Frøken Makeløs

Det er litt laber bloggefrekvens her for tiden. Det kan skyldes både det ene og det andre, eksempelvis vårsløvhet, ettårskrisa (mer om den om et par dager), del 2 av frøknas herlige ut-av-sofaen-prosjekt (går ut på å plage alle jeg kjenner med gjentatte eposter i håp om at de lar seg overtale til å bli med på ymse ditt og datt som vil forhindre meg i å gro fast i min egen sofa) eller muligens rett og slett det at Makeløs Niese ved hjelp av reinspikka magi og en svært imaginær tryllestav har transformert meg til en promp.

(Man skulle kanskje tro at hun i en alder av fem år hadde rukket å vokse fra den slags vittigheter, men der tar man tydeligvis feil. Det må nok være hennes nye blendahvite barnehagevenner som har påvirket henne i en slik uoppdragen retning. Tanten hennes bidrar åpenbart utelukkende med positiv og oppbyggelig påvirkning og ville aldri drømme om å fnise av prompe-vitser).

Anyways. Det blir blogging fremover, men bare når jeg har noe jeg har lyst til å si. Det er derfor sannsynlig at dere i den nærmeste tiden må klare dere med en bloggefrekvens som noenlunde tilsvarer det dere har sett i det siste. Heldigvis for dere så er det jo en drøss med andre ting å finne på enn å sitte inne og lese blogger. Ut i skogen og opp i trærne og sånn.

Etiketter: Livet liksom

Everything er, i motsetning til mye annet av Michael Bublé, ikke en storband-sang. Jeg er strengt tatt ikke overvettes begeistret for mannen (og ble i grunnen litt skuffa da jeg fant ut at han har skrevet denne sangen selv og at det derfor kom til å bli vanskelig å finne en annen versjon av den), men Everything er så fredagsfin at jeg bare måtte poste den. Dessuten er jeg forelska og kan ikke hjelpe for at jeg liker kliss.

"And I get to kiss you baby just because I can."

Ah, I'm such a lucky girl.

Etiketter: Makeløs musikk

Siden jeg reiser til skumle strøk og redder verden og sånn så har jeg ganske nylig vært på sikkerhetskurs hos Politiets Sikkerhetstjeneste. Der lærte jeg at det viktigste man må huske på for å unngå å bli utsatt for terror og kidnapping og overvåkning, er å være uforutsigbar. Tar du samme ruten til jobb hver dag så skjønner jo enhver fjomp med maskingevær ganske fort hvor og når han kan rane/kidnappe/banke deg.

Hemmeligheten er altså å være uforutsigbar i alle situasjoner. Og det var først da jeg lærte dette at jeg skjønte hvor godt norske myndigheter passer på oss. For hvem sørger for at vi aldri er på jobb til samme tid hver dag? NSB. Hvem gir byggetillatelser i hytt og pine sånn at den veien du trodde du kunne kjøre plutselig er stengt? Plan og bygningsetaten. Hvem lar være å måke når det snør sånn at du ikke kommer deg dit du skal? Kommunen.

I tillegg har myndighetene mobilisert store private aktører for å passe på at nordmenn er trygge. Norwegian for eksempel, ser til at du sjelden kommer deg dit du skal når du har tenkt. Netcom legger ned mobilnettet med jevne mellomrom for å passe på at du ikke alltid får gitt de beskjedene du vil. Dessuten sitter det en hel gjeng med folk i Nigeria som er lønnet av den norske stat for å spamme ned e-posten din.

Tror du streikeretten ble innført for å sikre at arbeiderne kan hevde sine rettigheter? Selvsagt ikke. Lærere, bryggeriansatte, helsepersonell, heismontører - de vet det kanskje ikke selv, men noen trekker i trådene for å få dem ut i streik slik at hele Norge blir uforutsigbart. Alt for å unngå at vi blir bortført av skumle menn med finlandshetter og håndgranater.

Tenk på det du, neste gang du skriver et sint leserbrev til lokalavisa for å klage på at et eller annet der ute i samfunnet ikke fungerer som det skal. For nå vet du at det er nettopp det det gjør – og det er for å verne deg mot terror. Se det er myndighetene sine, det!

Etiketter: Politikk på en måte, Ting jeg ikke visste

Siden jeg visst har havnet i det filosofiske hjørnet nå i påsken, så har jeg fundert litt på dette med viljestyrke også. Hvor kommer den fra? Hvorfor har noen mennesker mye viljestyrke og andre lite? Og har de med mye viljestyrke enklere liv enn de med lite?

Jeg er selv utstyrt med en rikelig porsjon viljestyrke. Hvor den kommer fra, det vet jeg ikke - men at den er der er helt sikkert. Den gjør at jeg kan klare det meste jeg bestemmer meg for, vel å merke så lenge måloppnåelsen bare er avhengig av meg selv og ingen andre.

Jeg kan slanke meg tjue kilo, slutte å røyke og klare å reise meg igjen etter å ha tryna noe grønnjævlig. Jeg kan leve for en hundrelapp om dagen, ha hodepine i ukevis uten å spise smertestillende og klare meg forbi den der triste mellomfasen når jeg sparer fra kort til langt hår.

Men har jeg det enklere i disse situasjonene enn de som gir opp underveis? Det kan jeg selvsagt ikke vite, men noe sier meg at det viljestyrke egentlig handler om er viljen til å holde ut og ha det kjipt en periode for å kunne nå det målet man har satt seg. Grunnen til at noen gir opp handler kanskje om at målet ikke er viktig (nok) for dem, eller at de vurderer sjansen for å ikke nå det som så stor at de heller lar være å prøve. Og så blir det en selvforsterkende greie, for jo flere ganger du lykkes i å nå målet ditt, jo bedre rustet er du til å klare det samme igjen. Og motsatt. Da sier det seg selv at det er viktig at de målene man setter er sånne som man både vil og kan klare å nå.

Dessverre nytter det lite med viljestyrke når man har et mål som er avhengig av andre enn en selv. Og det suger litt, kjenner jeg.

Etiketter: Livet liksom

Med utsikten fra kjøkkenvinduet mitt ønsker jeg verdens beste lesere (og alle andre som
skulle slumpe til å slenge innom her) en fabelaktig påske!

Etiketter: Diverse

Jeg har tenkt litt på dette med å være til bry. Jeg har tenkt at det er noen mennesker som tør å være til bry og andre som helst unngår det, og at de siste nok er noen svært selvstendige personer som ganske enkelt er vant til å klare alt selv.

Men kanskje er det snarere sånn at de som tør å være til bry er mennesker som mener (og kan sikkert ha rett i) at det de har av problemer er så viktig at det er en selvfølge at andre hjelper dem med det. Mens de som sitter alene når de er syke og redde og triste, de lar ikke være å be om hjelp fordi de absolutt ønsker å ordne opp i alt på egenhånd, men fordi de foretrekker det fremfor å tørre å ta sjansen og så risikere å ikke få det de ber om?

Hm.

Etiketter: Livet liksom

I dag ønsker jeg meg et badekar å ligge i. Varmt vann, såpebobler, stearinlys og rar musikk.

I dag ønsker jeg meg en hage å grave i. Fuktig jord, planter som gror, meitemark og snegler.

I dag ønsker jeg meg et bibliotek å sitte i. Fengslende historier, lengtende lyrikk, biografier og reiseskildringer.


...

Jeg har et dusjkabinett, en potteplante og to bøker med dikt i.

Det var ikke helt slik jeg hadde forestilt meg det.

Etiketter: Livet liksom

Temauken er midlertidig utsatt fordi frøkna selvfølgelig har blitt syk - igjen. Dere som følger med på denne bloggen burde ikke være overrasket, faktisk regner jeg med at en god del av dere har klart å gjette dere frem til dette helt selv.

Åh. Så. Lei. Nå.

Etiketter: Livet liksom

Jeg vil gjerne slå et slag for flermanneri. Det er selvsagt ikke av egoistiske grunner jeg gjør dette, men fordi jeg ser hvilke klare fordeler det vil gi på globalt nivå for hele menneskeheten.

I vår overbefolkete verden er nemlig flermanneri, eller polyandri som det heter på fint, selve løsningen på problemene. Når hver kvinne får være gift med mange menn samtidig så fører det selvsagt til lavere fødselstall (forutsatt at mennene tar ansvar og ikke løper rundt og er utro med andre damer, og såpass syns jeg faktisk vi kan forlange av dem), siden kvinnen stort sett bare kan føre frem et barn om gangen. Det blir jo vanskelig å vite akkurat hvilken mann som er far til akkurat hvilket barn, og derfor vil alle fedrene bidra så godt de kan for at alle barna skal ha det så godt som mulig. Dette, sammen med den generelle nedgangen i befolkningsveksten, vil gi mer ressurser til hvert barn.

At denne løsningen muligens reduserer kvinner til fødemaskiner og derfor kanskje kan være et ørlite skritt tilbake i forhold til likestilling og den slags, er en helt annen sak. Den utfordringen løser vi en annen dag. I morgen for eksempel.

Etiketter: Dette vil jeg gjerne ha sagt, Politikk på en måte, Resten av verden

I dag har jeg vært på en lang reise. Vi har vært i skogen og hugget masse ved som vi har laget bål av og så har vi grillet pølser. Etterpå tok vi en tur med båt til et sted som ingen av oss hadde vært før. Akkurat hvor vi var er litt uklart, men det var veldig morsomt der. Vi bygde et lite hus hvor vi sov litt og så våknet vi og da måtte vi hugge litt mer ved. Så så vi en løve og ble litt redde, men heldigvis viste det seg at det bare var en liten og litt redd baby-løve. Vi fanget fisk med hendene som vi kokte på bålet og så hugget vi enda mer ved.

I dag har jeg vært i bursdagsselskap til Makeløs Nevø, han ble tre år.

Neste uke blir det tema-uke her på bloggen, da kommer det fiffige løsninger på store verdensproblemer på løpende bånd. Det er bare å begynne å glede seg!

Etiketter: Livet liksom

Homovennen og Frøken Fräken er på mange måter totale motsetninger av hverandre. Dette er imidlertid ikke til hinder for at de er gode venner og vi tre har det alltid fantastisk morsomt når vi er sammen. Det kan man jo saktens undres over, når man tenker litt på det.

Homovennen er den største systematikeren jeg vet om. Han skal på påskeferie til Thailand i år, men jeg har strengt tatt til gode å skjønne hvorfor. Ikke liker han sol, ikke liker han bading, han har ikke råd til turen, han lurer på hva han skal fylle tiden med når han er der og han blir grumpy i varmen. Men han har selvsagt lagt mye arbeid ned i forberedelsene, og siden det er en lang flyreise med flere mellomlandinger har han til og med planlagt når på reisen det er lurest å sove for å være mest mulig opplagt når han kommer frem.

Frøken Fräken sier ja og hurra til nesten alt og tenker ikke så mye på om det er lurt eller ei. Da hun var liten meldte hun seg på til å ta svømmeknappen uten å tenke på at det kanskje var en fordel å kunne svømme først. Hun ville jo bare være med liksom.

Homovennen har regler for dating som ingen andre har hørt om. For eksempel må man bestemme seg senest på den tredje daten om man er interessert eller ei, for når man sier ja til den fjerde daten så er man nemlig på god vei til et seriøst forhold. Dessuten har han sterk aversjon mot fysisk kontakt og deler bare ut klemmer i fylla (selv om jeg mistenker at akkurat denne regelen er noe modifisert i datingsammenheng)

Frøken Fräken tar hjertelig i mot gjester i sitt rotete hus, der hun bor med sine loppismøbler og katten Max. Homovennen er sterkt allergisk mot katter og retter på folk som bruker tekopper når de skal drikke kaffe. Da de var på hyttetur i vinter drømte to av vennene hans at han kjeftet på dem fordi de glemte å sette en bordbrikke under glassene sine.

Fordelen med å omgi seg med sånne ytterpunkter er at jeg alltid kan få de svarene jeg er ute etter. Trenger jeg et dypdykk i realismen og en finger i jorda, så snakker jeg med Homovennen. Vil jeg høre det mest positive og optimistiske synet på saken som det er mulig å oppdrive, så tar jeg kontakt med Frøken Fräken. Og siden de begge er utrustet med enorme mengder selvironi så får jeg lov til å drite dem ut i bloggen min. Er det rart jeg syns de er verdens beste venner?

(Fascinerende nok har vi visst begynt med utveksling av personlige egenskaper. Homovennen påstår han har blitt mer spontan og at jeg har stjålet punktligheten hans. Dessuten har han smittet Frøken Fräken sånn at hun har utviklet en generell skepsis mot dem hun dater. Jeg regner med at det bare er et tidsspørsmål før vi har mensen samtidig alle sammen).

Etiketter: Livet liksom

Hei hurra for meg som ble nummer to i Bloggidol! Takk til alle som har fulgt med og stemt, alle som har skrevet og bidratt og alle som har arrangert og organisert. Og grattis til Victoria som vant og Virrvarr som tok tredjeplassen. Bra innsats alla ihop!

Forøvrig viser det seg at url-en til Bloggidol er mystisk lik url-en til en helt annen type side; blogidol.wordpress.com (med en g i stedet for to) er en tysk blogg bestående av en eneste post med bilde av en halvnaken dame. Oh well.

Finaleoppgaven i Bloggidol var å bruke to av de seks ordene finalistene absolutt ikke ville ha som finaletema. Jeg valgte å skrive om ordene kompetansekartlegging og murglumf, her er mitt bidrag:

Kartlegging av Googles kompetanse

Du kan skrive på alle språk som fins,
kjenner definisjonen av en provins
Vet forskjell på Riesling og Muskatell
og navnet på faren til Alfred Nobel

Du vet hvilke land som har presidenter
og kan kalkulere med koeffsienter
har oversikt over all terminologi
og kan forelese om astrologi

Du vet navnet på alle dyr og fugler,
har kunnskap om indiske stormoguler,
kan analysere lyrikk og prosa
og kjenner til underlig kuriosa

...

Det er ikke rart at man kanskje tror
at du vet om alt mellom himmel og jord
Men hemmeligheten din avsløres her;
du aner ikke hva en murglumf er

(Til deg som har sett for lite på Idol; Margaret Berger var wildcard i Idol 2004 og endte på andreplass i finalen. Hun var en av de få som har kommet ut av Idol-sirkuset med kred-en i behold. Oi, det siste der burde jeg kanskje ikke sagt? Hih.)

Etiketter: Diverse

I natt har jeg sovet litt dårlig fordi jeg har hatt vondt i den ene armen. Den ene fingeren var hoven og det var ømt oppover armen, men med et par Ibux på morgenkvisten gikk alt mye bedre. Ut på ettermiddagen i dag kjedet jeg meg litt på jobb og gikk inn på kontoret til en kollega for å slå av en prat. Men da hun fikk se min hovne og røde hånd og armen min med en mystisk rød strek fra fingeren til albuen, fikk hun en skummel bekymringsrynkete panne og sa at jeg måtte komme meg til legen strurenstraks. To andre kolleger var helt enige med henne og da de begynte å snakke om blodforgiftning tok jeg beina fatt og løp til Legevakta så fort jeg kunne på mine ti centimeters hæler.

Og det var nok lurt, for jeg har visst en bakteriell infeksjon i fingeren som har spredt seg via lymfesystemet oppover armen. Det er ikke farlig men jeg har fått en kraftig fjorten dagers antibiotikakur - det blir min tredje siden jul. Sukk. Og så skal jeg putte fingeren i grønnsåpe noen ganger hver dag for å rense den (antar jeg?)

Er det ikke det ene så er det det andre eller det tredje. Denne kroppen har definitivt blitt redusert til en B-vare de siste månedene. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det er nødt til å ha noe med Illuminatus å gjøre, for så mye tull kan ikke én eneste kropp klare å finne på helt på egenhånd.

Etiketter: Livet liksom

I noen måneder har jeg gått rundt med et 24-kroners frimerke i lommeboka. Jeg trenger sjelden frimerker og enda sjeldnere 24-kroners frimerker, så da jeg likevel skulle innom Posten i dag tenkte jeg at det var en god anledning til å få vekslet inn det store frimerket i noen som er litt mindre verdt.

Men tenk, det var visst helt umulig - postdamen skjønte knapt hva jeg snakket om en gang. Mystisk. Har frimerket mitt fallt i verdi siden jeg kjøpte det?

Kanskje jeg får satse på finn.no i stedet; "Stort frimerke ønskes byttet mot flere mindre".

Etiketter: Ting jeg ikke visste

Som noen av dere har lagt merke til så har jeg altså klatret avgårde helt til finalen i Bloggidol, nå er vi bare tre igjen som skal konkurrere om seieren. Finalebidragene publiseres natt til mandag tredje mars og resultatene kommer natt til onsdag femte mars.

Oppgaven i semifinalen var å skrive den minst fristende kontaktannonsen. Det minst attraktive svaret på spørsmålene: Hvem er du, og hva ser du etter hos en partner? Her er mitt bidrag:

Ung lektor søker diskodrops

Ung mann på 47 år, jobber som lektor i naturvitenskapelige fag, søker fristende diskodrops av hunkjønn i passende alder.

Jeg trives best i mitt eget selskap men kan være sosial når det kreves. Er renslig og nøye med fasaden, og har egne tenner og eget hår.

På fritiden spiller jeg dataspill og driver ellers med forskjellige utendørsaktiviteter når jeg ikke ser på TV. Jeg liker egyptiske gullkatter, er medlem av Norsk Bonsaiselskap og har deltatt i Europamesterskap i Rubiks kube. Skyter litt med pil og bue og har forsøkt meg på knivkasting, dessverre uten særlig hell da jeg fra barnsben av har hatt problemer med finmotorikk og koordinasjonsevne. I følge moren min er årsaken en kjønnsbundet arvelig sykdom som rammer mennene i farsslekten og som kan spores helt tilbake til min tippoldefar Bernt Bernhard. Til tross for nitid utredning gjennom hele min barndom klarte dessverre aldri legene å finne den riktige diagnosen. Men nå har jeg lagt bort knivene og begynt å lage min egen ringbrynje i stedet og det er mor veldig glad for.

Jeg samler på taranteller og tomme ølbokser. Spiller badminton og ukulele, men er ingen ekspert. (Ukulele er en liten gitar, stemt som de fire tynneste strengene på en vanlig gitar og med en capo på det syvende båndet. Og så er den fjerde strengen stemt en oktav høyere.)

Det er viktig å engasjere seg i miljøsaken og jeg gjennomfører derfor et personlig miljøprosjekt som blant annet går ut på strømreduserende tiltak, utstrakt kompostering- og avfallssorteringsaktiviteter, samt at jeg bruker sparkesykkel som fremkomstmiddel for å spare kloden for unødvendige CO2-utslipp. Var tidligere aktiv i Blekkulf-klubben.

Du er 179-181 cm høy og blond. Ingen barn. Men det viktigste er at du er slank og pen og trives i mitt selskap. Håper du deler noen av mine interesser, særlig er det essensielt at du også liker egyptiske gullkatter. Men hvis du er veldig pen kan jeg være villig til å fire noe på kravene.

Bill. Mrk. Realist.

Etiketter: Diverse