Historien om Kjæresten
Næh, så søte dere er da! I skrivende stund er det overveldende 89,5 prosent av dere som vil høre historien om Kjæresten. Og så så mange som har stemt! Riktig stas er det, så det blir neppe siste gang vi kjører poll her på bloggen.Her begynner altså historien om hvordan jeg møtte Kjæresten. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å fortelle den til dere, men siden dere er så greie og ikke minst fordi jeg bobler over av lykke i alle retninger for tiden, så skal dere få den likevel.
I november i fjor fikk jeg den første mailen fra en mann jeg aldri hadde møtt, hvor han lurte på om vi ikke kunne "veksle noen ord uten å ha hele Bloggerbyen hengende over skuldra". Jeg ble overrasket (alle flørter jo i Bloggerbyen så det er ikke godt å vite hvem som bare fjaser og hvem som muligens mener noe med det), men mannen var jo hyggelig og vips så var vi hooket opp både på Facebook, msn, sms og mail.
En uke, en del mailer, noen ganske lange msn-samtaler og en avlyst date med en annen mann seinere, var jeg sånn passe klar for jobbreise til Bangladesh og Thailand. Det føltes trist å skulle reise fra det som virket som en veldig lovende begynnelse på et eller annet, men som et par usedvanlig skarpe lesere skrev i kommentarfeltet mitt den gangen: Fine ting forsvinner ikke selv om man må jobbe i utlandet i en uke eller to! Det må man kunne si at de hadde rett i.
Så fulgte to helt fantastiske og utrolig slitsomme uker i Asia. Masse jobbing, lange dager, sterke inntrykk - og stadig mer følelser for denne mannen langt borte. Jeg forbannet syklonen Sidr som gjorde nettilgangen ustabil i Dhaka, krøllet betatt tærne mens jeg leste mail på en internettkafe på flyplassen i Bangkok, dagdrømte om helten på båttur på Meghna River og brukte all ledig tid jeg hadde til å skravle med han på msn. Da jeg ankom Bangkok fikk jeg en sms som begynte med ”Heia prinsessa mi..” og som gjorde meg svimmelt lykkelig – jeg gikk rundt med mobilen i hånden og meldingen åpen i minst en time. En mann som kaller meg en prinsesse – uten at jeg en gang har bedt han om det! Stort bedre blir det ikke.
En morgen fant laptopen min det for godt å streike litt og desperat som jeg var banket jeg på hotelldøren til kollegaen min og spurte om å få låne hennes laptop i ti minutter før frokost, bare sånn at jeg kunne se om Han hadde sendt en mail i løpet av natten. De to kollegaene jeg reiste med var uvitende om min stadig voksende forelskelse men de var til gjengjeld overhodet ikke i tvil om at jeg led av en bekymringsverdig nettavhengighet.
Etter to uker med lite søvn og lite mat hvor jeg stort sett gikk rundt og svaiet i halvsvime med drømmende og hemmelighetsfulle øyne, var det på tide å reise hjem. Jeg og helten hadde kommunisert på mail, msn, sms, Facebook og mms, men vi hadde aldri snakket sammen i telefon. Utslitt og syk satt jeg alene på flyplassen i Bangkok og ventet på å boarde mens jeg sendte han selvmedlidende sms-er om hvor fælt jeg hadde det. Og så ringte han. Det var ikke noen lang samtale, men jeg hadde hørt stemmen hans og han hadde ringt fordi han skjønte at jeg var lei meg og sliten. Jeg gliste lykkelig hele flyturen hjem etterpå.
I begynnelsen av desember kom han på besøk til Oslo for første gang. Vi hadde blitt betatt av hverandre mens jeg var i Dhaka og forelska mens jeg var i Bangkok men når man er forelska i noen man ennå ikke har møtt er fallhøyden mildt sagt ganske stor, så jeg var drittnervøs og skravla som en foss den første kvelden. Heldigvis gikk det bra. Når jeg nå tenker tilbake på denne første helgen innser jeg at jeg nok har glemt det meste av hva vi faktisk gjorde (jeg minnes vagt en jazzkonsert på Grønland et sted), men jeg husker at det var skummelt og nydelig og uventet og fantastisk og grusomt på en gang. Og da han reiste igjen etter noen dager var jeg slett ikke overbevist om at dette var det helt store. Han var jo ikke slik jeg hadde forestilt meg at han skulle være.
- Og der ser jeg at denne historien blir alt for lang for en eneste bloggpost. Siste del av historien kommer i morgen.
Etiketter: Rosa sukkerspinn
Ååååhh!!! Spennende!!! :-D
Visste ikke at du hadde truffet noen gjennom bloggingen *sukk*
Dette er skikkelig rosa sukkerspinn! (Jeg har også en sånn rosa sukkerspinn nett-historie *fnis*)
Åsså gleder vi oss til del 2... :-)
jaa, kom igjen'a! del toooo!! :D
Dette var rosa saa det holdt, det er i alle fall sikkert:) Verri haeppi for ju, ma'am!!
cat: visst har jeg det, jeg har bare ikke flagget det så høyt. og i morgen får du vite hvem det er også, knis.
ulme: så bra, hurra!
frøken aberlour: jeg har (endelig) funnet ut hvordan jeg kan skrive poster og sette datoen for når de skal publiseres frem i tid, så del to er skrevet og lagret og kommer i morgen. lover! :-)
alter ego: takk og takk! i morgen blir det enda mer klissete, haha!
Aha, det er da ganske opplagt hvem det er... Jeg skjønner det, hvertfall. Særlig etter litt kryss-sjekking :)
Ja, hei, frøken makeløs, jeg er en av dine hemmelige fans. Elsker, elsker historier om folk som blir kjærester, så nå kunne jeg bare ikke ti stille lenger.
Gleder meg til fortsettelsen :) Og i bloggerbyen da gitt! Spennende.
Veldig mange boblende forelskede om dagen, altså. Har knapt opplevd maken.
Kult! :-) Vet hvordan du har det og hadde det! Har vært og er igjennom det samme. Bare stemmen hans var nok til å få det til å vibrere i hjerterøttene mine. Intuisjonen var så god at jeg dro på weekend tur. Og det var bare så bra! :-))
Gleder meg til fortsettelsen på historie din. Gleder meg med dere! :-)
Å - nå er jeg spent merker jeg...
Du/dere har vært mer diskre enn Kent og meg. Selv om vi var litt forsiktige på det offisielle i begynnelsen var det jo mye "haha - det skjønte vi fra kommentarfeltene deres liksom" da vi "kom ut av blogge-kjæreste-skapet ;)
Du må ikke gjøre sånn! Jeg blir såååå nysgjerrig!!
Er det örn...?
mona: så hyggelig at du gir lyd fra deg - kommentarene er jo det som holder denne bloggen levende!
gjetta du riktig da? :-)
frikke: er det? flere enn jeg og lothiane altså? hvem da?
anonym: "Bare stemmen hans var nok til å få det til å vibrere i hjerterøttene mine" - så vakkert formulert! så stas at det gikk så bra med dere også, hurra for det!
delirium: det er jeg som har holdt igjen, for jeg tenkte at det ville begrense meg i bloggingen min hvis vi fortalte det. men nå har han jo nesten sluttet å både blogge og kommentere (og dessuten klarte jeg ikke å holde meg lengre..). men homovennen (som leser bloggen min) var ikke spesielt overrasket da han fikk vite hvem min nye flamme var rundt jul, haha!
minnea: bra du ikke trengte å vente så lenge da. og ja, det er örn :-)
Alle de tidligere single RL-vennene mine er for tiden stormende forelsket - og her i bloggeverdenen har jeg snappet opp noen forelskelser her og der. Blant annet er også HvaHunSa i en rosa sky :) Har følelsen på at det skjer andre steder her også - men når det ikke er bektreftet, så bare lar jeg det være med følelsen. Men bevares - ikke noe er hyggeligere :D
Har jeg visst hele tida jeg. Hvem det var altså. Vakke vanskelig i det hele tatt. Fra første posten du skreiv på nyåret. Man legger sammen en og en og får et svar. Og det svaret bare vet man. Hils prinsen :-)
Å så utrlig herlig historie, gleder meg vilt til fortsettelsen.. ekte romantikk er aldri å forakte :D
frikke: så fantastisk! kanskje 2008 blir det store kjærlighetsåret - det hadde vært noe!
(si hva det er du har på følelsen da.. bare til meg? plis? :-D)
vibeke: åh? helt fra første posten altså? hm. ja, skal hilse han!
tornerose: ekte romantikk er det beste i hele verden :-)
For å være ærlig, kjære Makeløse Frøken, så hadde jeg mistanke helt fra november/desember. Når man har lest sin Örn så skjønner man sånt. Også har det noe med Prinsesser å gjøre. Vissheten fikk jeg etter din post på nyåret og det beleilige at herlige Örn også hadde gått hen å forelska seg. Og da dere reiste til Røros, ja da var det ingen tvil. Som sagt - man har lest sin Örn. Skjønt. En hyllest til Prinsesser og Kjærester ligger hos meg :-)
vibeke: "lest sin örn" - haha! gjett om han ble fornøyd da han hørte det uttrykket! :-)
takk for link i din hyllest, den var nydelig!