Å føle seg yngre enn man er
En dame jeg kjenner fylte nylig femti år og fortalte meg at hun absolutt ikke føler seg så gammel som hun er. "Hvor gammel føler du deg som da?" spurte jeg. "Vet ikke, men yngre" svarte hun.Etterpå tenkte jeg litt på hva hun egentlig mener. Hva vil det si å føle seg yngre enn man er? Jeg føler meg definitivt ikke som jeg gjorde for ti år siden, for eksempel - jeg har jo lært masse om livet og døden og kjærligheten siden den gang. Dessuten har jeg bedre klessmak og blir sliten bare av å tenke på å feste tre dager i uken.
Så det kan jo ikke være det at damen føler seg lik nå som hun gjorde for ti eller tjue år siden - at hun syns hun ikke har forandret eller utviklet seg i det hele tatt. For det ville jo bare vøre trist. Kanskje det er det at hun ser på andre femtiåringer og tenker at hun ikke er som dem. Men når alle går rundt og sier at de føler seg yngre enn de er, hva skjer da? Skal vi omdefinere hele alderskonseptet?
Etiketter: Ting jeg ikke visste
Jeg tror mye ligger i at man sammenligner seg selv med andre, og ikke kjenner seg igjen som en av "dem". Det handler kanskje om hva slags assossiasjoner man har til bestemte grupper av mennesker eller aldre, og at man selv bare føler seg som "seg selv".
Jeg føler meg for eksempel ikke som en småbarnsmamma, selv om jeg har barn.
Det bunner ut i hva slags tanker jeg har om småbarnsmødre, hvilket er overfladiske definisjoner.
Jeg er "bare meg", som tilfeldigvis har en sønn på to.
Jeg har møtt mennesker som har fått depresjoner av å fylle tredve.... Selv er jeg 54, men har enda ikke opplevd å bli deprimert av min alder.
Jeg tror at en må våkne nyssgjerrig på hva dagen bringer og ta det imot slik den blir.
Jeg ønsker i alle fall ikke å føle meg som jeg gjorde da jeg var yngre...litt har jeg da lært! :-))
Skjønt litt mindre av de fysiske problemer hadde vært greit.
Det hun egentlig sier er jo at hun ikke foeler seg saa gammel som hun paa forhaand trodde at 50-aaringer foeler seg. Tror jeg. Og det er jo lov; man moeter seg selv i doera stadig vekk. Utfordringa er kanskje aa ikke la seg begrense av egne eller andres forventninger til hva som 'passer seg' og ikke til en gitt alder?
Selv venta jeg paa 30-aarskrisa for ei tid siden. Jeg venta og venta, men den kom aldri. Jeg oppdaget faktisk at tidligere hadde jeg ofte (alltid?) tenkt at "det vil jeg gjoere foer jeg fyller 30" og den typen ting, men jeg hadde aldri tenkt over tida etterpaa. Da jeg var over 30 var alt som da jeg var 28-29, bare at horisonten MIN strakte seg plutselig uendelig mye lenger. Paa en god maate:)
Sorgenfri: Hihi. Det er AKKURAT s�nn jeg tenker med sm�barnsforeldre. Ahhh, for noen "gamle"/ uinteressante t�per..
Frken: Hm.. Hva med de av oss som f�ler oss s� gamle som vi er, men har et.. la meg si.. ungt utseende, og blir tatt for � v�re mindre enn vi er. Er ikke det litt irriterende da? :-( *Segner hen som en liten fjortisfjert.* ++..
kri
Hm.
Jeg føler meg mye yngre enn jeg oppfattet min mor som da hun var på min alder.
Jeg syntes min mor virket mye yngre enn mormor virket på samme alder.
Vi blir eldre, men vi flyter med i tiden, farges av den, og dels mestrer vi den.
Når jeg ser meg i speilet føler jeg meg akkurat så gammel som jeg er, - men det blir ikke aktuelt verken med hårfarging eller små plastisk-kirurgiske inngrep av den grunn. Det får være som det er - men inne i meg, - der er jeg ganske så spretten og fargerik.
Jeg tror Alter Ego har rett; at man har forventninger til hvordan det er å være så og så gammel. Og så er man jo bare seg selv, ikke en "trettitreåring", "førtiåring" eller "syvogsekstiåring".
Jeg føler meg ikke yngre eller eldre enn jeg er. Noen ganger føler jeg meg mer moden og fornuftig enn andre, for jeg kan være ganske barnlig. Men jeg føler meg hele tiden som *meg selv*. Men noen ganger blir jeg litt overrasket over ansiktet som møter meg i speilet... Når ble jeg så skrukkete liksom?
sorgenfri: du har sikkert rett - vi kategoriserer alle andre men er selv helt unike. du er selvsagt ikke en småbarnsmor, du bare slumper til å ha en barn. knis! :-D
livs lerreter: noe av det tristeste er de som alltid ønsker seg tilbake til da de var yngre. det må være et helt fryktelig liv. selv har jeg vel neppe hatt det bedre noen gang enn jeg har nå og skulle på ingen måte ønske jeg var 22 igjen :-)
alter ego: det er jo helt fantastisk! livet var ikke slutt da du fyllte 30, det ble tvert i mot mye lengre! *klapper entusiastisk i hendene*
krissy: been there, done that. det er irriterende helt til du blir gammel nok til å bli jublende lykkelig når noen tror du er yngre enn du er, basert på din yndige og evigunge fremtoning :-D
tonita: godt poeng. og i tillegg blir jo faktisk hver generasjon litt yngre enn den forrige, gamle folk i dag både ser og oppfører seg mer som ungdom nå enn folk på samme alder gjorde i forrige generasjon.
elx: ja, det er sikkert sant. men jeg syns likevel det er en snodig ting å si, kan man ikke heller justere sin forestilling om hvordan det er å være så og så gammel? det er jo lov å ta feil liksom :-)
skrukkete - du? pøh! :-)