Pia Tjelta i pysjamas
Pia Tjelta og kjendisvenninnene hennes er glade i å fortelle damebladenes lesere hvordan de elsker Løkka (hvor de tydeligvis bor hele gjengen), særlig fordi den avslappete atmosfæren der tillater dem å stikke på kiosken i pysjbuksa.
Nå er jeg jo ikke særlig kjent selv men det ville aldri falle meg inn å gå utenfor min egen dør iført pysjbukse - jeg syntes jeg var radikalt modig og et skummelt skritt nærmere hårruller og sigg i munnviken da jeg gikk ut med søpla iført joggebukse her om dagen.
Hadde det vært så mye som en mikroskopisk sjanse for at Se&Hør lurte på hjørnet så hadde jeg da i hvertfall aldri forlatt hjemmet i nattdrakt eller tilsvarende.
Greit nok, kanskje jeg er mer forfengelig og kjedelig konservativ enn de nevnte kjendisene. Men jeg har faktisk aldri sett noensomhelst vandre rundt på Løkka i pysjen - kjendis eller ei, noe som har overbevist meg om at Pia og venninnene hennes har overdrevet sin egen pysjbruk en liten smule. Inntil i dag.
I dag observerte jeg til min store overraskelse en jente som gikk tur med hunden sin på Løkka, og det var ingen tvil om at hun hadde på pysjamas. Og som ikke det var nok; i Thorvald Meyers så jeg en rallende dame komme løpende kun iført truse, genser og sko. Ja, truse. Ikke bikini eller hotpants eller noe sånt, men en god gammeldags truse.
Heldigvis var det ikke Pia Tjelta.
Etiketter: Ting jeg ikke visste
Litt merkelig det der ja. Og hvem er det egentlig man pynter seg for. Mennesker man stort sett aldri ser igjen? I alle fall dersom man bor i storbyen.
Det mest dristige jeg har sett (på jobb på dagligvarebutikken) var en mann som kom inn for å handle melk i slåbrokken. Kanskje han skulle spise frokost og oppdaget at han manglet drikke, men får da være måte på latskap :-P
Jeg så den samme kvinnen i bare truse. Jeg la merke til at hun hadde flere store sprøyte-kratere på beina, så hun hadde nok større prøblemer enn en manglende bukse...
Nå fikk jeg plutselig veldig lyst til å oppsøke Grünerløkka, hvor Pia bor.
Miriam: Jeg mener ikke at man trenger å pynte seg så veldig, men jeg syns det er pussig at man har lyst til å være ute blant folk iført nattøy. Og enda snodigere er det da hvis man er kjendis i tillegg?
Fr. Martinsen: Ja, hun så ut som hun hadde en del issues, stakkars.
Radiohode: Tror nok det fins mer effektive metoder for å se Pia i pysjamas..
Jeg bodde ved en høyblokk en gang i tiden, der beboerne hadde nærbutikken i 1. etg. på blokka. Da var det mange som bare tok heisen ned, rundet hjørnet og gjorde en kvikk-handel i håp om at ingen så dem.
Men jeg så dem. Og jeg undret. Det var en dame som brukte å komme innom med digre solbriller og en pippi-parykk i plast som også var for liten for hennes voksne hode, så den så mer ut som en mistilpasset sykkelhjelm!
Hun hadde selvsagt psykiske problemer. En ungkarstype i 50-åra lusket ned i en joggebukse som hadde slitasjehull i hver rumpeballe. Man så godt hvilken farge trusa en gang hadde hatt, dengang den var ren. Trist syn. Han levde nok livet sitt foran en TV, ensom -med en grandiosa i ovnen, fjernkontrollen i venstre hånd og gudvethva i andre hånd. Den var mest sannsynlig parkert nedi buksa et sted.
Jass, så farlig er da det ikke heller, for oss som ikke er interessant for Se og Hør.
Jeg har vært ute i gata i morgenkåpe, og på nærbutikken i ufattelig slappe joggebukser.
Jeg ser på området i ti meters radius utenfor gateporten som en utvidelse av hjemmet mitt.
Da må du ikke nøle med å fortelle meg hvordan, frøken.
Anonym: Ah, du skulle hatt en blogg på den tiden, det hadde sikkert vært morsom lesing!
Fr. Martinsen: Neida, ikke farlig. Men jeg ville aldri gjort det selv, jeg er sikkert alt for forfengelig.
Radiohode: Hun frekventerer jo det som er av premierer. Spor henne opp, bli med henne hjem og før du vet ordet av det sitter dere og drikker kaffe på kjøkkenet hennes - du med bustete hår, hun i rutete pysjamas.
Planen din er genial, frøken. Det er bare to uhyre små problemer.
1) Nøyaktig hvilke premierer er det jeg vil få lov til å dukke opp på?
2) Pia vil aldri ta meg med hjem.
Men bildet du har ment frem, med meg og henne sammen på hennes kjøkken, en søndags morgen, vil bringe meg mang en våt drøm. Takk!