Frøken Makeløs

Det har slått meg at jeg antagelig er midt i en av de periodene i livet mitt som jeg kommer til å tenke tilbake på med stor glede når jeg blir gammel og grå. Når jeg sitter og rugger i gyngestolen min på gamlehjemmet kommer jeg til å tenke at "2008, det var året sitt det - da hadde jeg det jammen bra!"

Sånn bortsett fra at jeg er nyforelska og boblete så er det ingenting spesielt som gjør at den fasen jeg er i nå kjennes så bra, det er summen av alt. Jeg har vært noen år i arbeidslivet og skjønner mer av hvordan ting foregår på en arbeidsplass. Har opparbeidet meg en del kompetanse men er fortsatt så ung at jeg fint kan endre retning hvis det passer meg (noe sier meg at jeg kommer til å gjøre det mange ganger i løpet av min karriere). De fleste jeg kjenner tjener mer enn meg men samtidig har jeg jo høyere lønn nå enn jeg noen gang har hatt før. Det gjør at jeg kan eie min egen leilighet (som ikke er verdens største eller mest shina, men som er utrolig koselig og et sted jeg alltid gleder meg til å komme hjem til), har råd til å kjøpe det jeg syns jeg trenger (og enda litt mer) og kan reise litt hit og dit.

Etter å ha kvittet seg med sykdomsrelatert overvekt har kroppen min nå funnet en fasong som jeg trives med og jeg har funnet en stil og et uttrykk som jeg syns at passer meg. Jeg har lært meg hva som kler meg og unngår forhåpentligvis de største motetabbene. Jeg vet sånn cirka hvem jeg er og hvor jeg vil og begynner å bli ganske trygg på meg selv - men jeg har ikke stivnet så mye i formen at jeg har sluttet å dumme meg ut og grine og herje med ujevne mellomrom.

Jeg har - som dere vet - verdens fineste venner som har gitt meg tilbake troen på bestevennkonseptet. Det er ikke uten grunn at en del av dem er gjengangere i postene her på bloggen, for de er utrolig viktige i livet mitt. Dessuten har jeg fadet ut kontakten med en del mennesker som jeg ikke trivdes sammen med, sånn at de jeg nå tilbringer tid med er sånne som gir meg energi og livsmot i stedet for å få meg til å føle meg utilpass og lei meg. Makeløs niese og makeløs nevø er solstrålene i livet mitt og foreldrene mine har gode liv og er heldigvis av den sorten som det er en sann glede å være sammen med.

Jeg kunne fortsatt i det uendelige, men dere skjønner tegninga. Noen ganger må man stoppe opp litt, lukte på blomstene og kjenne etter om man ikke egentlig - tross bensinpris og tidsklemme og noen knuste drømmer - har det utrolig bra akkurat nå. Sola skinner, naboene er blide og kjøkkenskapet er ryddig. Kjæresten din lukter godt, du hører på fin musikk og har ting å glede deg til. Gullungen har nesten lært seg å lese, sjefen sier du er flink og det har hun jammen meg helt rett i.

Nyt livet alle sammen, jeg stikker til Amsterdam med Ferievennen i noen dager!

Etiketter: Livet liksom