Historien om Kjæresten - del to
Dette er fortsettelsen av denne posten.I romjula kom han på besøk igjen og jeg begynte å innse at det ikke nødvendigvis er så fornuftig å planlegge fremtiden i detalj og at denne mannen meget mulig kunne være det beste som hadde hendt meg noen gang. Dagen før nyttårsaften spurte han om sjans (åh, old school/retro-romantisk!) og jeg holdt han på pinebenken en hel dag før jeg svarte ja. "Da er vi kjærester da!" sa han. "Ja, men ikke si det så høyt!" sa jeg. Siden har jeg ropt og hvisket og skravlet og jublet det til alle som vil høre (og litt til dem som ikke vil høre også).
Resten av historien kjenner dere ganske godt, hvis dere har fulgt med her på bloggen siden januar. Bryllup på Røros, verdens fineste kjæreste, kvalmende lykke, Frøkna er trollete, borgerlig konfirmasjon og gledene ved pendleforhold. Alt fins forøvrig under etiketten Rosa Sukkerspinn.
Det har ikke vært like enkelt hele tiden, men vi snubler oss fremover. Hver gang noe kjipt dukker opp og stemningen mellom oss synker så tenker jeg deterministisk at det var det, nå varer det nok ikke lenge før jeg er single igjen. Og så blir jeg like overrasket hver gang over at vi finner ut av det og at alt ikke bare blir bra igjen, men at det blir enda finere enn det var før. Fascinert registrerer jeg at det faktisk går an å finne ut av vanskelige ting og dessuten at vi begge åpenbart er villige til å prøve å vikle oss ut av de problemene vi vikler oss inn i. Det er en ganske ny og berusende opplevelse og det gir meg følelsen av at vi kan klare alt i hele verden, vi to.
Han er som sagt ikke som jeg hadde planlagt at han skulle være - han er mye finere enn noen andre jeg har møtt noen gang og mye mer kompleks og ærlig og snill og morsom og omsorgsfull og klok og sterk enn jeg kunne forestilt meg at en mann kunne være. Han spontan-danser med meg på kjøkkengulvet og tørker tårene mine uten å mase om at jeg må slutte å gråte. Han synger med meg når vi drikker øl sammen bare vi to og både liker og blir likt av vennene mine. Han skjønner hva som er viktig for meg og syns ikke jeg er dum (selv når jeg faktisk er det). Sammen med han kan jeg være meg selv, på godt og vondt. Tøysete, alvorlig, liten og svak, stor og sterk. Vi ler sammen, vi skravler sammen, vi er stille sammen. Jeg får være prinsessa hans. Han bor i hjertet mitt.
Som jeg har nevnt før så bor han ikke her hvor jeg bor, han har av alle mulige steder valgt å bosette seg på en isbit. Men fordi vi begge har lyst til å være sammen litt mer enn tre dager her og seks dager der så skal han komme hit og jobbe i sommer, faktisk kommer han med pikkpakket sitt allerede nå på mandag. Enn det - Frøkna blir samboer! Det er ganske sprøtt, selv om det bare er for et par måneder. Det kan fort komme noen bloggposter ut av en sånn situasjon for en novise som meg, hvis jeg da ikke blir alt for opptatt med klining i parken hele sommeren.
(Takk til søte Alter Ego - som skjønte alt sammen helt av seg selv men som likevel lot være å oute oss. Og hvis noen lurer; det er ikke min skyld at Örn har sluttet å blogge (tror jeg?) og jeg har fått lov av han å skrive denne posten).
Etiketter: Rosa sukkerspinn
Oioioi, at det var Ørn hadde jeg aaaaldri kommet på. :) For en artig slutt..tjihi. Men da har man nesten gurnn til å bli misunt, for for han virker absolutt superbra.
Og nå får du proff kokk på kjøkken!
FOr et par måneder- how unfair ;)
(men det gir jo litt sense. Ørn har har alltid behandlet deg som en prisnnse her inne.). valuta for bloggingen med andre ord ;)
Happy for you."! Og fin design.
(FÅR VI SE BILDE AV DERE TO SAMMEN OGSÅ?? PLIIIIS)
kriisy:)
juhu!! jeg gjetta riktig på Örn! så kjemperomantisk! og koselig og søtt! og hurra for at del 2 kom når jeg har bunkret meg opp i sofaen med druer, nøtter og kina-dokumentar på moderkanalen. storveis koselig lektyre hele veien :)
Makaløst!
:-)
Yay! Noen sitter akkurat NUH i tigerstaden og er kjempeglad for dere:) Og har en mistanke om at samboerskapet fort kan forlenges paa ubestemt tid, men det skal man kanskje ikke si hoeyt?
Gleder meg oppriktig paa deres vegne, som du/dere vet:) - Og morsomt at dere valgte aa offentliggjoere historien til slutt!
Johoo, nå er jeg stolt. Riktig jo, og det akkurat i tide :D
Syntes å huske at dere virket litt begeistrede for hverandre:
Frøken Makeløs said...
Du tenker på alt du!
Örn said...
Nesten alt:D Men det er noen ting det tenkes mer pá enn andre.
Whee :-D
Det er så herlig med sånne gode historier, veldig veldig hyggelig!! Håper dere får en superrosa sommer! (Og mye lenger selvfølgelig, men det er noe eget med sukkerspinn-somre).
Hurra! Ørn ...må være forutbestemt dette! Fellesblogging fra dere 2 må bli superbra lesing!
En synsk fortalte meg at jeg ville treffe en mann på et slags sted hvor folk samles(?). Internett var ingen realitet, den elektriske skrivemaskinen var kanskje oppfunnet....hihi!
Lykke til!
Anonym idag også :-)
Det var det jeg visste:D
Søt historie, definitivt:)
*smelt*
Ønsker dere lykke til videre!
Fantastisk søt og fiiin historie som til og med er sann! :) Moro å se all responsen du får. La selv ut min lovestory litt etter at jeg møtte min kjære, og leserantallet føyk i været. Det er noe med LØV og sånt. Folk liker det - selv om det er sukkersøtt. Dessuten klarer du å skrive om det på måte som ikke er klissete.
Hurra for kjærligheten! Er du like heldig som meg, har du funnet Mannen i ditt liv og tusenvis av nye gode dager i vente :)
Amélie
Og HAR tusenvis av nye, gode dager i vente, skulle det stå...
Han derre Örn altså. Han har jeg aldri stolt på et sekund, jeg visste han bare var ute etter damene våre!
Jau, da, jeg gjettet riktig. Oppdaget t.o.m. hintet ditt her borte i høyremargen...
Veldig søt og romantisk historie!
yey!
:o)
-det du kan være sikker på når Örn kommer flyttende inn er at du etter hvert kommer til å lure på hvor (feks) litersmålet ditt er fordi det er jo ikke der det har vært så lenge du har bodd i leiligheten din. Dette fordi han helt sikkert er snill og hjelper til å rydde, men så setter han ting på en ledig plass. ;)
Kent og jeg har en ypperlig dynamikk i forholdet. Han setter ting på kjøkkenet der det er plass og gir meg trim når jeg leter etter kjøkkentingene. I tillegg roter han og jeg rydder ting (mer trim) i tre ulike hauger slik at han kan finne igjen tingene sine når jeg vil se stuebordet mitt.
Selvsagt håper jeg at dere tilbringer mesteparten av sommeren klinende i parken, men siden det er Norge vi bor i kommer dere sikkert til å tilbringe en del tid innendørs også.
Kos deg med sommerfuglene!
krissy: han er absolutt superbra! og kokkeferdighetene hans har jeg allerede utnyttet, blant annet lagde han middag til alle vennene mine i vinter, hihi.
bilde av oss? hm, det vet jeg ikke, tror han er litt streng på sånt :-)
frøken aberlour: hurra for en kjempesøt kommentar! :-)
buster: rett og slett :-)
alter ego: takk takk! og nei, det skal man ikke si høyt :-)
minnea: haha, bra detektivarbeid! og hvordan kan man ikke forelske seg i en mann som skriver sånne poster til sin glutenintolerante prinsesse? :-D
cat: så hyggelig å høre - den rosa sommeren begynner på tirsdag. hurra hurra hurra!
anonym: haha, kan ikke love noen fellesblogging, han har jo liksom ikke tid til blogging..
ooh, kanskje det blir nettromantikk for deg også? lykke til du og! :-)
frøken skavlan: og så vi som var så diskret..? hm :-)
frikke: tusen takk! :-)
amelie: ja, det beste er jo at det er sant! har hatt litt høyere lesertall enn vanlig denne helgen, men den største forskjellen er at folk blir her inne lengre enn de pleier. tror det er noen som har lest seg gjennom hele "rosa sukkerspinn"-arkivet, og det er jo veldig hyggelig!
stas at du syns det ikke blir for klissete (selv om jeg ser jo at det er nesten bare jenter som kommenterer på disse postene..)
hurra ja!
hjorthen: det er disse utlendingene vet du. kommer til norge og rapper både damene og jobbene. sett sånt!
mona: hihi, jeg fniste godt for meg selv da jeg la det inn :-D
delirium: haha, jeg har lest de postene hos deg og kent (har jeg ikke kommentert? for en skam), de er helt geniale. kent sin har jeg gjenfortalt til blant annet örn, og vi konkluderte med at han er som kent og jeg er som deg når det gjelder å lete etter ting. sukk, jeg ser for meg en rotete sommer..
man kan kline innendørs også :-D
Og for de av oss (du) med dårlig immunforsvar: Klining skal visstnok styrke innmunforsvaret...
Hehe - ja da kan det bli moro hos dere. Da jeg traff Kent innså jeg raskt at han var en rotete mann og at jeg måtte leve med det hvis jeg ville ha ham - og det ville jeg jo. At han var utrolig rotete oppdaget jeg første gangen jeg var hjemme hos ham og han hadde ryddet... Det var skikkelig rotete der, kjøkkenet var helsefarlig, man kunne nesten ikke se stuebordet og støvsugeren blokket effektivt døråpningen mellom stuen og kjøkkenet. Andre gangen jeg var hos ham spurte jeg pent om han ville bli sur hvis jeg vasket kjøkkenet hans... det ble han ikke og siden har dynamikken vært på plass :D
Atte altså.. At det var Örn gjettet jeg allerede ved nyttår. Jeg siterer litt fra kommentarene til Örns post fra 3. januar:
http://isbitenmin.blogspot.com/2008/01/godt-nyttr.html
"Espen said...
Du har vel ikke slått deg sammen med Frk Makeløs vel? Synes nesten det hørtes ut som dere satt på den samme rosa skyen. ;)"
"Örn said...
Espen: takk for det. Riktig nok var flyet mitt sá overbooket pá vei hjem etter nyttársfeiring i gamlelandet at jeg svevde over en rosask pá businessclass. Men sá ingen fröken makelös der."
Ingen direkte løgn fra ham, men jeg må si den var tvilsom. ;)
Uansett: Jeg er glad på deres vegne. Gratulerer så mye!
Så veldig fin historie. Og koselig. Og jeg hadde jo ikke peiling. Overbringer du forresten mine unnskyldninger til Örn for å ha stjålet natursnack-i-sjokolade(og hvordan den blir rund)-problemstillingen av ham? Jeg var sikker på at det var en diskusjon vi hadde hatt på jobben. Jeg må virkelig holde bedre styr på hvor jeg stjeler idèene mine fra.
delirium: aha! det er nok derfor jeg har vært så mye syk i vinter - for lite klining grunnet pendleforhold. regner med at det blir lite sykdom i sommer :-D
det der høres absolutt ikke bra ut, jeg måtte sjekke med örn om han er like ille som kent, noe han påstår han ikke er. hm, vi får se..
espen: haha, jeg husker den kommentaren der - vi snakket om at du hadde ferska oss. men örn svarte så godt han kunne, tatt i betraktning at jeg hadde gitt han munnkurv :-)
og takk takk!
sonja: ja, sant? kjempekoselig! :-D
nesten bra at ikke alle hadde skjønt det allerede, det er jo litt stas å overraske også. jeg skal overbringe unnskyldninger (syntes nok det var noe veldig kjent med den problemstillingen..), det går nok veldig fint :-)
Makeløs kjærlighetshistorie! Jeg som har savnet Ørn og bloggingen hans :D Du må hilse ham masse-masse. Bloggeland er nå egentlig et romantisk sted, da!
" jeg måtte sjekke med örn om han er like ille som kent"
Ingen er like ille som Kent!
Men jeg må bare spørre: Hvordan er det egentlig å fortelle verden at dere traff hverandre gjennom bloggingen? Får dere rare og/eller uforstående kommentarer, tro?
Å så utrlig herlig å høre!!! Skikkelig gladhistorie.. det mest rørende synes jeg var dette med evne til å kunne vikle dere ut av ting som dere hadde viklet dere inn i.. det er en flott egenskap hos begge, og fytti og deilig etterpå:)
Lykke til med samboerskapet..;)
virrvarr: jeg savner også bloggingen til örn, men han mener at han ikke har tid (og det nekter jeg å ta på meg skylda for..)
skal hilse ja! :-)
hjorthen: det der er dårlig gjort mot delirium (og kent også, for den saks skyld)
mona: hm, nei egentlig ikke. de fleste syns det er hyggelig og søtt (og jo mer detaljert jeg forteller historien, jo mer romantisk syns de det er). men jeg ser for meg at det muligens kan bli litt mer vrient på hytta i sommer når jeg skal fortelle det til pappas gamle tanter - tviler på at de har noe begrep om hva en blogg er :-)
tornerose: takk for koselig kommentar! det er i grunnen en evne jeg ikke var klar over at jeg hadde, men det er vel vanskelig å overleve i et forhold uten.. og når man har klart å vikle seg ut av problemene så føler man seg dobbelt så sterk etterpå. hurra!
Ørn faktisk :)
bra jobbet, man kan jo ikke få særlig bedre fyr enn det?
Tenk å komme hjem fra ferie til en så hyggelig annonsering. Og nå, nå ser jeg jo at det står "isbiten min" - det har jeg ikke lagt merke til.
Men er det virkelig sant at dere fant hverandre her i Blogopolis? Jeg blir helt blank i øynene jeg!
Jeg elsker forelskede unge mennesker, - og gjerne godt voksne også.
Kast ikke bort sumernatta, og de sommermånedene dere nå har sammen.
Masse gode ønsker!
esquil: jupp, faktisk. jeg er enig med deg så klart, men frykter at han kan komme til å bli skrekkelig cocky av alt dette.. :-)
tonita: godt å ha deg tilbake, du har vært savnet!
det er virkelig sant ja! jeg prøver å ikke kaste bort noe tid, men innser at jeg fra tid til annen taper kampen om oppmerksomhet mot fotball-em. oh well :-)
Hihi, jeg gjetta ikke Ørn, men hurra for dere!
Du får fortelle de gamle tantene at dere var "brevvenner" eller noe i den duren :P
Á sá nydelig! Blir helt rórt her jeg sitter pá internettkafe i Spania. :)
Kjenner meg igjen i mye av det du forteller. Fallhóyden fóles stor nár man forelsker seg fór man mótes, men det gár jaggu an! Og at det ikke er som man har tenkt tror jeg er et stort pluss!
Takk for at du delte og lykke til videre! :D
heidi: takk for hurra! haha, brevvenner er en bra idé, det skjønner de hvertfall :-)
lothiane: så stas å høre! ja, det er sant at det kan være et pluss, for det er ikke alltid man har fantasi til å forestille seg hvor bra folk kan være (eller har noen idé om hva som er godt for en..)
lykke til du også, på din rosa sky!