<body><script type="text/javascript"> function setAttributeOnload(object, attribute, val) { if(window.addEventListener) { window.addEventListener('load', function(){ object[attribute] = val; }, false); } else { window.attachEvent('onload', function(){ object[attribute] = val; }); } } </script> <div id="navbar-iframe-container"></div> <script type="text/javascript" src="https://apis.google.com/js/plusone.js"></script> <script type="text/javascript"> gapi.load("gapi.iframes:gapi.iframes.style.bubble", function() { if (gapi.iframes && gapi.iframes.getContext) { gapi.iframes.getContext().openChild({ url: 'https://www.blogger.com/navbar.g?targetBlogID\x3d8979916324030367209\x26blogName\x3dFr%C3%B8ken+Makel%C3%B8s\x26publishMode\x3dPUBLISH_MODE_BLOGSPOT\x26navbarType\x3dBLUE\x26layoutType\x3dCLASSIC\x26searchRoot\x3dhttp://frokenmakelos.blogspot.com/search\x26blogLocale\x3dno_NO\x26v\x3d2\x26homepageUrl\x3dhttp://frokenmakelos.blogspot.com/\x26vt\x3d-6502536255372581439', where: document.getElementById("navbar-iframe-container"), id: "navbar-iframe" }); } }); </script>

Frøken Makeløs

 

Frøkna flytter

Jippi og hurra, endelig flytter jeg til eget domene! Ydmyke takk sendes i bøtter og lass til Hjorthen, hvis generøse goodwill i denne sammenhengen har blitt strukket adskillig lengre enn den burde blitt. Uten hans hjelp hadde dagens flytting i beste tilfelle funnet sted en gang til neste år, etter måneder med panikk og stress og frustrasjon.

Løp bort på frokenmakelos.com og se - og husk å oppdatere bokmerker og rss-leser og denslags!

(Bildet er stjålet fra Elli Moody.)

Etiketter:

 
 

Gårsdagens outfit



























På vei ut for å bedrive html-nerding på Mono og generell flanering i hovedstaden. Lilla blyantskjørt fra HM, svart bluse, grå kort cardigan, svart jakke og rød veske. Armbåndene er henholdsvis en gave og arvegods.

Etter oppsummeringen av moteuka svarte 30 prosent av dere at "moteblogging var kjempestas, mer - mer!" mens 53 prosent mente at "litt moteblogging er greit, så lenge det ikke blir for mye av det". Ti prosent syntes at det var mer enn nok moteblogging allerede og seks prosent benyttet sjansen til å stemme til tross for at de ikke hadde gjort seg opp noen mening om saken.

Når man så legger til den generelle stemningen i kommentarfeltet til nevnte post (i tillegg til det faktum at jeg selv syns at moteuka var veldig moro!), så blir konklusjonen at jeg nok kommer til å fortsette med litt moteblogging. Hovedfokuset vil imidlertid fremdeles være alt mulig annet, om vi da skal dra det så langt som å si at det fins noe fokus i denne bloggen overhodet.

Etiketter: ,

 
 

Knust fra innsiden





















Jeg har kjøpt meg minibærbar denne uken (det ble en Acer Aspire One). Den er vakker og hvit og shiny - men da jeg tok den med meg hjem oppdaget jeg at det var noe galt med skjermen. Mannen i butikken konstaterte raskt at den var knust - fra innsiden - og kunne ikke forstå hvordan dette hadde skjedd. Jeg sa at det visste ikke jeg heller.

Det er strengt tatt mye jeg ikke kan om pc-er, men det å bli knust innenfra vet jeg imidlertid veldig godt hvordan kjennes. Det var nesten så jeg fikk lyst til å ta med den knuste pc-en hjem igjen og gi den en klem og si at det nok kom til å bli bra til slutt. Men så sa mannen at det var ingenting å gjøre, det var rett og slett umulig å reparere den. Så da fikk jeg en ny en i stedet, og tenkte at det jammen er bra at det er forskjell på pc-er og folk.

Etterpå gikk jeg en tur ned på Aker brygge og satt litt i solen og hørte på Eva Cassidy. Litt sånn liten pike, stort hav. Og om kvelden var Homovennen og jeg på Elvelangs i fakkellys. Det er et på alle måter finfint arrangement som jeg kjenner at jeg kommer til å boikotte fullstendig inntil jeg har noen å holde i hånden og kysse litt på. Maken til bydelsinitiert romantikk skal man lete lenge etter.

Etiketter: ,

 
 

Raftoprisen 2008 til kongolesisk pastor



















Åh, så glad jeg er i dag! Som Kongonerd er jo nyheten om at pastor Bulambo Lembelembe Josué fra DR Kongo har vunnet Raftoprisen, det mest gledelige jeg har hørt på lenge. I begrunnelsen for tildelingen heter det at ”Bulambo Lembelembe Josués arbeid gir barnesoldater, voldtatte kvinner og andre krigsofre håp om fred, forsoning og et menneskeverdig liv”.

Vår alles helt Jonas Gahr Støre sier: ”Årets Raftopris er viktig og riktig. Den retter oppmerksomhet mot en glemt krise, og løfter innsatsen til en lokal helt og hans utrettelige innsats for å fremme fred og forsoning i Øst-Kongo. Mange tusen barn og kvinner utsettes hvert år for grusomme overgrep i Kongo. Massevoldtekter brukes systematisk for å bryte ned samfunnene, og de humanitære følgene er katastrofale”.

En annen helt, Jan Egeland, omtaler ofte situasjonen i DR Kongo som en av de mest oversette konfliktene i vår tid og leder i Raftostiftelsen, Arne Liljedahl Lynngård, karakteriserte konflikten i Kongo som den mest dødelige etter andre verdenskrig, da han leste opp begrunnelsen for tildelingen.

Dagens vanskelige situasjon i DR Kongo er knyttet til folkemordet i Rwanda, ettersom noen av de ansvarlige militsgruppene rømte over grensa inn til Kongo og fortsatte herjingene der. Siden krigen startet i 1998 er anslagsvis 5,4 millioner mennesker omkommet (hovedsakelig av sykdom og matmangel) og et tilsvarende antall er på flukt i eget land.

Etiketter:

 
 

Frøkna er rik










Man blir ikke så veldig rik av å redde verden, vel - ikke målt i penger, er det vel korrekt å si. Men i følge Global Rich List er jeg likevel blant de 0.95 prosent rikeste i hele verden. En heldig jente, med andre ord.

Du oppfprdres herved til å ta testen og deretter spore opp en bra organisasjon som du kan donere litt av rikdommen din til. Frøkna støtter SOS Barnebyer og Tano Trust.

Etiketter: ,

 
 

Anna Bergendahl



Ta en kikk på dette klippet og få en helt ny opplevelse av hva Idol kan være. Jeg er stum av beundring og i tillegg ekstremt sjarmert av den genuine gleden hennes etterpå. Hun er seksten år, verden ligger åpen.

Dessuten elsker jeg at svenskene kan kalle hverandre "mitt hjärta".

Etiketter:

 
 

Fjasefrøkner på sopptur





























I anledning det fantastiske høstværet, inviterte Frøken Fräken meg med på sopptur etter jobb i går. Om vi fant sopp? Jada, massevis – og i fine farger også; lilla, rosa, rød, svart.. neida, vi plukket dem ikke.

Derimot skravlet vi som om vi var Vøringsfossen in persona begge to, så det spørs vel om vi egner oss særlig godt til jakt og fiske og andre munnkurvkrevende friluftsaktiviteter. Frøken Fräken underholdt meg med historier om einerbusker som, hvis de omplasseres, må plantes med røttene i samme himmelretninger som de opprinnelig hadde (ellers dør de) og jeg fortalte henne om soppesamfunnets sosialdemokratiske struktur. De soppene som er vakre å se på er jo ikke det spor populære (annet enn for å beundres på avstand) mens de som ser triste og brune og krøllete ut, knapt får stå i fred. Jeg syns det er vakkert jeg.

Så satte vi oss ned ved et vann og drakk nypete og snakket om multitasking og om hovedstadens spektakulære omgivelser og etterpå dro vi tilbake til byen og handlet. Man kan si mye bra om skogen, men når det kommer til matauk så er Meny helt klart en langt mer pålitelig aktør.

(Min fine eks fyller år i dag, så løp inn på bloggen hans og gratuler han med dagen!)

Etiketter:

 
 

The Goddess Guide

Som jeg har nevnt tidligere så var jeg for et par uker siden på seminartur til København, hvor jeg hadde ansvar for logistikk og informasjon for 300 mennesker fra hele verden. Da kan ting lett gå litt galt og brått så hadde vi mistet en dame fra Peru. Hun var altså søkk borte og det tok ganske lang tid, en del (godt skjult) panikk samt nitidig bruk av registreringslister og tilgjengelige servicefasiliteter før vi klarte å finne ut hvor hun befant seg. Hun hadde selvfølgelig gått seg bort i den store byen, men heldigvis hadde noen tilfeldige dansker forbarmet seg over henne og vi fikk etterhvert ordnet med alternativ transport for henne tilbake til Oslo.

Etter dette satte jeg meg ned og pustet litt med magen - og da dukket min supersøte ekskollega opp med en gave til meg. Ikke en hvilken som helst gave heller, men boken The Goddess Guide - every girl's bible for living a fabulous life. Og så hadde hun skrevet en hilsen til meg inne i boken: Because you're worth it.

Ah! Det er noe med overraskende gaver som gjør meg så glad at jeg ikke vet hvilket ben jeg skal stå på. Den aller beste anledningen til å gi bort noe er ikke fødselsdager eller jul, men simpelthen "jeg så denne og tenkte på deg".

Boken er inndelt i kapitler som Beauty, Travel, Home, Garden, Food og Joie de Vivre - og er spekket med vakre bilder, nyttig informasjon, personportretter og gudinnetips. Jeg har ikke lest en brøkdel av den ennå (heldigvis!) men noe av det mest fantastiske jeg har lest så langt er historien om Miss Lecroc som bor i Paris og som maler vakre og personlige one-of-a-kind bilder av håndvesken din - med innhold. Hvis du er interessert i å skaffe deg et slikt nummerert kunstverk så kan du lese mer om fremgangsmåte og denslags her.

Jeg tror bestemt at et slikt veskeportrett ganske enkelt må være den absolutt ultimate gaven til alle kvinner som har et inderlig forhold til vesken sin.

Bildet er stjålet fra Babyccino.

Etiketter: ,

 
 

Frøkna i finalen av Den Gyldne Q

Esquil gjør en hedersinnsats i år igjen og arrangerer nå Den Gyldne Q for tredje gang. Jeg har aldri helt skjønt hva Q-en står for, men det dreier seg uansett om å kåre Norges beste blogg.

Yours truly har klart å kjempe seg frem til finalen og er selvsagt grusomt stolt av å være en av de tjuefire som har klart det, av 120 nominerte. Avstemning foregår nå og frem til onsdag ettermiddag og så blir det live opptelling av stemmene på onsdag kveld. Det var fryktelig spennende i fjor og jeg regner på ingen måte med at det blir noe mindre spennende i år.

Så hvis du ønsker å være med å stemme, må du løpe bort til Esquil i dag eller i morgen. Og hvis du har havnet her via en link fra Rølerbloggen og aldri har vært her før, så må jeg forte meg å si at den siste uken ikke er representativ for hva Frøkna vanligvis blogger om. For å få et mer riktig bilde av hva denne bloggen vanligvis handler om, foreslår jeg at du for eksempel kikker på arkivet fra august i år.

Etiketter:

 
 

Oppsummering av moteuka

Etter en uke med moteblogging er det nå på tide å ta en aldri så liten oppsummering.
Har det vært moro? Ja det har det så absolutt, hvertfall for min del. Lesertallene har skutt i været – det har stort sett vært mellom 3-400 unike lesere her daglig den siste uken (i tillegg til de ca hundre som abonnerer og leser bloggen gjennom rss-feed) og totalt antall sidevisninger endte ganske nøyaktig på 5000.

Enda mer gledelig er alle kommentarene jeg har fått. Jeg syns det er like stas at en del av de gamle kommentatorene har holdt stand (var veldig bekymret for at dere skulle bli borte denne uken!) som at så mange nye har lagt igjen en hilsen. Dessuten blir jeg veldig glad når jeg ser at noen som ikke blogger selv har kommentert på en post, for det betyr jo at bloggebyen har relevans også for andre enn vi som bor her. Til slutt så må jeg si at jeg har satt litt ekstra pris på de mennene som har bidratt til aktivitet i kommentarfeltene, samt de av dere som har hengt med til tross for at dere ikke har noen uttalt moteinteresse selv. Jeg håper det betyr at jeg har presentert stoffet på en inkluderende og allmenninteressant måte.

For min egen del så har denne bloggeuken vært annerledes, utfordrende, travel og veldig, veldig morsom. Å legge ut bilder av seg selv under tittelen ”(gårs)dagens outfit” for at andre skal vurdere og bedømme ens egen klessmak er mye skumlere enn jeg hadde trodd – det samme gjelder for den posten der jeg åpnet for spørsmål fra dere. At veldig unge jenter gjør dette i stor utstrekning, syns jeg fortjener applaus og kudos i massevis – jeg hadde aldri i verden turt å gjøre det da jeg var usikker og sjenert fjortis.

Men viktigst syns jeg uansett det er at jeg har fått satt fokus på mote som hobby og at jeg har turt å stå for min interesse for feltet. Det er ikke uten grunn at jeg ikke har moteblogget tidligere – jeg har blant annet vært redd for å bli stemplet som overfladisk, materialistisk, useriøs og for å bli beskyldt for å bare være interessert i å øke lesertallene. Det siste er som kjent ikke god tone blant seriøse og flinke bloggere – man skal jo blogge for bloggingens skyld og ikke for å bli lest av flest mulig.

Når jeg tvert i mot har fått utrolig mye støtte og bøttevis av hyggelige kommentarer og tilbakemeldinger, så ser jeg jo at frykten var ganske så ubegrunnet. Jeg har lenge kjent på at det er urettferdig at moteinteresse så ofte blir behandlet på en nedlatende måte, men det var først da jeg satte meg ned og strukturerte tankene mine at jeg ble overbevist om at min interesse for klær er like viktig eller uviktig som alle andre hobbyer.

Og nå tenker jeg at det hadde det vært så fint om vi kan ta med oss noe av dette videre. At det vi gruer oss for ikke nødvendigvis er så farlig når det kommer til stykket og at mennesker er mer villige til å akseptere hverandre enn vi kanskje frykter. Og viktigst av alt; hvis du føler deg urettferdig behandlet så er det bare å samle sammen det du har av argumenter og mot - og slå tilbake.

Etiketter: , , ,

 
 

Svar på spørsmålene fra spørretimen - 2

Tja: Hva slags hobbyer har du?? Sånn bortsett fra å shoppe som du har tydlig forklart for oss denne uken . Kommer du fra Oslo, fra en annen by i Norge eller er du egentlig ei landsens jente?

For å unngå å ta hele den ”hva er en hobby”-debatten igjen, så velger jeg å ramse opp hva jeg er interessert i. Det er blant annet musikk, politikk og samfunn, helse og ernæring, interiør, Kongo, psykologi/menneskesinnet, yoga, webdesign, språk, reise, litteratur..

Virrvarr: 1. Tenk deg at du har en dam med en vannlilje på midten av dammen. Hvert døgn vokser vannliljen seg til dobbel størrelse. Den 29 dagen dekker den halve dammen. Når dekker den hele dammen?2. Har du tatt psykopat-testen? Hvis ikke - gi meg løsningen på denne uten å google svaret: En kvinne går i en nær slektnings begravelse. Der får hun øye på den kjekkeste mannen hun noensinne har møtt, men tør ikke prate med ham. En uke senere begraves en annen av kvinnens nære slekninger. Hvordan henger dette sammen?
3. Hva er ditt desidert pinligste øyeblikk?

Usj, jeg liker ikke sånne regnestykker. Men jeg tror at svaret er at den dekker hele dammen den 30. dagen.

Mannen er gift med søsteren til kvinnen, som hun dreper for å få mannen for seg selv. Hm, jeg antar at dette betyr at jeg strøk på psykopattesten?

Jeg var en sånn sjenert liten fjortis som syntes at nesten alt var fryktelig pinlig og klamt. Men den gangen han populære gutten som jeg var avstandsforelsket i, sprayet et eller annet som luktet råttent egg på buksen min, kommer jo ganske langt opp på listen..

I can resist anything but temptation: Hvordan var en uke med moteblogging?

Kjempemoro, travelt, utfordrende.. Det kommer en oppsummeringspost om dette i morgen!

Etaktuarliv: Er moteuka over allerede nå? Hvorfor kan det ikke være moteuke hele året?

Det er moteuke hele året på veldig mange andre blogger. Denne bloggen blir nok aldri en ren moteblogg, men jeg er litt usikker på hvordan jeg skal legge det opp fremover. Det blir god anledning for alle som vil til å si sin mening om dette i morgen.

Hagen på hytta: Er du egentlig fransk?

Neida, veldig norsk – i minst to slektsledd tilbake, i alle retninger.

Bein: Hvorfor i all verden liker ikke kvinner en god bart (på menn, altså)? Og når kommer du på besøk?

Hm, si det. Jeg tror nok at det kan henge sammen med øvrige estetiske preferanser hos menn med bart, som har gitt barten dette dårlige ryktet. Dessuten er det noe med mat som setter seg fast i ansiktshår, som ikke er så veldig attraktivt. Og jeg trodde vi var enige om at du skulle komme til Oslo nå i oktober?

Esquil: Hva er "that" i denne sangteksten?

I følge sangteksten er ”that” følgende:
· forget the way you feel right now
· forgive myself if we don't go all the way tonight
· do it better than I do it with you
· stop dreaming of you every night of my life
· see that it's time to move on


Amelie78: Hvorfor liker du ikke å gå med bukser/ liker best å gå med skjørt?

Jeg tror det må være det at jeg syns jeg kler skjørt bedre enn bukser. Jeg kom over boken til Trinny og Susannah fra What not to wear og den var delt inn i kapitler etter kroppsfasong og så kunne man lese om hva man burde og ikke burde gå med, i forhold til hvilken figur man har. Ble veldig glad da jeg så at de var enige med meg; damer med min fasong må bare finne seg i å til enhver tid se ti prosent mer pyntet ut enn alle andre, for vi kler rett og slett ikke den der kule laidbacke modell-looken.

Etiketter:

 
 

Svar på spørsmålene fra spørretimen - 1





















Åh, så greie dere er som stiller spørsmål! Dette var stas! Her er svarene:

Krissy: Jeg har alltid lurt på hvor gammel du er!? Man må da vite når i sjiktet disse motetipsene passer.

Jeg fyllte 33 i mai. Og nå føler jeg at jeg måtte forte meg å legge til at jeg alltid blir spurt om legitimasjon når jeg skal kjøpe vin på Polet og at jeg i sommer faktisk ble spurt om legitimasjon da jeg skulle kjøpe Ibux på Rimi. Men jeg innser jo at det kanskje ikke er så veldig relevant. Oh well.

Sif: Jeg lurer alltid på hvordan du driver og redder verden - altså ikke nødvendigvis hvor du jobber, men hva du gjør og hvordan du kom til å gjøre det.

Jeg jobber med administrasjon, it og arrangering av seminarer og events. Det kunne jeg gjort nesten hvor som helst men jeg var den typen kid som ville reise til Afrika og mate de sultne barna. Jeg kom ikke så langt, så det nest beste var å bidra med de tingene jeg kan i en organisasjon som jobber for en bedre verden. (Nå er jeg forøvrig på leting etter en ny jobb, gjerne noe relatert til kommunikasjon, så hvis noen vet om noe så rop ut!)

Sjokoladepiken: Hva er det mest fantastiske på-fest-antrekket du har for tiden? Bilde? Beskrivelse? Grunn?

Jeg er alt for glad i å pynte meg til hverdags til å klare å ha egne antrekk som bare brukes til fest. Alle dager er jo en fest! Men jeg har noen veldig fine selskapskjoler, både LBDs (little black dresses), cocktail kjoler og gulvlange silkekjoler. Samlingen er til dels second hand og til dels skreddersydd til meg i Thailand (jeg har foreldre som reiser dit hele tiden – da tar de gjerne med en kjole jeg liker veldig godt og så får de sydd en silkekjole ut fra den modellen de har med seg. Fungerer veldig bra og kan så absolutt anbefales!). Men akkurat nå er den kjolen jeg liker best en som jeg kjøpte inn til et bryllup jeg skulle i i august (bildet). Dessverre fikk jeg ikke gått og nettopp derfor er kjolen veldig spesiell for meg. I tillegg har den en nydelig blåfarge og empirieliv – som er mitt favorittsnitt. Det gjør underverker for figuren!

Heidi Fleiss: Jeg lurer på hvor du jobber! Og om du skaffer pulsvarmere fra NM i stein, saks og papir i år også... Mine forsvant under en ekspedisjon til Karlstad i vinter.

Jeg vil ikke oppgi navnet på arbeidsgiveren min, ganske enkelt fordi det hender jeg skriver om kolleger her på bloggen. Pulsvarmere fra NM skal jeg se om jeg får tak i, hvis de har det i år. Vet at det nettopp ble arrangert NM hvertfall – og jeg kjenner sentralt plasserte personer i Norsk Forbund for stein, saks, papir (mwahaha). Og hvis de ikke har i år så tror jeg at jeg har noen flere av de gamle liggende, så kan sikkert sende deg ett til.

Vibeke: Kjære Orakel! Min oldemor sa alltid at det ikke gjorde så mye hva man hadde på seg - utenpå - så lenge man hadde pent undertøy. Hvordan stiller du deg til det? Og hva er pent undertøy? Skal det vises?

Haha, orakel! Neppe, men takk for tiltroen. Jeg kan ikke forstå at det ene skal utelukke det andre og er i grunnen litt usikker på hva jeg skulle valgt hvis jeg bare kunne valgt en av dem. Men det er helt sikkert at man føler seg litt ekstra fin med fresht undertøy – jeg husker at jeg hadde som tradisjon på videregående å pynte meg litt ekstra på fredager og ettersom jeg var en liten frikerjente på den tiden så handlet det oftere om pent undertøy enn hye hæler – for å si det forsiktig. Hva jeg mener om undertøy kan du forøvrig lese mer om her.

Alter Ego: Jeg lurer paa hva som fikk deg til aa begynne aa blogge. Jeg lurer paa hvor du opprinnelig kommer fra. Og jeg lurer paa hvor du helst ville reist hvis du kunne dra hvorsomhelt i verden og ikke trengte aa tenke paa ting som budsjett, feriedager osv.

Det var i grunnen mest et tilfeldig innfall som har utartet seg. Påsken for halvannet år siden var jeg nydumpet av en mann som ikke ville være sammen med meg fordi han syntes jeg kledte meg for fint (helt sant!) og så satt jeg der med skjegget i postkassen og lurte på hva jeg skulle finne på i påskeferien. Så da begynte jeg å blogge. På den tiden ante jeg absolutt ingenting om at det fantes et lite samfunn her inne, med mennesker som kommenterer på hverandres blogger og krangling og intriger og oppbacking og gode klemmer.

Jeg kommer opprinnelig fra Asker. Jada, nå tror dere at jeg alltid har vært en sånn fashionjente, men jeg kjørte knallhard frikestil helt til midten av tjueårene og kan dessuten rapportere om fem år som vegetarianer. Askersnobbene tilhørte virkelig en helt annen verden enn det jeg gjorde.

Jeg slår til og sier at jeg ville reist til DR Kongo. Vel, forutsatt at det var trygt da (og det er det jo ikke). Bortsett fra det reiser jeg mer enn gjerne til Paris, Rwanda, Sør-Afrika, Guatemala og Sri Lanka. Jeg er ikke så glad i å reise til det samme stedet mange ganger, det blir fort litt sånn ”been there, done that”. Det er jo så mange nye steder å oppdage i verden!

Heidi Fleiss: Jeg lurer også på om bloggen din alltid er populær klokken to.

Haha, jeg kan ikke si at jeg har oppdaget noen spesielt trend på akkurat det.

Etiketter:

 
 

Gårsdagens outfit (hvor er Frøkna?) - 7






















Litt slack etter fest dagen før, derfor ble det en slapp, stripete bomullskjole, ballerinasko med puseforing inni og leggvarmere (!) fra H&M barn.

Hah, i dag er det vanskeligere å gjette hvor jeg har vært enn det har vært noen av de andre dagene (vel, tror jeg da).

Etiketter:

 
 

Shoppingtips

I en periode tilbragte jeg hver eneste ledige lørdag (gjerne tre av fire helger i måneden) i byens klesbutikker og prøverom. Det var ikke det at jeg kjøpte så uhorvelig mye, men jeg likte å følge med og ha oversikt over hva som fantes i butikkene. En annen ting som jeg ser i ettertid er at jeg på alle disse lørdagene lærte utrolig mye om hva slags klær som kler min kropp.

I dag tenkte jeg å presentere noen tips og triks for alle som er (eller ønsker å bli) interessert i klær og sko. Som den kritiske leser dessverre vil måtte konkludere med, handler ingen av tipsene om hverken konsum eller gruppepress.

- Ettersom klærne skal sitte på deg, så er det viktig at du kjøper plagg du kler. Den vakreste kjole kan se fæl ut på feil kvinne og den vakreste kvinne kan se fæl ut i feil kjole. Det betyr selvsagt ikke at det er noe galt med hverken kvinnen eller kjolen. Jeg forsøker å lære meg hva slags klær jeg kler gjennom en kombinasjon av råd fra fagfolk (i bøker, blader, nettsider og tv-programmer), mye tid i prøverom (heldigvis trenger jeg å bruke stadig mindre tid der etterhvert som jeg lærer meg hva slags plagg jeg kan la henge igjen i butikken) samt skamløs glaning på andre kvinner (jeg ser antagelig langt mer på kvinner enn på menn når jeg er ute og går i byen).

- Uavhengig av hvilken stil du har så handler det å komponere et antrekk mye om balanse, proporsjoner og harmoni, i tillegg til at antrekket skal fremheve det du liker best ved deg selv. Er du modig så tar du med et element eller to som krasjer litt med resten – mixmatching er vanskelig men kan bli utrolig kult hvis du får det til.

- Ikke fall for fristelsen å kjøpe noe som ikke passer. Er det virkelig verdt å begynne å sy på et billig, masseprodusert plagg? Du kan antagelig finne noe lignende et annet sted som sitter helt perfekt på deg, så la heller buksen i feil størrelse henge igjen i butikken og vente på annen en kropp i stedet.

- Sjekk hva skoene er laget av før du kjøper dem. Hvis du vil ha dem til tross for at de er laget av syntetisk materiale så er det selvsagt helt ok, men da har du i det minste tatt det med i vurderingen. Skinnsko former seg etter foten slik at du lettere unngår gnagsår, de holder seg pene lengre og dessuten lukter de ikke så lett tåfis. Sko av kunstmateriale bør helt klart være billigere enn sko som er laget av skinn.

- Kvalitet er et poeng når du handler klær, uten at det betyr at du trenger å bruke en masse penger. Det kan eksempelvis være stor forskjell på H&M-gensere, og hvordan plagget ser ut når det henger i butikken er ofte ganske avslørende for kvaliteten. Hvis genseren er støvete allerede før du kjøper den så er det stor sjanse for at den vil fortsette å suge til seg lodotter, og sånne gensere vil du jo ikke ha. Hvor tett stoffet er vevd er også verdt å legge merke til – er vevingen for løs kan du lett ende opp med blyantskjørt som sagger eller genserermer som er formet etter albuene dine.

- Når du kjøper brukte klær er kvaliteten enda viktigere å tenke på. Min erfaring er at brukte klær av kunstmaterialer har en tendens til å lukte gammelt, så det har jeg stort sett sluttet å kjøpe. Sjekk også informasjonen på vaskelappen; det er absolutt en fordel hvis plagget ikke må renses. Nuppete eller misfargete klær bør man styre unna, det samme gjelder klær som er synlig slitt langs kanter og sømmer (med mindre du ønsker å gå inn for en slitt, grunge-look da). Unike second hand-klær kan det være verdt å sy om for å få dem til å passe bedre, men det er lurt å gjøre seg noen tanker om hvordan du vil gjøre det før du kjøper. Noen plagg er enkle å justere mens andre kan for eksempel ha sømmer på steder som gjør syjobben mye vanskeligere. Hvis du har planer om å farge plagget så må du huske på at sømmer med nylontråd ikke vil ta den nye fargen.

- Legg merke til hvordan plagget sitter på deg i prøverommet. Jeg har kjøpt litt for mange skjørt som ser supre ut når jeg bare tar tak og drar dem nedover mot hoftene, men så fort jeg begynner å , så siger de jo opp igjen. Sånne skjørt blir bare hengende i skapet.

Og til slutt: Ikke kjøp noe du er i tvil om du vil ha. Ikke kjøp noe bare fordi det er på tilbud. Ikke kjøp noe fordi det ser fint ut på venninnen din.

Etiketter:

 
 

Gjenbruk



Trodde du den gode gamle kassetten var gått ut på dato? Neida, det er visst bare om å gjøre å finne nye bruksområder.

Bildene er rappet fra Designboom

Etiketter:

 
 

Gårsdagens outfit (hvor er Frøkna?) - 6
























Frøkna i bukse to ganger på samme uke! That's a first. Jeg har fulgt med på denne chinos-moten på avstand en stund men har konkludert med at den ikke er for meg - inntil i går, da jeg så denne stripete buksen hos Fretex i Markveien. Det morsomme med å kjøpe plagg som ikke ligner på noe av det en ellers har i klesskapet, er at man blir tvunget til å være litt kreativ i forhold til hva man skal kombinere det med. Og hvordan har man for eksempel håret når man bruker sånne bukser? I det hele tatt.

Jeg endte hvertfall opp med å bruke buksen sammen med høye hæler, min mors vintage fake Chanelveske, stort lilla skjerf, svart jakke med belte i livet og - ukonvensjonelt nok ettersom buksen er stripete - blomstrete bluse. Jeg må i grunnen si at jeg syns det hele funka ganske bra.

Men hvor har jeg vært?

Etiketter:

 
 

Spørretime

I god motebloggånd så må vi jo ha spørretime her denne uken. Det går altså ut på at dere kan spørre om hva dere vil (gjerne da om noe som er relatert til meg eller bloggen, men lurer dere på andre ting så skal jeg saktens prøve å svare på det også etter beste evne).

Nå blir det jo helt usedvanlig pinlig hvis ingen spør om noe som helst, så kjære dere; gi et lite pip. Jeg vet jo at dere er der ute!

Update: Svar på spørsmålene kommer på søndag.

Etiketter: ,

 
 

Gårsdagens outfit (hvor er Frøkna?) - 5



Mørkeblå/lilla stripete skjortekjole fra Cottonfield, grått ullskjerf, hvit lakkveske.

Dere er så utrolig flinke til å gjette så i dag får dere en utfordring. Hvor har jeg vært?

Etiketter:

 
 

Skosnakk



























I dag snakker vi om sko. Hurra!

De vakreste skoene har høye hæler, og slike sko gjør også noe med holdningen din. Bena ser lengre ut, du ser høyere ut og balansen endres sånn at du får en finfin schwung i hofta. I luv it. Imidlertid er det en fordel at du klarer å gå på skoene, ellers ser det lett litt tåpelig ut. Trenger du tips kan du for eksempel ta en kikk her - og trenger du bevis på at selv den beste kan slite litt, så kan du se modeller som tryner en masse her. Forøvrig gjelder det, som med alle andre ting, at øvelse gjør mester.

Men høye hæler er jo ikke bare høye hæler, det fins et utall ulike typer å velge mellom. De enkleste og mest komfortable å spasere i, er de som har kilehæler (klikk for bilde) - ettersom vekten av foten fordeles jevnt. I den andre enden av skalaen hva gjelder både komfort og vanskelighetsgrad er stiletthæler, som kan være så høye og spisse at de setter merker i parketten. I tillegg til kilehæler og stiletthæler fins blant annet kitten heels, som er sko med hæler som er lavere enn fem cm.

Ulike stropper på damesko kalles blant annet slingbacks, t-strap, mary janes og ankle straps. Er de åpne foran heter de peep toe og er de åpne bak heter de mules. Når det gjelder flate sko så kommer vi ikke utenom ballerinasko - som hvertfall i mitt hode er bortimot det eneste uten hæl som funker sammen med skjørt (unntatt sandaler, som funker til nesten alt).

Man skal selvsagt ikke late som man er Victoria Beckham og trippe rundt på høye hæler hele tiden - da kan man få ilker og utvekster og for korte sener i føttene. Et par ganger i uka bør imidlertid kunne gå helt fint, og oftere hvis hælene ikke er så vedig høye. Fordi vekten forflytter seg og bæres foran på foten (og ikke på hælen), blir jeg fort øm under tåballen i høyhælte sko. Jeg har derfor stor nytte av Scholl sine party feet og anbefaler dem herved entusiastisk videre. De kan kjøpes blant annet på apotek. Forøvrig kan det jo være verdt å nevne at sko med ankelstropper visuelt sett deler bena dine i to og derfor gjør at de ser mye kortere ut.

(Bildet viser mine såkalt frekke sko fra Roma; de som ble borte i outfitbildet på onsdag.)

Etiketter:

 
 

Gårsdagens outfit (hvor er Frøkna?) - 4
























Grå strikkelue fra H&M, rødt skjerf, svart ullgenser fra Soaked in Luxury og favorittbuksa. Jeg er den typen jente som får overraskede kommentarer fra venner og kollegaer når jeg en sjelden gang har på meg bukser, men denne jeansen fra Only har faktisk blitt brukt en del. Det aller beste med den er knytebåndene nederst som gjør at jeg kan bruke den både med og uten høye hæler til. Skoene jeg har på meg ble borte på dette bildet også, men disse har dere i det minste sett før.

Forøvrig trodde jeg at det å fjase rundt i byen og ta bilde av seg selv skulle bli litt mindre flaut etter som dagene gikk, men neida. Snarere tvert i mot faktisk. At enkelte tilsynelatende mener de er i sin fulle rett til å stille seg opp og glane på meg i tillegg, gjør ikke ting noe bedre.

I går sprang jeg rundt halve byen på tolv cm hæler og med en blytung laptopveske over skulderen (åh som jeg ønsker meg en minibærbar) på jakt etter et passende sted for min pinlige fotoshoot. For det syns jeg noen burde gi meg en tapperhetsmedalje. Minst!

Men altså; hvor er bildet tatt?

Etiketter:

 
 

Damer med stil


Nicole Richie. Bilder stjålet fra People.com



Rachel Bilson. Bilder stjålet fra Queen of the posh and broke.



Keira Knightley. Bilder stjålet fra Drops of Glamour.


Blair Waldorf. Bilder stjålet fra Patty Pat. (Jeg vet at Blair bare er en karakter i en tv-serie, men jeg liker stilen hennes så godt at den alene er grunn nok til å se på Gossip Girls).

Etiketter:

 
 

Gårsdagens outfit (hvor er Frøkna?) - 3























Selekjole fra Bangkok, rutete skjorte, sko fra Roma - gårsdagens outfit er ganske så typisk for denne Frøkna. Synd jeg ikke klarte å få med skoene bedre på bildet, de ble nylig beskrevet som "frekke" av en mannlig kollega. Det må jo være bra? Legg forøvrig merke til den noe utstuderte posen - jeg syns jeg kommer meg som moteblogger!

Men hvor har jeg vært? Man trenger ikke være hardcore Osloboer for å klare å gjette det i dag!

Etiketter:

 
 

Mote er ikke for idioter

Jeg ser nå - til min store glede - at vi er flere unge, oppegående, reflekterte og intelligente kvinner som har sett oss lei på at våre interesser blir nedvurdert i forhold den slags ting som gjerne interesserer menn. I sommer diskuterte jeg med Homovennen hvorvidt min interesse for klær kunne kalles en hobby, noe han hardnakket påstod at den ikke kunne (man skulle tro homsene var på vårt lag, men neida). Motebloggere får kritikk for at de ikke tar opp verdensfred og miljøvern, og moteblader blir beskrevet som sexfikserte annonser med syltynne modeller av surmagete gamle menn. (At resten av reklamebransjen er like sexfiksert er visst ikke relevant).

Hvorfor går det ikke an å behandle klesinteresse (og –kunnskap!) som en hvilken som helst annen hobby? Hvorfor kan jeg ikke - som kvinne og i feminismens navn - få lov til å interessere meg for akkurat det jeg vil? Hvorfor er det bare menns hobbyer som blir vurdert som ekte og verdifulle? Wikipedia nevner sport, fiske, jakt, snekring og frimerkesamling som eksempler på hva en hobby er - og ignorerer fullstendig blant annet klær og interiør, som er temaer som veldig mange kvinner interesserer seg for.

For noen år siden la jeg ikke skjul på min shoppingglede, noe som ofte ble kommentert og latterliggjort av både kvinner og menn. I den senere tid har jeg derfor latt være å flagge klesinteressen min like høyt, men siden vi nå er midt inne i moteuka her på bloggen så skal jeg ta for meg de innvendingene jeg oftest fikk høre:

Shopping er dyrt. Veldig mange hobbyer koster penger. Eksempelvis driver Frøken Fräken med friluftsliv og pleier å si om det at "det fins ikke dårlig vær, bare dyre klær". Fordelen med å bruke penger på klær i stedet for turutstyr eller modellfly, er at jeg kan bruke det jeg kjøper hver dag. Selvsagt fins det gale folk som handler alt for mye klær, men gale folk fins det innenfor alle segmenter av samfunnet. Dessuten må det da være fullstendig irrelevant for alle andre hvorvidt jeg velger å bruke pengene mine på klær eller reiser eller dyr champagne.

Hvorfor må du ha enda en kjole? Vel, så er jeg kanskje en slags samler da. Andre folk har fem (svindyre) sykler, fire laptoper, åtti flasker vin eller tre hyllemetre med kokebøker og de får ikke i nærheten av så mye pes som meg – selv om de gjerne kjøper ting som er mye dyrere enn det mine kjoler er. Og igjen; min klessamling har jeg bruk for daglig, det kan de færreste andre samlere si.

Designklær er tåpelig og dyrt. Ja, det er dyrt og for folk uten interesse for klær virker det sikkert unødvendig, på samme måte som at jeg syns det er unødvendig å kjøpe Mac eller Lambretta eller Arne Jacobsen. Design er for spesielt interesserte innenfor et gitt område, det gjelder ikke bare klær og vesker og sko.

Klesindustrien ødelegger miljøet. Det gjør den nok, men alt handler jo om å finne en balanse. Vi som har vunnet lotto og bor i den rike delen av verden har alle våre miljøuvaner; jeg shopper klær – men til gjengjeld så kjører jeg ikke bil, jeg bor trangt, resirkulerer så godt jeg kan og bruker sjelden plastposer. Jeg har hverken oppvaskmaskin eller tørketrommel og har forøvrig jobbet for verdensfreden åtte timer daglig de siste fire årene. Selvsagt kan jeg bli bedre, men jeg tviler på at jeg totalt sett er verre enn de fleste andre - selv om jeg kanskje kjøper mer klær.

Moteblader er patetiske og kjedelige. Moteblader er for folk som er interessert i mote - er du ikke det så er det ikke rart du ikke liker dem. Akkurat som at jeg ikke syns det er så veldig spennende med motorblader, pc-blader og håndarbeidsblader.

Mote er en fordummende tvangstrøye. Nei, mote er inspirasjon og nyheter. Alle som er interessert i noe, liker å følge med på det som skjer innenfor dette området. Det er en masse trender som det ikke ville ramle meg inn å følge, men jeg liker å se hva som er nytt sånn at jeg kan gjøre meg opp min egen mening. De færreste moteinteresserte kvinner og menn som har kommet seg ut av tenåringstilpasningshelvetet, er slaver av fashionindustriens befalinger. De fleste trender oppstår ved at designerne blir inspirert av individualister som har sin egen, personlige stil. Så sprer det seg videre til billigkjedene slik at alle vi fattiglusene også får muligheten til å fornye oss. Hvis vi vil.


Til slutt:
At smak og preferanser endres over tid, gjelder ikke bare klær. Mote omfatter også humor, politikk, navn, etikette, arkitektur og mat. Blant annet. Det handler jo om at folk får nye idéer og så syns andre folk at disse idéene er gode eller dårlige. Hvis mange syns at det nye er bra, vil enda flere følge etter og brått har vi det som på engelsk kalles bandwagon effect.

Å fordømme klesmote fordi man mener at den gjør folk sneversynte, uselvstendige og overfladiske, er med andre ord å ta det hele fullstendig ut av sin sammenheng.

Etiketter: ,

 
 

Gårsdagens outfit (hvor er Frøkna?) - 2





















Lite skjørt, høye hæler, lang cardigan, stor veske. Usj, første dag med tjukke strømper og støvletter.

Hvor er bildet tatt hen mon tro? Burde ikke være så vanskelig å gjette..

Etiketter:

 
 

Frøkna by Andy Warhol





























Astrup Fearnely-museet åpnet sin Andy Warhol-utstilling på lørdag og da passet det jo usedvanlig bra at jeg nylig fant denne fantastiske warholizeren på nettet. Det er jammen meg noe av det tøffeste jeg har sett på lenge. Marilyn og meg, liksom. Man kan lage magasincovere der inne også, som jeg vil anta at passer helt perfekt hvis man for eksempel skal lage en sånn fotobok fra Japan Photo. Homovennen og jeg lagde en til Frøken Fräkens bursdag, som i grunnen ble riktig så fin.

Men altså; utstillingen på AF-museet varer frem til 14. desember pluss at Cinemateket viser Andyfilmer i hele høst. Hurra!

Etiketter:

 
 

Gårsdagens outfit (hvor er Frøkna?) - 1






















Jeg må innrømme at jeg friker ørlite grann ut ved tanken på at dere vet hva jeg har på meg til enhver tid, derfor har jeg juksa litt og viser i stedet gårsdagen antrekk: lite skjørt, stor genser, rosa skjerf, brun veske.

For dere som bare er sånn måtelig interessert i min garderobe, så kan dere jo prøve å gjette hvor i hovedstaden bildet er tatt. Bygningen i bakgrunnen huser en bra butikk - som ikke har hovedfokus på fashion, mildt sagt.

(Og ja - jeg følte meg sånn passe idiotisk da jeg stod og tok bilde av meg selv midt i byen, men hva gjør man ikke for bloggen?)

Etiketter:

 
 

Makeløs moteblogging

Av en eller annen grunn virker det som det er et voldsomt skille mellom motebloggere og resten av Bloggebyen. Motebloggerne gir antagelig glatt beng i alle andre enn seg selv, mens blant liksom-smarte synsebloggere har det tilsynelatende blitt riktig så korrekt å latterliggjøre dem som er opptatt av klær. Det faktum at tenåringsjenter som poster dagens antrekk har minst ti ganger så mange lesere som sinna damer og moteblinde menn, betyr tilsynelatende ingenting annet enn at verden er full av idiotiske mennesker.

Det provoserer meg. Hvorfor er det mer ærefullt eller viktig å drive med sinnablogging (som ingen leser) enn med moteblogging? Hvorfor gir det kred å ha fotoblogg, musikkblogg, datablogg eller bokblogg - mens det er patetisk å skrive om fashion? Hvorfor tillater politisk interesserte mennesker - som holder verdier som toleranse og ytringsfrihet høyt - seg å se ned på folk som tilfeldigvis interesserer seg for trender? Er det ikke mulig å ha to tanker i hodet samtidig?

Så derfor - bare på gjørs - blir det nå en uke med makeløs moteblogging. Jeg gidder ikke la meg begrense av hva andre mener om dette, jeg orker ikke late som jeg ikke syns at fashion er interessant i håp om å virke intellektuell og saklig og dyp - og jeg nekter å la meg plassere i noen tematisk kategori (se opp for makeløs katteblogging, interiørblogging og matblogging).

Den kommende uka blir det altså daglige outfitbilder, skosnakk, motemeninger og alt som ellers detter ned i hodet på meg. Det eneste jeg ikke kan love er at jeg lar være å blogge om ting som ikke har noe som helst med mote å gjøre.

Etiketter: ,

 
 

Frøkna ønsker seg Eee

Veldig, veldig, veldig!

Se så fin den er! Og bitteliten, bare 8.9" og 1.1 kilo - men likevel 12/20 giga lagring (XP/Linux), 1 giga RAM og 7-8 timers batterikapasitet.

Det romsterer rykter om at den kommer i rosa også, kan det bli bedre? I think not.

Hei hei lille Eee -
Vil du ligge oppi veska mi?

Etiketter:

 
 

Note to self

















Når man vasker strømper er det ofte lurt å bruke vaskepose.

Etiketter:

 
 

Ryanair og bagasje

Homovennen og jeg har bestilt tur til Dublin i oktober. Hurra! Med Ryanair. Ikke fullt så hurra. Han har allerede sverget på at han aldri skal reise med dem igjen - og det er altså før vi i det hele tatt har vært i nærheten av Torp. Faktisk tror jeg han sverget på det før vi kjøpte billettene. (Hvorfor vi kjøpte dem da? Fordi vi øver oss på å være irrasjonelle..?)

Det mest fascinerende så langt (bortsett fra nettsiden deres, som er mer kaotisk enn et gjennomsnittlig tenåringsrom) er bagasjesystemet. Visst kan du ha med deg bagasje, men skal du ha med noe mer enn håndbagasje så må du betale for det. Det er sært nok i seg selv, men enda særere blir det når man ser målene for tillatt håndbagasje. Den kan veie opp til 10 kilo. Det er ganske mye (hvertfall for Homovennen, som ikke skal shoppe like mye som meg), men hvordan man skal klare å presse den vekten ned i en bag som kan være maksimalt 55*40*20 cm er beyond me.

Hva er det de vil vi skal pakke med oss egentlig? Bomber?

Etiketter:

 
 

Tracy Ullman: They don't know about us



Jeg elsker denne sangen. Elsker-elsker-elsker. Musikken, teksten, videoen (med Paul McCartney) - what's not to love? Den er hentet fra albumet med den fantastiske tittelen You broke my heart in 17 places som kom ut i 1983, men det var Kirsty MacColl (hun som synger på Fairytale of New York) som skrev sangen og hadde originalen i 1979. Resten av Ullman-albumet er i høyeste grad verdt å sjekke ut også.

Tracy Ullman er forøvrig en av de motbydelige damene som har talenter på absolutt alle områder; hun kan både synge, danse og skrive, i tillegg til å være morsom, ha eget tv-show og medvirke i en uendelig lang rekke filmer. Og jada, selvsagt er hun pen også. Yuk.

Etiketter:

 
 

Litt enkel fysikk

Jeg har tidligere tatt til orde for at folk skal begynne å gifte seg litt, men ettersom jeg nå befinner meg i en noe annen situasjon så vil jeg gjerne fremme forslag om at folk bør gjøre det slutt litt oftere. Det er ikke det at jeg har sluttet å like bryllup - på ingen måte - men jeg syns samtidig det er en god idé å øke antall free-floaters i samfunnet.

Ok, her er greia: Se for deg en gjeng med atomer som svever rundt. En hel del av dem er imidlertid bundet sammen med et annet atom til et molekyl og er derfor ikke tilgjengelig for de enslige atomene. Legg så til det faktum at ganske mange av molekylene består av to atomer som ikke gjør hverandre lykkelige, så ser du forhåpentligvis logikken i å ha lavere terskel for å gjøre det slutt.

Hvis alle de som ikke gjør hverandre glade kunne gjøre det slutt med hverandre sånn at de i stedet kunne funnet lykken med et annet atom, så ville resultatet vært en hel masse nye konstellasjoner med forelskete og blide molekyler.

Det er altså de som tviholder på et annet atom tross krangler og generell mistrivsel, som binder opp ressursene og ødelegger alt sammen. Jeg derimot, har tatt samfunnsansvar og sluppet mine ekser fri.

Etiketter: ,

 
 

Blondinbella på Parkteateret



















Jeg må ærlig innrømme at jeg er dypt fascinert av Blondinbella, den svenske bloggeren som har en halv million lesere i uka. Så da jeg i dag brått fant ut at hun skulle medvirke i min favorittkanal sitt flaggskip - talkshowet Studio 5 - og at opptakene skulle gjøres en liten sykkeltur unna min makeløse leilighet, så tok jeg meg en tur bort.

Av en eller annen grunn fikk vi ikke lov til å fortelle noe om programmet, men siden Blondinbella allerede har fortalt sine 500 000 lesere om sin deltakelse så kan jeg ikke forstå at det vil skade at jeg blogger litt om det også. Det morsomste som skjedde var uansett da programlederen forsnakket seg og introduserte bloggeren som Blondinbolla - og det får dere jo ikke se likevel.

Forøvrig kan jeg velvillig rapportere om at den unge svensken er både svært vakker og imponerende veltalende (for å være 17 år), uten at jeg røper noe som helst om programmet. (Og nå kom jeg plutselig på at jeg vet noe dere ikke vet og det syns jeg i grunnen er riktig så stas. At dere nok ikke er spesielt interesserte i å få vite det jeg vet, er egentlig mindre viktig).

Dessuten vet jeg nå at jeg trygt kan legge til "innspilling av Studio 5" til kategorien "Menge med kidsa" i min Oslofavorittliste. Hjelpe meg, så gammel jeg følte meg der jeg satt.

Update 15. sept: Nå som det ikke er hemmelig lengre hva programmet handlet om, kan dere lese det aktuelle intervjuet med Blondinbella her og Vampus sin omtale her.

Etiketter:

 
 

Kjendisalfabetet

Her forleden fikk jeg en friend request på Facebook fra en kjendis som jeg har gått på skole med. Det var jo selvsagt litt stas men da jeg skulle fortelle det til Homovennen begynte vi å lure på hvilken kjendisbokstav min Facebookvenn hørte inn under.

Etter litt diskusjon kom vi frem til følgende definisjoner:

a-kjendis. Det er sånne som alle vet hvem er og hvordan ser ut og som folk i alle aldersgrupper snur seg etter på gaten. Mette-Marit og Åse Kleveland og Morten Harket for eksempel.

b-kjendis. De har kjente navn og er dyktige på det de driver med men blir neppe veldig plaget av autografjegere på byen. Sånne som Kristoffer Joner, Jonas Gahr Støre og Mariann Thomassen (Surferosa).

c-kjendis. Her finner vi wannabes og one-hit-wonders pluss realitystjerner og denslags folk. Vi nevner i fleng både Alejandro Fuentes, Marianne Aulie og Big Brother-folka.

d-kjendis. Disse er egentlig litt av samme ulla som b-kjendisene, men de er bare kjent blant folk som er spesielt interessert i det de driver med. Death metal-artister og sjakkspillere er gjerne kjent over hele verden, men det de driver med er så smalt at de blir ikke trykket til hvermannsens bryst likevel.

(Og for dere som lurer, så var friend requesten i følge denne listen fra en b-kjendis).

Etiketter:

 
 

Livet på førsteklasse





















Så er man på jobbreise og skal holde styr på 300 gale mennesker fra hele verden. Da dukker det lett opp problemstillinger av typen "er det virkelig en menneskerett å bo på enerom når man er på seminar?" og "kan to menstruerende kvinner bo på samme rom?" Fascinerende spørsmål som jeg lar det være opp til dere å besvare.

Selv har jeg selvsagt smisket meg til en aldri så liten suite. Er man sjef så er man sjef og da får man jo nyte det så lenge det varer - på mandag er det tilbake til mitt eget lille kontor med vindu som ikke lar seg åpne.

Ulempen ved å ikke være alene på seminarstedet er at man som vert lett glemmer akkurat det og derfor ender opp med å smile høflig til helt ukjente mennsker. Jeg snakker engelsk til intetanende dansker med adoptivbakgrunn og norsk til bleke latin-amerikanere som ikke forstår annet enn spansk. Oh well, jeg er i det minste imøtekommende og hyggelig mot dem alle sammen, selv om de ikke skjønner noe som helst av hva jeg vil dem.

Etter alt dette stresset er det ingenting som å trekke seg tilbake fra bermen til en ekslusiv lounge og grunne over hvorfor noen mennesker har innovernavle og andre ikke.

Etiketter:

 
 

t.A.T.u. for Marc Jacobs













Jeg har til min store forundring oppdaget at de russiske jentene fra t.A.T.u. er valgt ut til å være de nye ansiktene i designeren Marc Jacobs sin høst/vinterkampanje. Du store min - jeg trodde disse feike-lesbene var forsvunnet under jorda for mange år siden.

De tar over stafettpinnen etter min favoritt Victoria Beckham, som frontet Marc sin vår/sommerkampanje. Resultatet derfra er en lang rekke underlige bilder, blant annet et hvor hun kikker opp av en handlepose og dette hvor hun suger på tommelen.

Er han i stand til å få den konservative Victoria til å ta sånne bilder så kan det jo bli interessant å se hva mr. Jacobs får ut av de allerede eksperimentelle t.A.T.u-jentene.

Etiketter:

 
 

Meme: Oslo-favoritter


SPISE UTE. Nam Fah ved Steen og Strøm (thai). Nam Fah rocker Rice Bowl any day; bedre mat, finere interiør og så har de alkoholservering. Pluss ingen kø ved døra, hurra!

KLIPPE SEG. Komsa i Akersgata. Det spiller ingen rolle hvem av dem du går til, de er flinke alle sammen.

SE PÅ BØKER. Norli i Universitetsgaten. Bra utvalg av bøker og langt mindre folk enn for eksempel Tanum på Paleet. Bokhandlere er aldeles praktfulle å henge rundt i - selv om man ikke ender opp med å kjøpe noe som helst. Tronsmo må også nevnes; liten, fin og sær.

BADE. Jeg tar sjansen på å skrive Nydalsdammen og håper at dere har glemt dette innen neste sommer, hvis ikke kommer Homovennen til å bli sinna på meg. Nydalsdammen er en demning i Akerselva, med ferskvann og brygge og flytende tømmerstokker som man kan balansere på.

BEUNDRE UTSIKTEN. Sinsen/øverst i Torshovparken. Ingen grunn til å løpe av gårde til Holmenkollen, med andre ord.

HANDLE BRUKT. Underground i Storgata, bra utvalg og deilig fritt for åtti- og nittitallsklær. Det var utrolig utplukket der en stund, men nå ser det heldigvis ut som at hipsterne i hovedstaden har gjort seg ferdige med second hand. Brukt & Antikkhallen på Sinsen og Fretex på St Hanshaugen må også nevnes.

MENGE MED KIDSA. Onsdagsdebattene på Studentersamfundet og U-landsseminaret på Blindern er fine steder å få akademisk input og studere studentene. Men er ikke "u-land" i grunnen et noe utdatert begrep, mon tro?

ROCKE BYEN. Det går ikke an å velge bare ett sted. Mono, Robinet, Blå, Dattera, Balsam, Soria Moria..

DRIKKE KAFFE. Samme her - går ikke av å velge, så jeg nevner i fleng: Oslo Mek, Bare Jazz, Bugges, Colletts..

Jeg har garantert glemt noe og vil gjerne høre andres favoritter også. Esquil, Virrvarr, Delirium, Alter Ego og Hjorthen er herved tagget - og ellers alle som måtte føle for det. Oppgaven er å skrive om dine favorittsteder i hjembyen, det er på ingen måte nødvendig å bruke den samme listen som meg.

(Bildet er fra fine, fine Sofienbergparken)

Etiketter: ,

 
 

Isprinsessen





















Her om dagen var jeg på vei hjem fra en venninne og ble stående og vente på bussen. Mens jeg stod der og noterte tilfeldige strøtanker i min fantastiske notatbok ble jeg brått oppmerksom på en hundevalp som snuste inngående på tærne mine. En ikke veldig stram line unna sto en slackerfyr av den relativt usjarmerende sorten og så på.

Det virket ganske åpenbart at meningen var at jeg skulle kaste meg over dyret og av pur entusiasme over dets charme begynne en samtale med den slaskete eieren. Men nei. Ikke denne frøkna. Jeg lar meg ikke bevege, jeg faller ikke i staver over ukjente valper og jeg har på ingen måte noen interesse av å klappe en hund som tilfeldigvis valser forbi.

Men det tok jo ikke lang tid før jeg innså at jeg antagelig representerer noe unormalt her, særlig ettersom jeg er kvinne. Da eieren oppdaget min likegyldighet overfor det fortryllende dyret hans, tuslet han videre og innen bussen hadde rukket å komme trillende så hadde hvertfall fire kvinner hvint lydløst men frydefullt over dyrets bedårenhet.

Jeg tror ikke at det er å gå for langt å insinuere at mannen i det minste hadde vikarierende motiver for å skaffe seg en hund. Gjør det meg til en emosjonelt avstumpet og iskald dyrehater når jeg ikke lar meg lure?

(Siden jeg er en sånn isprinsesse har jeg satt inn bilde av notatboken min i stedet for et yndig bilde av en eller annen liten hund).

Etiketter:

 
 

Travel jente

Jeg er midt inne i den mest hektiske jobbuken min i hele 2008. Som om det ikke er nok å ha ansvar for logistikk og informasjon når 300 mennesker fra 50 forskjellige land skal på seminartur til København til helgen, så er det også deadline for kvartalsrapportering og i går fant jeg ut at jeg må skaffe meg nytt pass på tre dagers varsel.

Da er det kanskje ikke så rart at jeg står opp midt på natten fordi jeg tror det er morgen og innser når jeg står i dusjen at jeg er så umenneskelig trøtt at jeg uansett ikke vil være i stand til å gå på jobb. Først etter å ha kapitulert og sovet en times tid skjønner jeg at jeg ikke trenger å stå opp på mange timer ennå.

Jeg har tidenes stresshodepine og er irritert på alt og alle som beveger seg sakte eller er i veien for meg - jeg har til å med klart å bli irritert på mitt eget multitaskende hode som helt på eget initiativ forfatter bloggposter når jeg ikke har tid til å skrive dem ned.

Men så er det jo moro også. Kjempemoro! Dessuten har jeg noen nydelige kolleger (jeg vet jeg klager litt på dem i blant, men egentlig er de jo fryktelig søte) som både skryter av at jeg har "totally reshaped my body", kaller meg yndig og timotei chic (jeg antar at det er det motsatte av heroin chic..?) og forteller meg at jeg gjør en fabelaktig jobb.

Så da kan man jo ikke gjøre annet enn å smile uansett.

Etiketter:

 
 

Førpremiere på Sound of Music



Del to av (den veldig korte) føljetongen "Frøkna går på førpremierer" kommer her - i går var jeg nemlig og så Sound of Music på Edderkoppen. Den har premiere på torsdag og jeg har begynt å innse at det jo er på premierene at vip-ene henger - ikke på førpremierene. Akk.

Likevel var det jo stas og særlig for meg som er hardcore Sound of Music-fan. Jeg tøyser ikke; jeg elsker den filmen. Har sett den et utall ganger og fikk soundtracket på kassett da jeg var ni og siden den gang har alle sangene sittet klistret fast i hodet. Mer pinlig er det kanskje at jeg også kan dialogene utenat. Men hei, vi snakker tross alt om en film som har alt; kjærlighet, humor, politikk, spenning, håp - og fabelaktig musikk. Jeg er faktisk litt muggen for at det ikke er sånn i det virkelige liv at folk brått og uventet bryter ut i sang - og jeg er åpenbart ikke alene om det; Facebookgruppa And WHY can't my life be a musical? teller nå 118 490 medlemmer.

Men altså, gårsdagens førpremiere. Maria Arredondo er faktisk overraskende god som Maria og barna er selvsagt nydelige (om enn noe nervøse), mens resten av skuespillerne godt kan dra på litt og gjøre karakterene sine mer tydelige. Men alt det der kommer vel når de blir litt varmere i trøyene sine alle sammen. En del av sangnumrene fungerer bedre enn forventet (de har til og med dristet seg til å legge til en ny sang) og scenografien er enkel men effektfull.

Med andre ord er denne oppsetningen ingen nødvendighet å få med seg, men både søt og underholdende nok til at man gjerne kan ta seg en tur hvis sjansen byr seg.

Etiketter: ,

 
 

Kvinnelige pærer

Det er lenge siden jeg erklærte min entusiasme overfor kanalen FEM her på bloggen. Dessverre for meg inngår den ikke i borettslagets kabelpakke, noe som gjør det nærliggende å anta at styret utelukkende består av menn (enhver kvinne ville jo umiddelbart forlangt å endre dette mangelfulle tv-tilbudet). Gleden var derfor stor da jeg oppdaget at TvNorge har tatt ansvar og viser repriser av det fantastiske dokudramaet Unge Mødre, slik at vi FEM-løse mennesker også kan få det med oss.

Det er altså en serie der vi følger norske tenåringsmødres gjøren og laden og hvordan de takler å bli foreldre når de strengt tatt bare er barn selv. Her og der har produsentene lagt inn nedslående statistikk om hvordan det går med de som blir mødre tidlig (fedrene lever tilsynelatende sine liv helt uanfektet av at de har fått barn) og moralen virker temmelig krystallklar; vent med reproduseringen til du er blitt voksen.

Men så skal man jo ikke vente for lenge heller - da kan jo barnet få Downs og diabetes og andre uhumskheter, om du i det hele tatt er i stand til å bli gravid. Så altså; for tidlig er ikke bra og for sent er heller ikke bra. En venninne av meg av den akademiske, urbane typen dristet seg til en planlagt graviditet i en alder av 26, og fikk stadig spørsmål om hvorfor hun ville ha barn nå - hun som var så ung.

Så da står vi igjen med en bitteliten luke sånn i slutten av tjueårene når vi er gamle nok til å ikke ødelegge livene våre og unge nok til å ikke ødelegge våre barns liv. I løpet av disse få årene er det er meningen at vi alle sammen skal storme ut og bli gravide - og har du ikke lyst eller anledning til å få barn akkurat da må du akseptere at viktige menn med mer eller mindre medisinsk bakgrunn løfter pekefingrene sine mot deg på avisens forside med jevne mellomrom. Det hele kjennes i grunnen ganske trangt.

Til sammenligning er pærer visstnok perfekt modne i cirka tretti minutter. Timing er tydeligvis alt.

Etiketter: