Frøkna debuterer
Denne helgen har jeg vært i borgelig konfirmasjon for første gang. Det var søstra til kjæresten som skulle tre inn i de voksnes rekker (yeah, right) og siden familien deres er hedninger nesten hele gjengen så skulle vi altså ikke i kirka for å bekrefte dåpen. Hva man egentlig konfirmerer i en borgerlig konfirmasjon står for meg som noe uklart (kan det være navnefesten, mon tro?) og jeg må innrømme at jeg er mildt sagt skeptisk til hele opplegget. Men når man skal gjøre godt inntrykk på kjærestens familie så later man selvsagt som at man syns borgerlig konfirmasjon er det lureste som er funnet opp siden oppskåret brød.Det viste seg imidlertid at det ikke var så verst. Rammene rundt seremonien var fine (tydelig at Human-Etisk Forbund har hatt lengre tid på å utvikle dette konseptet enn for eksempel bryllupsseremonien, som er ganske begredelige greier), det var høytidelig og trygt gjennomført. Jeg må dog innrømme at snerpa i meg dukket opp når han fyren som holdt talen til konfirmantene (han prestenterte seg ikke, men det viste seg senere at det var Bengt Eidem) begynte å snakke til konfirmantene om deres kommende seksuelle debut. Altså seriøst. Det var bestemødre til stede i salen, jo!
Men joda, koselig. Og så var det middag og man konverserer høflig med en lite snakkesalig dame til høyre og en grusomt sjenert fjortis til venstre og anstrenger seg på alle måter for å gjøre et godt inntrykk på alle disse familiemedlemmene. Og så skal det tas bilder ("det er jo så sjelden at hele familien er samlet på ett brett, så nå må vi benytte sjansen") og jeg får være med. På en annen families familiebilder! Jeg innser at jeg virkelig fremstår som den amatøren jeg er i kjærestesammenheng nå, men altså: Det fins oppstasete og oppstilte bilder av meg sammen med en annen slekt enn min egen! Stas.
(Om dere lurer på hvordan jeg klarte meg, så tror jeg at det gikk ganske bra. Det sikreste tegnet er antagelig at familiens yngste danset bort til storebror under middagen og sa at hun syntes han hadde gjort et bra valg av kjæreste. Jeg tror kanskje jeg elsker henne litt).
Etiketter: Rosa sukkerspinn, Ting jeg ikke visste
Morsomt:-)
Men for å være litt plagsom: Man bekrefter ikke noe dåpsløfte når man konfirmerer seg i Den norske kirke. Det ble visst sagt å være poenget frem til begynnelsen av 1980-tallet, men siden gang er det kun en forbønnshandling.
Og jeg skjønner at det var en nerdeopplysning ... sorry! ;-)
... og da burde navnet vært endret også kanskje? Liksom Humanetisk forbund burde ha funnet et annet navn.
Men jeg skal innrømme, - gode betegnende navn er utrolig vanskelig, - mye vanskeligere enn å kritisere litt på avstand som jeg gjør ...
Det er jo litt artig også da, - å få være med på anderledeshandlinger. Og det høres ut til at du klarte deg bra. du er nok en fin kjæreste tror jeg.
Jeg, som hedning, har heller ikke noen gode assisiasjoner til begrepet "borgerlig konfirmasjon". Men human-etisk forbund har forsåvidt en grei forklaring.
Jeg har en gang, uten referanse, lest at kirka stjal begrepet "confirmare" fra den romerske hær, hvor soldatene lovte troskap. Akkurat som kirka har stjålet jule- og påskehøytidene - begge var jo i utgangspunktet hedenske ritualer.
Og når det gjelder høytidstaler, kommer vel innholdet like mye an på taleren som arrangementet. Dessverre.
Når det skal sies, er vel human-etisk forbund kjent for å ha spesielt interesserte og ofte gode lærere i "konfirmasjons"undervisninga si.
Det virker jo som om du gjorde en god figur!
Stian
P.S. Jeg har begynt å mistenke at Frøken Fräken og Homovennen er av typen Skybert-venner ...
Oppmuntrende å lese en onsdag ettermiddag. :-) Tipper du klarte deg kjempebra. Familiers yngste medlem tar sjeldent feil.. :-) (ooops, jeg er visst yngst i slekta selv..) ;-)
glr: nerdeopplysningen mottas med overraskelse og takk. jeg har selvsagt sjekket påstanden din og wikipedia er enig med deg.
vil det si at man nå kan konfirmere seg i kirken uten å være døpt?
tonita: det er jo halve moroa - å kritisere på avstand uten å trenge å komme med noe konkret motforslag :-)
om jeg er en fin kjæreste.. njah, jeg har vel både mer og mindre heldige dager tror jeg.
stian: mon tro hvorfor jeg ikke er overrasket over at du er hedning? :-) og jada, vi har visst alle stjålet fra hverandre opp gjennom tidene.
jeg syns jo det minste man kan gjøre som taler er å presentere seg. riktignok har jeg hørt om bengt eidem før, men han er da ikke så kjent at jeg burde skjønne hvem han når jeg så han.
hvorfor tror du frøken fräken og homovennen er skyberter? de lever i beste velgående!
ulme: og jeg er nestyngst. eller, det kommer an på hvor man setter yttergrensa for slekta da.. :-)
hihi :) hvem sa at familie-gatherings er kjedelige.. ;)
kris.
Hm. Hva kan jeg ha skrevet som har gjort at du underhånden forstod at jeg ikke er noen teist? Jeg driver da ikke med religionshetsing sånn i tide og utide?
Men jeg synes det er fint med et barn-til-voksen overgangsrituale. De fleste kulturer har jo et slikt, og jeg synes det er verdt å feire. Formen, derimot, kan diskuteres.
Og om Skybertfigurer: Jeg er vel bare litt skeptisk til venner som bare dukker opp når de blir manet fram ...
fnys! Frøken Fräken er ingen skybert-venn (håper iallefall ikke det...)! Hun er en uavhengig og selvstendig frôken og dukker opp når hun selv vil - så det så!
krissy: nei, sant? :-)
stian: neida, og religion har vel ikke vært et flittig debattert tema på denne bloggen uansett. jeg vet sannerlig ikke hvorfor, jeg ble bare ikke overrasket..
hva med et ut-i-bushen-og-bo-i-telt-og-lære-å-jakte-overgansrituale i stedet? ellers så har vi jo russetiden da..?
frøken fräken: ah, takk for at du dukket opp og avkreftet din skyberthet!
Jøss, er det enda nytt for noen med borgerlige konfirmasjoner?
Jeg tror jeg har vært i flere av dem enn de kirkelige. De har vært stilfulle og høytidelge, med flotte taler og sang, og fine ungdommer.
Neida, jeg verken hedning, statskirkemedlem eller spesielt religiøs.
Navnet, ja det skjemmer ingen, men er heller ikke noe godt.
Altså, som gammel humanetiker og BK-arrangør så må jeg bare komme med en liten faktaopplysning. Confirmare betyr både bekrefte, støtte, styrke og oppildne, og overgangen fra barn til voksen fortjener en bredere referanseramme enn den kristne referansen til en seremoni noen andre valgte for deg for 14 år siden.
That's my story and I'm sticking to it!
Når det er sagt så er talerspørsmålet et interessant tema, aldri har jeg vært mer befippet enn når en konfirmantjente på ca 1,40 tok talerstolen i Grieghallen og takket for en fin konfirmasjonstid hvor hun hadde lært hvor g-punktet satt men heldigvis ikke var gravid i løpet av kurset.
Ohlala, etterpå ble det brev fra sure foreldre og gud og hennes oldemor. Stress.
graylady: nå har jeg jo ikke vært i så mange konfirmasjoner i det siste da. mine kusiner og fettere ble alle konfirmert i kirken og etter at jeg selv ble konfirmert (i kirken) tror jeg ikke at jeg har vært i noen konfirmasjoner. men nå har jeg altså (endelig?) prøvd begge varianter :-)
stranger: hvem valgte hva for meg for fjorten år siden? uansett er det bra å sticke til en story, det gjør verden litt enklere liksom.
den ene av de tre konfirmantene som bidro med underholdning i seremonien opptrådte med en ikke spesielt imponerende dans til en sang med temmelig seksuelt ladet tekst. det syntes jeg var mildt sagt ganske pinlig. hva er det med h-e forbund og sex, mon tro?
Uff, I feel your pain! Det er noe gammel frilynt noe som følelse helt naturlig på leirskole og som bli fryktelig merkelig på scenen i grieghallen.
Ad valg: jeg siktet til dåp / ikke dåp, før jeg leste alle de informative postene om at det ikke handlet om dåp likevel :)