<body><script type="text/javascript"> function setAttributeOnload(object, attribute, val) { if(window.addEventListener) { window.addEventListener('load', function(){ object[attribute] = val; }, false); } else { window.attachEvent('onload', function(){ object[attribute] = val; }); } } </script> <div id="navbar-iframe-container"></div> <script type="text/javascript" src="https://apis.google.com/js/plusone.js"></script> <script type="text/javascript"> gapi.load("gapi.iframes:gapi.iframes.style.bubble", function() { if (gapi.iframes && gapi.iframes.getContext) { gapi.iframes.getContext().openChild({ url: 'https://www.blogger.com/navbar.g?targetBlogID\x3d8979916324030367209\x26blogName\x3dFr%C3%B8ken+Makel%C3%B8s\x26publishMode\x3dPUBLISH_MODE_BLOGSPOT\x26navbarType\x3dBLUE\x26layoutType\x3dCLASSIC\x26searchRoot\x3dhttp://frokenmakelos.blogspot.com/search\x26blogLocale\x3dno_NO\x26v\x3d2\x26homepageUrl\x3dhttp://frokenmakelos.blogspot.com/\x26vt\x3d-6502536255372581439', where: document.getElementById("navbar-iframe-container"), id: "navbar-iframe" }); } }); </script>

Frøken Makeløs

 

Det Afrika de aldri viser deg

Se for deg Afrika. Hvilke bilder får du i hodet? Tynne barn med store mager, soldater med fillete uniform og gamle kalashnikover, tørke og hungersnød, korrupte ledere og mennesker som er avhengig av godvilje fra de tre vennlige B'ene; Bob, Bill og Bono. Eller noe i den retning?

Afrika er så mye mer enn det våre vestlige medier velger å vise oss. 900 millioner mennesker i over 50 land rommer like mange ressurser og like mange utfordringer. Det sier seg selv at det ikke fins èn løsning som passer for alle, og løsninger kan heller ikke eksporteres som ferdige pakker fra andre land.

Alt dette vet vi jo, når vi bare tenker oss om. Men så er det så deilig av og til å se helt ordentlige, konkrete bevis på det man vet, og derfor ble jeg så hoppende glad da jeg oppdaget Facebook-gruppen "The Africa they never show you". Den har foreløpig drøyt 53 000 medlemmer, 222 ulike temaer blir diskutert, nesten 100 videoer og over 950 bilder. Ta deg tid til å gå inn der og ta en kikk på det Afrika du ikke får se ellers. Det er antagelig langt mer variert og sammensatt enn du kan forestille deg.

Etiketter: ,

 
 

Frøkna kapra kvarten

Jammen har jeg kommet videre til semifinalen i Bloggidol. Og det var ikke med et nødskrik en gang; jeg vant visstnok hele kvartfinalen! Jeg tror aldri jeg en gang har deltatt i en kvartfinale i noe som helst før noen gang, så dette er jo stas. Detaljer som at jeg strevde både lenge og vel med teksten og til slutt sendte inn noe jeg bare var sånn passe fornøyd med, er nå glemt og fokuset ligger selvsagt på neste oppgave. Det er å skrive den minst fristende kontaktannonsen, maksimum 400 ord.

Så mens jeg skriver kontaktannonse (akk, trodde den tiden var over nå!), så får dere lese bidraget som sendte meg avgårde til semifinalen:

Fra VGs intranett

Viktig melding til alle nyansatte journalister: Vi kjører nå i gang skrivekurset «Kunsten å lage ordspill», som er en del av den obligatoriske innføringspakka «Nyansatt i VG». Kurset går over tre dager og inneholder blant annet følgende moduler:

-Ordspill i overskrifter
-Ordspill i bildetekster
-Humor i ordspill
-Ordspill og etikk

Nyansatte sports- og kulturjournalister vil seinere få muligheten til å ta kurset «Kunsten å lage ordspill , trinn 2», da ordspill vurderes som særlig viktig for disse avdelingenes journalistiske profil.

Vi minner med det samme om de andre kursene i innføringspakka:

-Kunsten å lage overskrifter som inneholder ordene sjokk/sex/skandale/drap, uansett hva artikkelen handler om (4 dager)
-Kunsten å skrive folkelig (2 dager)
-Kunsten å lokalisere nordmenn når man skriver om store, internasjonale saker (2 dager)
-Kunsten å skrive om været (2 dager)

For påmelding, send mail til kurs@vg.no Velkommen!

Etiketter:

 
 

Se om jeg bryr meg

Javel, så er du ute et sted. Så snakker du med andre mennesker, så er du travel og opptatt og har ikke tid til meg. Javel, så må du legge på midt i en telefonsamtale fordi noen andre krever noe av deg. Se om jeg bryr meg.

Jeg er ikke sjalu, det handler ikke om det. Og det er ikke fordi jeg ikke skjønner at du ikke kan være der hele tiden. Fornuften min forteller meg til og med at jeg ikke ønsker at du skal være der hele tiden, og du har heller aldri gitt meg noen grunn til å tvile på deg.

Nei, det er ikke din skyld. Det er de andres skyld. Dem jeg møtte før deg. De som såret meg og forlot meg. De som gjorde at det føltes nødvendig å bygge høye, likegyldige murer av beskyttelse rundt meg selv.

Hver gang du går, hver gang du ikke er her, hver gang jeg ikke vet hvor du er, så dukker deler av murene opp igjen. Det er en ren refleks; Se om jeg bryr meg. Fordi det er akkurat det jeg gjør.

Etiketter: ,

 
 

Kan man kose seg uten mat?

Onde tunger vil ha det til at når man får seg kjæreste, så legger man på seg. Foreløpig har jeg strengt tatt gått litt ned i vekt siden jeg sluttet å være single, men dette er visstnok bare en forbigående fase. "Bare vent, du kommer til å legge på deg du også." Det er jo på ingen måte oppløftende nyheter.

Litt googling avslører kjapt at den største grunnen til at folk får et slikt samboertillegg er at når man får seg kjæreste så skal man liksom kose seg så veldig hele tiden. Og da må man visst spise masse usunn mat også. For kos er det samme som mat. Eventuelt; skal man kose seg skal man spise. Og man skal spise usunt. Som en mannlig nettdebattant sier: "Livet er til for å nytes, og godteri, pizza og hamburgere hører med til denne nytelsen og er minst like viktig som sex." Jaså.

I sin sedvanlige "dameblader-klarer-ikke-å-bestemme-seg-for-hva-de-mener"-stil (kakeoppskrifter den ene uken, slankeoppskrifter den neste) forteller KK deg både hvor viktig det er å kose seg - med mat - når man skal finne plass til romantikk i hverdagen (januar 2008), og hvorfor du blir tjukk av å være i forhold samt hva du kan gjøre med det ("dere må klare å finne noe annet fint som kan erstatte kosen maten gir dere", september 2007).

Hvorfor må vi ha mat når vi skal kose oss? Og hvorfor må denne kosematen være dyppet i fett og sukker? Trenger vi - som nettdebattanten sier - junkfood for å nyte livet, eller er tvert i mot nettopp denne tankegangen i ferd med å ødelegge vår mulighet til å nyte livet? Handler ikke mat først og fremst om næring, når alt kommer til alt?

Etiketter:

 
 

Dø om så det gjelder

Her er bidraget som ga meg wildcard til finalen i Bloggidol:

Aftenposten melder at 1971 elg er drept av biler og tog det siste året. «Stakkars elg!» tenker du, for du er politisk korrekt og tar alltid det du antar er de svakes parti.

Men jeg kan fortelle deg hvordan det egentlig henger sammen - det hele er nemlig en velfundert politisk strategi fra elgens side. De sitter inni skauen og kukelurer og holder politiske møter mens de pønsker på hva de skal gjøre med alle bilveiene og togskinnene som så frekt har invadert territoriet deres. «Vi var her først!» sier elgen, taktfast og i kor. For noen år siden fant de ut at den mest effektfulle metoden for å markere sitt standpunkt var å møte døden uten frykt. «Alt for saka!» roper elgen og kjenner massesuggesjonen knurre i magen.

Etter den dagen har det vært mange elgmordsbombere som har vært villige til å ofre liv og helse for det de tror på. De kaster seg foran tog og løper foran biler, og håper at menneskene snart tar hintet og drar tilbake til byene der de kommer fra.

Ekstremistisk-konservativ elg som mener at innvadering utgjør en alvorlig trussel mot deres artsmessige egenart er ingen spøk.

Etiketter:

 
 

Frøkna er Idol-finalist

Det går så det suser her i bloggen om dagen. Poster som er inspirert av mine poster dukker opp både her og der og rundtomkring og jeg har på et eller annet vis tilsynelatende havnet på en slags abonnementsliste hos Sonitus. Hva annet kan forklare at i løpet av en eneste uke ble seks av sju poster fra denne bloggen valgt ut til å figurere blant de Ferske finskårne fileetene der inne? All denne medgangen gjør meg selvsagt grusomt stolt.

Og så er jeg blitt Idolfinalist også. For dere som ikke har fått det med dere så pågår det i disse dager et Bloggidol, hvor alle bloggere har blitt oppfordret til å skrive en tekst bestående av maks 200 tegn innenfor ulike kategorier. Det store poenget med Bloggidol er at bidragene publiseres anonymt slik at ingen får drahjelp fra sine trofaste lesere eller har mulighet til å mobilisere slekt og venner.

Som i vanlig Idol teller både publikums og juryens stemmer, og juryen har dessuten gitt seg selv sjansen til å plukke ut to wildcards blant dem som kom på andreplass i de innledende rundene (bare førsteplassene gikk rett videre til finalen). Og denne frøkna er et av disse wildcardene.

Intervju med - samt et psycho stort bilde av - yours truly ligger tilgjengelig for allmennheten her. Bidraget som sendte meg til finalen skal jeg legge ut til dere i morgen. Nå må jeg bruke all min kreative energi på å pønske ut hva i all verden jeg skal skrive som relaterer seg til ordet "skrivekurs", som er stikkordet for første finalerunde. Ai, ai.

Etiketter:

 
 

Fridtjof Frank Gundersen i debatten om rasebegrepet

Man trenger ikke drive og redde verden på daglig basis for å gni seg forskrekket i øynene når man leser Fridtjof Frank Gundersens innlegg i dagens Aftenposten (det fins dessverre ikke på nett.) (Update: Joda, det gjør det, du kan lese det her. Takk Erlend). Der har det i det siste pågått en diskusjon om rasebegrepet og i dag har den tidligere stortingsrepresentanten for Frp kastet seg inn i debatten. Han refererer til et eksempel Thomas Hylland Eriksen brukte i sitt inlegg den 13. februar som gikk ut på at en ung mann på boligjakt som snakket perfekt svensk i telefon, stadig fikk beskjed om at boligen var utleid da han møtte opp personlig og huseier oppdaget at han var svart.

Dette handler ikke om rasisme, i følge Gundersen. Huseier var nok bare bekymret for at naboene skulle bli eksponert for "en annen kultur og adferd enn nordmenn flest liker". For eksempel at mange barn herjer og bråker i oppgangen, at det er rot i fellesvaskeriet, sterk krydderlukt og sjenerende klestørk. Alle vet jo at disse tingene henger sammen med hudfarge. Svarte mennesker roter nesten alltid i fellesvaskeriene og svarte barn bråker mye mer enn hvite barn. Hvite mennesker bruker aldri krydder.

Gundersen påpeker også det faktum (!) at markedsverdien av boliger synker etterhvert som fremmedkulturelle innvandrere blir mer dominerende, og derfor var huseieren i eksempelet selvsagt bare opptatt av naboenes økonomi og ve og vel. Han var rett og slett en real kar.

Pussig at Gundersen vet hva nordmenn flest liker. Pussig også at han kjenner den svenske mannens matvaner og vet hvor høylydte barn han har, ut fra hvilken farge svensken har på huden.

Rasebegrepet er forkastet av biologer for lenge siden, fordi de morfologiske og genetiske forskjellene mellom raser er mindre enn de som fins innenfor hver rase. Det blir rett og slett en meningsløs inndeling. I tillegg har man det historiske perspektivet; at rasebegrepet har blitt misbrukt for å hevde at noen mennesker er mer verdt enn andre. Det i seg selv er god nok grunn til å unngå begrepet.

Den eneste sammenhengen rase kan ha noe for seg, er som et rent deskriptivt begrep. Hvis overgriperen var hvit er det meningsløst at politiet i jakten på han bruker ressurser på å avhøre negre. Men rase kan aldri si noe som helst om noe annet enn hvordan en person ser ut utenpå.

Etiketter: ,

 
 

Irriterende kollegaer

Test: Hvor mange av disse fins på din arbeidsplass?

- Møteplageren: Insisterer på å diskutere alle detaljer i plenum, dreper ethvert initiativ og spolerer alle idémyldringer med frasen "det der har vi prøvd før". Enten svært påståelig og ufleksibel eller endrer mening idet vedkommende oppdager at andre er uenige, uten å være villig til å innrømme at h*n har skiftet standpunkt.

- Lunsjsnylteren: Bidrar aldri med å holde samtalen i gang i lunsjen eller i andre pauser. Lytter og forventer å bli underholdt av andres prat. Svarer kort på direkte tiltale, noe som gjør det umulig å ha pause med vedkommende alene. Tar aldri initiativ til et samtaleemne.

- Festfylliken: Blir alltid overstadig beruset på personalfester og benytter alltid anledningen til å ta opp ubehagelige temaer med kollegaer og overordnete i fylla. Skaper dårlig stemning, tilsynelatende uten å skjønne det selv.

- Kontorsladrehanken: Mer opptatt av sladder om kollegaer enn av å gjøre jobben sin. Observeres stadig ved kaffemaskinen eller i en-til-en-samtale med kollegaer på deres kontor - med lukket dør. Det er deg de snakker om.

- Hjemmekontoristen: Er aldri på kontoret fordi vedkommende stadig enten har hjemmekontor, er på tjenestereise, på kurs eller seminar. Har i tillegg gjerne barn som stadig er syke og avspaserer ofte i vanlig arbeidstid fordi h*n av ukjent årsak foretrekker å jobbe helg og/eller natt. Stort sett umulig å få tak i.

0-2: Hurra for deg og dine kollegaer, for noen gullebra folk dere er!
3-4: En helt gjennomsnittlig norsk arbeidsplass
5: Bytt jobb så fort som overhodet mulig (med mindre vi snakker om en klassisk mann/nisse/flytte-situasjon)

For videre lesning om demotiverende krefter på arbeidsplassen, klikk her.

Etiketter:

 
 

Frøkna forstår seg på ungdommen

Alle snakker om hvor ille det er at kidsa nå til dags vil bli kjendiser for enhver pris. Det spiller visst ingen rolle hva de blir kjente for, så lenge de bare blir kjente. Men det er jo ikke fordi de drømmer om å bli gjenkjent på t-banen at de vil bli kjendiser. Neida, dagens ungdom er smartere enn vi tror!

De har nemlig skjønt at kjendiser får holde på med det de vil, uansett om de har talent for det eller ei. Så lenge man er kjent for et eller annet, åpnes alle andre dører også. Hvis man for eksempel lirer av seg noen grisevitser og løfter litt på en mulla eller to, så får man massevis av plass til å skrive om meningene sine i en avis. Eller hvis man i stedet sørger for at noen av ens slektninger gifter seg inn i en sånn passe kjent familie, så kan man gi ut en bok. Eller man kan ha litt sex på direktesendt tv og vips så er man både modell og programleder.

Kidsa har rett og slett tatt rotta på oss. De har fulgt med i timen og sett hva som funker. De har skjønt at selv om de er fullstendig talentløse på det de har mest lyst til å holde på med, så er det bare å smøre seg med tålmodighet og bli kjendis. Når man har blitt det kan man gjøre hva man vil etterpå. For noen smarte drittunger.

Etiketter:

 
 

Å like noen

For et par år siden var jeg på date med en fyr som forsåvidt var trivelig nok men som jeg likevel raskt skjønte at ikke var mannen i mitt liv. Så da han ved datens slutt spurte om vi skulle møtes igjen, takket jeg pent nei. Hadde jeg vært han så hadde jeg da sagt ok og fortet meg derfra, men han benyttet istedet sjansen til å utbrodere hvor leit han syntes dette var og hvor godt han likte meg. Uten at det forandret min mening overhodet.

Dette syntes jeg var veldig merkelig. Hvorfor fortsatte han å si at han likte meg etter at jeg hadde (indirekte) sagt at jeg ikke likte han? Hadde han ingen stolthet? Det tok votter & vinter før jeg skjønte at dette slett ikke var så unormalt som jeg hadde trodd, og at det faktisk er en god egenskap og ikke en dårlig. Jeg har til og med måttet innse at jeg har gjort noe tilsvarende selv - altså fortalt en mann at jeg likte han, selv om jeg egentlig visste at jeg ikke hadde noen sjanse. Fenomenet er faktisk så utbredt at det blir laget film om det, med varierende utfall. Selveste dronningen av romantiske komedier - Julia Robert - har jo hatt både gode (Notting Hill), og dårlige (My best friend's wedding) erfaringer med det.

Men uansett hvordan det går så har jeg kommet frem til at det er en bra ting. Liker man noen, så skal man si det - ikke for egen vinnings skyld men fordi det vil glede den man liker. Dagens oppfordring blir derfor å gå ut og fortelle noen at du liker dem. Kanskje blir du avvist, kanskje blir du såra - og kanskje får du vite noe du ikke visste fra før. Men uansett har du gjort verden til et bedre sted. Og det skal man jammen ikke kimse av!

Update: radiohode har skrevet en fin post om det samme. Det har Spindellett også.

Etiketter: ,

 
 

Snille bakterier og slemme bakterier

Hurra, her får dere enda et kapittel i den tilsynelatende endeløse historien om min skrantende helse og råtne immunforsvar.

Som kjent er jeg nå på min andre tidagers antibiotikakur i løpet av en treukersperiode. Det du imidlertid kanskje ikke visste er at antibiotika i sin iver etter å hive ut de slemme bakteriene fra kroppen din også rasker med seg de snille bakteriene. Og de snille bakteriene trenger du blant annet for å ha et fungerende immunforsvar i tarmen din.

Hvor finner man snille bakterier hen da? I Biola for eksempel. Men siden jeg ikke tåler melk og det (så vidt jeg vet) ikke fins Biola-soya-melk, så måtte jeg finne på noe annet i stedet. Og da fant jeg på probiotiske melkesyrebakterier i pilleform (som koster skjorta).

Så nå tar jeg både antibiotika og probiotika på en gang og det føles i grunnen ganske weird. For at ikke antibiotikaen skal drepe probiotikaen så kan jeg ikke ta dem samtidig, og siden antibiotikaen skal tas tre ganger daglig, helst på fastende mage, så burde jeg helt sikkert følge denne rigide dagsplanen slavisk:

0700: Stå opp
0705: Første dose antibiotika
0800: Frokost
1200: Lunsj
1400: Andre dose antibiotika
1800: Tredje dose antibiotika
2000: Middag
2300: Probiotika

Men alle skjønner jo at det opplegget der ikke kommer til å ryke allerede før frokost den første dagen. Piller fire ganger daglig, og tre av dem skal tas en time før mat eller to timer etter mat? Yeah right, jeg har et liv også, liksom. (På en måte, hvertfall).

Som om ikke dette var nok så har all denne sykdommen også gjort meg utålelig fornuftig hva gjelder økonomi. Jeg har ikke shoppet på hur lenge som hälst og bruker i stedet pengene mine på prektige ting som ekstern harddisk, ulltrøye og kosttilskudd. Samt selvsagt allergipiller, antibiotika og legebesøk. Dette, kombinert med all rosafargen som omgir meg nå om dagen, gjør at jeg begynner å frykte at jeg aldri kommer til å bli et hyggelig menneske igjen noen gang.

Etiketter:

 
 

Frøkna er gladetnisk

Da jeg begynte i redde-verden-bransjen utviklet jeg ganske raskt en betydelig motvilje mot gladetnisitet. Og det fins det jo en del av i denne bransjen - det er antagelig den mest gladetniske bransjen av dem alle.

Jeg kjenner en riktig hyggelig og oppegående dame som har forkastet sitt norske navn og i stedet identifiserer seg inderlig med sitt afrikanske navn som alle som kjenner henne er pent nødt til å bruke - noen av oss med større skepsis enn andre. Damen handler utelukkende på Uno, Design Forum og Indiska, elsker lilla, syregrønt og orange og går med asymmetriske klær og smykker. Hun er nå samboende med sin andre afrikanske mann og omfavner lidenskapelig det meste av afrikansk kultur (musikken, klærne, dansen, brukskunsten, maskene, måten å snakke engelsk på..)

Selv har jeg kommet meg velberget hjem fra Afrika uten en eneste maske og jeg liker fortsatt ikke fargen orange. Men i det siste har jeg grepet meg selv i å tenke at afrikansk dans jammen ser morsomt ut, og det jeg leser av bøker er stort sett faglitteratur om Afrika. Nylig oppdaget jeg som kjent soukousmusikk og alle som kjenner meg vet at jeg er Kongonerd. Som om ikke det var nok så har jeg store planer om å ta med Makeløs Niese på afrikansk lekestue i helgen - noe som antagelig kommer til å gjøre at moren hennes friker bittelittegranne ut, men det får hun tåle.

Alt dette klarer jeg selvsagt å rettferdiggjøre for meg selv slik at jeg fremstår som like ubesudlet av all den gladetnisiteten som omgir meg som jeg var før. Afrikansk dans er bra trening, Afrikalitteraturen handler om min interesse for historie, soukousmusikken er bare en forlengelse av at jeg ikke hører på P4-musikk og Kongofascinasjonen kunne like gjerne handlet om fotballlaget til Manchester eller frimerkesamling. Ish.

Hva gjelder Makeløs Niese så har hun definitivt godt av å få se at det fins en annen verden der ut enn det fryktelig homogene og blendahvite miljøet hun ferdes i til vanlig. Men den dagen jeg insisterer på at dere skal kalle meg Missy Kwassa Kwassa Makah-lous, så er det helt greit at noe sier fra til meg.

Etiketter: ,

 
 

Kompliserte greier

Det er ikke rart det er så mange single her i verden. Og det er ikke rart det er så mange single som venter veldig lenge før de finner noen det er verdt å bli kjæreste med, heller. For du store verden så komplisert det er å treffe noen!

Ikke bare skal man treffe rett person, man må også treffe han på riktig tidspunkt og på riktig måte. Og det er ingen fasitløsning på hverken det ene eller det andre, for alle faktorer er i høyeste grad relative og foranderlige.

Nå har jeg møtt Kjæresten. Han er verdens aller nydeligste og gjør meg helt motbydelig lykkelig - sånn at det bobler i hodet og synger i hjertet når jeg tenker på han eller når han sier noe fint til meg (og det gjør han hele tiden, for jeg er verdens heldigste jente). Men hvis vi hadde møttes tidligere enn vi faktisk gjorde, er det slett ikke sikkert det hadde gått like bra. For hvis man møtes før man er klare for hverandre kan det fort bli bare tøys og rot og fælt. Ikke må man vente for lenge med å møtes heller, for vips så den andre opptatt i et sånn passelig bra forhold og har ikke vett til å komme seg ut av det i tide.

Hvis Kjæresten og jeg hadde møttes på en annen måte enn vi gjorde er det heller ikke sikkert det hadde gått så bra. For eksempel hadde vi neppe skjønt hva vi var i ferd med å gå glipp av hvis vi hadde møttes på byen. Han hadde sikkert hengt i baren og snakket skit med kompisene sine og jeg hadde irritert meg over hvordan de breia seg når jeg prøvde å bestille Cosmo til meg selv og Frøken Fräken.

sukker.no har vi en latterlig dårlig match (god nok grunn til å skrape hele nettstedet) og i jobbsammenheng hadde vi rett og slett aldri møtt hverandre i det hele tatt.

Det skal så visst ikke være lett, nei. Makeløs mamma sier at menn kommer rekende på en fjøl. Det har hun helt rett i, og jeg er inderlig glad for at det fins sånne fjøler. Dessuten sier hun at når man har truffet han som er den rette, så bare vet man det. Hun er klok, mammaen min.

Etiketter: ,

 
 

Ønskes kjøpt: Et velfungerende immunforsvar

Ønsker å kjøpe et velfungerende og solid immunforsvar som passer til en kvinne i sin beste alder. Optimalt sett bør det være såpass robust at man kan isbade i snøstorm med klærne på og så gå hjem i femten minusgrader i våte klær uten å bli syk etterpå, men jeg er villig til å vurdere alle objekter som tåler å bli hostet på uten at innehaver må tilbringe fjorten dager til sengs.

Både nytt og brukt kan være aktuelt, hovedsaken er at kvaliteten er god. Pris kan diskuteres. Dersom det er interessant kan en byttehandel vurderes - dette kan særlig anbefales for dem som ønsker seg en serie korte og lange avbrekk fra jobb eller studier.

Bill.mrk. "Lei nå"

Etiketter:

 
 

Å føle seg yngre enn man er

En dame jeg kjenner fylte nylig femti år og fortalte meg at hun absolutt ikke føler seg så gammel som hun er. "Hvor gammel føler du deg som da?" spurte jeg. "Vet ikke, men yngre" svarte hun.

Etterpå tenkte jeg litt på hva hun egentlig mener. Hva vil det si å føle seg yngre enn man er? Jeg føler meg definitivt ikke som jeg gjorde for ti år siden, for eksempel - jeg har jo lært masse om livet og døden og kjærligheten siden den gang. Dessuten har jeg bedre klessmak og blir sliten bare av å tenke på å feste tre dager i uken.

Så det kan jo ikke være det at damen føler seg lik nå som hun gjorde for ti eller tjue år siden - at hun syns hun ikke har forandret eller utviklet seg i det hele tatt. For det ville jo bare vøre trist. Kanskje det er det at hun ser på andre femtiåringer og tenker at hun ikke er som dem. Men når alle går rundt og sier at de føler seg yngre enn de er, hva skjer da? Skal vi omdefinere hele alderskonseptet?

Etiketter:

 
 

Timing is everything

Mandag 21. januar kl 09: Blir forlatt av kjæresten som reiser hjem etter bryllupshelg på Røros
Mandag 21. januar kl 11: Drar på jobb
Mandag 21. januar kl 13: Får influensa
Mandag 21. januar kl 15: Drar hjem fra jobb

Tirsdag 22. januar: Syk
Onsdag 23. januar: Syk
Torsdag 24. januar: Syk
Fredag 25. januar: Syk
Lørdag 26. januar: Syk
Søndag 27. januar: Syk
Mandag 28. januar: Syk
Tirsdag 29. januar: Syk

Onsdag 30. januar kl 10: Karrer meg på jobb pga viktig møte
Onsdag 30. januar kl 14: Karrer meg hjem til senga
Torsdag 31. januar: Syk

Fredag 1. februar: Frisk!
Lørdag 2. februar: Tilsynelatende frisk, men slapp og grinete
Søndag 3. februar: Tilsynelatende frisk, men slapp og grinete. Har fått mystiske røde utslett som klør
Mandag 4. februar: Har fått mange flere mystiske røde utslett som klør veldig. Kvikkere og blidere
Tirsdag 5. februar: Legen sier det er elveblest, får resept på allergipiller. Kvikk og blid

Onsdag 6. februar: Nesten ingen røde utslett lengre. Reiser til kjæresteland. Veldig kvikk og veldig blid

Etiketter:

 
 

Rettskrivingsquiz


Det fins dårlige quizer (alle på Facebook) og det fins bra quizer. Denne rettskrivingsquizen er blant dem som er bra - og det sier jeg ikke bare fordi jeg fikk knuste mine oppegående og språkinteresserte kolleger da vi prøvde oss på den tidligere i dag.

Jeg klarte femten av tjue. Dere som påstår at dere klarer flere enn det har juksa. Dette er min blogg, jeg bestemmer.

Dagens overraskelse var forøvrig da mannen på Platekompaniet anbefalte LimeWire til en kunde da han ikke klarte å finne den platen hun var ute etter.

Gisp! Hva tror du sjefen din hadde sagt, unge mann? (Jada, jeg vet at LimeWire også fins som betalingstjeneste. Det var neppe den han siktet til).

Etiketter:

 
 

Spiser bananfluer mennesker?

Eller hvem er det egentlig som driver og gnafser på meg om dagen? Eventuelt om natten? I går var jeg rødflekkete og klødde litt her og der, i dag morges våknet jeg med røde og hovne øyne etter at noen vemmelige kryp tydeligvis har hatt fest på kroppen min mens jeg sov. Frekt er definitivt en understatement i denne sammenhengen.

Ikke bare har jeg røde øyne, jeg har røde flekker og kuler overalt ellers på kroppen også. Nakken skulle man tro var preparert for Stine Lise Hattestad (og der kom jeg med min aller første sportsreferanse, ever! Skulle nesten tro småkrypene har laget klumper inni hodet mitt også), ørene er bespist både inni og bak - og jeg har til og med et stikk på rumpa. Og det klør, klør, klør - overalt og hele tiden.

Nå skulle man ikke akkurat tro at Norge i februar er høysesong for insektsbitt, det er derfor jeg mistenker disse bananfluene. I helgen tenkte jeg nemlig at jeg for en gangs skyld skulle høre på det alle sier om at banener ikke skal ligge i kjøleskapet, så jeg la Max Havelaar-bananene i vinduskarmen i stedet. Etterpå observerte jeg noen små svarte fluer som flakset rundt i leiligheten og som med unntak av meg og en enslig potteplante er det eneste som lever her inne. Kan det være at potteplanten ble for lite mat for bananfluene og at de derfor har gått hen og blitt kjøttetende?

Det eneste andre alternativet er at hybelkaninene har gått til angrep. Men de har da faktisk nok å spise på som det er.

Update: Elveblest, ukjent årsak, allergipiller på resept. Frøkna er blid og fornøyd og ikke minst happy for at leiligheten ikke er bolig for uinviterte småkryp.

Etiketter:

 
 

Diskriminering av fotgjengere

Jeg er dypt indignert som fotgjenger. Jeg føler meg ignorert, nedprioritert og diskriminert.

I går skulle jeg møte homovennen og Frøken Fräken på Lompa og siden jeg har beveget meg totalt kanskje fire meter de siste to ukene bestemte jeg meg for å spasere ned til Grønland. Som fotgjenger skal man jo helst holde seg på fortauet, men når fortauet er en blankskurt skøytebane og bilveien ved siden av er tørr og uten et eneste isflak så må man prioritere faren for brukne ben opp mot faren for å bli påkjørt.

Men hvorfor skal bilene alltid prioriteres? Trenger vi flere biler i indre by? Nei, vi trenger flere fotgjengere. Femti prosent av alle småærend i byen foretas visstnok til fots, så hvorfor satser man ikke på bedre fremkommelighet for alle disse folka? Hvorfor salter man ikke fortauene, hvorfor er det viktigere å forhindre bilkræsj enn brukne ben? Hvorfor tvinges gamle damer til å holde seg inne fra november til april?

Fotgjengere er miljøvennlige, vi trenger ingen parkeringsplasser og forurenser ikke. Vi støtter opp om lokalt næringsliv og skaper ikke støy. Fotgjengere får mosjon og frisk luft, er svært rimelige i drift og bringer liv til bybildet.

Så nå skal jeg starte en interessegruppe for fotgjengere, jeg skal bli fotgjenger-aksjonist. Det blir sinte leserinnlegg og Facebook-grupper, demonstrasjoner foran Stortinget, sitt-ned-aksjoner og muligens en egen fotgjenger-blogg. Her skal intet middel være uprøvd i kampen for å hevde vår rett.

Etiketter:

 
 

Obskur musikksmak du liksom

De siste par månedene har jeg forelsket meg mange ganger. Sånn er det med musikk, man blir forelsket igjen og igjen. Noen ganger blir det evig kjærlighet, andre ganger blir forelskelsen glemt idet man oppdager noe enda vakrere og mer fantastisk. Heldigvis er det ingen sanger som blir sjalu eller maser om utroskap når de ryker ut av poppis-listen min på iTunes.

Kjæresten mener jeg har obskur musikksmak. Der tar han selvsagt skammelig feil; jeg har tvert i mot svært god og variert musikksmak. Jeg kan muligens strekke meg til at den er noe uvanlig, men det er alt.

Siden dere er verdens beste lesere (og alltid er på mitt lag) gir jeg dere herved sjansen til å vurdere påstanden hans selv. Her er mine favoritter fra den siste tiden:

- T.V. Carpio - I want to hold your hand fra filmen Across the Universe (så vakkert, så vakkert)
- The Blow - Come on Petunia (den kuleste coverversjon av Every little thing she does is magic - ever)
- The Andrew Sisters - Rum And Coca-Cola (Altså. Denne trenger ingen begrunnelse. Seriøst.)
- Vampire Weekend - A-punk(gir meg bare lyst til å hoppe, hoppe, hoppe! Hvilken festival spiller de på i sommer? Jeg kommer!)
- Awilo Longomba - Karolina (du trenger ikke være Kongo-nerd som meg for å bli glad av denne. Shake it, sister!)
- Marni Nixon - Getting to know you fra The King and I ("Haven't you noticed - suddenly I'm bright and breezy? Because of all the beautiful and new things I'm learning about you - day by day")
- Colbie Caillat - Bubbly (en helt aldeles strålende popsang å høre på når man er forelska)
- Feist - 1234 (de fineste sangene er ofte dem jeg ikke aner hva handler om)
- Koop - Come to me (Jeg skulle levd på tjuetallet. Da skulle jeg danset på fontenefest med lang kjole og gullpannebånd)

Sånn. Obskur eller ikke? Du kan stemme i kommentarfeltet.

Etiketter: ,

 
 

Ansatte i EU-parlamentet: Friday I'm in love



Dette er kollegaene sine det, sånne folk vil jeg også jobbe med! Visstnok er videoen laget i en tom bygning etter arbeidstid (hvertfall sier de som laget den det - men vi andre skjønner jo at de egentlig lager videoer hele tiden i stedet for å jobbe).

Litt cheesy begynnelse, men så sprer den kollegiale gleden seg også til oss som sitter og ser på. God helg!

Etiketter: