Tilpasningsdyktig
En ting som viser seg når man er på tur er hvor fort man venner seg til ting. Fredag var jeg dypt fornærmet for at jeg måtte ha bukse under kjolene mine i Dhaka for å unngå å bli oppfattet som en prostituert, lørdag oppdaget jeg hvor digg det var å traske rundt med pysj-følelsen hele dagen og da vi ankom Bangkok fire dager seinere så jeg ingen grunn til å ikke fortsatt ha på meg mine nyinnkjøpte salwar kameez-bukser. De er tross alt det mest behagelige jeg har hatt på kroppen siden russedressen. Alkoholforbudet i Bangladesh plaget meg ikke det aller minste, ei heller det totale fraværet av shoppingmuligheter (nå motsier jeg meg selv bittelitt, men kom igjen - å kjøpe en salwar kameez til femti kroner på et lokalt marked er nesten ikke for shopping å regne).Etter ankomst Thailand gikk det ca en dag før jeg kastet buksene og krøp inn i min nyinnkjøpte og temmelig korte Bangkok-kjole. Jeg hadde ingen motforestillinger i verden mot å stå på takterassen på den høyeste bygningen i Bangkok (nesten dobbelt så høy som Oslo Plaza) med en grisedyr daquiri i hånda mens jeg pratet fjas med kolleger og minglet med andre rikinger. Fattige, møkkete Dhaka var med ett så enormt langt borte - og utsikten fra terassen var flashy, vestlig og moderne.
Ikke overraskende var det også utrolig lett å venne seg til å slippe å lage mat. Nuddelsuppe til fire kroner? Ja takk, det høres strålende ut. Sommerkjole og flip-flops i slutten av november? Ikke så fryktelig fælt det heller. Så kommer man hjem og oppdager at strømpiser faktisk har sin sjarm. Skal vi se.. det tok ca en halv dag. Jeg er fortsatt litt muggen for at jeg må lage middagen min selv, men det går sikkert over det og. Sånn omtrent i morgen, vil jeg tro.
Det er akkurat som når noen liksom kommer seilende inn i livet ditt sånn helt uventet og ut fra ingenting. Det venner man seg også overraskende fort til, plutselig er det som om de alltid har vært der.
Etiketter: Livet liksom
man er nesten som en kamelon.
En god egenskap, spør du meg.
Det kan være ganske irriterende med vanemennesker som MÅ ha det sånn og slik.
Viser at du er åpen for nye impulser og inntrykk. :o)
Å, det var et fint bilde..
Godt å høre at du er tilpasningsdyktig :)
Forresten, hvordan går det med e. fuckwit? krysser finga for at frk.Makeløs finner en bra mann, det hadde vist vei for oss andre frøkner også :)
Kjenner meg veldig igjen der, skummelt hvor fort gjort det er å ta ting nesten for gitt. Sprøeste opplevelsen i så måte var da jeg var på cruise i karibien for mange år siden (familiegreie). Der sprang det folk rundt og vartet oss opp på alle kanter, helt vilt. Det var drinker, klesvask, servering og generell oppvarting hvor enn du gikk. På soldekket kom disse servicefolka til og med å sprutet deilig svalende vann på oss der vi lå og grillet oss i sola. DET var sprøtt det!! Reagerte noe veldig førtse gangene, men etter noen dager så vente man seg til det. Sykt å tenke på, nå i ettertid.
Genial post som man kjenner seg igjen i!
...men den viktigste delen av info kom egentlig i den siste biten som paa min vaio tar opp ca 1,5 linjer. Fortell mer, Makeloese dama;)
tina: nettopp!
sorgenfri: ja det er vel det, innen rimelighetens grenser :-)
sif: eh, kan jeg si takk? det er jo ikke jeg som har laget det men..
ruskesara: emo fw er for lengst ute av bildet. kan ikke holde på og kaste bort tiden på den slags folk! :-)
zava: haha, vittig. jeg var og kikket i klesbutikker i oslo i går og merket den ekstreme forskjellen på service der i forhold til i bangkok. men jeg syns nesten det ble litt for mye der borte, liker liksom og fjase litt rundt for meg selv når jeg skal se etter klær.
alterego: hihi, nei. :-)
Hei frøkna! Koser meg med bloggen din - ikke visste jeg at du hadde en litterær åre!
nildro: så hyggelig da! :-)
Froekena, du er herved meeeget sterkt mistenkt for aa IKKE vaere saa make-loes som du tidligere var, alternativt kan jeg gaa med paa at en glidende overgang ligger i lufta og mellom linjene. *spionere*
Tenkte bare aa si det: grattis!
Wow.. Har Frøkna fått seg type??
Noe jeg også lurte litt på, da jeg leste den derre slutten.......
krissy.
alter ego: mistenkt? det hørtes skummelt ut :-)
krissy: neida, det har hun ikke.
Hmh. Og jeg saa venta paa historien om den som kom 'seilende inn i livet ditt saann helt uvented og ut fra ingenting'. For det kan ikke skje med folk man bare er venner med, vel?
;-)
Hehe.. min erfaring er ofte mindre og mindre tålmod med de man bor sammen med over tid. Når man er flere som deler hotellplass er det vanvittig hvor irriterende alle og alt plutselig kan bli. Tilpasningsdyktig? Såvisst, men tetthet forstørrer andres (og egnes?) uvaner. Å gå hverandre på nervene heter det visst, ja..
kri.
alterego: er det ikke noe som heter at tålmodighet er en dyd..? :-)
krissy: hvis det er kollegaene mine du snakker om (?) så ble de på ingen måte irriterende selv om vi tilbragte mye tid sammen. men joda, det å tråkke oppå hverandre over tid kan definitivt føre til at man går hverandre på nervene :-)
hæ, hadde dere behagelige russedresser? *misunnelig* vi trøndere bruker (brukte) hvite legefrakker som russedresser, og siden jeg impregnerte den med mageinnholdet mitt den første dagen i russetiden husker jeg ikke tilbake på den med spesielt kjærlige minner.
bra du likte thai-maten, jeg sleit noe vanvittig med den. tror de puttet noe i den som jeg var allergisk mot, hovedmistenkt var de grønne lime-stråene.
hm. bratislava, bangkok, stalker du meg med ti års delay? :)
esquil: haha, jeg hørt om de der trønderfrakkene og alltid ment at det var et utrolig snodig påfunn. når det er sagt så tror jeg ikke at min russedress heller hadde vært særlig comfy hvis jeg hadde spydd den ned den første dagen :-)
jeg er rimelig vanskelig i matveien, med alt jeg ikke tåler, men thaimat (og maten i bangladesh også) passet meg aldeles utmerket.
selvsagt stalker jeg deg! så snart du flytter fra trondheim kommer jeg dit også :-D