Vår, tralala vår
(Man skulle kanskje tro at hun i en alder av fem år hadde rukket å vokse fra den slags vittigheter, men der tar man tydeligvis feil. Det må nok være hennes nye blendahvite barnehagevenner som har påvirket henne i en slik uoppdragen retning. Tanten hennes bidrar åpenbart utelukkende med positiv og oppbyggelig påvirkning og ville aldri drømme om å fnise av prompe-vitser).
Anyways. Det blir blogging fremover, men bare når jeg har noe jeg har lyst til å si. Det er derfor sannsynlig at dere i den nærmeste tiden må klare dere med en bloggefrekvens som noenlunde tilsvarer det dere har sett i det siste. Heldigvis for dere så er det jo en drøss med andre ting å finne på enn å sitte inne og lese blogger. Ut i skogen og opp i trærne og sånn.
Etiketter: Livet liksom