Frøken Makeløs

Jeg har en kompis som jeg har kjent lenge. Vi har holdt kontakten gjennom mange år til tross for at vi ikke har bodd i samme by siden nittitallet. Det har vært helt uproblematisk, vi har mailet usakligheter frem og tilbake i endeløst lange korrespondanser og vært godt orienterte om hverandres liv.

Så begynte vi med sms-ing, og det gikk også fint. Da kunne vi holde hverandre løpende oppdatert på formkurven hvis vi var på fest eller vi kunne se på tv sammen selv om vi satt mange mil fra hverandre. Noen ganger, etter en lang sms-samtale, fikk vi lyst til å sove sammen og da tok vi på syvmilsstøvlene og sprang over fjellet og sovnet i samme seng - i hvertfall inni hodene våre. Riktig så hyggelig var det.

I vinter la vi til hverandre på msn. Da ble vi enda mer tilgjengelige for hverandre men likevel kommuniserte vi stadig sjeldnere og mer fragmentert. Nylig ble vi Facebook-venner også og vi har aldri snakket mindre sammen enn vi gjør nå.

Så nå lurer vi på om vi ganske enkelt skal gå tilbake til å kommunisere på mail. Og det er antagelig lurt ellers risikerer vi jo å miste kontakten helt.

Etiketter: Livet liksom