Nå er det nok
Nå holder det. Nå har jeg øst nok av hjertet mitt, nå må noe øses inn der igjen for hvis ikke blir det snart et skummelt tomt hjerte.
Nå har jeg brukt opp det jeg hadde av selvrespekt og stolthet og selvutslettende smil og milde overtalelser. Det har ikke hatt noen effekt, jeg kunne like gjerne latt være. Det eneste jeg har fått tilbake er en helt sikker overbevisning om at det ikke nyttet. Hadde jeg bare fått akkurat det med en gang så kunne jeg brukt tiden min på noe annet, noe bedre. Jeg kunne frigjort tankeplass og kanskje tenkt ut noe lurt i stedet for å bare gå rundt som en tomsing.
Nå er det nok, nå er det ikke noe håp igjen, beskjeden om det kunne ikke vært klarere. Den kunne bare kommet litt før. Det hadde vært fint.
Etiketter: Singlesnakk
Usj.. slik er alltid vondt. Særlig hvis man føler at man har fått villedende signaler.
Håper det går bra med deg, da..
My sympathies....
mirakel: ja, det er kjipt. jeg skal innrømme at jeg nok har klamret meg til halmstrå men jeg syns at hvis man ikke er interessert så får man klare å sende tydelige signaler om det, eller helst ikke sende noen signaler i det hele tatt. når man liker noen så tolker man jo alt i beste mening..
maria: takk :-)
Hvis man ikke er interessert er det mye bedre å si det i klartekst. Jeg har klamret meg til håp tidligere, og det er utrolig slitsomt. Det er mye bedre å få klar beskjed. Men det er jo ubehagelig for dem, så er vel lettest å slippe.
mhm. og så mistenker jeg dem for å synes det er hyggelig med jenteoppmerksomhet. menn altså! hva skal vi egentlig med dem? :-)
Det der kan ikke være meg, altså! Jeg er helt, helt uskyldig. Denne gangen også.
Ja, gudene vet hva vi skal med dem. Det er virkelig noe treffende med klisjè-ordtaket (klarer oss ikke med dem, klarer oss ikke uten dem.. eller hva det er).
Vel vel. Hopp opp på hesteryggen igjen. Det pleier å hjelpe. :)