Frøken Makeløs

Da jeg begynte i redde-verden-bransjen utviklet jeg ganske raskt en betydelig motvilje mot gladetnisitet. Og det fins det jo en del av i denne bransjen - det er antagelig den mest gladetniske bransjen av dem alle.

Jeg kjenner en riktig hyggelig og oppegående dame som har forkastet sitt norske navn og i stedet identifiserer seg inderlig med sitt afrikanske navn som alle som kjenner henne er pent nødt til å bruke - noen av oss med større skepsis enn andre. Damen handler utelukkende på Uno, Design Forum og Indiska, elsker lilla, syregrønt og orange og går med asymmetriske klær og smykker. Hun er nå samboende med sin andre afrikanske mann og omfavner lidenskapelig det meste av afrikansk kultur (musikken, klærne, dansen, brukskunsten, maskene, måten å snakke engelsk på..)

Selv har jeg kommet meg velberget hjem fra Afrika uten en eneste maske og jeg liker fortsatt ikke fargen orange. Men i det siste har jeg grepet meg selv i å tenke at afrikansk dans jammen ser morsomt ut, og det jeg leser av bøker er stort sett faglitteratur om Afrika. Nylig oppdaget jeg som kjent soukousmusikk og alle som kjenner meg vet at jeg er Kongonerd. Som om ikke det var nok så har jeg store planer om å ta med Makeløs Niese på afrikansk lekestue i helgen - noe som antagelig kommer til å gjøre at moren hennes friker bittelittegranne ut, men det får hun tåle.

Alt dette klarer jeg selvsagt å rettferdiggjøre for meg selv slik at jeg fremstår som like ubesudlet av all den gladetnisiteten som omgir meg som jeg var før. Afrikansk dans er bra trening, Afrikalitteraturen handler om min interesse for historie, soukousmusikken er bare en forlengelse av at jeg ikke hører på P4-musikk og Kongofascinasjonen kunne like gjerne handlet om fotballlaget til Manchester eller frimerkesamling. Ish.

Hva gjelder Makeløs Niese så har hun definitivt godt av å få se at det fins en annen verden der ut enn det fryktelig homogene og blendahvite miljøet hun ferdes i til vanlig. Men den dagen jeg insisterer på at dere skal kalle meg Missy Kwassa Kwassa Makah-lous, så er det helt greit at noe sier fra til meg.

Etiketter: Dette vil jeg gjerne ha sagt, Resten av verden