Å like noen
For et par år siden var jeg på date med en fyr som forsåvidt var trivelig nok men som jeg likevel raskt skjønte at ikke var mannen i mitt liv. Så da han ved datens slutt spurte om vi skulle møtes igjen, takket jeg pent nei. Hadde jeg vært han så hadde jeg da sagt ok og fortet meg derfra, men han benyttet istedet sjansen til å utbrodere hvor leit han syntes dette var og hvor godt han likte meg. Uten at det forandret min mening overhodet.Dette syntes jeg var veldig merkelig. Hvorfor fortsatte han å si at han likte meg etter at jeg hadde (indirekte) sagt at jeg ikke likte han? Hadde han ingen stolthet? Det tok votter & vinter før jeg skjønte at dette slett ikke var så unormalt som jeg hadde trodd, og at det faktisk er en god egenskap og ikke en dårlig. Jeg har til og med måttet innse at jeg har gjort noe tilsvarende selv - altså fortalt en mann at jeg likte han, selv om jeg egentlig visste at jeg ikke hadde noen sjanse. Fenomenet er faktisk så utbredt at det blir laget film om det, med varierende utfall. Selveste dronningen av romantiske komedier - Julia Robert - har jo hatt både gode (Notting Hill), og dårlige (My best friend's wedding) erfaringer med det.
Men uansett hvordan det går så har jeg kommet frem til at det er en bra ting. Liker man noen, så skal man si det - ikke for egen vinnings skyld men fordi det vil glede den man liker. Dagens oppfordring blir derfor å gå ut og fortelle noen at du liker dem. Kanskje blir du avvist, kanskje blir du såra - og kanskje får du vite noe du ikke visste fra før. Men uansett har du gjort verden til et bedre sted. Og det skal man jammen ikke kimse av!
Update: radiohode har skrevet en fin post om det samme. Det har Spindellett også.
Etiketter: Rosa sukkerspinn, Singlesnakk
Enig!
Det er bedre å være ærlig om det, selv om man vet at det ikke blir noe mer. Et stort kompliment til den man sier det til..:)
Kloke, kloke ord! Bruk enhver anledning til å si noe positivt om noen. Og jeg tror flere med meg ønsker å høre, selv om det kanskje ikke er gjensidig, at noen setter pris på, bryr seg om, liker en, og kanskje til og med synes h*n er søt/kjekk. :-)
Helt enig :)
Man blottstiller seg jammen hvis man svarer "synd du ikke liker meg, for jeg liker deg kjempegodt" Det krever selvtillit, og om noen hadde sagt noe slikt til meg ville jeg nok fått stor respekt for vedkommende. Selv ville jeg ha stukket halen mellom bena og latt som jeg var uinteressert.
Frk Maleløs har alltid vettuge ting å si. Bra skribleri!
:)
Ups - skulle stå Frk MAKELØS! Mulig det går litt rundt her...
Hilsen jenta som faktisk driver og maler (!) tredje strøk på veggen
Nydelig oppsummering.
Og en modig fyr - som i alle fall gjorde det han kunne, og slapp å erge seg over hva han ev ikke sa etterpå....
Og ærlighet varer lenger enn stolthet. :-)
Man trenger jo ikke å vrenge hele sjelen sin (det skremmer nok mer enn det smigrer). Men å si "synd, for jeg liker deg" er både fint og modig.
Som en kvinne (til forveksling lik undertegnede med litt påspandert champagnepromille) en gang sa til en ivrig beiler (som ble en god venn), og siden har fått høre igjen og igjen; "Jeg er ikke interessert i deg på den måten, men vil alltid beundre deg for din ærlighet og din gode smak i drikkevarer og kvinner"
*rødme*
Et litt "delt" ja, fra meg?
Synes generelt at det er enklere å uttrykke "likes" i handling, enn i ord IRL.
kri
Det er jo godt å være ærlig, også? Ellers blir man gående og tenke «det skulle jeg sagt» i evigheter etterpå.
Dette var et fint innlegg, synes jeg. Eller klokt, om du vil.
Tja, det kommer vel som vanlig litt an på situasjonen og det er ikke alltid en fin ting å høre. Noen ganger bør man vel helst holde kjeft, for er det ikke alltid et hint av egen vinning i et sånt utsagn? Man håper jo. Og man bør kanskje av og til la andre slippe å bære byrden av å måtte skuffe.
Hm...jeg sa en gang til en mann at jeg likte ham (visste at det ikke var gjensidig) og endte opp med å bli skikkelig utnytta. Det var ikke moro... Men har heldigvis gode opplevelser også; tror bare jeg var skikkelig uheldig den ene gangen.
Jeg har på følelsen at slike utsagn virker mye bedre når Julia sier dem, enn om jeg skulle forsøkt meg.
Jeg hadde løpt.
*humre*
frøken skavlan: og hvis man liker noen, så vil man jo gjerne gi dem et kompliment også! vinn-vinn, rett og slett.
ole k: ja, et ektefølt kompliment løfter dagen. er mottakeren et fornuftig menneske (noe jeg tydeligvis ikke var den gangen) så får vedkommende større respekt for deg også, selv om følelsene ikke er gjensidige.
emelie: :-)
frk frekkesen: det ville jeg også gjort, men hvis man tør så tror jeg veldig på at det fører gode ting med seg! karma og greier, vettu :-)
amelie78: hoho, vet ikke det akkurat, men takk likevel. og lykke til med malingen! :-)
randi: ja, han fortjener all skryt han kan få for akkurat det, selv om det tok et par år før jeg skjønte at det var et kvalitetstegn. får håpe han leser posten og skjønner at den handler om han!
radiohode: ja, ærlighet rocker stolthet any day. fin post borte hos deg!
elx: haha, veldig bra! og mot til å blottstille seg er absolutt verdt å beundre!
krissy: enig, men dette handler jo ikke om den enkleste utveien :-)
virrvarr: den tanken der er en av de kjipeste man kan ha. og både klokt og fint duger veldig bra :-D
dr m: klart det fins unntak, og man skal ikke fremlegge det på en slik måte at det blir en byrde for den andre. men å tørre å si at du liker noen, selv om det neppe gir deg det resultatet du helst vil, er en veldig fin egenskap.
anonym: ja, det fins alltid kjipe folk som misbruker tillit fra andre. men vi kan ikke leve livene våre ut fra det! livet skal leves ut fra håp om hva vi kan oppnå og ikke frykt for hva vi kan tape. hvis ikke vinner de slemme! ;-)
sorgenfri: julia har heller ikke bare hatt flaks med denne metoden, men selv når det ikke førte frem (my best frined's wedding) så fikk hun ro i sjela og kunne gå videre i livet sitt.
men det er mye annet julia gjør som nok funker dårligere for oss andre - ekstrem sosial klatring f.eks, som i pretty woman.. :-)
Joda, vel og bra - vær ærlig og si positive ting til andre. Men, jeg lurer på, hva er galt med å treffe noen igjen, selv om det sannsynligvis ikke er "mannen" eller "kvinnen" i sitt liv?
Selv om man ikke faller for dem hodestups, så kan det vel likevel være hyggelige vennskapelige sider ved vedkommende? Dessuten kan det jo godt henne at "mannen" eller "kvinnen" i ditt liv befinner seg i omgangskretsen til vedkommende...
Just my two cents
Tja, om man er på date og får beskjed om at man ikke er "den rette", kan man jo bare ta farvel og gå. Ingen grunn til å forlenge en slik situasjon.
Å snakke om sin sårbarhet og hvor godt man liker den andre, virker upassende. La det heller ligge. Det er ikke nødvendig å like alle, og slett ikke nødvendig å SI det til alle man liker.
tiqui: det er ingenting galt, og har man lyst må man gjerne gjøre det. men min erfaring er at hvis man er på date så er det nettopp det man er, og hvis han har en romantisk interesse i meg og jeg ikke har tilsvarende i han er han nok ikke så interessert i at vi skal bli venner.
men hei, ingen regel uten unntak!
spilliv: det var det jeg tenkte også, men så forandret jeg mening. vi burde alle bli flinkere til å gi hverandre komplimenter og positive tilbakemeldinger, uten forhåpninger om å oppnå noe for oss selv.
jeg er veldig uenig med deg i at det er upassende å fortelle noen at man liker dem! man trenger selvsagt ikke like alle, men hvis man liker noen burde de så absolutt få vite det.
Du har nok et poeng der, Frøken, at hvis man er på date, så blir man for opptatt av om det er "den rette" eller ikke. Jeg mener derfor at man ikke burde kalle slike kaffemøter for "date" før man faktisk vet om det er romantiske tendenser i luften. Før den tid kunne det jo bare være en mulighet til å bli kjent med et nytt menneske. Så lenge man kaller det date, så blir alt så tungvint og vanskelig å forholde seg til. Jammen rart at alt avhenger av hvilket navn man setter på situasjonen.
Jeg går dermed av prinsipp ikke på date før _ETTER_ at det romantiske tilsnittet er avklart.
Jeg, derimot, bygger nettverk på vennskapelig basis først. Faktisk har nesten alle mine tidligere "rette" dukket opp som bekjente av kompiser som ikke var "rette"...
Lese Veronika Vil Dø av Paulo Coelcho skal du!
Fyren var hyggelig. Du er lærenem. Og du er en hyggelig og grei dame.
at du også skriver godt, har supre illustrasjoner, er sympatisk og morsom gjør at det ikke akkurat er en pine å lese deg.
Takk frk M.
Jeg datet en gang en kvinne som var veldig akademisk anlagt. Vi skravlet voldsomt og var skjønt enige om at resonnementet var mer interessante enn konklusjoner.
Som sagt så gjort, og konklusjonen på datingen var litt ... kjedelig, for å si det slik. Vi hadde en veldig fin tone, men ingen av oss tok noen form for tenning på den andre når det kom til å møtes og prates med uttalt datingformål og de greiene der. Helt fair.
Men jeg husker det fortsatt -- frem til vi møttes for å date som et av de beste resonnementer ... øh, en av de beste flørtene jeg har hatt. Så jeg tok kontakt -- per mail -- for å fortelle henne at hun var jævla flink på akkurat det. En sånn "nei, har ikke endret mening, men her har du en kompliment på vei ut". Ganske ufarlig, tenkte jeg.
Hun rømte. Hrmf, så mye for den enigheten.
Tiqui: Joda, er i grunnen enig med deg. Men så kommer det jo an på hvordan man møtes også. Så vidt jeg husker hadde jeg møtte denne fyren på sukker.no - og da blir det lett litt klumsete å prøve å late som man ikke er på date :-)
Obskur: Skal jeg? Og så jeg som nesten aldri leser romaner lengre!
Tonita: Fins det en slags kilde som du henter alle de fine kommentarene dine fra? Når det er snakk om å gi positive tilbakemeldinger er du et eksempel til etterfølgelse!
sus scrofa: Hei, det var lenge siden! Velkommen tilbake :-)
Hvordan kunne hun rømme hvis du tok kontakt på mail etter at dere hadde avsluttet kontakten? Det lurer jeg på. Forøvrig kan det jo bare hende hun er like treig i oppfattelsen som jeg, og sitter der i dag og tenker gilde tanker om deg! :-)
Hvis du tillater, frøken, vil jeg gjerne gjengi en parafrase av de tre levereglene til en tidligere venninne:
1) Hvis utsagnet kan tas som et kompliment, er det mest trolig et kompliment.
2) Hvis du er usikker på om du vil like svaret på et spørsmål, bør du la være å stille det.
3) Forlang kvalitet.
Hun klarte seg utmerket på disse.
Stian
stian: selvsagt tillater jeg! det var noen veldig fine leveregler, syns jeg. jeg er hjertens enig i alle tre! :-)
Unnskyld at jeg sier det, men: Er ikke dette et innlegg som er kamuflert selvros?
Kvinnelig list. Jeg har begynt å forstå det nå i det siste.
Hilsen en ødelagt jævel.