Jeg er ikke folkelig
Jeg er ikke folkelig. Jeg vil kanskje trekke det så langt som å si at jeg er en snobb.
Ikke en materialistisk snobb altså; jeg ønsker meg ikke BMW og hus i Holmenkollen. Tvert i mot er jeg svært fornøyd med tilværelsen i min lille ettroms i Einar Gerhardsen-land og forøvrig har jeg ikke lappen en gang. Det siste er ikke ment som et politisk statement, men vi kan godt si at det er det. Nei til bensinslukende motoriserte beist og matpakkekjøring. Ja til kollektivtransport og miljøvern.
Den snobbingen jeg driver med er med andre ord intellektuelt og kulturelt relatert.
Jeg liker å tro at jeg har god smak. Jeg syns minimalisme er flott og furumøbler er tacky. Jeg elsker sekstitallet og forakter åttitallet. Følger du ikke med i timen hva gjelder trender tror jeg du er litt tett i pappen. Det samme gjelder selvsagt de som følger for godt med i timen og som følger trendene slavisk uten å klare å tolke dem selv. Det viser jo at de ikke er kapable til å frembringe en eneste selvstendig tanke.
Jeg handlet masse second hand for noen år siden, men nå som hele Oslo har funnet ut at second hand er kult og trendy, så er det jo umulig å gjøre noen kupp lengre – alt er utplukka. Jeg liker å være i front på sånne ting – liker å kunne si at jeg gjorde ting og likte saker lenge før resten av bermen oppdaget det.
Det enkleste trikset i boka for å oppnå kred er å si at du bare liker noens tidlige arbeider. Da kan du komme unna med hva som helst. Da kan du si at du liker Lynni Treekrem, for hvis du påpeker at du bare liker det gamle av Lynni, så viser du at du følger med. Ingen kan ta deg da. Et annet latterlig enkelt triks er å si at du liker noe – men med ironisk distanse. Da kan du også komme unna med å like hva som helst. (Men det må selvsagt skinne gjennom at du er fullstendig klar over at ironi er temmelig nittitalls).
Jeg vil heller dø enn å bli ferska med en Grandis i handlekurven, og jeg spiser det heller aldri. Du finner ikke pottis og cola i kjøkkenskapet mitt. Jeg spise villris og drikker to liter vann om dagen. Jeg ser ned på folk som ikke liker grønnsaker og som fortsatt drikker feit kaffe latte med h-melk og allslags siruper i.
Jeg har ikke kjøpt VG eller Dagbladet siden en av dem (husker ikke hvem, men spiller det noen rolle?) hadde en særdeles smakløs forside på ettårsdagen til 9/11. Jeg er en av dem som ikke bare sier at jeg aldri kjøper Se&Hør, men som virkelig aldri gjør det.
Jeg har som regel ikke hørt om halvparten av sakene som folka i 9 av 10 nordmenn avslører at har vært ukas snakkiser blant det norske folk. Jeg aner ikke hvem Kiwi-Bob er men jeg vet navnet på presidenten i DR Kongo. Jeg følger så lite med på sladder at da jeg var på teaterpremiere i vinter kjente jeg ikke igjen noen av kjendisene som var der.
Jeg har studert på universitetet og mener bestemt at vi som har gjort det har gått gjennom en viss dannelsesskole som andre folk mangler. På universitetet lærer man nemlig å omgås folk, man lærer å smalltalke og å diskutere og være kritisk.
Jeg tror man er et bedre menneske hvis flesteparten av de man omgås ti år etter gymnaset ikke er de samme som dem man var venner med da. Det tyder jo på at man har vokst, at man har utviklet seg og ikke lenger er den samme som den man var.
Jeg er tvilende til at man kan være et fornuftig menneske hvis man ikke har peiling på musikk. Jeg ser ned på folk som sier de liker ”all slags musikk” ettersom det erfaringsmessig betyr at de ikke vet forskjellen på ska og reggea og aldri har grått mens de har lyttet til Joni Mitchell. Hvis du ikke fått med deg at Dolly Parton er kul så er du bra dust. Jeg gidder ikke snakke med folk som ikke vet hvordan Cornelis Vreeswijk skrives.
Jeg er språknazi. Jeg tror de som ikke kan og/å-reglene er dumme og forakter alle som skriver nysgjerrig med kj. Jeg irriterer meg over alle skrivefeilene man ser overalt i samfunnet, vel og merke så lenge det ikke er noen innvandrere som har dummet seg ut. Jeg ler ikke av innvandrere. Jeg er da politisk korrekt. Men jeg ler av de som bruker to fingre på tastaturet og som ikke vet at Oda Krogh var prinsessen i Kristianiabohemen. Så lenge foreldrene deres er født i Norge altså.
Jeg syns folk som tror de kan utrydde Deli de Luca fra Løkka ved å lage underskriftskampanje på Facebook er håpløst pretensiøse og uten forståelse for hvordan verden fungerer. Jeg forakter de som er selvopptatte og kan ikke fatte at det fins folk som ikke har noen mening om internasjonal bistandspolitikk.
Jeg ser ned på de som stemmer etter egen lommebok ved valget og føler meg overlegen de som ikke vet hva handlingsregelen er. Jeg skammer meg over nordmenns ekstreme interesse for bensinpriser og for enkeltskjebner som ikke har noen prinsipiell betydning for samfunnet. Jeg pines av å se på Holmgang og kan ikke fatte at Hotel Cæsars episode nummer 1500 har noen seere overhodet.
Jeg er ikke folkelig. Det er mange som meg. Vi driter i om Frp er Norges største parti for vi vet at det er vi som har rett uansett.
Update: Alt dette er ikke sant. Jeg overdriver. Jeg ironiserer. Og jeg er så opptatt av å bli likt at jeg syns jeg måtte si fra om dette.
Hvis du ikke tror meg så hjelper det kanskje å si at den mannen jeg har mast om i hele denne bloggen er en sånn som spiser Grandis med begge hender, ser foppal på tv og ikke bryr seg om bistandspolitikk. Han er en smarting men han liker ikke kulturelle snobber. Han er den fineste fyren jeg har møtt på lenge.
Etiketter: Dette vil jeg gjerne ha sagt
Greit nok at Kaffe latte er vel folkelig, men du lager ingen kaffedrikker uten h-melk. Det er skikkelig folkelig å servere kaffedrikker med lettmelk eller grøss og gru skummet melk. Dromedar, «kaffebarkjeden» i Trondheim, har bare lettmelk bak disken. Fullstendig skandale, og hadde jeg vært italiener, så hadde jeg porko dio drept noen, da snørrhvalpen sa «vi har itj håmælk».
Dessuten SÅ feit er da ikke melka, 4,0 prosent fett er ikke akkurat noe høyfettinnhold. I kaffedrikker tilsetter du melk for smaken sin skyld, og h-melk gir et søtlig smak, et skum i cappuccinoen som varer og varer. Jeg kjenner til JENTER som drikker kaffe med lett- eller skummamelk, men tilsetter sukker for å få mer smak. Det slipper du hvis du bruker h-melk.
Amatører.
jeg liker de tidlige verkene av alexander denstad with...
kjenner igjen egne tilbøyeligheter her, men jeg prøver og kjempe imot. jeg ønsker en mer inkluderende holdning. som trønder er det dessuten sosialt harakiri og snobbe.
okda jeg vet det skal være 2Xå :)
ah, forresten frøken, jeg har tagget Dem. siden De åbenbart ikke har forsøkt denne bedåååårende meme-trenden tidligere.
Og man kan svirre rundt som Børre Sæthre gjør her, og late som man lener seg tilbake til man blir tidsriktig igjen:
– Det er alltid morsomt for meg. Jeg gjør nemlig så utrolig lite for akkurat det! Jeg er jo verdens treigeste, minst oppdaterte fyr. Han som alltid får vite ting sist, han som fortsatt hører på den platen som kom ut for flere år siden.
Hva behager? Er Dolly Parton blitt kul? Når skjedde dette? Takk og pris at jeg ikke "følger med i timen når det gjelder trender".
Hvem er Kiwi-Bob, forresten?
Jeg synes det er sjarmerende at en selverklært snobb skriver et forsvarsskrift for sitt snobberi. Det er jo ikke spesielt snobbete, det er jo tvert imot ganske så folkelig....
Eller skal man forså denne teksten som et rop til andre kvasisnobber: HER! Se på meg! Jeg er også snobb!
Egoisten
- Åtgaumsforvaltar med tendenser til trendhoreri, ikke snobberi.
Kafe Ole: Neida, det er jo noen som drikker kaffe med fløte også. Det er hvertfall folkelig. Jeg har ikke noe tøys i kaffen min i det hele tatt - tar den som den er jeg, svart og fin.
Esquil: Jeg tror du må vente noen år før du slipper unna med den der.. Og nå har jeg prøvd meme-trenden :-)
Fr. Martinsen: Jeg liker bedre å være i front. Kanskje jeg bare ikke er like kul som Børre?
Abre: Jeg aner ikke. Og er litt fornøyd med det, kjenner jeg.
Ego: Hyggelig å høre at mitt snobberi er sjarmerende. Vil forøvrig føye til at det ikke er noe kvasi med snobbingen min. Og dessuten har jeg tagga deg.
Hei.
Jeg har rappet 90% av teksten din. Blir du fryktelig fornærmet, så skal jeg selvsagt slette den. Jeg kunne rett og slett ikke dy meg.
Egoisten
- Åtgaumsforvaltar med folket i ryggen
Ego: Jeg er ikke fornærmet. Jeg er smigret :-)
tvilte vel på at du ville bli fornærmet over innholdet. Men man kan jo bli fornærmet hvis noen stjeler ens tekst.
Jeg tar meg den frihet til å linke siden din fra min.
Egoisten
- Åtgaumsforvaltar med plan om å bygge bro mellom folk og snobb
Her også: Frøken Smakløs! Hmpfr. Dette tyder på dårlig brobygging.
Det skal endres..om et par dager.
Egoisten
- Åtgaumsforvaltar med hjerte på rette staden eller no
Jeg er enig. Men siden jeg hater å bli klassifisert som en som er enig, uavhengig av hva eller hvem, kan jeg ikke si det høyt.
Faen.
Selv forakter jeg folk som ikke skjønner at den eneste måten å høre på John Cage på er ved hjelp av manuell cut-up-teknikk på en gammel Tandberg spolebåndsopptaker. Alt annet er kommers.
Og så mener jeg at enhver som ikke inngående kjenner alle kontemporære sveitsisk friteatertrupper er overfladiske mennesker med stygg hud i ansiktet og usjarmerende små japanske biler.
Men litt mer ærlig talt: Ganske mye av det du skriver markerer ikke skillet mellom "kultursnobben" og røkla. Det markerer skillet mellom røkla og grilldressfolket?
Trond: Du er prinsipielt uenig i alt og alle? Ut fra det du skriver i bloggen din blir jeg forledet til å tro at det er fordi jeg er jente.. :-)
Radio: Jeg kjenner ikke grilldressfolket og jeg nekter å gå med på å at jeg er en del av røkla. Men jeg har moderert posten litt, som du ser. Bare fordi jeg trenger å vite at folk liker meg.
Liker deg? HA! Var det så få av snobbevennene dine som nikket anerkjennende?
Når du roper i fjøset, kommer bonden! - Gammelt visdomsord
Egoisten
- Åtgaumsforvaltar med flåsete innstilling
Du virker jo litt tøff. Er det en riktig strategi for å bli likt?
Du vet at jeg liker deg bittelitt. Hadde du brukt mitt riktige navn (radiohode med liten 'r') hadde jeg likt deg veldig, veldig mye.
Men tilbake til grilldress/røkla/snobberiet: Ingen liker å bli definert av andre. Ikke du. Ikke jeg. Ikke Ego. Samtidig blir det stadig vanskeligere å båssette folk (om man ønsker det). For sånn cirka 10 år siden (eller enda litt mer?) var det viktig å si at vi levde i et postmoderne samfunn. Jeg vil ikke mene så mye om det, men det er vel et faktum at kjennetegnene på det moderne menneske er såvidt mangeartede at båsene blir mindre og mindre, vanskeligere og vanskeligere å beskrive, og veggene mellom båsene blir svakere og svakere.
Og i "vår" iver etter båstenkning finner vi plutselig noen Frp-velgere med grilldress tuslende forbi. "De der kan vi sette i en bås!" tenker vi.
egoisten: det er ytterst få av snobbevennene mine som leser denne bloggen overhodet, men jeg satser på at de liker meg uavhengig av hvor mye jeg slenger med leppa her inne.
radiohode: unnskyld. jeg syns det er litt koselig med kallenavn og forkortelser men jeg vet jo at det er grusomt irriterende med folk som skriver navnet ens feil. lover at det aldri skal gjenta seg og håper du liker meg litt mer nå. jeg er som sagt veldig opptatt av å bli likt.
(mener du tøff som i teit tøffas eller som i modig, forresten?)
jeg er selvsagt enig i det du sier. men vi har nå en tendens til å ville sette folk i bås, uansett hvor feil og misvisende disse båsene er. det handler jo om å gjøre verden litt enklere å forholde seg til. og hvis man alltid skal ta med alle aspekter og vinklinger og synspunkter på absolutt alt kan man jo aldri si noenting om noe som helst.
Nå liker jeg det ualminnelig godt! :-)
Tøff = Litt sånn kjølig og "hard". Det er sikkert ikke sånn du er, men man kan vel oppleve det sånn?
Ad båser: Jeg sier så absolutt ikke at det er galt. Verden er en uformelig masse, og vi prøver å forstå den gjennom modeller. Båser er en type modeller. Det er først hvis vi bruker båsene til å si at noe er absolutt bedre eller riktigere at det kan bli litt ugreit.
Så fint! Nå ble jeg glad. Jeg liker deg og :-)
Du store min. Jeg trodde jeg hadde sagt at jeg ikke mente denne posten bokstavelig?
Jeg er bare tøff når jeg mener noe. Ellers så e æ en pusekatt :-)
Det med tøff: Jeg mente ikke i posten, men i kommentarene dine. :-o
Hmm. Er du fornærmet fordi jeg har krangla litt med pressetalsmannen din? Nei?
Jeg har delvis fått fyken for dette her, så har du et oppdrag?
Egoisten
- Åtgaumsforvaltar med fokus på problemløsning
Nisj, det har du ikke det. Og du burde holde deg til radiohode, jeg har på langt nær nok venner og lesere til å trenge en pressetalsmann på lenge ennå. Vi kan jo snakkes igjen om det om noen måneder?
Det var litt seriøst ment, men det er morsommere å tøyse. :-)
Ego har så frie tøyler som bare dét. Jeg er jo en god arbeidsgiver. Bortsett fra det med arbeidstiden og lønna.
Jeg syns han bør holde seg hos deg. Hos meg hadde han nok blitt litt arbeidsledig stakkar, og lønnsbetingelsene hadde definitivt ikke vært noe bedre.
Jeg skal prøve å bli litt mindre tøff i kommentarene fra nå av. Jeg gjør jo hva som helst for å bli likt.
Du reddet deg litt i land med "etterposten". Jeg ble nesten litt irritert av noen av tingene.
Men det er fint at du har egne meninger. Og du er flink til å skrive.
Jeg vil påstå at du fortjener (fortjener og fortjener fru Blom, det er ikke noe gullmedalje) en link på min bloggside:)
Tjohoi!
Note to self: Må bli flinkere på å uttrykke ironi, det er lett å bli misforstått.
Hyggelig å høre å at du liker skrivingen min og det er alltid stas å bli linket til :-)
Jeg er fundamentalt uenig med deg, og tillater meg med dette å lenke til deg.