Frøken Makeløs

Min single venninne Frøken Fräken snakker mye om helt vanlige gutter. Hun drømmer om en med "Vinstradialekt, mørkt halvlangt hår og brune øyne", men det viktigste er uten tvil at han er helt vanlig.

Jeg tror det hele begynte en helg vi var i skauen og drakk (heh, det hørtes skikkelig bad ut) og kom frem til at vi hadde gjort den samme observasjonen hva gjaldt parforhold. Det viste seg nemlig at vi begge har møtt opptil flere grusomt søte og hyggelige jenter - ikke sånn fotomodellpene, men sånne som man gjerne vil være venninne med - som har snakket mye og hjertelig om sine fantastiske kjærester som de fortsatt er fryktelig forelsket i selv etter mange år. Så ser man selvsagt for seg at disse kjærestene må være noen bemerkelsesverdige menn, men når man til slutt får møte vidundergutta så viser det seg jo at de er - ja nettopp - helt vanlige gutter.

Hva det vil si å være en helt vanlig gutt er er ikke like klart. Den helgen i skauen traff Frøken Fräken en gutt hun mener var helt vanlig, mens jeg heller mer mot at kombinasjonen brannmann/handyhunk med eget firma/en djevel på dansegulvet i grunnen er ganske uvanlig. Noen ganger føler jeg at jeg må forklare for henne at gutter i tredveåra som fortsatt bor på gudsforlatte avkroker på vestlandet kanskje er litt mer vanlige enn hun vil sette pris på, mens andre ganger lurer jeg på om Michael Jackson er den eneste som i hennes hode ikke er helt vanlig. Betegnelsen favner vidt, det kan vi hvertfall være enige om.

Men i bunn og grunn tror jeg vi forstår hverandre - det handler nok egentlig mest om å sjalte vekk de der arrogante, impulsive egoistene (som jeg har beskrevet her) og heller finne de som kanskje ikke er like spennende ved første øyekast men som har lengre holdbarhetstid. For det er jo ikke de kjekkeste gutta man vil leve resten av livet sitt med - men snarere de med Vistradialekt og brune øyne, som man må bruke tid på å bli kjent med. De der helt vanlige guttene.

Etiketter: Singlesnakk