Frøken Makeløs

Ta en kikk på dette klippet og få en helt ny opplevelse av hva Idol kan være. Jeg er stum av beundring og i tillegg ekstremt sjarmert av den genuine gleden hennes etterpå. Hun er seksten år, verden ligger åpen.

Dessuten elsker jeg at svenskene kan kalle hverandre "mitt hjärta".

Etiketter: Gamle og nye perler

SPISE UTE. Nam Fah ved Steen og Strøm (thai). Nam Fah rocker Rice Bowl any day; bedre mat, finere interiør og så har de alkoholservering. Pluss ingen kø ved døra, hurra!

KLIPPE SEG. Komsa i Akersgata. Det spiller ingen rolle hvem av dem du går til, de er flinke alle sammen.

SE PÅ BØKER. Norli i Universitetsgaten. Bra utvalg av bøker og langt mindre folk enn for eksempel Tanum på Paleet. Bokhandlere er aldeles praktfulle å henge rundt i - selv om man ikke ender opp med å kjøpe noe som helst. Tronsmo må også nevnes; liten, fin og sær.

BADE. Jeg tar sjansen på å skrive Nydalsdammen og håper at dere har glemt dette innen neste sommer, hvis ikke kommer Homovennen til å bli sinna på meg. Nydalsdammen er en demning i Akerselva, med ferskvann og brygge og flytende tømmerstokker som man kan balansere på.

BEUNDRE UTSIKTEN. Sinsen/øverst i Torshovparken. Ingen grunn til å løpe av gårde til Holmenkollen, med andre ord.

HANDLE BRUKT. Underground i Storgata, bra utvalg og deilig fritt for åtti- og nittitallsklær. Det var utrolig utplukket der en stund, men nå ser det heldigvis ut som at hipsterne i hovedstaden har gjort seg ferdige med second hand. Brukt & Antikkhallen på Sinsen og Fretex på St Hanshaugen må også nevnes.

MENGE MED KIDSA. Onsdagsdebattene på Studentersamfundet og U-landsseminaret på Blindern er fine steder å få akademisk input og studere studentene. Men er ikke "u-land" i grunnen et noe utdatert begrep, mon tro?

ROCKE BYEN. Det går ikke an å velge bare ett sted. Mono, Robinet, Blå, Dattera, Balsam, Soria Moria..

DRIKKE KAFFE. Samme her - går ikke av å velge, så jeg nevner i fleng: Oslo Mek, Bare Jazz, Bugges, Colletts..

Jeg har garantert glemt noe og vil gjerne høre andres favoritter også. Esquil, Virrvarr, Delirium, Alter Ego og Hjorthen er herved tagget - og ellers alle som måtte føle for det. Oppgaven er å skrive om dine favorittsteder i hjembyen, det er på ingen måte nødvendig å bruke den samme listen som meg.

Etiketter: Diverse, Gamle og nye perler

Del to av (den veldig korte) føljetongen "Frøkna går på førpremierer" kommer her - i går var jeg nemlig og så Sound of Music på Edderkoppen. Den har premiere på torsdag og jeg har begynt å innse at det jo er på premierene at vip-ene henger - ikke på førpremierene. Akk.

Likevel var det jo stas og særlig for meg som er hardcore Sound of Music-fan. Jeg tøyser ikke; jeg elsker den filmen. Har sett den et utall ganger og fikk soundtracket på kassett da jeg var ni og siden den gang har alle sangene sittet klistret fast i hodet. Mer pinlig er det kanskje at jeg også kan dialogene utenat. Men hei, vi snakker tross alt om en film som har alt; kjærlighet, humor, politikk, spenning, håp - og fabelaktig musikk. Jeg er faktisk litt muggen for at det ikke er sånn i det virkelige liv at folk brått og uventet bryter ut i sang - og jeg er åpenbart ikke alene om det; Facebookgruppa And WHY can't my life be a musical? teller nå 118 490 medlemmer.

Men altså, gårsdagens førpremiere. Maria Arredondo er faktisk overraskende god som Maria og barna er selvsagt nydelige (om enn noe nervøse), mens resten av skuespillerne godt kan dra på litt og gjøre karakterene sine mer tydelige. Men alt det der kommer vel når de blir litt varmere i trøyene sine alle sammen. En del av sangnumrene fungerer bedre enn forventet (de har til og med dristet seg til å legge til en ny sang) og scenografien er enkel men effektfull.

Med andre ord er denne oppsetningen ingen nødvendighet å få med seg, men både søt og underholdende nok til at man gjerne kan ta seg en tur hvis sjansen byr seg.

Etiketter: Gamle og nye perler, Makeløs musikk

Jeg er ikke glad i tegneserier, jeg tror jeg leste for lite Donald da jeg var liten til å ha vett på å sette pris på det. South Park er imidlertid et hederlig unntak - i en periode var jeg nærmest avhengig av min ukentlige dose og filmen var jeg så begeistret for at jeg faktisk gikk hen og kjøpte soundtracket (som jeg ikke har hørt på på årevis - det er jammen på tide å hente det frem igjen!)

I dette klippet henter guttene inspirasjon fra kunstløperen Brian Boitano, som både slåss med grizzlybjørner, nedkjemper en ond robotkonge, redder menneskeheten og bygger pyramidene i Egypt mens han banker opp Kublai Khan. Med sånne meritter å vise til er det jo helt klart nærliggende å spørre seg selv hva Brian Boitano ville gjort når man møter på vanskeligheter i eget liv.

Egne superheltkrefter (jeg blir aldri fyllesyk, Homovennen kan spise pottis til middag uten å legge på seg) blir ganske ynkelige sett i sammenheng med en helt av et sånt kaliber.

Etiketter: Gamle og nye perler, Makeløs musikk

Å henge i Frognerparken med kaffe, interiørblad og solskinn er slett ingen dum måte å bruke en torsdag ettermiddag på. Vanligvis tilbringer jeg sommerdagene i mer østligliggende parker, men etter noen timer måtte jeg krype til korset og innrømme at Frognerparken definitivt har noe for seg. Litt flere turister enn i Sofienbergparken såklart, og en hel del flere joggegjenger - men ikke verre enn at man helt fint holder ut, hvertfall sånn på slutten av sommeren. Dessuten tok jeg meg for en gangs skyld tid til å studere statuene og da skjønner man jo fort hvorfor parken har blitt en turistattraksjon.

Etterpå rakk Homovennen og jeg en rask tur innom factory outlet'en i Maridalsveien (han kjøpte skjorte og jeg kjøpte kjole - ingenting nytt under shoppingsolen med andre ord) før jeg skulle møte en venninne for middag og førpremiere på deUSYNLIGE.

Når jeg er sjelden gang befinner meg på premiere/førpremiere så føler jeg meg kjempe-vip'ete. Det er jo selvsagt veldig tøysete for jeg er jo aldri der fordi jeg er vip men fordi jeg tilfeldigvis kjenner noen som.. osv. Uansett så syns jeg det er så stas å late som jeg er vip at jeg begynner å lure på om det fins en liten golddigger inni meg et sted - og hvordan det kan kombineres med å redde verden kan man jo lure på. Oh well. Filmen var veldig bra og veldig annerledes andre norske filmer med en fantastisk stemning som man blir sugd rett inn i helt fra begynnelsen. Skuespillerne gjør dessuten en fremragende innsats og fikk meg til å sitte ytterst på stolen i to samfulle timer. Løp og se!

Etiketter: Gamle og nye perler, Livet liksom

Ok, så jeg har sett Mamma Mia - som alle andre, og elsket den - som alle andre. Amanda Seyfried er intet annet enn nydelig og fikk meg til å spurte hjem og se Mean Girls en gang til. (Jada, jeg er en sucker for high school filmer, noen uvaner må jo jeg også ha).

For dere som ikke har sett Mean Girls så handler det om at Lindsey Lohan gjør sin entre på amerikansk high school etter x antall år i Afrika (det blir ikke spesifisert hvor i Afrika hun har vært, jeg mistenker produsentene for å tro at det er et land). Der møter hun de pene, populære og grusomme The Plastics og så blahblahblah. Amanda Seyfried har en birolle som den fabelaktig dumme Karen Smith - hennes fantastisk tomme airhead-blikk kommer dessverre ikke så veldig tydelig frem i videoen, men den er verdt en kikk likevel. Hun kan spå været med puppene! Jeg ler meg ihjel.

Etiketter: Gamle og nye perler

Warning

When I am an old woman I shall wear purple
With a red hat which doesn't go, and doesn't suit me.
And I shall spend my pension on brandy and summer gloves
And satin sandals, and say we've no money for butter.
I shall sit down on the pavement when I'm tired
And gobble up samples in shops and press alarm bells
And run my stick along the public railings
And make up for the sobriety of my youth.
I shall go out in my slippers in the rain
And pick flowers in other people's gardens
And learn to spit.

You can wear terrible shirts and grow more fat
And eat three pounds of sausages at a go
Or only bread and pickle for a week
And hoard pens and pencils and beermats and things in boxes.

But now we must have clothes that keep us dry
And pay our rent and not swear in the street
And set a good example for the children.
We must have friends to dinner and read the papers.

But maybe I ought to practice a little now?
So people who know me are not too shocked and surprised
When suddenly I am old, and start to wear purple.

Jenny Joseph

Etiketter: Gamle og nye perler

Det fins en del ulike særtrekk blant dem som driver med yoga. Selv er jeg åpenbart helt normal og fullstendig lytefri, men alle som har holdt på med yoga en stund vil kjenne igjen disse typene:

Kniserne: Jeg har ikke møtt på disse menneskene på lenge, men jeg er overbevist om at de fortsatt befolker nybegynnerkursene. De syns at øvelsene de blir bedt om å utføre ser så hårreisende umulige ut at de er helt nødt til å kikke på sidemannen/venninnen/yogainstruktøren - og knise. Hele tiden. "Dette klarer jeg aldri. Knis". "Det du gjør nå ser helt sinnsykt ut. Knis". Og så videre.

Snorkemennene: Det er ingen synd å sovne under avspenningen og selv den beste dupper av noen sekunder her og der, men disse mennene sovner 30 sekunder etter at avspenningen har begynt og våkner ikke igjen før klassen er over og noen slår på lyset. I mellomtiden snorker de. Høylydt.

Stønnedamene: Dette er de damene har lagt seg til en (u)vane med å slippe fra seg et lite sukk/stønn i ytterposisjonene. Det er mulig de har lest et sted at det er sånn det skal gjøres, men det gjør det på ingen måte noe mindre irriterende for oss andre. Det er så man får lyst til å spørre "var det godt for deg også?" når klassen er over.

Karate kidsa: Dette er mine soleklare yogafavoritter. De møter duggfriske og klare til yoga ikledd hvitt fra topp til tå, med vide bukser i karate-stil og hodet fullt av østens filosofi (antar jeg). Så oppdager de etter en gang eller to at alle andre suller rundt i joggebukse og t-skjorte og da tar det ikke lang tid før karateklærne blir forkastet. Litt synd i grunnen, for jeg syns de er litt søte i alt alvoret sitt.

(Du kan lese om min egen yogahistorie her).

Etiketter: Gamle og nye perler, Livet liksom

Jeg begynte å gjøre yoga i 2003 og bortsett fra et par pauser har jeg holdt på med det siden. Jeg er definitivt ingen utpreget sportsjente og hatet intenst gymmen helt fra barneskolen av, men yoga gir meg fokus, ro, konsentrasjon og påfyll av energi på en slik måte at jeg var rett og slett nødt til å bli hekta.

Det første yogastedet mitt var Fredensborg Yogasenter. Det er drevet av Ananda Marga som er "en verdensomspennende sosialåndelig organisasjon drevet av ulønnede frivillige" hvilket blant annet innebar at det valset orangekledte munker rundt i lokalene og at yogaklassene bestod av - i tillegg til avspenning og yogaøvelser (asanas) - teoretisk undervisning. Blant annet lærte vi om alle fordelene ved vegetarisk kosthold og når klassen var slutt fikk vi tilbud om noe vegetarisk kok-i-hop som munkene hadde laget. Hvorfor i all verden valgte jeg dette stedet? Vel, i 2003 var den kommersielle yogaen i Norge bare i sin spede barndom og utvalget av skoler var ikke så stort.

Etter munkene på Fredensborg begynte jeg på Yggdrasil Yogaskole hvor undervisningen var pedagogisk og lærerne fikk betalt. Strålende skole, om enn noe dyr - så da jeg fant mitt nåværende yogasenter vinket jeg farvel til Yggdrasil også. Centrum Yoga (tidligere Yoga-Tor) er så vidt jeg vet de eneste i Oslo som praktiserer drop-in slik som de store treningskjedene gjør. Du betaler en (ganske rimelig) sum i semesteret og så kan du trene så ofte du bare vil. I en lengre periode gikk jeg dit to ganger i uka og det kan definitivt anbefales hvis du vil kjenne fremgang.

For spesielt interesserte kan det nevnes at jeg er spesielt glad i nakkestående, universalstillingen, haren og balanseøvelser sånn generelt sett. Derimot misliker jeg kvernen intenst og er rimelig lei av solhilsner. Heldigvis er ingen klasser like på Centrum Yoga. Hurra for det! I morgen oppsummerer vi de ulike mennesketypene som går på yoga. Fnis.

Etiketter: Gamle og nye perler

Etiketter: Gamle og nye perler

I det siste har jeg begynt å gå rundt og si at ting er gnuffent. Jeg vet ikke helt hvor det kommer fra og kan ikke egentlig komme på noen andre som sier det, men jeg syns det er et strålende ord. Selvforklarende liksom. Det fins et ord for sånne ord som høres ut som det de betyr men det kommer jeg ikke på hva er. Uansett mener jeg at gnuffent er et sånt ord.

"Hun er litt gnuffen på deg for det du sa"
"Det der syns jeg var skikkelig gnuffent"

Det er ikke helt guffent, det er mer sånn halvirritert/småfornærma/semiteit/passelig misfornøyd. Eller noe i den retning.

Forøvrig må det sies at jeg er særdeles lite gnuffen om dagen.

Etiketter: Gamle og nye perler

Denne jenta fra barne-tv var helten min da jeg var liten og som det meste annen barne-tv på åttitallet var serien selvsagt slovakisk. Kusinen min og jeg lekte Majka og kranglet om å få ha på mine røde gummistøvler. Vi hadde discobelte (sånt tøybelte med en helt håpløs lås som gjorde at du ikke trengte hull til spennen) som vi trykket på etter beste evne og så snakket vi stakkato, antagelig på liksom-slovakisk.

Jeg kan fortsatt ikke et ord slovakisk men jeg har ingen problemer med å skjønne hva som skjer i denne scenen. Ypperlig skuespill, med andre ord.

Serien «Majka, Jenta frå Verdsrommet» rullet over norske tv-skjermer første gang sommeren 1981. Hele 13 søndager på rad fulgte vi den tsjekkoslovakiske fabelen om jenten som krasjet inn i livet til de to konkurrerende gjengene «Rakettgjengen» og «Kaningjengen». Det uskyldige eventyret utvikler seg raskt til en moralsk kamp mellom de snille barna og de voksne som bare vil utnytte stakkars Majka i vitenskapens navn.

Majka hadde blant annet følgende fantastiske evner:
• Hun fløy lydløst (også over vannet)
• Hun løftet tunge ting
• Alt hun så ble overført til fjernsynsapparatene i landsbyen, Chabovke
• Når hun kommuniserte med moderskipet fikk hun helt hvite øyne
• Hun kunne duplisere ting (kofferter og kaker)
• Hun kunne gå oppover vegger

Er det rart kusinen og jeg sloss om å få være Majka? Kulere jente skal du lete lenge etter.

Etiketter: Gamle og nye perler

Det er ikke hver dag at noen jeg kjenner gir ut bok, så når det skjer er det klart at det må blogges om. Søstrene Ellen og Heidi Linde har skrevet boken Resten av livet som handler om Helle som nettopp har blitt mamma for første gang, og søsteren hennes Lea som ser verden gjennom sine sosialantropologiske briller.

Boken er lett og morsom og søt og rørende og selv om jeg ikke har barn selv er den full av situasjoner jeg kan relatere til (det hjelper sikkert at jeg er en litt over gjennomsnittlig engasjert tante). Den beskriver Helles møte med en ny verden; barselgrupper og gensere med melkeflekker og konkurranse om hvem som hadde den verste fødselen. Det vakreste i boken er nok likevel beskrivelsen av forholdet mellom Lea og Helle, som stadig trenger hverandre til tross for at livene deres beveger seg i hver sin retning. Jeg antar at Linde-søstrene her har latt sitt eget søskenforhold være til inspirasjon.

Resten av livet er den perfekte gaven til enhver venninne eller søster som har opplevd hvordan mammarollen snur livet på hodet. Dette er ikke chic-lit, det er mom-lit.

Etiketter: Gamle og nye perler

Jeg så denne geniale animasjonsfilmen om Brad og Angelina i sommer og holdt på å le meg i hjel. Den er en episode fra tv-programmet Starveillance som går på E! og som parodierer kjendiser i ulike situasjoner.

I denne filmen skal den dumme og selvopptatte Brad og überkvinnen Angelina bestemme seg for i hvilket land Angelina skal føde deres barn. Det må være det aller fattigste og mest rævkjørte landet i Afrika og for anledningen har de derfor innkalt presidentene i Botswana og Namibia (Kongo viste seg i siste øyeblikk å ikke være "needy" nok). Enjoy!

Etiketter: Gamle og nye perler

Da er jeg vel tilbake fra en strålende roadtrip langs svingete vestlandsveier. Jeg har ikke lappen så jeg slapp å kjøre, men den planlagte cava-drikkingen i baksetet ble det dessverre ikke noe av. Jeg skylder på en overutviklet sympatisering med mine to sjåfører, men det kan godt hende at jeg egentlig bare er kjedelig.

Etiketter: Gamle og nye perler

Da jeg var student var jeg dypt inne i grungen; svarte militærstøvler, slengbukser, økobomull og lilla skjerf. Jeg drakk øl og rødvin i mengder minst tre ganger i uka, var dypt forelsket i den coole, intellektuelle og musikknerdete studentkjæresten min, hadde ring i nesa og så aldri på tv. Du verden som ting har forandret seg siden den gang!

Etiketter: Gamle og nye perler

Etiketter: Gamle og nye perler, Livet liksom, Singlesnakk

Til bursdagen min fikk jeg et par finfine bøker som absolutt må blogges om. I dag har jeg hengt i parken og vekselvist sovet og lest i den ene boka; Anthropology and a hundred other stories av Dan Rhodes. Det er en samling av 101 korte historier om kjærester som dør, sviker, forlater, er utro og så videre. Høres trist ut? Neida, det er faktisk en riktig så morsom bok!

Siden jeg har en tendens til å bli frøken cool & casual når jeg liker noen veldig godt, falt jeg særlig for følgende historie:

Not wanting the intensity of my love to drive Skylark away, I feigned indifference. I worried that this tactic wasn't working; seeming bored in my company, she would keep looking at her watch as though impatient to go somewhere far better. Even so, we would always disinterestedly arrange to meet up again. When, besotted, I casually suggested we get married, she shrugged her shoulders and, yawning, said "Whatever". I couldn't believe my luck. The man asked us whether we were prepared to love and cherish one another forever. Skylark said she might as well, and I told him I supposed so.

Med andre ord; det funker fint å være cool & casual så lenge man er det begge to. Så: Hei du mann som er redd for å vise følelsene dine - hvor er du?

Etiketter: Gamle og nye perler, Singlesnakk

I desember 2005 klarte jeg ved en glipp å kommunisere til ganske mange mennesker på en gang at boka The snows of Kilimanjaro var skrevet av Shakespeare. Og ganske så prompte ble jeg gjort oppmerksom på at Shakespeare faktisk døde drøyt 300 år før denne boka ble utgitt og dermed umulig kunne ha skrevet den. Det er selvsagt Hemingway som er forfatteren.

Jeg blir fortsatt (halvannet år etterpå) minnet på mine manglende kunnskaper om britiske forfattere fra tid til annen - disse kultursnobbene har tydeligvis elefanthukommelse. Hallo; Ernest eller William, samma det vel! Og 300 år er jo bare et øyeblikk i den store sammenhengen, ingen grunn til å ta slik på vei over det.

Heldigvis kan elefanthukommelse også ha hyggelige utslag. Da jeg kom hjem seint i går kveld etter en laaaang dag på jobb, oppdaget jeg at en kompis hadde kjøpt The Snows of Kilimanjaro og sendt den til meg. Takk kjære deg! Jeg gleder meg til å lese min første Hemingway-bok mens jeg slanger meg på et pledd i en park til sommeren.

(Og hvis boka er kjedelig så kan jeg jo alltids leie filmen fra 1952 med Gregory Peck og Ava Gardner..)

Etiketter: Gamle og nye perler

I dag fikk jeg tilfeldigvis med meg siste halvdel av den norske filmen På Solsiden fra 1956, som ble vist på Nrk2. Jeg ble helt henført av uttrykket i filmen; mennene springer rundt og er vekselvis herlig fjollete og riktige gentlemen og kvinnene er ertende og sårbart desperate. Og alle bruker ord som vidunderlig, merkverdig, elskelig, simpelthen og forbløffet.

De ror og seiler og bader og forelsker seg og det at man kun har kjent hverandre en eneste dag er ingen hindring for å forlove seg. De gamle klager over de unge og og de unge klager over de gamle - sånn omtrent som det er et halvt århundre senere, med andre ord.

Og så er de sjarmerende teatralske i sin lidenskap og kyssene deres ser ut som rene lidelsen. Jeg elsker gamle filmer!

Etiketter: Gamle og nye perler