Frøkna om tjue år
Min ubrukelige homovenn har funnet et gammelt dagboknotat fra Irma 1000 og sier at det er hans fremtidsvisjon om hvordan jeg kommer til å være om tjue år. Jeg er usikker på hva jeg skal svare på det, men et småsnurt og fornærmet hmpfr virker som en rimelig reaksjon.Dette skal altså være meg som middelaldrende:
Kjære dagbok.
Det er fredag kveld, og jeg kan se tilbake på en magisk ettermiddag.
Hele denne uka har jeg vært Frøken Pliktoppfyllende. Det nærmer seg lønningsdagen, og det bringer frem dyret i meg. Det lille "drakt- og vekkerklokkedyret". Så kommer fredagen, og jeg blir all verdens mest elskelige prinsesse. Hun som antagelig har krav på trygdeytelser hun ikke engang vet finnes.
Vel hjemme fra tøysejobben fortsatte jeg med prosjektet mitt. Jeg har skapt min stue om til "Dukkenes Dal". Det er bare så fint! Dukkene bor i små dukkehus, de har selskap hos hverandre og så søler de dukkete i sofaen. Da må jeg straffe dem med saksen.
Alle har svært kort dukkehår. Bortsett fra en, hun er meg. Hun er fortryllende! Jeg åpnet vinduet, og lot henne titte ut. Vi hadde flaks, ikke mindre enn 4 overvektige ungpiker passerte! Jeg simpelthen elsker fet ungdom. Kall meg voksen, men jeg er en sykelig tynn voksen. Deri ligger hele forskjellen.
Hyggen varte til det ringte på døren.
"De kan visst ikke regla, De? Når'e fyres i blokka så skal ikke vindua værra åpne lenge om gangen. Høh, åssen skulle det gå da, om alle åpna vindua sine? Jøssenam!"
Lisbeth Sørensen, min aller kjedeligste nabo, måtte jo bry seg. Dukken ble fjernet, vinduet lukket. Jeg blandet noen piller og alkohol, og skuet ut over Dukkenes Dal. Alt var fullkomment! Men de trengte mer plass, for burde det ikke være en liten elv som rant gjennom dalen? En liten elv med en vakker lysekrone over! Kanskje en lykkeelv, som man kunne kaste penger uti og ønske seg ting. Som vinger, eller tannsmykker i gull, slik som negrene i New York fester på tennene sine. Det hadde vært noe for Sissel Benneche Osvold å lage en sylskarp kommentar om, det! Tannsmykker i sosialdemokratiet!
Jeg satte i gang med arbeidet, men dørklokken er en utro venn.
"Dere kan da ikke sette møbla Deres ut i oppgangen! Åssen skulle det gå da, om alle skulle sette møbla sine ut i oppgangen? Jøssenam!"
Kjære dagbok. Lisbeth Sørensen, min nabo, spiller i et janitsjarband. Mer er det ikke å si om den saken.
Dukkenes Dal lå så øde og stille. Dukkene satt pent ved bordene sine, og drakk dukketeen sin. Noen elv kunne det ikke bli, nå som møblene måtte tas inn igjen. Og da kunne det liksågodt være natt også. Så slukket jeg lyset, og skiftet kjole. Og designet håret, og prøvde å glemme hva hovedstaden heter. Det gikk greit. Jeg har også glemt og- og å-reglene.
Farlig vakker å fantastisk tanketom viste jeg meg for Lisbeth Sørensen.
"Jøssenam!"
Stuen min er Dukkenes Dal, trappeoppgangen min er Prinsessestien. Lisbeth Sørensen har et hår som ikke fungerer, men det gjør mitt.
Etiketter: Diverse
Ubrukelige homovenn.. eh.. du er jo verre enn LO- Valla.
Hun sier udugelig. Men ikke ubrukelig ;-)
krissy.
Du har kanskje ikke lest posten om han? Han er riktig så fornøyd med den selv hvertfall :-)
For en fantastisk morsom og deilig sinnssyk tekst. Jeg er så glad i Irma 1000. Jeg pleide å høre på dem hver dag på jobben.
måtte lese teksten to ganger frøken, den var mer enn fornøyelig, ja ben ut lattervekkende. tannsmykker i sosialdemokratiet ja, det skulle tatt seg pent ut! men du brukte n-ordet, skjønner ikke at du våger.. tenk om sissel benneche smugler ;)
espen: jeg gikk dessverre glipp av mye av Irma 1000, men jeg fryder meg over det jeg får høre nå i ettertid.
fantomet: jeg også, har lest den flere ganger nå og den blir bare bedre og bedre. og heldigvis er det ikke jeg som bruker n-ordet, jeg kan legge all skylda på Kari og Barbara :-)
er visst miljøskadet etter lindgren & egner debatten jeg. skal jo ikke bare ta seg til rette her i verden heller. synd kari ikke har en like rar makker lenger, hadde gjort seg det :-)
Fantomet: N-ordet er nå en ting. Jeg finner det mer graverende at du beskylder snille Sissel Beneche for å være smugler! Menneskesmugler, da kanskje, til og med? :)
Jeg savner Irma 1000. Det var den tiden P3 virkelig hadde et snev av subtil og intelligent humor. Juntafil, Mina osv. jeg fnyser av det.
Mvh Gretten som føler seg som en gammel herremann.
Hehe, godt observert abre :-) Smugleser hun dette får hun seg i hvertfall en god latter. Ellers er Sissel Benneche ærekjær på at navnet skrives rett ;P
Har samme følelsen om radio & alder gretten *sigh*.. Når det kommer til humor skulle den i en periode notorisk bygges rundt en god punchline. Slikt blir ikke særlig subtilt i lengden. Er i tillegg begrenset hvor mange ultimate punchlines en finner.