Et blekt barn
Jeg er utstyrt med begredelig lite pigment. Begge foreldrene mine blir riktig så brune og freshe om sommeren, men dessverre for meg har jeg en eldre søster som forsynte seg med langt mer enn sin kvote pigmenter fra familiens genpool. Mine barndoms somre fremstår nå som en lang og ubehagelig serie av illrosa skuldre, flassende ører og såre legger - og i motsetning til andre ble jeg ikke brun etterpå, jeg returnerte stort sett til mitt akk så bleke utgangspunkt.De siste årene har heldigvis somrene bedret seg betraktelig. Antagelig er det en kombinasjon av generelt økt fokus på solens skadelige stråler, introduksjon av selvbruningskrem på markedet og min egen aldrende visdom som gjør meg mindre mottakelig for slengbemerkninger fra andre (merkelig nok er det en hel del voksne mennesker som tydeligvis syns de er i sin fulle rett til å påpeke min manglende brunfarge). Og da jeg var i Thailand i fjor høst skjønte jeg på de beundrende blikkene thaidamene sendte meg at enkelte steder i verden er min blekhet rett og slett svært ettertraktet, noe mitt fjortenårige selv aldri ville akseptert som en sannhet.
Dessuten må jo det faktum at jeg stort sett har vokst opp i skyggen være en fordel både i forhold til rynker og hudkreft. Litt som de der el-overfølsomme menneskene som riktignok har det ganske så stusselig i det daglige men som i det minste unngår de skumle langtidseffektene av stråling som vi andre ikke har vett nok til å holde oss unna.
Etiketter: Ting jeg ikke visste
Selv gir jeg blaffen i å sole meg. Jeg blir brun, men så ulidelig kjedelig da å ligge der! Jeg har knapt skille når sommeren er over. Jeg liker godt å sitte i skyggen på verandaen med en god bok og en kald et eller annet. Jeg stresser ingen brunfarge, dermed basta! Bare smilerynker her midt i femtiårene :-)
Har det på samme måte, så jeg testet ut karotentabeletter, og det hjelper. Blir ikke akkurat så brun, men ikke sånn brent som før:D
Jeg har også alltid vært blekere enn de fleste om sommeren. Det er merkelig hvordan enkelte voksne er riktig så ufine og spydige. Skjønner ikke sånt jeg. Husker jeg fikk en kommentar fra en fyr som lurte på om det hadde regna hele tiden mens jeg var i syden.
Nå gir jeg blaffen, jeg soler meg svært lite og smører meg alltid godt. Ser ikke at det er noe poeng å bli brunest mulig, det er ikke nødvendigvis alltid så pent. Jeg er meg, jeg er lys. Sånn er det.
anonym: jeg syns ikke egentlig at det er så kjedelig, men det er så mye stress. har jeg nok solkrem? har jeg for mye solkrem? (jeg gidder jo ikke ligge på stranda en hel dag uten å ha noen resultater å vise til). og så er det ofte grusomt varmt - man er liksom nødt til å ha litt vann i nærheten som man kan plaske uti innimellom.
og jeg vil også bare ha smilerynker når jeg er i femtiårene!
lykke: karotentabletter? virkelig? det var helt nytt for meg. det bygger opp pigmentet da, eller?
lothiane: ja, og så er det merkelig hvilke ting man kan påpeke hos andre (at man er for tynn eller for blek for eksempel) og hvilke ting det ikke er lov å kommentere (overvekt, rullestol osv osv). hvem bestemte de reglene, mon tro?
da jeg var i afrika for et par år siden var første gang jeg virkelig slappet av ift fargen min tror jeg. der nede fins det jo alle mulige nyanser av brunhet, så da føyde min blekhet liksom bare seg inn i rekka av fargesjatteringer :-)
Jeps, noe sånt:) Har prøvd både fra parfymeri og helsekost, syns de funket like bra:) Må spises noen uker før sommer/ ferie..