Frøken Makeløs

Jeg er nok ikke så lur av meg for jeg skjønte ikke at Homovennens kryptiske forespørsel om hvorvidt jeg hadde planer 2. juni hadde noe som helst med fødselsdagen min å gjøre. Thomas er derimot en klok ung mann og gjettet helt riktig i kommentarfeltet, nemlig at det hele handlet om Operaballetten. Homovennen og Frøken Fräken hadde kjøpt billett til meg i bursdagsgave- og siden det ikke er så moro å gå i Operaen alene så hadde de kjøpt til seg selv også. Hurra!

Pinlig nok har jeg ikke vært der nede før, men nå som jeg har inspisert bygningen både utenfra og innenfra, ovenifra og nedenifra, så må jeg si meg fornøyd med bruken av skattepengene mine. Det som overrasker meg er imidlertid at ingen ennå har tatt i bruk Operataket som grillplass. Det står skilt der om at det ikke er lov å bruke skateboard, men ikke et pip om forbud mot hverken gassgrill, piknikpledd eller campingstoler. Jeg ser for meg at en oppbevaringsboks på Oslo S kan spare meg for mye drassing av grillstæsj frem og tilbake, og så gleder jeg meg til å le høyt neste gang noen skryter av at de har 12 kvadratmeter takterasse.

Stykket vi så heter Worlds Beyond og begynner med at du henger i foayéen i 45 minutter mens du venter på at den gule, grønne og røde gruppa skal bli ferdig med å vandre gjennom og forbi rommene under og bak scenen. Når det endelig er din og de andre i den blå gruppa sin tur, får du se masse underlige installasjoner, dans og instrumenter som nok er veldig fancy men som strengt tatt gjorde meg litt redd (men nå skal det sies at jeg syntes den nyeste Indiana Jones-filmen var ganske skummel også).

Etterhvert kom vi frem til selve salen (som ser mindre ut enn på bildene og har orange seter med buss-trekk) hvor vi fikk se fem ballettverk signert Jirí Kylián. Og det må jeg si; selv for en absolutt ballett-idiot som meg så var det riktig stas å se på. Jeg skal spare dere for mine tolkninger av dansen og i stedet nøye meg med å videreformidle opplysninger av en type jeg forstår meg på - nemlig at det helt tydelig er nær sagt obligatorisk for mannlige ballettdansere å vokse kroppshårene sine og at kvinnelige ballettdansere beviser en gang for alle at det er noe som heter å være for tynn.

Alt i alt en strålende kveld, jeg kjenner at jeg er klar for flere sånne mystiske sms-er. Bring it on!

Etiketter: Livet liksom