<body><script type="text/javascript"> function setAttributeOnload(object, attribute, val) { if(window.addEventListener) { window.addEventListener('load', function(){ object[attribute] = val; }, false); } else { window.attachEvent('onload', function(){ object[attribute] = val; }); } } </script> <div id="navbar-iframe-container"></div> <script type="text/javascript" src="https://apis.google.com/js/plusone.js"></script> <script type="text/javascript"> gapi.load("gapi.iframes:gapi.iframes.style.bubble", function() { if (gapi.iframes && gapi.iframes.getContext) { gapi.iframes.getContext().openChild({ url: 'https://www.blogger.com/navbar.g?targetBlogID\x3d8979916324030367209\x26blogName\x3dFr%C3%B8ken+Makel%C3%B8s\x26publishMode\x3dPUBLISH_MODE_BLOGSPOT\x26navbarType\x3dBLUE\x26layoutType\x3dCLASSIC\x26searchRoot\x3dhttp://frokenmakelos.blogspot.com/search\x26blogLocale\x3dno_NO\x26v\x3d2\x26homepageUrl\x3dhttp://frokenmakelos.blogspot.com/\x26vt\x3d-6502536255372581439', where: document.getElementById("navbar-iframe-container"), id: "navbar-iframe" }); } }); </script>

Frøken Makeløs

 

En bloggnovises observasjoner


Det har vært litt stille fra Frøkna i noen dager og det har en sammenheng med dagens post som jeg har tenkt ganske mye på. I dagens post er det nemlig ikke til å unngå at jeg tråkker på noen tær og det er jo ikke så lurt å gjøre når man er ny i bloggeverden og trenger alle de vennene man kan få. Men jeg tror at nettopp dette at jeg er ny, og samtidig blir lest av en del av dem jeg tror er den harde kjernen av bloggere (ingen nevnt, ingen glemt) setter meg i en litt unik situasjon som jeg føler at jeg bør benytte meg av.

Altså. Jeg er som sagt en bloggerfersking i ordets aller sanneste forstand. I høst begynte jeg å lese blogger for første gang; moteblogger for å være mer konkret. Jeg er litt treig i oppfattelsen så det tok litt tid før jeg skjønte at disse stort sett er dårlig skrevet og inneholder mye uinteressant informasjon om den aktuelle bloggerens seneste innkjøp av klær og assessoirer. Jeg tok heldigvis til fornuft til slutt.

Så kom påsken da jeg hadde god tid og mye på hjertet, og da satte jeg like godt igang med min egen blogg. Uten å ane noe som helst om standard kutyme blant bloggere eller hvilke blogger som blir ansett som viktige eller hva man bør gjøre for å få andre til å lese det en skriver. Og uten å ha figurert i kommentarfeltene til andre blogger i forkant av opprettelsen av min egen blogg (noe jeg tror er litt vanlig, men som det meste annet bloggrelatert så vet jeg det ikke sikkert). Jeg var rett og slett et uskrevet blad. Læringskurven har mildt sagt vært bratt siden den gang.

Min første interaksjon med andre bloggere tror jeg var med Undre og Maria Mytterist (som forøvrig begge har vært påfallende tause siden den gang. Hm.) Undre fortalte meg om Bloggrevyen som jeg selvsagt aldri hadde hørt om før og så snakket hun om et underlig sted hun kalte Blogglandia. Senere dukket andre lignende begreper opp, som Bloggebyen og Bloggsfæren. Det tok ganske lang tid før jeg fikk ordentlig grep om hva dette egentlig er, men jeg tror jeg har skjønt det nå. For sikkerhets skyld lar jeg være å prøve meg på en definisjon her for å unngå å drite meg ut.

Så begynte jeg tålmodig (litt hvertfall) å pinge (nok et nytt begrep) postene mine på Bloggrevyen og Bloggarkivet. Med ganske dårlig respons, det må innrømmes . Enda verre ble det da jeg skjønte at det var lurt å ha en counter som teller hvor mange som besøker siden din hver dag, ikke hvor mange ganger siden vises om dagen (stor forskjell, viste det seg).


Til slutt gikk det et lys opp for meg; alt handler jo om det gode gamle "jeg klør deg på ryggen så klør du meg på ryggen"-greia. Altså; jeg leser og kommenterer dine innlegg, så leser og kommenterer du mine innlegg. Det ga resultater. Plutselig var det masse (et relativt begrep!) ukjente mennesker som hadde meninger om det jeg skrev, noe som selvsagt både var svært smigrende og dypt bekymringsfullt og som førte til en viss prestasjonsangst. Det ser heldigvis ut som det har gått bra hitill.

Jeg hadde bare rukket å være på dette Blogglandia-stedet i et par uker før en voldsomt debatt oppstod blant bloggerfolket. Noen hadde opprettet en ny bloggoversiktside, kalt den Bloggoversikten (fantasifullt?) og trampet uti bloggeverdens uskrevne regler med minst to store og ugrasiøse ben. Fascinert og delvis uforstående fulgte jeg debatten som bølget frem og tilbake på de ulike bloggene om dette.

Selv om jeg aldri helt skjønte hvorfor folk var så grusomt rasende så lærte jeg i det minste mye om hva som fins av uskrevne regler. Nå mener jeg selv at jeg nok har såpass med sosiale antenner at jeg nok ikke hadde funnet på å oute (enda et nytt begrep) en medblogger selv om jeg ikke hadde visst at det fantes regler mot sånt, men et og annet plukket jeg da opp fra debatten. Ikke minst at denne typen ting er noe som opptar en del av folkene i Bloggebyen.

En forlengelse av ryggkløingsprinsippet har jeg skjønt at er dette med bloggroll. Det er jammen skumle greier. Tiqui var (så vidt jeg vet) den første til å legge meg til sin bloggroll, noe som selvsagt var enormt stas for en liten og ukjent novise som meg. Siden har jeg fått noen flere høflige forespørsler om det er greit at jeg blir lagt til vedkommendes bloggroll, som jeg selvsagt takknemlig og gledestrålende har svart ja til.

Men det er visst ikke sånn at man spørre om dette, for jeg har sett meg selv figurere i bloggroller hos folk som definitivt ikke har spurt meg om det er greit at de legger meg til der. Ikke at det ikke er greit altså - jeg kan ikke koste på meg å være så vanskelig på akkurat dette - men her er det tydelig at de uskrevne reglene ikke oppfattes likt av alle. Det gjør jo ikke bloggerverden mindre uforståelig for sånne som meg.

For hva når jeg skal lage min egen bloggroll en dag - da er jo sjansen for å trampe på tær større enn noen gang. Tenk om jeg glemmer å legge ut noen av disse "viktige" bloggene eller noen av de som har meg i sin bloggroll? Blir jeg utestengt fra det gode selskap da? Og hva er egentlig vitsen med en bloggroll hvis jeg ikke står fritt til å legge ut de bloggene jeg liker - og bare dem? Og dessuten, hva gjør jeg hvis jeg angrer på noen av bloggene jeg har lagt ut - kan jeg slette dem igjen da?

Bloggere er fryktelig opptatte av seg selv. Det ligger kanskje i bloggingens natur, jeg vet ikke – men mye tid går med på å for eksempel diskutere hvordan man kan definere hva som gjør en blogg viktig. Er det antall lesere? Antall kommentarer? Tema for bloggen? Jeg stryker nok på alle tre kriteriene så jeg har ikke orket å engasjere meg så veldig i debatten. Og nettopp dette (at jeg ikke gidder å engasjere meg i noe som ikke angår meg direkte) er kanskje et tegn på at jeg er i ferd med å sosialiseres inn i Blogglandia for alvor? Beboerne der er hverfall veldig glad i å poengtere hvor navlebeskuende de er. Pussig.

En annen fascinerende oppdagelse jeg har gjort her inne er alle de som skriver veldig personlige blogger – om folk de kjenner og kjæledyrene sine og hva de gjorde i helgen og hva slags te de liker best. Det er koselig det liksom, sikkert stas for vennene deres å lese og alt sånt. Men hvorfor pinger de innleggene sine sånn at hele verden kan lese dem? (Ja, jeg tror at jeg er bedre enn dem og at det jeg skriver på min blogg har større allmeninteresse. For det har jeg nemlig også lært her inne; man kan være skikkelig oppblåst og selvhøytidelig som blogger og komme unna med det uten problemer).

Til slutt er det dette med Facebook som en del bloggere har utbasunert sin avstandstaken fra. Jeg syns Facebook er litt morsomt jeg, men det burde jeg sikkert ikke si høyt. For i følge en del andre bloggere så tar fjesboka så mye tid nemlig, og de har da bedre ting å foreta seg enn å ha nettkontakt med folk de ikke kjenner. Og da lurer jeg litt på hva som er forskjellen på det og det å bidra til lange diskusjoner i andre bloggeres kommentarfelt. For det er vel ikke sånn at alle i Blogglandia kjenner hverandre og er gode venner der ute i den virkelige verden - og jeg er den eneste som er utelatt fra denne vennegjengens sammenkomster og kule fester? I så fall; få være med i gjengen deres da? Pliiiis?

Det fins så mange regler og sedvaner i Bloggerbyen at det er helt utrolig at jeg har overlevd hittil i det hele tatt. Fins det et crashcourse noe sted mon tro? I så fall er jeg veldig interessert i linken dit.

Etiketter:

 

til denne posten

 
Blogger Hjorthen Sier:

Hehe, du er jo i full gang med kræsjekurset du da, det er jo bare å starte en blogg og la det stå til det!

For å svare på det der med blogrullen og hva som er "riktig" fremgangsmåte der: Jeg har aldri oppfattet det som brudd på noe som helst å legge folk i blogrullen sin uten å spørre først. Det heter seg at linker er bloggens valuta, jo flere linker jo bedre er det, og de aller fleste (jeg vil vel nesten si alle?) blir bare smigret over å bli beæret med en link.

Når det gjelder "viktige" blogger og hvem du skal linke til så er det bare å blåse en lang marsj i alt sammen. Du linker til dem som du synes er bra. Blås i om de ansees som "viktige" eller om de linker til deg.

...og så må du venne deg til at metablogging, altså blogging om blogging, er det som engasjerer bloggere aller mest. Noe denne kommentaren sikkert bekrefter:-)

 
 
Blogger Frøken Makeløs Sier:

Takk for nyttig info! Det føles litt mindre skummelt å lage en bloggroll nå.
Og det ante meg at bloggere (som alle andre) liker best å lese om seg selv. Derfor regner jeg egentlig med at denne posten blir min mest leste noensinne, haha :-)

 
 
Anonymous mariamytterist Sier:

Jeg er innom deg stadig vekk, jeg:) Men veldig flink til å kommentere er jeg ikke, har ikke lært "klø-metoden" antar jeg. Er fersking sjøl, starta opp i april-og skriver vel egentlig mest for meg sjøl. Det er jo billig terapi;) Tror ikke du finner meg på veldig mange bloggruller, men tar ikke det så tungt. Jeg er ikke så veldig opptatt av skrevne eller uskrevne regler, gjør for det meste som det faller meg inn. Alt er ikke like veloverveid, kanskje - men jeg er ikke her for å vinne noen popularitetskonkurranse. Jeg skriver til jeg blir lei, og så legger jeg vel ned tenker jeg.

 
 
Anonymous Tiqui Sier:

Jeg beklager å meddele at jeg ikke linket til deg for å klø noen på ryggen, men rett og slett fordi jeg syntes bloggen var god. ;) Jeg la deg ikke til bloggrullen umiddelbart, og jeg tror det var mange som klarte det før meg.

Men som en annen uskreven regel tilsier, så gir man cred til de man blir inspirert av, og linker til de man henter ideer eller sitater fra. Det gjelder forsåvidt ikke bare på nett, men er en høflig og fin regel jeg har lært på universitetet. Man refererer til dem man henter tanker fra. Så da jeg skrev en bloggpost som var inspirert av din, var det naturlig - og riktig - å sende trackback til deg så du vet at temaet har blitt omtalt videre, samt linke til deg, så mine lesere kan følge temaet videre om de er interessert. Det er det som binder bloggene sammen, og som forenkler en tematisk lesning for dem som er interessert.

Ikke vær redd for å tråkke noen på tærne mht bloggrull. Som Hjorthen sier, link til de du selv synes er bra. Ingen blir/burde bli sure om ikke alle linker er gjensidige. Alle har ulik smak.

 
 
Blogger Frøken Makeløs Sier:

Maria: Hyggelig å høre, jeg stikker jo innom deg jeg også. Og selvsagt leser jeg også mye jeg ikke kommenterer, det skulle bare mangle.

Forøvrig er du nok et litt bedre menneske enn meg; jeg er litt opptatt av popularitet. Det er nok derfor jeg blir mer og mer glad i FB etterhvert som vennelisten min der blir stadig lengre. Eh.

Tiqui: Det er da ikke noe å beklage :-) Jeg er selvsagt enig i at det er vanlig høflighet å referere til dem man blir inspirert av (jeg får forresten fortsatt lesere fra linken i FB-posten din).

Jeg tror jeg skal tørre å lage en bloggroll snart :-)

 
 
Blogger mirakel Sier:

Litt merkelig, dette. Jeg har lenge gått og tenkt på å høre med folket om de tar seg nær av at jeg linker til blogger uten å spørre om lov. Før så jeg nemlig det som et hyggelig kompliment, men har lagt merke til at det er mange som spør om det er greit. Og man vet jo aldri.. det finnes hundrevis av uskrevne regler.

Så nå skal jeg cruise rundt i kommentarfeltet ditt, så skal jeg se hva folket mener. Ser ut til at de syns det er greit å bare linke hittil.

(jeg lærte meg også diverse nye uttrykk etter å ha begynt å blogge. Det tok blant annet ganske lang tid før jeg skjønte hva det var å "oute" noen)

 
 
Anonymous Rabbagast Sier:

Mye jeg kjente igjen her, ja, for jeg er også temmelig ny. Min idé var å ikke være personlig for å være personlig, men heller ikke sky å være personlig hvis jeg syntes jeg behøvde det. Jeg ville ha et tema. Og jeg har oppfattet at lenker i bloggeverdenen er hard valuta, så jeg lenker uten å spørre. Først lenket jeg de jeg forsto var anerkjente (det er jo kanskje litt dumt), deretter de jeg likte (ikke så dumt), og nå linker jeg for å belønne de som kommenterer. Klør som bare pokker den ryggen min. Rekker du akkurat den flekken som jeg ikke når?

 
 
Blogger Frøken Makeløs Sier:

Mirakel: Jeg tror vi har fått slått fast at det bare er å linke i vei til andre blogger, det er visst ikke bare vi nybegynnere som syns det er stas. Og jeg lurte også veldig lenge på hva i all verden det var å oute noen, haha! Godt at vi begge er klokere nå :-)

Rabbagast: Da satser jeg selvsagt på at jeg hører til i kategori nummer to? Hvis du sier ja skal jeg klø deg der du klør ;-)

 
 
Anonymous Kent Sier:

Jeg er egentlig for kul for å kommentere metaposter og metadebatter. Men jeg tror ikke helt på kløteorien din. For jeg ser det ikke som en tjeneste å lese andre sine bloggposter.

Men det som skjer når du kommenterer hos andre er at andre blir oppmerksom på deg, og leser hos deg. Siden du er et slik ei sjarmerende frøken, faktisk vil jeg si makeløs. Og skriver morsomt, så vil folk kommentere hos deg igjen. Er ikke verre enn det.

Bloggrull er ikke så skummelt. bare å linke til de du leser til vanlig. tror ingen forventer noe tilbake for en link i bloggnorge lengre.

Linking er helt fritt slikt je

 
 
Anonymous Tiqui Sier:

Hehe, beklagelsen var høyst ironisk :D, men årsaken til linken var høyst ærlig og rett frem ment ;)

Den FB-posten er den som trekker mest trafikk hos meg nå fra google, og en god del av dem rusler videre til deg. Dessverre er ikke dette kommentator-trafikk eller tilbakevendende lesere, men en bitteliten del av dem leser også andre poster og får kanskje lyst å vende tilbake.

Enhver må bestemme hva man vil ha ut av bloggen, men alle liker nok å bli lest, og jeg blir iallfall ekstra glad når jeg ser at samme person vender tilbake gang på gang. Jeg vil heller ha 20 tilbakevendende - og kommentar-skrivende lesere, enn hundrevis av google-lesere.

 
 
Anonymous radiohode Sier:

Du kan jo titte her:
http://radiohode.org/category/metablogging/10-bloggleksjoner/

Jeg er jo et oppkomme av fine ting og saker.

 
 
Blogger Frøken Makeløs Sier:

Kule Kent: Takk for at du tar deg bryet med å kommentere. Kløteoriens åpenbare mangler blir synliggjort ved at du kommenterer her uten at du har en blogg som jeg kan klø tilbake. Jeg innser nederlaget.

Tiqui: Jeg er i prinsippet enig med deg men foreløpig har jeg ikke flere lesere enn at de er hjertelig velkomne alle sammen. Jeg tror jeg må skrive flere Googlevennlige poster for å øke trafikken.. (den om Pia Tjelta var vellykket i så måte)

Radio: Jeg har lest og lest. Kan ikke skjønne noe annet enn at jeg oppfyller alle dine krav og anbefalinger, med unntak av strek under linkene mine. Det skal jeg se nærmere på med en gang.

 
 
Anonymous radiohode Sier:

Jeg har ikke understrekninger selv, Frøken. :-(

 
 
Blogger Frøken Makeløs Sier:

Da må jeg si du er imponerende saklig i anbefalingene dine. Hvorfor lagde du dem ikke slik at din egen blogg ble eksempelet til etterfølging?

 
 
Anonymous t Sier:

hva i menes med oute da??

 
 
Anonymous radiohode Sier:

Jeg skrev de postene før jeg byttet til den nye bloggen. I den gamle var jeg rimelig safe. I den nye? Eh...

(Var det ikke ett eller annet med at de perfekte ikke er så tiltrekkende? Jeg er altså ikke perfekt.)

 
 
Anonymous Kent Sier:

satan nå kunne jeg vært skikkelig sleaze om det med kløingen.

 
 
Blogger Frøken Makeløs Sier:

T: Å oute er å avsløre noens identitet for offentligheten. Eller noe i den retning (tror jeg).

Radio: Joda. Du er veldig tiltrekkende.

Kent: Tror ikke jeg skjønte helt det der jeg..

 
 
Blogger radiohode Sier:

Smart dame, asså!

 
 
Blogger Esquil Sier:

Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

 
 
Blogger Esquil Sier:

(tok mailadresse av nett igjen).

 
 
Blogger Esquil Sier:

det jeg skrev her viser seg å være basert på en misforståelse. kritikken gjaldt en annen. håper det ikke har vært medvirkende til bloggtørken...(= kom tilbake!)

 

Svare?