Frøken Makeløs

Dagen i dag har hatt nittitallet som rød tråd, uten at det på noen måte har vært planlagt. Først trosset jeg regnværet og dro på shopping. Ikke så mye nittitalls over det kanskje, men jeg grunga. Det gjør jeg mildt sagt ikke særlig ofte lengre, men i dag føltes det av en eller annen grunn helt riktig med brun cord og strikkelue. Ulempen var at jeg oppdaget at servicen blant butikkansatte er påfallende mye dårligere for grunge-jenter enn for classy småfrøkner, men det får så være.

Så oppdaget jeg at underskog.no har en herlig tråd om nittitallsmusikk. Mens jeg bladde meg nedover listen over youtube-videoer begynte jeg å lure på om vi virkelig bare hørte på depressiv musikk på den tiden, men så fant jeg Chumbawumba og husket at vi var glade innimellom på nittitallet også. Tubthumping (1997) har antagelig verdens vanskeligste tekst så det vi sang mens vi hoppet opp og ned på dansegulvet på Hulen i Bergen, med Doc Martins-støvler, frikeskjerf og miniskjørt, ga nok absolutt ingen mening whatsoever. Men moro var det. Andre gladsanger fra samme periode er Buddy Holly med Weezer (1994) og Tralala lilla molntuss med Bob Hund (1998).

Som om ikke dette var nok så dukket av helt uforklarlige årsaker min gamle geografi-professor Arild Holt-Jensen opp på lørdagsunderholdningen på Nrk. Nå venter jeg i spenning på at den gamle råtne leiligheten vår i Magnus Barfotsgate blir location for en eller annen tacky realityserie.

Siden dere er så greie (og siden jeg ikke klarte å bestemme meg for hvilken jeg skulle velge), får dere enda en nittitalls-gladsang, nemlig You and Me Song med The Wannadies (1996). Og hvis noen trenger å lande i melankolien etter all denne utagerende lykken foreslår jeg at dere sporer opp plata Fixed Water med Sophia (1996). Tristere (og vakrere) blir det rett og slett ikke.

Etiketter: Makeløs musikk