Hvor kommer viljestyrke fra?
Siden jeg visst har havnet i det filosofiske hjørnet nå i påsken, så har jeg fundert litt på dette med viljestyrke også. Hvor kommer den fra? Hvorfor har noen mennesker mye viljestyrke og andre lite? Og har de med mye viljestyrke enklere liv enn de med lite?Jeg er selv utstyrt med en rikelig porsjon viljestyrke. Hvor den kommer fra, det vet jeg ikke - men at den er der er helt sikkert. Den gjør at jeg kan klare det meste jeg bestemmer meg for, vel å merke så lenge måloppnåelsen bare er avhengig av meg selv og ingen andre.
Jeg kan slanke meg tjue kilo, slutte å røyke og klare å reise meg igjen etter å ha tryna noe grønnjævlig. Jeg kan leve for en hundrelapp om dagen, ha hodepine i ukevis uten å spise smertestillende og klare meg forbi den der triste mellomfasen når jeg sparer fra kort til langt hår.
Men har jeg det enklere i disse situasjonene enn de som gir opp underveis? Det kan jeg selvsagt ikke vite, men noe sier meg at det viljestyrke egentlig handler om er viljen til å holde ut og ha det kjipt en periode for å kunne nå det målet man har satt seg. Grunnen til at noen gir opp handler kanskje om at målet ikke er viktig (nok) for dem, eller at de vurderer sjansen for å ikke nå det som så stor at de heller lar være å prøve. Og så blir det en selvforsterkende greie, for jo flere ganger du lykkes i å nå målet ditt, jo bedre rustet er du til å klare det samme igjen. Og motsatt. Da sier det seg selv at det er viktig at de målene man setter er sånne som man både vil og kan klare å nå.
Dessverre nytter det lite med viljestyrke når man har et mål som er avhengig av andre enn en selv. Og det suger litt, kjenner jeg.
Etiketter: Livet liksom
Jeg syns du resonnerer ganske klokt om viljestyrke jeg, altsaa! Saa gaar det jo an aa legge til noe om at man kan 'trenes' litt, til en viss grad, under oppveksten foer man blir saa stor at man formes mer av egne valg enn av f.eks. foreldre og/eller venner.
Og jeg er enig i det med suget ogsaa, helt paa slutten. For jeg har et paaskeegg som er ment aa skulle leve til i morgen, men det avhenger av at ANDRE distraherer meg lenge nok til at jeg ikke velger aa spise det i dag for aa se hva som er inni ;-)
Alltid klok kjære frøken.
Selv har jeg fått utdelt lite.
Klarer ikke vente på at håret skal bli rett lengde (det kan jeg gjøre en annen gang). Klarer ytterst sjelden la være å ta det vinglasset som vil smake så godt (jeg kan hvis jeg vil, men nå vil jeg ikke)
Leve billig: har masse ideer til innsparing i hverdagen (men så deilig at jeg ikke må akkurat nå).
Lese ferdig boken "alle" sier den er god(nei - mer enn 110 siders sjanse får den ikke hos meg)
Gå/ta bane til jobb (det vet jeg ville være sundt for meg, ville sikkert droppe de kiloene jeg gjerne kunne tenke meg å være foruten - det kan jeg begynne å gjøre en gang, - men jeg har ikke tid nå (og jeg har jo parkeringsplass) *dårlig samvittighet har jeg også*
Men jeg er ivrig til å brette ut mine dårlige sider, - det skal jeg ha!
Hvis man virkelig vil noe, så klarer man det. Hvis man VIRKELIG vil.. Hvis det er mulig. Hvis man kun avhenger av en selv. Men en viss realisme på veien er vel ok å ha med seg.. Jeg har dessverre fått lite viljestyrke. Og tidligere for høye målsettinger og dertil grusende fall, gjør at jeg heller gir meg før fallet blir for stort..
Kloke ord du skriver! :-)
Hadde jeg visst hvor den kom fra ville jeg utnyttet den kunnskapen til fulle. Men akk!
Viljestyrke er vel noe, som så mye annet, er et produkt av arv og miljø. Det kommer an på dine foreldre og din oppvekst. Det kan sikkert til en viss grad tillæres også i voksen alder, men neppe i samme grad som de som "født med det". Jeg vet ikke om det tilfredsstiller din undring?
Når det er sagt, er jo viljestyrke en egenskap de fleste av oss setter veldig pris på, så du skal være glad du har den.
Helt off-topic regner jeg uten videre med at frøkna så kveldens tv2-reprise av "Notting Hill"? Firmahotellet mitt er nabohotellet til filmens Ritz, og jeg kjent med glede igjen arkaden på Ritz, utsikten fra suiten til Anna over Green Park, og bussholdeplassen til William ... :-) London er en kjempefin by!
See here or here
Viljestyrke kommer når det trengs. En alenemamma som plutselig blir sittende alene med fire barn, for eks, må hente fram all den styrke hun har for å manøvrere fra det ene til det andre.
Det viser seg gang på gang, at folk som ikke visste at de hadde viljestyrke, får den når det står på som verst. Den kommer ingensteds fra. Som en overlevelsestrang. ..?
Hvis man snakker viljestyrke som karaktertrekk, må jeg si at jeg selv egentlig trives best med de som er smarte, men ikke så frykelig ambiøse og kavete. Andre har en tendens å slite meg ut, fordi de kanskje appellerer til prestasjonsiden av meg. Når det er det jeg vil bort fra.. NOe sånt :P
kri
Jeg tror jeg har lite viljestyrke til daglig. Sånt som slanking, røykeslutt mm. Men om det virkelig trengs kan jeg hente den fram, langt der bak, da får jeg uante krefter, får lite penger til å vare lenge mm
Som flere har sagt allerede; et klokt og godt innlegg. :)
Jeg tror viljestyrken er der hos de fleste, men at viljen kanskje ikke er så stor som man tror..? Jeg vet jeg burde gå ned noen kilo og har klart det før. Likevel har jeg dytta innpå digg i påsken... fordi jeg vil kose meg og ikke har lyst å stå over. Hadde jeg villet nok, hadde jeg levd på salat og kylling. :)
For min del handler det om å virkelig bestemme seg for noe, i stedet for å tro at jeg kanskje på en måte har litt lyst til å bestemme meg for noe, lissåm...
Og du har helt klart et poeng i at bekreftelse på egen handlingskraft øker sjansene for å gi seg i kast med - og mestre - nye utfordringer.
Man kan si mangt og meget om viljestyrke og evne til å mobilisere denne. Jeg syns frøknas ord som alltid er kloke...men slutten var litt ego... I min bransje er vi opptatt av å ha en kollektiv viljestyrke som de individuelle delene av gruppen må vite at eksisterer. Det er det som er tryggheten til gruppa, og vi er aldri sterkere enn det svakeste ledd. Selv om en del av de motbakkene jeg selv har møtt her i livet har vært individuelle, og det er min viljestyrke som har dratt meg gjennom, er det ingenting som slår et fellesskap hvor alle vet at nå må vi mobilisere. Sammen.
Fin diskusjon om viljestyrke. Konklusjon så langt: Viljestyrke er medfødt, men kan også læres. Selv pleier jeg ikke å tenke på viljestyrke som "dyd av nødvendighet", slik anonym snakker om (alenemødre osv), det handler mer om at mennesket er utrolig fleksibelt og kan overleve mange situasjoner. For meg er viljestyrke mer erkjennelsen av at man faktisk har EN VILJE - og makt til å sette HANDLING bak den viljen. Til å oppnå noe du ikke må, men noe du vil (som i VILjestyrke).
takk for alle kloke, vakre, innsiktsfulle og hyggelige kommentarer!
stian: nei, for Kjæresten (som har vært på påskebeøsk) er av mystiske grunner ikke like glad i romantiske komedier som meg. men jeg har selvsagt sett den en god slump ganger før :-)
du skal da være glad for at han er mer glad i deg enn i romantiske komedier.
bra innlegg, nesten vanskelig å få en diskusjon ut av det. men som x-kondis-idrettsutøver vet jeg litt om viljestyrke. det er selvfølgelig korrelasjon mellom evner i f.eks. langrenn og viljestyrke, men også mellom langrenn/kondisidrett og skolekarakterer. altså innbiller jeg meg at det hjelper å være lur over et visst nivå for å ha god viljestyrke.
esquil: er det noe galt med romantiske komedier? nå skjønner jeg ingenting..
det er klart det er en sammenheng mellom viljestyrke og lurhet :-D
men sånn ellers så var jeg skikkelig elendig i gym og gjorde det ganske bra i teoretiske fag, så den der korrelasjonen mellom kondis (eller - ihk! - langrenn) og viljestyrke/lurhet er jeg mer usikker på.