Min frekke sjef
Sjefen min fortalte meg en historie i forbifarten i dag - om hvor stressa nabodamen hennes hadde sett ut i dag morges fordi hun trodde hun var for sent ute med å levere barna på skolen."Hun var kledt omtrent sånn som du er, så det var liksom tydelig at hun ikke var på vei til jobb. Hun hadde bare tatt på seg et eller annet og løpt ut døren."
Kan man si sånt? Og dette kommer fra en dame som antagelig har Pippi Langstrømpe som motemessig forbilde. Jeg ble så perpleks at jeg ikke fikk sagt noe som helst og vips så hadde hun løpt av gårde til et møte. Nei, da er det noe annet med kolleger som konkluderer med at "Frøken M ser ut som en babe bestandig". Hurra for sånne folk!
(Men at jeg har klippet femten cm av håret mitt var det ingen som la merke til..)
Etiketter: Livet liksom
Frekt altså! Du glemte å skrive hva du svarte i forfjamselsen?
Nei, man kan ikke si sånt, og ja, det var jo egentlig jævlig frekt, etter referatet å dømme?
"Tatt på seg et eller annet og løpt ut døren?" Nå er jeg ikke noen fashion-kandidat selv, men kommentaren var jo absolutt overfladisk og stigmatiserende?
Er det fremdeles arbeidsplasser i Norge hvor man blir bedømt etter klesplagg og stil og ikke etter innsats? Hm. Jeg hadde fått sparken på dagen ...
(Neida, jeg tar på bukser med press hvis det er påkrevet. Men jeg sliter litt med slips ...)
P.S. Vi venter jo i spenning på bilder av baben Frøken M ...med klipt hår?
Ho må jo ha sosial iq som en q-tips...hev deg over det!
For et bedårende menneske å ha som kollega. *humre*
mr walker: jeg kom ikke på å svare noe som helst, jeg ble helt satt ut :-)
stian: jups, veldig frekt. men det er ting som tyder på at det ikke bare går ut over meg, jeg vet ikke om det er en trøst..? jeg tror ikke man blir bedømt ut fra klærne på jobben min heller, redde-verden-bransjen er ikke akkurat plaget av for mange velkledde folk. fnis.
bilder har du fått, som du ser! :-)
confiteor: hihi, som en q-tips. veldig bra! :-D
lin: veldig! det må dog sies at hun har vært sjefen min i opptil flere år nå og den kommentaren kom ganske overraskende på meg. så det er jo bra :-)
Vi har en del overbetalte, fleksible og spennende jobber i konsernet der jeg jobber. Etter å ha lest dagens artikkel om din slemme sjef så nøler jeg ikke med å anbefale en god blogger for en stilling i firmaet.
Kanskje du kan lage en artikkel som beskriver litt bedre hva du jobber med / kunne tenke deg å jobbe med og litt hva dine dybde kunnskaper er??
tja: oi, seriøst? så fantastisk morsomt! jeg kan gjerne skrive litt om hva jeg kan og vil, men å lage en bloggpost av det syns jeg blir rart. har du en mailadresse?
Det var utrolig frekt - og kanskje slemt?
Jeg har en lignende historie fra noen år tilbake, da jeg hadde på meg en stripete H&M-genser på jobb. Da var det en av resepsjonsdamene som sa: "Å, så fin genser du har. En sånn kunne jeg tenke meg også - for å gå med hjemme, på fritida liksom." Man blir litt satt ut når det begynner som en kompliment, og så viser det seg underveis at det var meningen å fornærme. Jeg fikk heller ikke somlet meg til å svare. Kanskje det er greit å ha et par standardsvar liggende klare for sånne situasjoner?
O' hellige alfred, dette var noget drøyt. Men sjefer er litt rare, de har så mange andre tanker i hodet, og de mener det egentlig ikke vondt. Sjefer er jo nesten et eget folkeslag, og noen ting er de rett og slett bare dårlige på.
Jeg ville heller sluttet lit til babe-kommentarene i stedet :)
Anathema: ett alltid greit svar er, jeg tror ikke den finnes i din størrelse. Ikke spesifiser stor eller liten, da er det ikke for tydelig og vedkommende vil gnages av hva du mente.
Dette synes jeg var drøyt! Ikke for å gjøre deg til et mobbeoffer etter en bemerkning. Men hvis dette er måten din sjef snakker til deg eller andre, synes jeg du skal ta affære. Jeg har jobbet med en kollega fra hælvete og hennes kommentarer og baksnakking endte i sykemelding for mitt vedkommende. Hva svarer man sånne mennesker? Man sier klart ifra at den bemerkningen der.... Hjelper det ikke, så gå til sjefen hennes. Hvis intet skjer, så se deg om etter ny jobb. Din reaksjon kjenner jeg veldig godt igjen. At de andre backer deg opp er jo bra.
anathema: med sånne kommentarer er det jo vanskelig å vite om det var slemt med overlegg eller bare ubetenksomt. det har jo hendt at jeg også har slengt ut et eller annet som jeg etterpå innså at kunne tolkes som en fornærmelse. man burde kanskje ha et standardsvar ja, men problemet er vel at man blir så overrasket at man nesten ikke skjønner før etterpå at man burde tatt igjen?
tja: haha, veldig bra - den skal jeg huske på :-)
anonym: enig i at man ikke skal finne seg i hva som helst, og når det skjer gjentatte ganger må man absolutt ta affære. håper at kollegaen din innså alvoret i situasjonen da du ble sykemeldt og at ting har bedret seg nå!
riktignok har jeg vært noe fraværerende mentalt sett den siste tiden men så vidt jeg vet er dette første gangen hun sier noe sånt til meg, så inntil videre satser jeg på at det var en ubetenksom forsnakkelse. men takk for støtten! :-)
Haha! Sa hun virkelig det? Utrolig. Det er i slike situasjoner man gjerne må ta seg skikkelig sammen for å huske at man skal synes synd på dem, og ikke hate dem.
espen: nemlig. folk som har for vane å skru av sine sosiale antenner i tide og utide er det jo i grunnen bare syns på :-)