sånn går det når man blir kjæreste med verdens beste mann.

Akk, så enkelt livet hadde vært uten geografi.

(Bildet er fra da vi satte garn på hytta i sommer)

Etiketter:

 
 

Frøkna samler kulturell kapital på Øya

Sånn, da har man avlagt Øya-festivalen det obligatoriske besøket i år også. Leser i Aftenposten at jeg nå er sikret kulturell kapital i lange tider fremover, det er jo veldig flott - selv om jeg ikke har barn og strengt tatt kan gå på konsert akkurat når det passer meg. Dog må det sies at både antall kjente man tilfeldigvis treffer på og antall store musikkopplevelser reduseres år for år. Mer gledelig er det jo å observere at Øya-jentene endelig har sluttet å gå med second hand-kjoler i syntetisk materiale og ukledelig snitt.

Heldigvis er det noen ting som ikke forandrer seg også; jeg blir for eksempel fortsatt spurt om legitimasjon når jeg viser billetten min (og for hvert år blir jeg stadig mer fornøyd med at de fremdeles lurer på om jeg er under atten).

Ellers var været dårlig, som vanlig. Jeg brukte meningsløst mye tid på å irritere meg over at yr.no hadde lovet meg en regnfri dag på festival, hvilket resulterte i at jeg forkastet mitt nøye planlagte festivaloutfit (gummiser, sommerkjole, regnkåpe og sydvest) og erstattet det med noe langt kjedeligere, bare for å oppdage opptil flere ganger i løpet av dagen at den opprinnelige klesplanen hadde fungert helt utmerket. Grmpf.

(Og så kan man spørre seg hvor mye kulturell kapital jeg egentlig har tilegnet meg når jeg skriver et helt blgginnlegg om Øya uten å nevne musikken overhodet. Derfor må jeg forte meg å legge til at Lars Horntvedt med KORK var fint, Ingeborg Selnes var koselig, Cut Copy var en fest og Raga Rockers var herlig nostalgisk. Kjæresten ble selvsagt litt ekstra forelsket da jeg sang veldig høyt med på Hun er Fri og danset min egenkomponerte tenåringsdans til).

Bildet viser Frøken Fräkens gule strømper på stranda i Middelalderparken. Hun innbiller seg at hun ikke vil kunne gå i fred i Markveien hvis jeg viser bilde av ansiktet hennes her på bloggen, derfor er dessverre dette alt dere får se av den søte damen.

Etiketter: ,

 
 

Vapnet: Thoméegränd



Kjæresten er litt old school av seg og driver fortsatt og kjøper cd-er, sånn på helt lovlig vis. I dag har han fått lønning så nå sitter jeg her og laster inn all den nye musikken hans på pc-en min (Duffy, Amy MacDonald, Beth Rowley, Emmylou Harris, Isobel Campbell & Mark Lanegan og The Decemberists) og det slår meg at å rippe er bare en eneste vokal fra å rappe. Hadde det ikke vært for at det er et engelsk ord så kunne man nesten blitt litt paranoid. Og for dere som tror at jeg bare stjeler musikk så har dere nesten rett, men jeg har faktisk kjøpt en cd i dag jeg også; Vapnet. Hurra for deilig og småsnål svensk popmusikk!

Snart kommer Frøken Fräken hit og da blir det endelig jentekveld med skravlevin og gode greier. Etter hvert tar vi nok turen ned til Tordenskioldsgate hvor Kjæresten og hans trønderkoloni feirer bursdagen til Oslos kanskje blideste bartender. Det blir en bra fredag!

Etiketter: ,

 
 

Livstegn

Ja altså, jeg lever. Jeg er sambis på siste uka nå, så fra mandag av blir det sikkert grining og styr her på bloggen. Bear with me.

I dag har vi vært på utflukt til Fredrikstad, ganske så eksotisk. Hadde dette vært en interiørblogg så hadde jeg sikkert lagt ut bilde av de gresselig fine koppene jeg kjøpte i gamlebyen der borte, men det er det jo ikke. Uansett; nå ryker siste rest av Ikea-helvetet ut fra kjøkkenskapene mine. Hurra!

Dessuten hadde vi besøk av Bolla Pinnsvin i kveld, han snofflet rundt i slyngplantene utenfor blokka. Kjæresten mener vi har en trøndersk ugle i treet rett utenfor leiligheten også, og tidligere i sommer hadde vi markjordbær rett ved trappen. Hvem trenger vel hage og gressklipping og iberiasnegler?

Jeg har tenkt på dere i sommer altså, og lest ting dere har skrevet og sånn. Jeg har bare hatt andre ting å gjøre på enn å blogge. Inntil videre syns jeg dere skal tenke litt på hva som er frysepunktet til luft og hva det er som gjør at togene på Bergensbanen blir innstilt på grunn av solslyng om sommeren. Det har jeg lært nylig nemlig - sånn er det å ha en mann i huset. Jups.

Etiketter: