<body><script type="text/javascript"> function setAttributeOnload(object, attribute, val) { if(window.addEventListener) { window.addEventListener('load', function(){ object[attribute] = val; }, false); } else { window.attachEvent('onload', function(){ object[attribute] = val; }); } } </script> <div id="navbar-iframe-container"></div> <script type="text/javascript" src="https://apis.google.com/js/platform.js"></script> <script type="text/javascript"> gapi.load("gapi.iframes:gapi.iframes.style.bubble", function() { if (gapi.iframes && gapi.iframes.getContext) { gapi.iframes.getContext().openChild({ url: 'https://www.blogger.com/navbar.g?targetBlogID\x3d8979916324030367209\x26blogName\x3dFr%C3%B8ken+Makel%C3%B8s\x26publishMode\x3dPUBLISH_MODE_BLOGSPOT\x26navbarType\x3dBLUE\x26layoutType\x3dCLASSIC\x26searchRoot\x3dhttps://frokenmakelos.blogspot.com/search\x26blogLocale\x3dno_NO\x26v\x3d2\x26homepageUrl\x3dhttp://frokenmakelos.blogspot.com/\x26vt\x3d-2257351198009471507', where: document.getElementById("navbar-iframe-container"), id: "navbar-iframe" }); } }); </script>

Frøken Makeløs

 

Visen om vesle Hoa



I 2006 gikk familen til Thorbjørn Egner med på å sløyfe Visen om vesle Hoa fra relanseringen av Egners visebok. Og bra var det, for i tillegg til at hottentott oppfattes som et skjellsord så er sangen så proppet av faktiske feil at beskrivelsen av hottentottene ville tilsvare en fremstilling av nordmenn der vi beskrives som keltiske druider, tutlende omkring med våre tamme pingviner og vaiende maisplanter. Egner ante ikke hva han snakket om - nå vet vi heldigvis bedre.

Men hvem var egentlig hottentottene? Ordet betyr ”en som stammer” på de nederlandske kolonistenes dialekt, og ble brukt for å beskrive den klikkende lyden som er typisk for Khoikhoi-folkets språk. Khoikhoi-folket levde i det sørvestlige Afrika og hadde bodd der i 30 000 år da de første hvite kolonistene kom i 1652. Deres ankomst førte etter hvert til at Khoikhoi-enes sosiale strukturer brøt sammen. Noen av dem ble gårdsarbeidere mens andre ble innlemmet i eksisterende klaner hos Xhosa-folket. I dag fins det ikke lenger en etnisk gruppe i sørlige Afrika som har en entydig Khoikhoi-identitet.

Og kongen var så veldig glad og alle var så glade
Og kokken lagde sukkerbrød og deilig sjokolade

Etiketter:

 

til denne posten

 
Anonymous Anonym Sier:

Verdens beste barnesang!
Jeg har hatt lyst til å bli hottentott helt siden jeg hørte den. Lar det seg ordne, mon tro?

 
 
Anonymous Anonym Sier:

Jeg elsket denne sangen da jeg var liten!

Har ikke noe imot den jeg. Hadde den derimot vært produsert i 2008 hadde jeg nok fått både hakeslepp og kvalme.

 
 
Blogger Frøken Makeløs Sier:

bein: det er vel å ta litt i, hva med for eksempel inni en sekk?

man skulle tro at du måtte gifte deg med en hottentottkvinne, men mine kilder sier altså at det ikke fins lengre. skulle ikke du bli konge?

ellers overrasket over å se at det er du som står bak kk.no - hvem hadde trodd det?

maria: og nettopp derfor kan vi vel ikke beskylde egner for annet enn dårlig research - og så fjerne den fra barnesangbøkene :-)

 
 
Anonymous Anonym Sier:

jeg har gjort litt research. det ser ut til at det holder å sverge troskap til kongen, man er ikke så nøye på avstamning der i gården. dette lover godt.
ikke akkurat kk.no, nei.

jeg har aldri hørt inni en sekk. skam på meg.

 
 
Blogger Frøken Makeløs Sier:

bein: da er det vel bare å pakke snippsekken og reise til afrika da?

ikke kk.no nei. men kkk.com er da vel ikke noe å linke til akkurat?

skam på deg! det er jo den finesten sangen til selveste knutsen og ludvigsen jo!

 
 
Anonymous Anonym Sier:

Helt enig med deg, ja. Herregud, Norge anno 2008 må slutte å være så pripne og overbeskyttende.

 
 
Anonymous Anonym Sier:

postmoderne linking.
ah, knutsen og ludvigsen. der kan man se. skal man først sensurere barnesanger på grunn av faktafeil, så ligger vel de rimelig tynt an. grevling i taket, liksom. hah! bor i en tunnel. jeg ler.

 
 
Blogger Frøken Makeløs Sier:

maria: ah, hvis du mener at sangen ikke burde blitt fjernet så er du nok ikke enig med meg. jeg syns ikke vi skal akseptere slike sanger nå - og det er jo selvsagt litt synd for bortsett fra faktafeil og nedlatenende holdninger så er det jo en søt sang :-)

bein: hahaha, you light up my day! takk for det, kjære deg :-)

 
 
Anonymous Anonym Sier:

Synes sangen bare er søt jeg, dessuten synes jeg negresse er et vakkert ord og at Frøkna har blitt vel politisk korrekt...

 
 
Blogger Frøken Makeløs Sier:

Mr Walker: Nå vet jeg jo pent lite om deg og ditt pigment, men poenget med nedsettende ord er jo hvordan de oppfattes av av dem de brukes om - ikke av dem de brukes av.

Og Frøkna har alltid vært riktig så politisk korrekt, noe annet er ganske vanskelig i den bransjen jeg befinner meg i :-)

 
 
Anonymous Anonym Sier:

Jeg er sikkert miljøskadet av for lang fartstid i hodeskallegrotten, men ordet negresse er positivt ladet. Skjønner godt at en i 2008 ikke utgir Lille Hoa i et flerkulturelt land, men vi som vokste opp med den synes fortsatt den er fin :-)

 
 
Blogger Stian Sier:

Vesle Hoa eller ikke, Egner er også skyldig i en kriminelt dårlig oversettelse av Ole Brumm.

 
 
Blogger Frøken Makeløs Sier:

mr walker: jada, det er det sikkert - for deg. men enig i at det er en søt sang, bortsett fra at teksten er misvisende og nedlatende :-)

stian: hm, jeg har ikke lest ole brumm på engelsk - og ikke på norsk heller på fryktelig lenge, så jeg får bare ta ditt ord for det :-)

 
 
Anonymous Anonym Sier:

At man kan lage et politisk poeng ut av en harmløs barnesang om Hoa... - Jeg fatter det ikke. Hvor oppblåst og pompøst korrekt kan man liksom bli? La Egner og sangene hans leve og så kan kritikerne hans fylle munnene sine med sjokolade i stedet for kritikk. Det hadde passet bedre. Sjokolade gjør også folk glade ! Dere trenger litt glede i livet, det mener jeg bestemt.

 
 
Blogger Frøken Makeløs Sier:

hr kristian skeie: hvorfor er det pompøst å være politisk korrekt - hvorfor er det oppblåst å ønske å ta hensyn til andre mennesker?

beskyldningen om at andre er for politisk korrekte står for meg som et siste halmstrå man klynger seg til når man har gått tom for saklig argumentasjon.

hva gjelder glede i livet så finner jeg den helst andre steder enn i sjokolade.

 

Svare?