Problemfrie forhold
På bildet ser det ut som sykkelen min ikke har vært brukt på flere år, men sannheten er at vi har en litt overivrig slyngplante utenfor døren. Helt sant - hvis sykkelen har stått der ubrukt i bare to dager så har planten allerede begynt å tvinne seg rundt eikene (ok, da jeg tok bildet hadde den hadde stått der bittelitt lengre enn to dager..)Men i dag har jeg røsket sykkel og plante fra hverandre og tatt opp igjen den ekstremsporten det er å sykle til jobb. Etter noen uker uten trening virket Oslo-trafikken skumlere enn noen gang - men min evne til å høre på aggressiviteten om det er en taxi eller vanlig bil som er i ferd med å kjøre forbi meg var i det minste fortsatt intakt. Så kommer man litt skjelven inn på jobb - første dag etter ferien - og blir ganske raskt gjort oppmerksom på at man jo ikke har blitt særlig brun. Hmpfr, hva er det for slags velkomst?
En annen kollega mente at geografi/pendling/samlokalisering neppe kan by så særlig store praktiske problemer ettersom hverken jeg eller Kjæresten har barn. Om ikke annet fikk jeg dermed bekreftet teorien min om at de fleste forhold har et eller annet element som man er overbevist om at er årsaken til alle de problemene man har. Hadde man bare sluppet geografiske utfordringer/utålelige svigerfedre/sjalu ekser/omstillingsuville barn/sykdom i familien - så hadde forholdet vært noe i nærheten av problemfritt (og alle som ikke har det problemet vi har, har selvsagt utrolig enkle og ukompliserte forhold).
Etiketter: Livet liksom
Hehe, og spesielt "Folk Med Barn" som virkelig eier alle problemer i hele verden og er de eneste (i sine øyne) som har virkelig rett til å si at de er stressa....
Haha, jah! Akkurat dem. Som tror de har monopol på det ene og det andre. Gah, for en irriterende gjeng :-)
Du kan få sagt det, du :) Liker snerten og ironien, måten du ordlegger deg på, bloggen din generelt. Du har ofte sånne innertier-poeng som jeg nikker febrilsk til på innsiden. Må ikke slutte å skrive.
Ha en finfin høst! (Og det er ut å være så himla brun.)
Amélie
Åh takk takk! Så utrolig hyggelig sagt! Jeg leser og setter stor pris på bloggen din også (abonnerer faktisk, så jeg får med meg absolutt alt :-) men jeg er alt for dårlig til å kommentere. Beklager det!
God høst til deg også! (Ja, jeg stresset mye mer med min pigmentløshet da jeg var tenåring)
Jeg kjenner også igjen lyden av taxier. Jeg tror det er kombinasjonen av automatgir og det at de gir bånn gass som lager den karakteristiske taxi-lyden.
etaktuarliv: det høres ut som en veldig rimelig forklaring ja, særlig det med bånn gass :-)