<body><script type="text/javascript"> function setAttributeOnload(object, attribute, val) { if(window.addEventListener) { window.addEventListener('load', function(){ object[attribute] = val; }, false); } else { window.attachEvent('onload', function(){ object[attribute] = val; }); } } </script> <div id="navbar-iframe-container"></div> <script type="text/javascript" src="https://apis.google.com/js/plusone.js"></script> <script type="text/javascript"> gapi.load("gapi.iframes:gapi.iframes.style.bubble", function() { if (gapi.iframes && gapi.iframes.getContext) { gapi.iframes.getContext().openChild({ url: 'https://www.blogger.com/navbar.g?targetBlogID\x3d8979916324030367209\x26blogName\x3dFr%C3%B8ken+Makel%C3%B8s\x26publishMode\x3dPUBLISH_MODE_BLOGSPOT\x26navbarType\x3dBLUE\x26layoutType\x3dCLASSIC\x26searchRoot\x3dhttp://frokenmakelos.blogspot.com/search\x26blogLocale\x3dno_NO\x26v\x3d2\x26homepageUrl\x3dhttp://frokenmakelos.blogspot.com/\x26vt\x3d-6502536255372581439', where: document.getElementById("navbar-iframe-container"), id: "navbar-iframe" }); } }); </script>

Frøken Makeløs

 

Once: Falling slowly



Dette er en av de nydeligste sangene jeg har hørt på lenge. Den er hentet fra filmen Once som ennå ikke har hatt premiere i Norge (den kommer visst i juli). Jeg har allerede forelsket meg i handlingen i filmen, som går omtrent som dette:

Hovedpersonen er en navnløs gatemusikant (Guy) som reparerer støvsugere på dagtid og spiller gitar på gata i Dublin om kvelden. En dag møter han tilfeldigvis en navnløs tsjekkisk, pianospillende jente (Girl), som hjelper han å spille inn en demo som forhåpentligvis kan bidra til at han etterhvert får en platekontrakt.

"..the Guy and the Girl work through their past loves, and reveal their budding love for one another, through their songs" (IMBd)

Hele filmen utspiller seg i løpet av bare noen dager, og har (så vidt jeg har skjønt) ikke den klassiske Hollywood-slutten som man kanskje forventer. Falling Slowly vant Oscar for beste sang i 2008.

Etiketter:

 
 

Vennetjenester

En hel masse folk, blant andre administrasjonssjef i Oslo katolske bispedømme, Ulrik Sverdrup-Thygeson, er bekymret for den nye ekteskapsloven og hvilke konsekvenser den vil bringe med seg:

"Det gjenstår å åpne for ekteskap mellom flere enn to, og det vil ikke kunne stoppes. Noe naturgitt å støtte seg til har man ikke, heller ikke tradisjon, etiske eller religiøse normer, tvert imot. Ulike pragmatiske argumenter kan forsinke, men de blir relative og spørsmål om tilvenning."

Med andre ord; Homovennen og hans folk baner veien for at Frøken Fräken skal få slippe å velge bare én blant sine mange beilere. Det var det jeg visste, at de to driver og kukkelurer sammen uten at jeg får være med. Hmpfr.

Her har jeg gått rundt og trodd at vi hadde en plan om at Frøken Fräken og jeg skulle bli fake-lesber og kjøpe et småbruk sammen og at Homovennen også skulle bo der, inni et lite kott, og en gang i blant bli hentet frem for spermdonasjon. Blir det plutselig ikke noe av nå liksom? Er jeg uttafor?

Etiketter:

 
 

Komplekser

Som de fleste andre (jenter) er jeg proppfull av komplekser. Jeg har imidlertid sett mange nok episoder av Extreme Makeover til å skjønne at å fortelle andre hva du misliker ved ditt eget utseende er det dummeste du gjør. Der sitter det jo deltakere som tilsynelatende er helt vanlige mennesker og blir intervjuet om sitt elendige kroppsbilde. Jo mer de peker på sine klumpete neser, sin urene hud og sine utstående ører, jo mer overbevist blir jeg om at de desperat trenger en hel rekke plastiske operasjoner.

Men ett kompleks skal jeg gi dere; jeg har stygge knær - og i motsetning til de fleste andre komplekser så kan jeg både tid-, og stedfeste når denne overbevisningen dukket opp i hodet mitt. Det var i en samtale med en kompis ved den blå steinen i Bergen, ca 1998. Han var nyforelsket og av en eller annen bisarr grunn syntes han det var naturlig å fortelle meg om hvor vakre knær kjæresten hans hadde. Det var nemlig svært få mennesker som hadde pene knær, kunne han fortelle, men kjærestens var både runde og velformede og slanke. Inntil da hadde jeg i grunnen aldri tenkt på at knær kunne være hverken pene eller stygge - det var jo bare knær liksom - men et raskt blikk ned på mine egne avslørte at de var både klumpete og rare og på ingen måte i samme liga som dem jeg nettopp hadde fått beskrevet.

Enda en ting å ta hensyn til når man kler på seg. Takk skal du faen meg ha.

Etiketter:

 
 

Frøknas himmelmeny

Hvis jeg kommer til himmelen håper jeg at jeg ikke trenger å spise middag hver dag. Det er veldig sunt og bra for meg og sånn, men jeg vil helst slippe. Når jeg svever rundt med hvite vinger og harpe så kan jeg ikke forestille meg at jeg kommer til å være særlig opptatt av vitaminer og proteiner og kilokalorier, derfor håper jeg at menyen i stor grad blir bestående av dette:

Søte, saftige appelsiner
Soya-is med sjokoladesmak
Grovt hjemmebakt brød
Myk brie og mild norvegia
Bananpannekaker
Te (chai, frukt, nype..)
Kyllingsalat
Mørk sjokolade med appelsin-/pistasjsmak
Knasesprø epler med røde kinn
Cookies
Mørk kaffe
Eplekake
Havrekjeks med brunost
Vestlandsk kaffemat (lefser, lapper, skillingsboller..)
Syltetøy av jordbær og rabarbra
Smoothies

Observante lesere legger kanskje merke til at min intoleranse mot gluten og laktose ikke er tatt høyde for i listen over. Er man i himmelen, så er man da det.

Hva vil dere spise når dere dør?

Etiketter:

 
 

Om nattlige fylle-telefoner

Frøken Fräken er, ikke overraskende, en populær dame med beilere både her og der. Innimellom tar ting litt av, sånn som en lørdag natt her for ikke så lenge siden. Da hun våknet søndag morgen, alene i sin egen seng, kunne mobilen fortelle om seks ubesvarte anrop samt fire tekstmeldinger - fra samme mann. Den første tekstmeldingen var (visstnok) riktig så søt, deretter ble meldingene stadig mindre sjarmerende og stadig mer preget av både økende alkoholinntak og økende desperasjon.

Altså. Jeg skal være den første til å innrømme at det har hendt - i hine hårde dager - at jeg på nattestid, i ikke helt edru tilstand, har forsøkt å ringe Mr Right Now. Uforståelig nok har det også hendt at denne noksagten av en mann ikke har tatt telefonen og at jeg, akk så uelegant, har fulgt opp avslaget med en sms. Men så har jeg gitt meg. Da har jeg tatt hintet liksom.

Jeg tør ikke engang tenke på hvilken fylleangst man våkner med etter å ha ringt månedens utvalgte seks ganger på samme natt - uten å få svar - samt sendt fire ikke altfor sjarmerende meldinger. Helst bør man selvsagt unngå denslags pinligheter overhodet, men la oss være litt realistiske og si at det er nær sagt umulig. Så hvor går grensa for akseptabel oppførsel? Hvor mange ganger er det greit å ringe/sende sms i fylla uten å få svar?

Etiketter:

 
 

Makeløs Niese tar rotta på faren sin

Faren til Makeløs Niese, altså min svoger, har doktorgrad fra NTH i noe skummelt naturvitenskapelig noe som gjør at han har jobbet med å forske på raketter og andre uhumskheter. Akkurat det har han heldigvis sluttet med, men tatt i betraktning at denne frøkna redder verden daglig mellom ni og halv fem, så sier det seg selv at han og jeg ikke så rent sjelden diskuterer krig og fred og religion og politikk og sånn når vi for eksempel møtes i familiære middagsselskaper.

Men det var ikke poenget i dag. Poenget var snarere at han, med sin imponerende lange realfaglige utdanning, nylig ble tatt rotta på av sin datter. Makeløs Niese skal begynne på skolen til høsten (hjelp!) og har begynt så smått å øve seg på regning. To pluss fem, åtte pluss en og fire pluss fire og sånn. Far og datter hadde følgende samtale tidligere denne uken:

Makeløs Niese: Hva er tre pluss tre pluss tre pluss treee, pluss tre pluss tre pluss tre pluss tre pluss tre pluss treee, pluss tre pluss tre?
Svoger med doktorgrad: *prøver febrilsk å telle hvor mange ganger hun har sagt tre, og rekonstruerer tregangeren i hodet*
Makeløs Niese: *venter*
Svoger med doktorgrad: *gir opp*
Makeløs Niese: En hel skog!

Etiketter:

 
 

Frøkna skal forskes på

Etter den første av i denne omgang tre dager med databasekurs som skal lede meg videre mot min rettmessige rolle som it-girl, kom jeg hjem til en mail med forespørsel om å inkludere denne bittelille og unnselige bloggen i en kjempestor tekstdatabase. Du store min så stas!

Mailen kommer fra Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo (hvordan det har gått til at de har de har funnet - og valgt ut! - denne bloggen, aner jeg ikke), som driver og bygger opp et såkalt lingvistisk korpus. Selv om de allerede har 40 millioner ord inni der så trenger de visst enda flere og blogger er visstnok "en god kilde til en mer "rett frem"-bruk av spåket, sammenlignet med materiale som har gått via redaksjoner eller forlag".

Hva er så dette lingvistiske korpuset for noe? Spesialistene forklarer:

"
Alle tekstene i korpuset er utstyrt med informasjon om teksten (forfatter, år, sjanger osv.) Videre er hvert ord automatisk merket med språklig informasjon (ordklasse og spesifiseringer). Dette er søkbart gjennom et grensesnitt, og gjennom den ekstra informasjonen, kan man avgrense søkene. Korpuset brukes til forskning på språket og som kilde til ordbøker."

Hah, Frøken Makeløs blir kilde til ordbøker! Hva blir det neste? Min egen spalte i et dameblad? Desperate bønner fra Aschehoug om å utgi bok? Bring it on - jeg er klar!

Etiketter:

 
 

Telefon fra Manpower - slik samtalen burde vært

I dag fikk jeg jammen meg telefon fra Manpower! De lurte på om jeg var ledig for oppdrag nå og jeg svarte at jeg jo forsåvidt er i fast stilling fortsatt. Det fallt dem visst ikke inn å unnskylde seg for at de ikke har løftet en finger i min retning på et halvt års tid (med andre ord; noen gang) og jeg ble så overrumplet av å høre fra dem at jeg ikke fikk sagt det jeg burde. Men siden vi allerede har klarlagt at Manpower leser denne bloggen, så kan jeg jo like gjerne ta samtalen her - slik den burde vært.

Manpower: Ja, hei det er Manpower.
Frøkna: Heisann.
Manpower: Vi lurte på om du er ledig for oppdrag?
Frøkna: Jaså?
Manpower: Ja, vi har noe her som vi mener kunne være interessant for deg.
Frøkna: Vel, nå har det seg sånn at jeg fortsatt er i samme faste stilling som jeg var da jeg kontaktet dere i slutten av oktober.
Manpower: Javel. Da passer det kanskje ikke så bra da.
Frøkna: I grunnen ikke. Men nå som dere først ringer så kunne det jo vært interessant å høre om dere har kontaktet de referansene som dere var så opptatt av at jeg skulle gi dere for et halvt år siden?
Manpower: Referanser? Oida.. nå skal vi se her..
Frøkna: ...
Manpower: Du har oppgitt noen referanser?
Frøkna: Ja, jeg gjorde som dere ba om etter det møtet vi hadde i november. Dere skulle ta kontakt med dem med en gang og så begynne å selge meg inn til aktuelle kunder.
Manpower: Eh.
Frøkna: Jeg håper dere forstår at dere stiller meg i et dårlig lys i forhold til referansene mine?
Manpower: Ja. Hm.
Frøkna: Og jeg trenger kanskje ikke påpeke at jeg er skuffet over at dere ikke har gjort jobben deres?
Manpower: Hm. Nei.
Frøkna: Bra. Vel, det tror jeg var alt for denne gangen. Vi høres vel igjen antar jeg, om en halvt års tid eller noe.
Manpower: Ehm.
Frøkna: Ha en riktig fin dag. Og forresten; tør jeg foreslå litt overtidsjobbing i helgen?

Etiketter:

 
 

Våryre hofter

Egentlig hadde jeg tenkt å blogge om bibliotekarer i dag, for jeg har vært på Deichmanske og oppdaget hvor inderlig den bransjen trenger bloggere som Glamourbibliotekaren for å inspirere dem litt i hverdagen. Hva er for eksempel greia med midtskill i panneluggen? Det ser veldig underlig ut.

Men så kom våren til Oslo og da løp alle de småslemme tankene så fort de kunne. Det går nemlig ikke an å være frekk og kjip når sola skinner og man oppdager at på en bitteliten kirkegård ved siden av Sofienberg kirke, vokser det en million små gule blomster (som jeg ikke har noen planer om å finne ut hva heter). Etter en vinter som har vart i minst to år så er det så helt usannsynlig vanvittig jeg-må-rope-det-fra-et-tak fantastisk at det blir lyst og varmt og sol - jeg kan lukte jordbærene hos Sultan og grilltåka i Sofienbergparken allerede!

I anledning den deilige vårdagen så har kroppen min funnet tilbake til schwungen i hoftene også, og det var jammen bra for nå var det rett før jeg måtte etterlyse den i en savnet-melding. Nå er det sikkert ikke lenge til jeg begynner å dingle med veska også - sammen med hofteschwungen er det definitive gladtegn hos denne frøkna. Jeg kan kanskje fake et smil, but my hips don't lie. Fnis.

Etiketter:

 
 

Etterlyses: En splitter ny bransje

Problemet med enhver jobb er at alt for mange forslag og ideer blir forkastet fordi man har gjort noe lignende en gang før. Selv på relativt nystartede arbeidsplasser er dette en gjenganger fordi de som jobber der (ja altså, ikke vi unge fremadstormende karrierejagere (?), men de andre) har jobbet andre steder før og der prøvde de en gang noe som ligner på det som er blitt foreslått nå. Da sier deg jo seg selv at det ikke er noen vits i å prøve det igjen en annen gang på et annet sted og i en annen sammenheng.

Sånt rent utover dette så blir det jo også stadig vanskeligere å komme opp med nye ting innenfor de samme områdene - det er ikke uten grunn at dagens rockeband fortvilet prøver å komme på nye sjangre for å beskrive musikken sin (nei, vi spiller ikke rock liksom, vi spiller tivoligrunge) og at staten omorganiserer litt her og der når de ikke kommer på noe bedre å foreta seg. Alle vet jo at det som er nytt er bedre enn det som er gammelt, rett og slett fordi noen allerede har gjort det gamle.

Derfor har jeg kommet frem at jeg skal finne opp en helt ny bransje. Den skal være så ny og så annerledes alt annet at enhver idè som blir presentert vil garantert være uprøvd og hvis idèen er noe i nærheten av å være god så vil den bli mottatt med all den applaus og heder som den fortjener og vil selvsagt straks bli satt ut i livet.

Nå gjenstår det bare å finne ut hva denne bransjen er for noe. Gode forslag mottas med takk.

Etiketter:

 
 

Nouvelle Vague: Dancing with myself



Hurra, jeg har vært på konsert med Nouvelle Vague! Det er et fransk musikk-kollektiv som spiller bossanova-versjoner av kjente punk/rock/new wave-sanger, eksempelvis Love will tear us apart (Joy Division), Just can't get enough (Depeche Mode), Pride - in the name of love (U2) og Heart of glass (Blondie). De har gitt ut tre album siden debuten i 2004 og på sitt siste album har de faktisk gått hen og covret The last trick av Anja Garbarek.

Dagens makeløse musikk er imidlertid Dancing with myself, først utgitt av Generation X og rett etterpå av Billy Idol som soloartist (oi, så vanskelig det var å velge sang i dag, til tross for at det ikke fins en eneste offisiell musikkvideo med Nouvelle Vague). Dette er sommerkjolemusikk så det holder. Jeg kjenner at jeg får skumle planer om å okkupere Frøken Fräkens deilige hage nærmest på permanent basis fra mai til september i år, og ser tydelig for meg meg selv med sommerkjole og bare føtter mens jeg drikker cava til jeg stuper og, vel - danser med meg selv. Hurra!

Etiketter:

 
 

Om å miste kontrollen

Jeg er glad i å ha kontroll på ting. Jeg liker å planlegge og jeg liker at ting blir som jeg har planlagt. Det blir de som regel også. Men noen ganger blir de ikke som jeg har planlagt i det hele tatt, og da kan jeg bli både sinna og lei meg og forvirra. Å kalle meg veldig fleksibel ville nok med andre ord være å overdrive.

Men når man føler at man mister kontrollen på ett område så er det (hvertfall for kontrollfriker som meg) desto viktigere å ha kontroll på andre områder. Derfor har leiligheten min neppe vært ryddigere og renere noen gang enn den er nå for tiden og derfor er det blitt uhorvelig viktig å lage ordentlig middag til meg selv hver dag. Jeg har bestemt at leiligheten skal være fin og jeg har bestemt at jeg skal spise ordentlig mat og siden jeg har kontroll så blir det sånn. Det føles bra. Yin og yang liksom. Balanse. Det er gode greier. Kall meg nevrotisk, men hvis alt sklir ut på en gang så blir jeg stressa.

Forøvrig driver jeg og lærer meg at det er forskjell på å forstå og å akseptere. Det ligger jo litt i kortene at de to tingene ikke er helt det samme, men det er likevel en vanskeligere lekse å lære enn man skulle tro. I den forbindelse er det, uansett om man er religiøs eller ei, godt å ha Serenity Prayer (skrevet av den amerikanske teologen Reinhold Niebuhr på 1930-tallet) i bakhodet:

God,
give us grace to accept with serenity the things that cannot be changed,
courage to change the things that should be changed,
and the wisdom to distinguish the one from the other.

Til slutt vil jeg gjerne gratulere meg selv for å ha blogget i et helt år (jubileet ble av ulike grunner forbigått i stillhet den 1. april) og for å ikke ha vært innom statcounteren min på flerfoldige uker. Jeg aner med andre ord ikke om jeg fortsatt har noen lesere der ute, men jeg har kontroll på at jeg ikke vet det. Så det så.

Etiketter: