Frøken Makeløs

Men hun har på ingen måte tenkt å ta med seg denne Grøten. Glutenfrie knekkebrød derimot, får alltid plass i kofferten når jeg skal på tur.

Reising er en sær greie – det er liksom den ene tingen man ikke har lov til å ikke like. Du kan la være å like fotball, være uinteressert i musikk og film, hate å gå på tur og aldri gidde å spise ute på restaurant. Men reise, det kan man ikke si at man ikke liker.

Og det gjør jeg da heller ikke – sier at jeg ikke liker det altså. Denne gangen er det ikke ferie men tjenestereise som står på programmet – til Bangladesh og Thailand. Når jeg sier det til folk så sier de ”åh, så heldig du er” og det er jeg jo. Men så irriterer det meg litt også at bare fordi jeg skal til steder som er hakket mer eksotiske enn Brussel så tror liksom folk at jeg skal slacke rundt og dra på sightseeing og shopping halve tiden. Det skal jeg definitivt ikke, her blir det jobbings både sent og tidlig, hverdag som helg. Men så er det jo det da, at det er ganske så stas med sånn type jobbing, så da er det liksom ikke så synd på meg likevel.

Jeg er litt usikker på i hvilken grad Dhaka er online men jeg vil selvsagt strekke meg herfra og til evigheten for at dere skal få deres daglige makeløse dose. Når jeg etter hvert kommer meg til Bangkok regner jeg med at det i hvert fall ikke skal være tekniske grunner til at jeg ikke får blogget. Jeg er dessuten litt lei meg for at jeg ikke får stemt på alle dere gullegode blogger som blir trukket ut til Tordenblogg-heat mens jeg er borte, men satser på at alle favorittene mine klarer seg videre til neste runde likevel.

For øvrig har det typisk nok skjedd fine ting sånn helt i det siste som gjør at det er litt småkjipt å reise bort i to uker, men jeg satser på at de er like fine når jeg kommer tilbake. Og i dag skal jeg – i beste ”many fish i the sea”-ånd – på date. This girl is moving on.

Etiketter: Livet liksom