Frøken Makeløs

Homovennen og Frøken Fräken er på mange måter totale motsetninger av hverandre. Dette er imidlertid ikke til hinder for at de er gode venner og vi tre har det alltid fantastisk morsomt når vi er sammen. Det kan man jo saktens undres over, når man tenker litt på det.

Homovennen er den største systematikeren jeg vet om. Han skal på påskeferie til Thailand i år, men jeg har strengt tatt til gode å skjønne hvorfor. Ikke liker han sol, ikke liker han bading, han har ikke råd til turen, han lurer på hva han skal fylle tiden med når han er der og han blir grumpy i varmen. Men han har selvsagt lagt mye arbeid ned i forberedelsene, og siden det er en lang flyreise med flere mellomlandinger har han til og med planlagt når på reisen det er lurest å sove for å være mest mulig opplagt når han kommer frem.

Frøken Fräken sier ja og hurra til nesten alt og tenker ikke så mye på om det er lurt eller ei. Da hun var liten meldte hun seg på til å ta svømmeknappen uten å tenke på at det kanskje var en fordel å kunne svømme først. Hun ville jo bare være med liksom.

Homovennen har regler for dating som ingen andre har hørt om. For eksempel må man bestemme seg senest på den tredje daten om man er interessert eller ei, for når man sier ja til den fjerde daten så er man nemlig på god vei til et seriøst forhold. Dessuten har han sterk aversjon mot fysisk kontakt og deler bare ut klemmer i fylla (selv om jeg mistenker at akkurat denne regelen er noe modifisert i datingsammenheng)

Frøken Fräken tar hjertelig i mot gjester i sitt rotete hus, der hun bor med sine loppismøbler og katten Max. Homovennen er sterkt allergisk mot katter og retter på folk som bruker tekopper når de skal drikke kaffe. Da de var på hyttetur i vinter drømte to av vennene hans at han kjeftet på dem fordi de glemte å sette en bordbrikke under glassene sine.

Fordelen med å omgi seg med sånne ytterpunkter er at jeg alltid kan få de svarene jeg er ute etter. Trenger jeg et dypdykk i realismen og en finger i jorda, så snakker jeg med Homovennen. Vil jeg høre det mest positive og optimistiske synet på saken som det er mulig å oppdrive, så tar jeg kontakt med Frøken Fräken. Og siden de begge er utrustet med enorme mengder selvironi så får jeg lov til å drite dem ut i bloggen min. Er det rart jeg syns de er verdens beste venner?

(Fascinerende nok har vi visst begynt med utveksling av personlige egenskaper. Homovennen påstår han har blitt mer spontan og at jeg har stjålet punktligheten hans. Dessuten har han smittet Frøken Fräken sånn at hun har utviklet en generell skepsis mot dem hun dater. Jeg regner med at det bare er et tidsspørsmål før vi har mensen samtidig alle sammen).

Etiketter: Livet liksom