<body><script type="text/javascript"> function setAttributeOnload(object, attribute, val) { if(window.addEventListener) { window.addEventListener('load', function(){ object[attribute] = val; }, false); } else { window.attachEvent('onload', function(){ object[attribute] = val; }); } } </script> <div id="navbar-iframe-container"></div> <script type="text/javascript" src="https://apis.google.com/js/plusone.js"></script> <script type="text/javascript"> gapi.load("gapi.iframes:gapi.iframes.style.bubble", function() { if (gapi.iframes && gapi.iframes.getContext) { gapi.iframes.getContext().openChild({ url: 'https://www.blogger.com/navbar.g?targetBlogID\x3d8979916324030367209\x26blogName\x3dFr%C3%B8ken+Makel%C3%B8s\x26publishMode\x3dPUBLISH_MODE_BLOGSPOT\x26navbarType\x3dBLUE\x26layoutType\x3dCLASSIC\x26searchRoot\x3dhttp://frokenmakelos.blogspot.com/search\x26blogLocale\x3dno_NO\x26v\x3d2\x26homepageUrl\x3dhttp://frokenmakelos.blogspot.com/\x26vt\x3d-6502536255372581439', where: document.getElementById("navbar-iframe-container"), id: "navbar-iframe" }); } }); </script>

Frøken Makeløs

 

Se om jeg bryr meg

Javel, så er du ute et sted. Så snakker du med andre mennesker, så er du travel og opptatt og har ikke tid til meg. Javel, så må du legge på midt i en telefonsamtale fordi noen andre krever noe av deg. Se om jeg bryr meg.

Jeg er ikke sjalu, det handler ikke om det. Og det er ikke fordi jeg ikke skjønner at du ikke kan være der hele tiden. Fornuften min forteller meg til og med at jeg ikke ønsker at du skal være der hele tiden, og du har heller aldri gitt meg noen grunn til å tvile på deg.

Nei, det er ikke din skyld. Det er de andres skyld. Dem jeg møtte før deg. De som såret meg og forlot meg. De som gjorde at det føltes nødvendig å bygge høye, likegyldige murer av beskyttelse rundt meg selv.

Hver gang du går, hver gang du ikke er her, hver gang jeg ikke vet hvor du er, så dukker deler av murene opp igjen. Det er en ren refleks; Se om jeg bryr meg. Fordi det er akkurat det jeg gjør.

Etiketter: ,

 

til denne posten

 
Anonymous Anonym Sier:

Huhei! Her snurrer og går det så fort, at du snart trenger medassistenter for å henge med i valsen ;) Sjekk Alter Ego sin lille hyllest til deg. Hvordan kunne hun allerede ha peiling på dette med blå sukkerspinn? Eller du kaller det visst rosa i dag også..

Ting går seg til. Man bekymrer seg som regel altfor ofte og for mye. Sikkert også her, som du antyder. But we are only human. :-I

kri

 
 
Blogger Tonita Sier:

Åh, klemmer i masevis. Klart at du smeller opp beskyttelsesmurer. Men - alle er vi der, egentlig. Ingen liker at noen sier: Du jeg må dessverre legge på, det er en annen telefon som venter, - eller det raser inn med saker jeg må ta nå.
'Greit det' Pang. Røret på. - Og murene vokser.

Forsøk, forsøk å ikke tro at det har noe med deg å gjøre, - for det har det nemlig ikke.

Du er nå flott da, - som sier fra når du blir sår og vonbråten. Mend et er heller ikke overraskende. Flott jente! Super!

 
 
Blogger Frøken Makeløs Sier:

Krissy: Er det du eller jeg som trenger en assistent? Eller begge to? Jeg løp selvsagt rett bort til AlterEgo etter å ha lest kommentaren din, og der var det jo jammen en hel post til meg. Stas!

Tonita: Takk for klemmer! De murene har vært veldig nyttige tidligere, men nå dukker de opp uten at det egentlig er behov for dem. Det er litt skummelt med sånne innlærte reaksjonsmønstre, for man risikerer at underbevisstheten feiltolker situasjoner og dermed overreagerer.

Takk for gode ord, du er så helt utrolig bra du! :-D

 
 
OpenID spindellett Sier:

Fordi verden er slik, og døgnet består av så mange timer, og fordi man også i løpet av tiden i verden og døgnet også må være noe for andre, selv så trasig det enn er :-) Og jeg skjønner deg så godt, men tenk positivt (sier jeg!) - tenk så heldig han er som har deg, og så heldig du er som har han, og tenk så fint da at dere også kan være noe for andre selv om dere akkurat her og nå kanskje aller helst vil være bare for hverandre. Avstand er ikke godt, men jeg tror man lærer litt hva frihet er.

 
 
OpenID minneapolise Sier:

Både jeg og kjæresten hadde store sterke murer oppe i begynnelsen, men vi klarte å rive dem ned, sakte men sikkert :)

 
 
Blogger Frøken Makeløs Sier:

spindellett: takk for fine og kloke ord. ja, vi er heldige. og som sagt så har dette alt med tidligere (dårlige) erfaringer å gjøre, og egentlig ingenting med situasjonen nå å gjøre :-)

minnea: åh, så godt å høre! mine murer kommer til å forsvinne også, det må visst bare synke helt ned i underbevisstheten først at det ikke er bruk for dem lengre :-)

 
 
Anonymous Cat Sier:

Jeg også var sånn. Men så gikk det bedre etter hvert, og det er nok en gradvis prosess ja :-)

Men jeg savner ham selvfølgelig fryktelig mye når han er borte!

 
 
Anonymous Alter Ego Sier:

...og saa er det noe med murer naar man vet om dem. Naar man vet hvor de staar er det enklere aa rive naar man ser at de ikke trengs lenger. Man kan venne seg til aa IKKE trenge murer ogsaa, nemlig. Det er ganske bra.

Haaper du holder deg paa det rosa fortsatt, jeg :)

 
 
Anonymous Anonym Sier:

Det er nok skjelettene som skrangler i skapet. Gi dem ikke tid til å bli levende. Hils på de og gå videre.

 
 
Blogger Frøken Makeløs Sier:

cat: takk, det er fint å høre :-)

alter ego: det er et godt poeng. og ingen fare for rosafargen :-)

anonym: det er nettopp det det er :-)

 
 
Blogger elx Sier:

Jeg synes Alanis Morissette skriver fint om dette i låtene Doth I Protest Too Much (So-Called Chaos) og tildels også So Unsexy (Under Rug Swept)

 
 
Blogger Frøken Makeløs Sier:

elx: oi, jeg har ikke hørt på alanis siden jagged little pill tror jeg. må sjekke ut de sangene du nevner! :-)

 

Svare?