Om nattlige fylle-telefoner
Frøken Fräken er, ikke overraskende, en populær dame med beilere både her og der. Innimellom tar ting litt av, sånn som en lørdag natt her for ikke så lenge siden. Da hun våknet søndag morgen, alene i sin egen seng, kunne mobilen fortelle om seks ubesvarte anrop samt fire tekstmeldinger - fra samme mann. Den første tekstmeldingen var (visstnok) riktig så søt, deretter ble meldingene stadig mindre sjarmerende og stadig mer preget av både økende alkoholinntak og økende desperasjon.Altså. Jeg skal være den første til å innrømme at det har hendt - i hine hårde dager - at jeg på nattestid, i ikke helt edru tilstand, har forsøkt å ringe Mr Right Now. Uforståelig nok har det også hendt at denne noksagten av en mann ikke har tatt telefonen og at jeg, akk så uelegant, har fulgt opp avslaget med en sms. Men så har jeg gitt meg. Da har jeg tatt hintet liksom.
Jeg tør ikke engang tenke på hvilken fylleangst man våkner med etter å ha ringt månedens utvalgte seks ganger på samme natt - uten å få svar - samt sendt fire ikke altfor sjarmerende meldinger. Helst bør man selvsagt unngå denslags pinligheter overhodet, men la oss være litt realistiske og si at det er nær sagt umulig. Så hvor går grensa for akseptabel oppførsel? Hvor mange ganger er det greit å ringe/sende sms i fylla uten å få svar?
Etiketter: Singlesnakk
Sorry da, men jeg var skikkelig desperat skjønner du vel?
Haha, var det deg? Hva sier Flopsy til sånt? :-)
Har faktisk opplevd å våkne opp og ha godt over 10 ubesvarte anrop fra en og samme mann. Alle innenfor en time: fem på tre til fem på fire.
Selv har jeg klart meg med to anrop og 2 meldinger: ring ring. Sms om hvorfor ikke svar. Ring ring igjen. Sms om ok, god natt. Grad av angst dagen derpå beror på mitt forhold til det oppringte objektet.
Hva Flopsy ikke vet har ikke jeg vondt av, ihvertfall ikke så lenge jeg har gjemt kjevla!
Oioi.. dette er en vanskelig en. jeg tror det å ringe 2 ganger er grensen. 3 ganger blir for mye. Ellers er jeg en stor tilhenger av en fylletelefon - altså bare en leketelefon. I fylla ser man jo ikke forskjell, man bare trykker i vei og sender/ og ringer. Dagen derpå blir aldri den samme ;)
Jeg husker godt i hine, hårde dager, da vi bodde på Sogn Studentby. Dette var lenge før mobiltelefonene, og man måtte ringe til fellestelefonen på gangen til den man ville snakke med. Hvis den man skulle ringe til ikke var til stede, kunne man forsøke å legge igjen en beskjed, som stakkaren som tok telefonen kanskje skrev ned på en lapp, eller kanskje rett og slett glemte å gi videre.
Hvis ingen tok telefonen, kom man derimot til en talepostkasse. Det var veldig varierende om noen i det hele tatt hørte på disse beskjedene, jeg tror de fleste beboerne ikke kjente til systemet. Man kunne høre om det var en beskjed ved å lytte til summetonen. Var frekvensen høyere enn vanlig, var det en ny melding der.
Nåvel, en kompis av meg ringte midt på natta, påvirket av alkohol, og la igjen beskjed på gangtelefonen til en jente han var interessert i. Dagen etter angret han naturligvis. Men her var det en pussig funksjon som hjalp ham: Man kunne nemlig logge inn på andres telefonsvarere og høre og slette beskjeder. Det var veldig få som kjente til denne funksjonen, men kompisen min gjorde det. Så han slettet bare beskjeden sin igjen. Tenk om man kunne gjøre det med dagens mobiltelefoner! Noe var faktisk bedre før, selv om det ikke er mye.
Før klokken er slagen midnatt og Askepott fremdeles har begge skoene inntakt, kan prinsen sende så mange sms'er han gidder å snike seg til når han er med gutta på voerspiel. Når Askepott der i mot har mistet en sko, har forlatt utestedet enten til fordel for annet utested, nachspiel eller hjem å sove i egen seng, kan prinsen få ringe max 2 ganger og så sende 2 stk sms. En for å eventuelt sjekke hvor hun er, en for å innse at slaget om natten er tapt og at det bare er å ønske god natt. 4 forsøk på å vinne kontakt natterstid er altså max i denne frøknas verden. :)
hihi. tydelig at denne posten ga gjenklang flere steder :-)
kri
Ved et uhell kom jeg en gang til å bli skikkelig dritings på en konferanse (som av alle ting handlet om rus og ungdomskriminalitet) jeg sang grisesanger på hotellbaren - til glede for mange, men avsky for min hjertens utkårede som fikk en del av dette inn på sin telefonsvarer, da jeg hadde mobilen min i lomma uten tastelår på. Vedkommende var så usedvanlig hyggelig å la sine venner og kjente få høre på meldingene. Det ble aldri oss to. Men når har jeg fått en supermann som elsker meg til tross for patetisk fylleræl!
anonym: ti ganger på en time? det må være rekord! forøvrig enig i at graden av fylleangst varierer ut fra hva slags forhold man har til den man har ringt.
hjorthen: vel, det er jo uansett praktisk for meg å ha noe på deg - i tilfelle det kommer situasjoner der det hjelper med utpressing :-D
frikke: oi, fins det sånne telefoner? julegavene er sikra, hihi.
etaktuarliv: hei og velkommen hit! det var mye som var lurt med de gamle telefonene - før i tiden kunne man for eksempel ringe fra en telefonkiosk uten å legge på penger. da rakk man ca fem sek samtale - akkurat nok til å høre ukas avstandsforelskelse si "hallo". hvis det da ikke var moren hans som tok telefonen :-)
tanken på at andre skal kunne logge seg inn på min telefon og slette beskjeder høres mildt sagt skummelt ut. tanken på at jeg kan logge meg inn på andres telefon derimot.. :-D
frøken aberlour: klare regler er alltid bra. betyr det at dersom han tar kontakt fem ganger så ryker han rett ut?
er enig i at det er forskjell på vorspiel-meldinger (som gjerne er søte) og ute-på-byen-meldinger (som gjerne er lettere desperate)
krissy: hihi, flere med samme erfaring :-)
frk frekkesen: haha, du var full på en konferanse om rus? kjempemorsomt! han som ikke syntes det var morsomt med fyllesang på telefonsvareren kan bare ha det så godt, flaks for han som vant deg til slutt!
nei, fem ganger.. hm.. det kommer nok an på hvor god kjemien er med prinsen og i hvilken grad desperatmeldingene bikker over mot det vulgære, eller klarer å holde seg på det søte :)
Ubegrenset antall selvfølgelig. Fylleangsten vil jo alltid være proporsjonal med antall SMS/oppringninger. Selv sendte jeg av gårde kun en SMS forrige fredag ;-)
Én ting er hvor mange ganger det er lov til å ta kontakt. En annen ting er hvor rett fram frekt det er å ikke svare i de tilfeller man er våken og bevisst. Folk eier ikke folkeskikk.
Jo, det er skummelt at alle kunne logge seg inn på hverandres talepostkasser på studentbyene i Oslo. Men jeg tror det var veldig få som visste om denne muligheten. Dette var før begrepet "nerd" ble allemannseie, men jeg tror man lett ville karakterisert de som visste om denne muligheten som nerder i dag.
Siden hele gangen brukte samme talepostkasse, så var det få som brukte dem til å legge igjen personlige beskjeder, tror jeg.
frøken aberlour: så - ikke helt kategorisk da? :-)
gretten: kun en? fikk du svar da? og tør man spørre hvem du sendte den til? knis.
misund: i dette tilfelle lå frøken fräken og sov. dessuten svarer man da ikke på ufine fyllemeldinger?
etaktuarliv: det høres ut som en veldig sunn vurdering. men hvordan visste kameraten din om denne funksjonen mon tro?
Ikke om man sover, nei.
Generelt syns jeg det er veldig, veldig uhøflig å la være å svare på tiltale - mer uhøflig enn noe som går an å skrive i ei tekstmelding.
thomas/misund er samme person, ja. Nå var jeg lite konsekvent.
thomas: hm, du har tydeligvis ikke blitt utsatt for uhøflige fyllemeldinger..?
Å joda. Både uhøflige fyllemeldinger og en skikkelig oppdragelse.