Frøkna 07: Hei, der er du jo!
Frøkna 17: Ja, jeg har venta på deg.
Frøkna 07: Sorry. Men jeg er da ikke så veldig sein, er jeg?
Frøkna 17: Neida, men nå har folk begynt å komme presis igjen, vi ble lei av at alle var forsinka til alt mulig hele tiden.
Frøkna 07: Høres lurt ut. Så hva skjer med deg da? Du ser litt sliten ut?
Frøkna 17: Ja, det er en del stress om dagen. Barn og greier vet du.
Frøkna 07: Har vi barn? Er det sant?? Åh, nå ble jeg glad. Hvor mange? Og hvor gamle er de?
Frøkna 17: Vi har barn ja. Jeg tror ikke jeg vil si noe særlig mer. Er det ikke like bra å ikke vite?
Frøkna 07: Hva er det du mener?
Frøkna 17: Ting går ikke alltid som man planlegger, men det betyr ikke at det ikke blir bra til slutt fordet.
Frøkna 07: Nå syns jeg du er fryktelig kryptisk av deg.
Frøkna 17: Vel, jeg skjønner jo en del ting som du ikke skjønner. Heldigvis, kan man vel si.
Frøkna 07: Slutt å snakke i gåter! Fortell meg heller hvem faren til barnet er?
Frøkna 17: Du kjenner han ikke ennå.
Frøkna 07: Åh. Så det vil si at..
Frøkna 17: Mhm. Det blir ikke han, det blir en annen.
Frøkna 07: Burde vel skjønt det. Er han bra da? Er du glad for at du møtte han?
Frøkna 17: Veldig glad, han er suveren. Men han er ikke sånn som du tror han er, husk på det.
Frøkna 07: Jøss. Hvordan er han da?
Frøkna 17: Annerledes. Fin. Veldig veldig fin. En gang vi var ute sammen før vi ble kjærester hadde han på seg stripete genser. Det var da jeg skjønte at det måtte bli han.
Frøkna 07: Yeah right. Noe annet som har skjedd siden 2007 da?
Frøkna 17: Mamma ble lei av at pappa stakk til Thailand hele tiden, så nå har de kompromisset og kjøpt seg hus i Spania sånn som normale pensjonister gjør.
Frøkna 07: Good for her! Det var jammen på tide.
Frøkna 17: Ellers.. tanteungene begynner å bli store. Makeløs niese er femten år og går på ungdomsskolen.
Frøkna 07: Å hjelp. Er hun fortsatt like makeløs?
Frøkna 17: Minst! Jo, og så har jeg gjort karriere.
Frøkna 07: Virkelig? Sånn på ordentlig?
Frøkna 17: Haha, ja. Du har mer i deg enn du tror, du må bare finne det. Og det gjør du.
Frøkna 07: Tydeligvis. Slutter vi noen gang å ha dårlig samvittighet tror du?
Frøkna 17: Nei, ikke helt. Men det hjelper jo å få barn - man får fokus på noe annet enn seg selv.
Frøkna 07: Men du vil fortsatt være flinkere, penere, smartere, morsommere, tynnere, mer populær, belest, opplyst, oppdatert og vellykket i alt?
Frøkna 17: Er redd for det ja. Burde sikkert gjøre noe med det men det er så mye annet hele tiden. Jeg har faktisk havnet i den der tidsklemma som de driver og snakker om på din tid.
Frøkna 07: Haha, se det ja! Og Volvo og golden retriever og hytte på fjellet?
Frøkna 17: Noe sånt ja.
Frøkna 07: Vel, jeg må faktisk løpe, skal i jobbintervju. Og du vet vel om det er drømmejobben eller ikke?
Frøkna 17: Jeg husker ikke helt, men det finner du nok ut. Ta vare på deg selv nå da.
Frøkna 07: Du trenger ikke bekymre deg, jeg klarer meg jeg.
Frøkna 17: Vel, den følelsen du har overfor Frøkna 97 er jo den samme som jeg har overfor deg.
Frøkna 07: Pøh, hun er jo utrolig naiv og selvsentrert og usikker. Sånn er ikke jeg.
Frøkna 17: Hm. Men nå er du for sent ute til den avtalen din tror jeg.
Frøkna 07: Damn, du har rett. Jeg løper. Hils familien vår da, si at vi ses om noen år!
Frøkna 17: Skal gjøre det. Godt å se deg igjen, jeg savner deg litt av og til.
Frøkna 07: Savner? Meg? Men du har jo alt vi har ønska oss, hva skal du med meg da?
Frøkna 17: Man vil alltid ha det man ikke har. At du ønsker deg noe annet betyr ikke at det du har nå ikke er bra.
Frøkna 07: Det er vel så. Men nå må jeg virkelig løpe, hadet!
Frøkna 17: Hadet, vi ses!
Etiketter: Livet liksom