<body><script type="text/javascript"> function setAttributeOnload(object, attribute, val) { if(window.addEventListener) { window.addEventListener('load', function(){ object[attribute] = val; }, false); } else { window.attachEvent('onload', function(){ object[attribute] = val; }); } } </script> <div id="navbar-iframe-container"></div> <script type="text/javascript" src="https://apis.google.com/js/platform.js"></script> <script type="text/javascript"> gapi.load("gapi.iframes:gapi.iframes.style.bubble", function() { if (gapi.iframes && gapi.iframes.getContext) { gapi.iframes.getContext().openChild({ url: 'https://www.blogger.com/navbar.g?targetBlogID\x3d8979916324030367209\x26blogName\x3dFr%C3%B8ken+Makel%C3%B8s\x26publishMode\x3dPUBLISH_MODE_BLOGSPOT\x26navbarType\x3dBLUE\x26layoutType\x3dCLASSIC\x26searchRoot\x3dhttps://frokenmakelos.blogspot.com/search\x26blogLocale\x3dno_NO\x26v\x3d2\x26homepageUrl\x3dhttp://frokenmakelos.blogspot.com/\x26vt\x3d-2257351198009471507', where: document.getElementById("navbar-iframe-container"), id: "navbar-iframe" }); } }); </script>

Frøken Makeløs

 

Vakker nerding

Se så fin bloggen har blitt, hurra! Jeg må innom og bare se hele tiden for jeg syns den er så nydelig - det er akkurat som da Kjæresten og jeg nettopp hadde blitt sammen og jeg var inne på Facebook hele tiden for så se at det faktisk stod at han var "in a relationship" med meg. Jeg syntes det var bortimot det vakreste jeg hadde sett noensinne.

Imidlertid er jeg ingen racer med html-koding og selv om jeg nå (etter noe strev, det må innrømmes) har fått det til sånn noenlunde så er jeg likevel bare halvveis. Jeg savner noen sideelementer, blant annet liste over kategoriene mine og noen linkelister. Det hadde vært en smal sak om jeg bare fikk denne malen til å funke i sånn "new blogger"-modus, men den nekter (unnskyld til alle som har vært innom her i kveld, dere er antagelig helt svimle av de stadige endringene i layouten. Det skyldes utelukkende amatørmessig prøving og feiling).

Kan noen hjelpe, plis? Og når vi først er i gang; jeg får ikke pinga Bloggrevyen lengre, får bare beskjed om at url-en ikke fins. Men jeg vet jo at den gjør det! Jeg har til og med sendt et par mailer til revyfolkene, men de nekter å svare. Er det en frøken-boikott på gang der borte mon tro?

Usj, jeg skulle ønsket meg html-kurs til bursdagen.

Etiketter:

 
 

Vi og de andre

Selvfølgelig bør ikke lesbiske par få rett til assistert befruktning. De har jo valgt lesbiskheten sin selv og bør snart forstå at når de er så dumme å forelske seg i noen som har lik tiss som dem selv så kan de ikke regne med at staten vil hjelpe dem med å få barn.

Folk som spiser på seg hjerte- og karsykdommer, vonde knær og diabetes type 2, de som røyker seg til lungekreft og KOLS, drikker seg til skrumplever og stresser seg til magesår, de stiller åpenbart i en helt annen klasse og må selvsagt fortsette å få statlig hjelp for sine uheldige livsvalg. Særlig hvis de er hetero.

Det er helt riktig som Frp og Krf sier: dersom lesbiske par får mulighet til assistert befruktning, vil heterofile par måtte vente lenger på hjelp. Og det skulle tatt seg ut! Alle vet jo at Vi er mye mer verdt enn Dem og at Vi dermed med den største selvfølgelighet fortjener å kommer foran Dem i køen. Jeg pleier alltid å knuffe meg forbi hvis jeg ser noen lesber foran meg i køen på Rimi.

All forskning viser jo at Vi er bedre mennesker enn Dem; Vi skiller oss sjeldnere, er fullstendig fri for homosmitten (barn av heteroer blir hetero, barn av homoer blir homo) og denger ungene våre bare sånn en sjelden gang. Men de vet da i det minste hvem både mor og far er og det er jo det som teller.

Det er ingen menneskerett å få barn, men noen har litt mer rett enn andre.

Etiketter: ,

 
 

Frøkna feirer

I fjor fikk jeg storfint besøk til bursdagen min - selveste Bill og Kofi tok seg en tur. Riktignok hadde jeg dessverre ikke tid til å møte dem, men det var jo fryktelig hyggelig at de kom innom Oslo likevel.

I år derimot, får jeg mye finere besøk, for i morgen (på bursdagen min altså) kommer Kjæresten hit. Det blir så stas det, jeg er både yr og ør av lutter glede og så boblete og lykkelig at det er til å bli kvalm av. Jeg har vært inne på yr.no ca tjue ganger om dagen denne uken og nå ser det ut til at det kan bli noe i nærheten av parkvær i helgen. Hurra for det!

Som jeg har nevnt før så skal Frøken Fräken og jeg feire bursdagene våre i hennes fabelaktige hage på lørdag, med gode venner og ballonger og cava i lange baner. Homovennen har sagt seg villig til å være dj, så da bør både Nouvelle Vague, Koop og Vampire Weekend være bankers. Etter helga skal jeg fortelle dere om gaven som Frøken Fräken får, for den er faktisk ganske lur.

Men nå blir det helt stille herfra i noen dager, mens jeg er opptatt med bursdagsfest og klining i parken. Hih!

Etiketter:

 
 

Hva skjer 2. juni?

I dag fikk jeg melding fra Homovennen med spørsmål om jeg har planer 2. juni. Jeg svarte at det har jeg ikke og lurte på hvorfor han ville vite det (riktignok er han en mann som er glad i å planlegge, men vi pleier likevel ikke å lage kaffeavtaler to uker i forveien). Svaret jeg fikk var dette:

"Det trenger ikke du å vite på dette tidspunkt. Hold av kvelden bare ;-)"

Åh, så usannsynlig dårlig gjort! Kan man gjøre sånt, er det lov? Jeg har tenkt så det har knaket i hele dag men kan ikke komme opp med en eneste sannsynlig forklaring på den kryptiske meldingen. Jeg har bursdag på fredag som skal feires med brask og bram på lørdag, så det kan ikke være det - og ikke skal jeg gifte meg, så det er definitivt ikke noe utdrikkingslag på gang. Og flere alternativer klarer jeg rett og slett ikke å komme på, så derfor kaster jeg ballen over til dere og håper at noen av dere kan tenke ut noe klokt om hva Homovennen har i gjære. Å vente helt til 2. juni før jeg finner det ut er jo nærmest tortur for en stakkars utålmodig kontrollfrik.

(Jada, jeg er fullstendig klar over at jeg helt sikkert blåser dette ut av alle proporsjoner og at jeg garantert kommer til å bli kjempeskuffa når jeg finner ut hva det hele dreier seg om. Men hei, det er jo moro så lenge det varer!)

Etiketter:

 
 

Huskeliste

Rense ansiktet hver morgen og kveld, smøre body lotion på armer og ben hver morgen, samt ansiktskrem og øyekrem to ganger om dagen. Passe på å drikke to liter vann og spise 750 gram frukt og grønnsaker daglig. Begrense inntaket av koffein, alkohol, sukker, fett, karbohydrater og e-stoffer.

Ha oversikt over hva som fins i butikkene og til enhver tid være oppdatert på hvordan moten utvikler seg. Lese moteblader, moteblogger og moteartikler i avisene og løpende danne seg mentale bilder av hvordan man kan tilpasse sesongens trender sine egne preferanser og kroppsfasong. Følge med på kostholdsdiskusjonene i media og ha dårlig samvittighet for den sjokoladen man spiste i går.

Nappe, shave, vokse. Vaske og føne langt hår annenhver dag og ha i tre ulike stylingprodukter for å få det til å se helt naturlig fabulous ut. Klippe, glansvaske og ha i hårkur. Peele kropp og ansikt hver uke, klippe, file og lakkere negler. Fotbad og fotfil, ansiktsmaske og nattkrem.

Sminke seg hver morgen, bestemme seg for frisyre, antrekk, sko og veske. Selvbruningskrem to ganger i uken om sommeren. Kosttilskudd og omega-3 hver dag om vinteren.

Noen ganger lurer jeg på hvordan jeg har tid til å ha en betalt jobb i tillegg.

Etiketter:

 
 

Information overload

Dagens post er for de av dere som simpelthen ikke kan får nok Frøken-info. Jeg fant en lang liste med spørsmål hos Kristin og Annikken og siden jeg er litt over gjennomsnittlig selvopptatt trenger jeg ikke tagges av noen for å svare på dem (nesten) alle sammen. Så here goes:

Jeg har ikke vært forlovet og mitt lengste forhold så langt varte (offisielt sett) i et år. Den siste gaven jeg mottok har jeg pinlig nok glemt, men jeg håper det tar seg opp neste helg for da har jeg bursdag, hurra! Når jeg trente sist gang kommer litt an på hva vi definerer som trening. Hvis yoga er trening så var det onsdag i forrige uke, hvis yoga ikke er trening så er det .. eh, lengre siden.

Det jeg bruker mye penger på er mat, sånn er det når man hverken tåler gluten eller laktose og samtidig forsøker å ha et noenlunde sunt kosthold. Det siste jeg spiste var linsesalat-leftover fra 17. mai-lunsjen i går og ”vegetariska basilika-puckar” (de var forøvrig ikke gode og anbefales ikke).

Det første jeg legger merke til ved det motsatte kjønn er utstrålingen til vedkommende og den sangen som ligger øverst på mest-spilte-listen på iTunes akkurat nå er All my loving fra Across the Universe-soundtracket.

Jeg bor på 40 kvadrat i verdens beste leilighet midt i Einar Gerhardsen-land og den jobben jeg har hatt lengst er den jeg har nå; har holdt på og reddet verden daglig mellom ni og halv fem i tre og et halvt år (og enda er den ikke reddet! For en skam). Sist gang jeg var i bryllup var i januar da et vennepar av Kjæresten giftet seg på Røros. Hvem jeg hadde ringt til hvis jeg hadde vunnet i et lotteri vet jeg ikke, men i den grad jeg har bestevenner så er det nok Frøken Fräken og Homovennen, og dem så jeg i går.

Ettersom fastfood uten laktose eller gluten så og si er ikke-eksisterende, er jeg ytterst sjelden innom noen fastfood-restauranter. Den største løgnen jeg har hørt har jeg glemt og mitt favorittsted å spise med venner er hjemme hos dem. Jeg er ganske god på hverdagsmat men suger hardt på gourmetmåltider og er enda verre på å presentere maten sånn at den ser delikat ut (har forsøkt å overtale Homovennen til å gi meg et kurs, men han nekter).

Jeg kjører ikke bil for jeg har ikke lappen, men sitter gjerne på med Frøken Fräken når hun skal ut på tur. Den beste kysseren er selvsagt Kjæresten og sist gang jeg gråt var 3. Mai. Den vondeste maten er (hvorfor kommer ikke disse spørsmålene i tematisk rekkefølge?) kabaret, rosenkål og majones. Det jeg liker minst ved meg selv er det jeg har oppdaget i det siste; at jeg kan være mye kjipere og mer masete og sutrete enn jeg trodde jeg var – og det jeg liker best ved meg selv er at jeg har selvinnsikt nok til å innse at jeg er teit og hente meg inn igjen (selv om det hender det tar litt tid).

Siste kyss var 6. Mai, men jeg håper på bedre tider på til helgen for da kommer Kjæresten. Jeg kan ikke huske at jeg har leid noen film på hur länge som helst, men jeg har lånt Biler på biblioteket nå nylig for den har lydspor på mange språk og det er lurt når man vil lære seg et nytt sådant. Jeg forlater aldri huset uten veske som vanligvis inneholder blant annet mobiltelefon, nøkler, baggubag, mp3-spiller, lommebok, adgangskort til jobb og en pung med hårspenner, leppestift, speil, ørepropper, hodepinetabletter, øyeskygge, tannkrem, tannpirkere, hårstrikk og kajal. Dessuten har jeg ofte med meg solbriller/paraply og ekstra cardigan eller skjerf. Jada jada, jeg er en dillete frøken.

Jeg har bærbar pc og strengt tatt ingen favorittkomikere men derimot et par kompiser som er fantastisk morsomme. Jeg sluttet å røyke for 5-6 år siden og hvor mye klær jeg sover med kommer an på om jeg sover alene eller ei. Gjør jeg det kryper jeg gjerne til køys med både pysjbukse, singlet og knestrømper, mens hvis Kjæresten er på besøk er jeg nok ofte litt mer lettkledt.

Det er ingen som sover sammen med meg hver natt og avstandsforhold fungerer hvis begge vil det nok. Men enkelt er det ingen som har sagt at det er.

Jeg har blitt stoppet to ganger av politiet (så vidt jeg kan huske); en gang med russebussen og en gang på fjortisfylla. Dessuten har jeg vært til politiavhør i forbindelse med en dokumentforfalskningssak, men den historien får vi ta en annen gang.

Jeg tror ikke på astrologi og den siste personen jeg snakket med på telefonen var Frøken Fräken. Mamma er siste personen på min tapt anrop-liste og den nyeste meldingen på mobilen er fra Ferievennen som har sendt meg kontonummeret sitt sånn at jeg kan sette inn penger til han siden han har lagt ut for det hotellet vi skal bo på i Amsterdam i juni.

Jeg har fire puter i sengen min og akkurat nå har jeg nettopp smurt meg inn med selvbruningskrem fra topp til tå og er derfor ikledd en slapp pysjbukse og prikkete topp. Jeg gidder ikke skrive ned noen sangtekst til dere. Det syltetøyet jeg liker best er med jordbær og rabrabra og jeg kan aldeles ikke spille biljard.

Favoritt-isen min er soya-is med sjokoladesmak og til tross for to års universitetsstudier med geografi er jeg bare sånn passe lunken overfor kart.

Jeg liker de fleste årstidene men ser jeg blir stadig mindre vintervennlig ettersom åra går. Jeg ler selvsagt aldri av dumme ting og våknet sånn i elleve-tiden i dag tror jeg. Det beste med vinteren er nødvendigheten av en helt egen vintergarderobe med tilhørende shoppingmuligheter. Jeg har ikke lappen så jeg har aldri fått bot, har aldri hatt noe kjæledyr og jeg gir glatt i beng i pirater.

Denne helgen er akkurat over men neste helg har jeg som sagt bursdag og så kommer Kjæresten og Frøken Fräken og jeg skal har felles bursdagsfest i hennes hage, så alt ligger til rette for at det blir verdens aller beste helg! Jeg vil bli mamma når jeg blir stor, er på bærbar pc nå, smiler litt Mona Lisa-sk og savner selvsagt Kjæresten. Hvis jeg kunne dratt hvor som helst i verden så ville jeg dratt dit han er.

Jeg er ikke betatt, jeg er forelska og da er det vel nærliggende å si at favorittnavnet mitt er navnet på Kjæresten men det skal jeg la være fordi det blir litt i overkant klissete, selv for meg. Jeg har en storesøster som er mammaen til Makeløs Niese og Makeløs Nevø. Når jeg er ferdig med denne skal jeg lage meg en kopp te.

Puh, dette må være verdens lengste post.

Etiketter: ,

 
 

Kanda Bongo Man: Yolanda



Mannen som får meg til å danse om dagen heter Kanda Bongo Man og er en soukous-musiker fra DR Kongo. Han har gitt ut intet mindre enn seksten album siden debuten i 1981 og spilte blant annet på Live 8: Africa calling-konserten i Cornwall i 2005.

Soukous-musikk stammer fra de to Kongo-landene (DR Kongo og Republikken Kongo) og er en slags afrikansk rumba. Vår mann revolusjonerte soukous ved å legge til gitarsoloer etter hvert eneste vers i sangene sine, noe som ble starten på den danserytmen som heter kwassa kwassa. Oppvakte lesere husker kanskje Vampire Weekend som var makeløs musikk i januar i år med sangen Cape Cod Kwassa Kwassa. Hvis jeg har forstått det hele riktig så er kwassa kwassa den bevegelsen jentene i Yolanda- videoen gjør når de beveger hoftene frem og tilbake og lar hendene følge hoftebevegelsene.

Yolanda er fra platen Welcome to South Africa fra 1995 (hvorfor han ønsker velkommen til Sør-Afrika når han kommer fra DR Kongo, aner jeg ikke). Videoen er muligens ørlite cheesy, men ikke kom her og si at du ikke blir glad av å se den! Ok, så kunne Kanda Bongo Man kanskje spart seg for dressen med det røde magebeltet, men musikken og jentene veier mer enn godt nok opp for dette. Her snakker vi seriøs schwung i hofta!

Etiketter: ,

 
 

Shopping og kjærestepoeng

Javel, så har vi slått fast at jeg er like grinete og masete og humørsyk som alle andre jenter. Men i lunsjen på jobb i dag fikk jeg beskrevet hvordan en håndfull av mine mannlige kolleger opplever det å gå på shopping med kjærestene sine og da kunne jeg tilfreds konstatere at det fins jenter som er kjipere kjærester enn jeg.

For det første ville ikke disse kollegene dra på shopping med kjærestene sine overhodet. Allerede her føler jeg at jeg ligger svært godt an siden Kjæresten (tilsynelatende) frivillig ble med på intens jakt etter sølvsko i romjula og attpåtil viste interesse for å lære forskjellen på slingback og t-strap og på kilehæl og stiletter. Nå må det nevnes at denne interessen har utviklet seg motsatt proposjonalt av lengden på forholdet vårt, men det velger jeg å tro at bare er en forbigående fase.

For det andre kunne disse jentene finne det for godt å kjøpe klær til kjæresten sin uten at han hadde ymtet noe som helst om at han hverken trengte eller ønsket seg noe nytt. Jeg derimot, har ikke en gang kjøpt sokker til Kjæresten. Dessuten hadde flere av mine mannlige kolleger opplevd at kjæresten, etter å ha kjøpt klær eller sko til seg selv, vendte seg til dem og sa "og så må vi finne noe til deg". Jeg prøvde å si at det utsagnet nok var et resultat av både kvinnlig omsorg og mannlige klesvaner, men de hørte ikke på meg og påpekte bare at dersom de selv hadde sagt noe tilsvarende til henne så hadde det neppe blitt tatt særlig godt i mot. Det har de antagelig rett i og jeg er riktig så fornøyd med å kunne slå fast at jeg (tror jeg?) aldri har gjort noe lignende.

Det tredje og siste som mennene ved lunsjen klaget over var at de ikke skjønte hva de skulle svare når kjæresten deres holdt på å prøve klær og så plutselig vendte seg mot dem med den klassiske "ser jeg tjukk ut i denne?" Alvorlig talt, dette er jo veldig enkelt. Svar nei. Alltid nei. Nei, nei, nei. Aldri, aldri si ja. Og ikke tenk på å nøle før du svarer heller. Vi ser aldri tjukke ut, nemlig. Jeg mener bestemt at jeg aldri har stilt Kjæresten dette spørsmålet, selv om jeg innser at konklusjonen på alle tre punktene kan være noe preget av min selektive hukommelse.

Men uansett. Selv om jeg maser og klager og klenger så ligger jeg altså likevel et hestehode foran en del andre jenter når det gjelder å score kjærestepoeng. Og det er alltid digg å tenke på at det fins noen som er verre enn en selv.

Etiketter:

 
 

Spøkelsestog

I går snublet jeg tilfeldigvis over det jeg antar var demonstrasjonstoget som Blitz arrangerte til støtte for Brakkebygrenda - den der tomta i Gamlebyen hvor det har bodd frikere i trehytter og campingvogner de siste åtte årene. Tidligere denne uka ble okkupantene kastet ut av politiet, men heldigvis har de andre husløse venner som har gitt dem politisk asyl hos Hausmania. Jeg må si at jeg har sansen for frikere som holder sammen, det er liksom litt koselig å tenke på.

Men så var det dette demonstrasjonstoget da. Uten at jeg egentlig har tatt noe standpunkt i Brakkebygrenda-saken, så slo det meg at demonstrantene neppe vant så veldig mange av de tilfeldige forbipasserende over på sin side gjennom denne markeringen. Det var strålende sol i Oslo - en av de første sommerdagene - og folk spiste is og hadde på shorts og sandaler og solbriller. På en sånn dag er det god stemning i Oslo, folk er blide og hyggelige og gleder seg til grillings i parken og utepils. Og så ser de dette demonstrasjonstoget med hundre svartkledte ungdommer som aldeles ikke ser blide ut og som spiller skummel og bråkete musikk så høyt at gamle damer (sånne som denne frøkna) får vondt i ørene.

De minnet om et spøkelsestog - og de virket aldeles malplasserte i den fantastiske sommerdagen. Nå er jeg muligens litt over gjennomsnittlig begeistret for happy endings, glade fjes og lykkelig dansing, men jeg innbiller meg at de folkene som sto og så på toget kanskje hadde fått litt mer godfølelse for Brakkebygrenderne hvis de hadde anstrengt seg for å se litt mindre skumle og litt mer glade ut.

Etiketter:

 
 

Hvite linbukser

Det er et like sikkert vårtegn som fulle russ, grønt gress og grillos; smålubne damer i hvite linbukser. De dukker opp hvert eneste år. Jeg skjønner det bare ikke.

For det første er buksene alltid laget av lin. Lin er ikke et bra stoff å lage bukser av - det er garantert krøllete før du har gått ut døren om morgenen. For det andre er buksene alltid vide, og ofte av typen som ender midt på leggen. Smålubne damer ser ganske enkelt ikke mindre smålubne ut i vide, korte bukser. For det tredje er de hvite. Hvite bukser er som regel ganske gjennomsiktige, hvilket vil si at uansett hva slags truse man har på seg under buksen, så ser vi det. Og vi vil jo helst få slippe å se hva slags truser andre mennesker har på seg.

Jeg innser at det er en ørliten sjanse for at disse buksene har et visst element av komfort over seg, men det syns jeg uansett er et aldeles uholdbart argument. Komfort er for hytteturer og sykedager og hagearbeid. Når vi er ute blant folk så syns jeg godt vi kan anstrenge oss for å se litt bra ut.

Verden hadde vært et litt bedre sted uten hvite linbukser.

Etiketter:

 
 

Frøkna løser verdens matkrise

Det er matkrise på gang i verden - folka i Afrika sulter og bøndene i Norge sutrer og det blir ikke akkurat bedre av at det kommer en usaklig syklon og ødelegger rismarkene i Burma og dreper en hel del tusen burmesere.

Dette med mat har vi jo snakket om før her på bloggen. Nå går prisene på ris og soya og hvete og mais til himmels, men potene er så vidt jeg vet fortsatt billige. Alt ligger med andre ord til rette for at vi nå kan bli kvitt de fryktede kaloribombene en gang for alle. Norske bønder er dessuten grinete fordi den beskyttelsen de har hatt mot lave matpriser i resten av verden, nå hindrer dem i å gjøre seg fete på andre folks sultne ulykke. Skikkelig sjarmerende - og norsk distriktspolitikk på sitt beste.

Jeg foreslår at vi kutter ned på subsidiene til norske bønder og heller sender hele gjengen på et aldri så lite entreprenørkurs, sånn at de kan finne på noe annet å produsere enn det alle andre i hele verden gjør. Det har aldri skadet å være litt oppfinnsom, særlig ikke når man fra naturens side strengt tatt ikke har de aller beste forutsetningene. La bøndene i Asia dyrke hvete og så kan vi her i Norge lage rødvinspølser og geitost. Eller noe helt annet.

Og så syns jeg vi skal begynne å ta trikken alle sammen. Bil er litt tøysete, uansett om den går på olje eller mais.

Etiketter: ,

 
 

Frøkna debuterer

Denne helgen har jeg vært i borgelig konfirmasjon for første gang. Det var søstra til kjæresten som skulle tre inn i de voksnes rekker (yeah, right) og siden familien deres er hedninger nesten hele gjengen så skulle vi altså ikke i kirka for å bekrefte dåpen. Hva man egentlig konfirmerer i en borgerlig konfirmasjon står for meg som noe uklart (kan det være navnefesten, mon tro?) og jeg må innrømme at jeg er mildt sagt skeptisk til hele opplegget. Men når man skal gjøre godt inntrykk på kjærestens familie så later man selvsagt som at man syns borgerlig konfirmasjon er det lureste som er funnet opp siden oppskåret brød.

Det viste seg imidlertid at det ikke var så verst. Rammene rundt seremonien var fine (tydelig at Human-Etisk Forbund har hatt lengre tid på å utvikle dette konseptet enn for eksempel bryllupsseremonien, som er ganske begredelige greier), det var høytidelig og trygt gjennomført. Jeg må dog innrømme at snerpa i meg dukket opp når han fyren som holdt talen til konfirmantene (han prestenterte seg ikke, men det viste seg senere at det var Bengt Eidem) begynte å snakke til konfirmantene om deres kommende seksuelle debut. Altså seriøst. Det var bestemødre til stede i salen, jo!

Men joda, koselig. Og så var det middag og man konverserer høflig med en lite snakkesalig dame til høyre og en grusomt sjenert fjortis til venstre og anstrenger seg på alle måter for å gjøre et godt inntrykk på alle disse familiemedlemmene. Og så skal det tas bilder ("det er jo så sjelden at hele familien er samlet på ett brett, så nå må vi benytte sjansen") og jeg får være med. På en annen families familiebilder! Jeg innser at jeg virkelig fremstår som den amatøren jeg er i kjærestesammenheng nå, men altså: Det fins oppstasete og oppstilte bilder av meg sammen med en annen slekt enn min egen! Stas.

(Om dere lurer på hvordan jeg klarte meg, så tror jeg at det gikk ganske bra. Det sikreste tegnet er antagelig at familiens yngste danset bort til storebror under middagen og sa at hun syntes han hadde gjort et bra valg av kjæreste. Jeg tror kanskje jeg elsker henne litt).

Etiketter: ,

 
 

South African monopoly







Etiketter:

 
 

Jeg er en dårlig kjæreste

Jeg har vært single uhorvelig lenge og har hatt (litt for) god tid til å tenke ut hvordan alt skulle bli når jeg fikk meg kjæreste. Hvordan vi skulle møtes, hvordan han skulle være, hvordan vi skulle ha det sammen. Akk, hvor feil man kan ta. En ting er at jeg ikke akkurat hadde planlagt at han skulle bo et helt annet sted enn jeg gjør - en annen ting er at jeg jo hadde sett for meg at jeg selv skulle være en bra kjæreste.

Jeg har hatt en hel del samtaler med kompiser som har klaget over kjærestene sine - de har påstått at jenter er masete og klengete og humørsyke og at alle jenter ønsker å forandre kjæresten sin. "Sånn er ikke jeg" har jeg triumferende svart. "Jeg er bare blid og hyggelig og fleksibel. Bare vent til jeg får meg kjæreste, så skal dere se!"

Men det er jeg jo ikke. Det viser seg dessverre at jeg er like emosjonell og grinete og needy som alle andre jenter.

Men på en eller annen merkelig måte har jeg klart å kapre verdens mest tålmodige mann, som holder ut med meg på tross av min tidvis både urimelige og svært usjarmerende oppførsel. Hva jeg har gjort for å fortjene dette er noe uklart, så jeg får bare si som Maria i Sound of Music: "Somewhere in my youth or childhood - I must have done something good".

Etiketter: