Folk Med Barn og Folk Uten Barn
Folk Med Barn har dårlig tid. De har så dårlig tid at man måtte finne opp et helt nytt ord for det. Tidsklemme. Det er bare Folk Med Barn som havner i tidsklemma. Folk Uten Barn kan kanskje ha det litt travelt innimellom, men for deres del er det jo noe de har valgt selv og derfor kvalifiserer det hverken til tidsklemme-status eller sympati.
Folk Med Barn har så dårlig tid at de ikke rekker å være oppdaterte på musikk og politikk og teknikk. Men det gjør jo ingenting, for så lenge man har barn går man aldri tom for samtaleemner. Ens eget avkom er en utømmelig kilde av interessante historier om barnehagekøer og dyre bleier og oppdragelse og søte anektoder om den gang barna sa noe bedårende som ikke ligner på noe noe annet barn har sagt før.
Folk Med Barn har så dårlig tid at når de treffer Folk Uten Barn så har de ikke tid til å spørre hvordan det står til. De har det jo så travelt stakkar, at det er bare så vidt de rekker å si alt de skal om barna sine før de må gå igjen.
Hvis Folk Uten Barn prøver å snakke om noe som handler om musikk eller politikk eller teknikk så skynder Folk Med Barn seg å spørre overrasket hvordan noen i all verden har tid til å holde på med denslags - selv har de det jo alt for travelt i livene sine til å belemre seg med noe annet enn seg selv og barna. Da føler Folk Uten Barn seg litt dumme og overfladiske og lurer på hvordan de kunne finne på å prøve å snakke om noe annet enn barnehagekøer og dyre bleier og oppdragelse og søte barneanekdoter.
Folk Med Barn har det grusomt travelt. De er jo i tidsklemma og bruker nesten all sin energi på å tenke ut hjemmets logistikk. Derfor kan det noen ganger være vanskelig å ha krefter igjen til å planlegge tidsbruken sin når man er på jobb. Det fører gjerne til at Folk Med Barn kommer på at det er ting som må gjøres på jobb litt i seneste laget og kanskje bare et kvarter før de er helt nødt til å gå for å hente barn i barnehagen.
Alle vet jo at det ikke går an å la være å hente barn i barnehagen, men heldigvis er et kvarter akkurat nok tid til at Folk Med Barn kan fortelle Folk Uten Barn hvordan den aktuelle arbeidsoppgaven må utføres og at den må gjøres samme dag. Og da løser jo det hele seg; barna blir hentet og arbeidsoppgaven gjort.
Folk med barn lever sunne og meningsfyllte liv. Noen ganger er de riktignok litt slitne, for det er jo krevende med slike småttinger. Det som er fint er at det alltid er sympati å hente i sånne situasjoner. Selv Folk Uten Barn skjønner jo at man må være litt snill når Folk Med Barn er slitne.
Det er selvsagt en helt annen historie når Folk Uten Barn er slitne. Det er jo alltid fordi de har vært ute på fest og moro dagen før og det er noe de har valgt selv så derfor kvalifiserer det ikke til sympati. Tvert i mot er det en god anledning for Folk Med Barn til å le litt av Folk Uten Barn og si at det jammen er lenge siden de har hatt tid til å sløse vekk tiden sin på den måten.
Nå kan det kanskje virke som at Folk Med Barn og Folk Uten Barn er to forskjellige og helt adskilte folkegrupper. Det er ikke sant. Folk Med Barn har alle en gang vært Folk Uten Barn og de fleste Folk Uten Barn vil før eller siden bli Folk Med Barn.
Men det er et eller annet som skjer idet Folk Uten Barn blir Folk Med Barn, en slags mystisk transformasjon fra hyggelige og oppdaterte mennesker til selvopptatte og travle folk. Jeg lurer på om det kan være noe i maten de serverer på barselavdelingene. Eller kanskje det fins en håndbok som Foreningen For Folk Med Barn (FFFMB) sender i posten når noen har byttet folkegruppe? Jeg vet ikke. Og jeg ser med skrekkblandet fryd på å finne det ut en gang.
Etiketter: Dette vil jeg gjerne ha sagt
Folk Med Barn synker inn i ammetåka og blir der lengre enn vi andre tror er mulig. Man burde egentlig produsere "resten av verden"-konversasjonshetfer til dem.
Ved ett besøk hos noen av mine FMB-venner kom det til et punkt der pappaen i huset glefset: «Gå og lek oppe, nå skal de voksne snakke sammen!» Da innså jeg at det tross alt var håp for menneskeheten.
Hva med oss som er FMB en uke og FUB den neste? Vanskelig, vanskelig...
Det er så deilig å være barnløs!
Hmm, de første årene med småttinger er de mest hektiske. Som FMB nytes nå tiden med FUB, andre samtale emner er stimuli for hjerte og sjel til tider!!
ingrid: Haha, ja det hadde vært noe! Er du på saken? :-)
erlend: Det er veldig, veldig betryggende å høre. Kanskje det er en viss sjanse for at jeg kan fortsette å være et fornuftig menneske også etter at jeg en dag får barn?
radiohode: Dere er kanskje hyggelige den ene uka og kjipe den neste? Men det er det minste bedre enn å være kjip hele tiden.
sexy sadie: Jeg tror det kan være fint å ha barn også. Og etter Erlends kommentar virker jo fremtiden litt lysere :-)
lelle: godt å høre at det går an å være FMB og likevel klare å snakke om noe annet enn eget avkom :-)
Men det er ganske håpløst at FMB som har det så travelt ikke er i stand til å forstå at FUB også kan ha det travelt, og at man også kan vise sympati og oppmerksomhet for dem som er slitne av andre oppgaver enn barn.
Er ikke også det å få barn noe man har valgt selv?
tiqui: takk, my point exactly! :-)
Hm, er du egentlig VamPus?
Hm, hvorfor sier du det?
Det slår meg at likheten mellom Vampus og Frøken Makeløs er ganske stor, men det er også store ulikheter.
Nok om det. Barn? Næh, ikke noe for dene karen - hvertfall ikke de neste 3 årene. Akkurat nå irriterer jeg meg grenseløst over naboens hylene og bråkete barn. Folk Med Barn må da kunne ta hensyn til FUB? Hold unga unna meg!
Egoisten
- Åtgaumsforvaltar med svært så sympatiske trekk
Hei, nå er jeg kjempenysgjerrig her! Hva er det som gjør at jeg ligner på Vampus? Og hva er det som gjør at jeg ikke ligner? Someone - please?
Egoisten: Ja, det burde strengt tatt stå i prospektet når man kjøper leilighet, syns jeg. Andel fellesgjeld, antall boder og om naboen har skrikerunger.
Kan du forresten slutte å skrive slike poster som denne og forrige post?(ikke bildeposten dah).
En begynner jo å tenke.
Egoisten
- Åtgaumsforvaltar med tanker om å det å bli ekte voksen
Beklager. Bare si fra hva slags ting som ikke får deg til å tenke så skal jeg gjøre mitt beste for å skrive om dem.
Ok. Kan vi ikke si det slik at du bare skriver om vær og vind da? Kanskje noen poster om hollywood-relaterte ting. Litt sånn Se & Hør. Åh nei, stemmer det. Du har jo ikke kjennskap til hva som står der..
Egoisten
- Åtgaumsforvaltar med drømmer om enkle ting
Vær og vind skal jeg klare. Se&Hør er det, som du selv innser, verre med. Kanskje denne Vampus dere mener jeg ligner på er et sikrere kort?
Jeg burde sikkert slengt på en smiley etter spørsmålet mitt, men jeg trodde det var en opplagt spøk.
VamPus har skrevet ganske mye om plagen med barn her og der, jo yngre, jo verre, visstnok.
Aha. Der viste jeg vel min novisitet igjen antar jeg. Jeg har knapt vært innom Vampus sin blogg og ante ikke at hun ser på barn som en plage. Selv gjør jeg egentlig ikke det, det er foreldrene deres jeg irriterer meg over :-)
*Ha ha* Virkelig godt skrevet! Jeg kjenner meg igjen både som folk uten og med barn :). Hva som skjer? Ja, si det. Det hadde kanskje vært et interessant feltarbeid ...
En sann historie fra virkeligheten:
Trine (40) er mor til Jørgen (10). Jørgen skal på hyttetur med klassen, og Trine driver å pakker tursekken hans. Visstnok skal de grille og leke og sove i sovepose. Jørgen gleder seg. Trine gleder seg hun også der hun står og ser ut av stuevinduet.
Nabohuset brenner. Trine står der i stuevinduetog ser på det brennende infernoet ved siden av, og alle brannmennene som løper rundt med vannslanger.
Trine ser flammene, og tenker stille med seg selv:
- Husket jeg å pakke ned pølsene til Jørgen? De skal jo grille. Må huske pølsene.
Hehe. Det er ingen "dere", bare meg. Og jeg er alltid utrolig hyggelig. Folk stusser faktisk, når de ser meg. "For en hyggelig kar!" tenker de. At denne kommentaren får meg til å ligne på Harald Eias figur Thomas-André er selvsagt helt tilfeldig.
ellen: takk, det er hyggelig å høre :-)
peterandrej: helt utrolig hvor enspora man kan bli!
radiohode: hvorfor stusser de? jeg hadde ikke stusset hvis jeg hadde møtt deg og oppdaget at du var en hyggelig kar :-)
Gudskjelov at ikke flere FMB'er engasjerer seg i politikk, det har nemlig byplanmessige følger:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1794990.ece
Det er så tydelig at jeg er en skikkelig hyggelig kar at folk biter seg merke i det. :-)
(Det er kanskje ikke helt sant, men.)
anonym: oida! FMB-politikere er faktisk enda mer selvsentrerte enn vanlige FMB.. Skummelt.
radiohode: vel, det er jo ikke det verste de kan bite seg merke i det.
Hei du, taggen din ligger litt på vent for øyeblikket, men for at vi skal være skuls, så tagger jeg tilbake med en annen ;)
Hvis målet er å få flest kommentarer, blir dette ganske kjedelig etter hvert. Dessuten, hensynsløse finner vi i alle lag, hvor jeg vil tippe de mest irriterende er 15-25 åringer og 45-90-åringer, altså stort sett folk auten barn. Selvsikre mennesker uten magemål. For min del plager det meg svært lite at det er mange barnevogner på Grünerløkka lørdag formiddag - ingen med LIV er våken før klokka ett uansett.
Vi har alle tatt opp plass. For mye plass. For å sitere Ramsey fra Ålesund da han ankommer Big Brother-huset på Fornebu i første sesong: If you're not living on the edge, you take up too much space. Selv blinde høner kan finne finner (gull)korn.
tiqui: det er sett! :-)
helvetia: jeg har da ikke sagt et ord om barnevogner på løkka? jeg er forøvrig litt usikker på hvor du vil med en del av det andre du sier.
Det er når man får barn at man blir voksen. Eller kjedelig, som det egentlig heter. For man skulle kanskje tro at når barna ble store og klarte seg selv, så ville foreldrene igjen få tid til det de syntes var veldig viktig før de fikk barn. Men, neida.
Takk for en fryktelig velformulert utblásning over en frustrasjon jeg deler med deg. Jeg háper Ingrid kan produsere det heftet, sánn at Abre's poeng blir historie. Det er jo ikke rart at FMB som blir FUB nár barna vokser opp er sá kjedelige. De har jo vært pá hold i 20 ár.