Om å friskne til
Det lukter så godt her, jeg skjønner ikke hva det er. Hvor kommer den lukten fra? Her er det jo hverken friske blomster eller nyvaskede gulv.Mystisk nok virker det nesten som det kommer fra meg selv. Det er svært underlig. En veldig kjent, men likevel ukjent lukt. Som lukter godt.
Det tar et times tid før jeg skjønner det. I dag har jeg gjort som jeg pleier; dusjet, tatt på krem og parfyme. Det vanlige. Det jeg gjør hver dag. Unntatt når jeg har influensa i halvannen uke i slengen.
I det minste vet jeg nå at jeg lukter godt når jeg er frisk.
Etiketter: Livet liksom
Har hatt en kraftig forkjølelse selv, og endelig begynner smaksløkene og duftporene å fungere, etter 2 uker i ingenmannsland! Fint å finne ut at det lukter godt av deg da ;)
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Har hatt en kraftig forkjølelse selv, og endelig begynner smaksløkene og duftporene å fungere, etter 2 uker i ingenmannsland! Fint å finne ut at det lukter godt av deg da ;)
Haha, den situasjonen kjenner jeg igjen. Det er grusomt å være syk og vite at du lukter mindre godt, selv om du ikke alltid merker det selv. Men da er det jo ekstra deilig når man endelig er opplagt nok til å stelle litt med seg selv, og få tilbake sitt hverdagsansikt og normale lukt.
Takk for kommentar i bloggen min, forresten! :)
Haha. Jeg trodde du siktet til at kjæretsen lå og tikket deg over skulderen først;-)
kri
confiteor: jepp, aldri så galt at det ikke er godt for noe :-) så bra at du også er blitt frisk!
trine: jeg har strengt tatt vært for syk til å bry meg om at jeg luktet vondt. men det er deilig å både se ut og lukte som seg selv igjen! :-)
krissy: hihi :-)