Lille speil på veggen der
Jeg knuste speilet mitt her om dagen, det store helfigurspeilet. Ikke bare var det en usedvanlig dårlig start på dagen, men det betyr jo at sju års ulykke er på vei i min retning og det høres ikke så forlystelig ut. Foreløpig er det å bli spontaninvitert på kaffe av en fremmed mann på gata (som nok trodde at han hadde flørta med meg en stund først - så feil kan man ta) det mest uvanlige som har hendt i etterkant av speilknusingen og strengt tatt er jeg usikker på om akkurat det er for ulykke å regne.
Det jeg imidlertid er litt bekymret for er hvordan det skal gå med påkledningen min fremover. Sjansen for katastrofal mismatching er jo i høyeste grad til stede i denne speilløse tilstanden og det kan virke som en god idé å ikke kjøpe nye klær men i stedet holde meg til gamle favoritter som jeg vet hvordan jeg kan kombinere. (Hjelp, hva sa jeg nå? "En god idé å ikke kjøpe nye klær"?! Iiihh!). Dessuten lurer jeg på om det er positivt eller negativt for selvbildet mitt å ikke ha noe helfigurspeil.
Kjæresten har overhodet ikke noen forståelse for alle disse problemene og foreslo (fordi han er mann og det menn gjør er å finne løsninger på kvinners problemer, i stedet for å bare høre på at vi sutrer og surrer - som jo er det vi egentlig vil) at jeg rett og slett kjøpte et nytt speil.
"Men da må jeg jo på Ikea da," sa jeg. "Åh, vi kan dra på Ikea, du og jeg!"
Da ble han helt stille gitt. Sett sånt.
Det jeg imidlertid er litt bekymret for er hvordan det skal gå med påkledningen min fremover. Sjansen for katastrofal mismatching er jo i høyeste grad til stede i denne speilløse tilstanden og det kan virke som en god idé å ikke kjøpe nye klær men i stedet holde meg til gamle favoritter som jeg vet hvordan jeg kan kombinere. (Hjelp, hva sa jeg nå? "En god idé å ikke kjøpe nye klær"?! Iiihh!). Dessuten lurer jeg på om det er positivt eller negativt for selvbildet mitt å ikke ha noe helfigurspeil.
Kjæresten har overhodet ikke noen forståelse for alle disse problemene og foreslo (fordi han er mann og det menn gjør er å finne løsninger på kvinners problemer, i stedet for å bare høre på at vi sutrer og surrer - som jo er det vi egentlig vil) at jeg rett og slett kjøpte et nytt speil.
"Men da må jeg jo på Ikea da," sa jeg. "Åh, vi kan dra på Ikea, du og jeg!"
Da ble han helt stille gitt. Sett sånt.
Etiketter: Fashion, Livet liksom
Ikea er veldig vondt. Du får vondt i beina, og i hodet og i øynene. Dessuten får pengepungen og bankkortet veldig vondt også. Dessuten er det vond kaffe der. Og ikke noen fine speil.
Du kan heller bruke Kjæresten som speil. Er sikker på at det virker vel så bra.
Hehe..hva er det med menn og denne frykten for IKEA-turer sammen da? :-)
Si til Örn - Tonita forstår deg.
Si til deg selv -
Jeg trenger virkelig ikke noe helfigurspeil - jeg kjenner meg selv, jeg vet hvilke klær jeg har, - jeg er trygg på meg selv.
Örn sier seg sikkert enig meg meg.
(Du er ung og pen og har en super kjæreste - hallo, - dette er da ikke noe problem. At jeg som har et helfigurspeil ikke bruker det annet enn helt unntaksvis er hverken her eller deg. Men tro meg - it is not a must!
Kan du ikke bare speile deg i hans øyne? HIHI!
hihi - hva er denne gjengse frykten for ikea? Det er jo tross alt bare en butikk. Som har alt mulig som man trenger og ikke får tak i andre steder. Og det er billig. Jeg tror Kent og jeg knapt nok hadde truffet hverandre før vi måtte på ikea - jeg trengte noe og han trengte noe og vips var vi der. Ikke noe pes. :oD
Hvis dere skal til IKEA, så dra dit på formiddagen en vakker solskinnsdag. Da er det som regel veldig lite folk på IKEA, og dermed blir handleturen mer fornøyelig :D
Hilsen fra en som har vært på IKEA to ganger denne uken.