Frøken Makeløs

Sånn, da har man avlagt Øya-festivalen det obligatoriske besøket i år også. Leser i Aftenposten at jeg nå er sikret kulturell kapital i lange tider fremover, det er jo veldig flott - selv om jeg ikke har barn og strengt tatt kan gå på konsert akkurat når det passer meg. Dog må det sies at både antall kjente man tilfeldigvis treffer på og antall store musikkopplevelser reduseres år for år. Mer gledelig er det jo å observere at Øya-jentene endelig har sluttet å gå med second hand-kjoler i syntetisk materiale og ukledelig snitt.

Heldigvis er det noen ting som ikke forandrer seg også; jeg blir for eksempel fortsatt spurt om legitimasjon når jeg viser billetten min (og for hvert år blir jeg stadig mer fornøyd med at de fremdeles lurer på om jeg er under atten).

Ellers var været dårlig, som vanlig. Jeg brukte meningsløst mye tid på å irritere meg over at yr.no hadde lovet meg en regnfri dag på festival, hvilket resulterte i at jeg forkastet mitt nøye planlagte festivaloutfit (gummiser, sommerkjole, regnkåpe og sydvest) og erstattet det med noe langt kjedeligere, bare for å oppdage opptil flere ganger i løpet av dagen at den opprinnelige klesplanen hadde fungert helt utmerket. Grmpf.

(Og så kan man spørre seg hvor mye kulturell kapital jeg egentlig har tilegnet meg når jeg skriver et helt blgginnlegg om Øya uten å nevne musikken overhodet. Derfor må jeg forte meg å legge til at Lars Horntvedt med KORK var fint, Ingeborg Selnes var koselig, Cut Copy var en fest og Raga Rockers var herlig nostalgisk. Kjæresten ble selvsagt litt ekstra forelsket da jeg sang veldig høyt med på Hun er Fri og danset min egenkomponerte tenåringsdans til).

Bildet viser Frøken Fräkens gule strømper på stranda i Middelalderparken. Hun innbiller seg at hun ikke vil kunne gå i fred i Markveien hvis jeg viser bilde av ansiktet hennes her på bloggen, derfor er dessverre dette alt dere får se av den søte damen.

Etiketter: Livet liksom, Makeløs musikk