<body><script type="text/javascript"> function setAttributeOnload(object, attribute, val) { if(window.addEventListener) { window.addEventListener('load', function(){ object[attribute] = val; }, false); } else { window.attachEvent('onload', function(){ object[attribute] = val; }); } } </script> <div id="navbar-iframe-container"></div> <script type="text/javascript" src="https://apis.google.com/js/platform.js"></script> <script type="text/javascript"> gapi.load("gapi.iframes:gapi.iframes.style.bubble", function() { if (gapi.iframes && gapi.iframes.getContext) { gapi.iframes.getContext().openChild({ url: 'https://www.blogger.com/navbar.g?targetBlogID\x3d8979916324030367209\x26blogName\x3dFr%C3%B8ken+Makel%C3%B8s\x26publishMode\x3dPUBLISH_MODE_BLOGSPOT\x26navbarType\x3dBLUE\x26layoutType\x3dCLASSIC\x26searchRoot\x3dhttps://frokenmakelos.blogspot.com/search\x26blogLocale\x3dno_NO\x26v\x3d2\x26homepageUrl\x3dhttp://frokenmakelos.blogspot.com/\x26vt\x3d-2257351198009471507', where: document.getElementById("navbar-iframe-container"), id: "navbar-iframe" }); } }); </script>

Frøken Makeløs

 

Ting forandrer seg

Noen ting var veldig stas før men er ikke fullt så stas nå lengre. Å pakke kofferten før man skal reise et sted, for eksempel. Det gjorde jeg kanskje en gang i året før i tiden, og da ble nøye planlagte bunker av klær omhyggelig plassert i kofferten sånn ca en uke før jeg skulle på tur.

Det som var synd var jo at jeg ofte trengte de tingene jeg hadde pakket i løpet av den siste uka før avreise og da måtte jeg pakke ut allerede før ferien hadde begynt. Nå hiver jeg ting i kofferten tidligst kvelden før avreise og det er ingenting frydefullt over seansen lengre.

Å være alene hjemme er en annen ting som på et eller annet tidspunkt mistet sin umiddelbare sjarm. Det er ikke det at jeg ikke liker å være alene hjemme lengre - tvert i mot - men nå om dagen får jeg ikke sug i magen og en overveldende frihetsfølelse bare av å tenke på det.

På den annen side får jeg ikke lengre klamme hender og hjertebank av å skulle snakke med mennesker jeg ikke kjenner og det å bli tatt bilde av er hakket mindre horror nå enn det var for ti år siden.

Og å ligge på gulvet og høre på musikk gir meg heldigvis akkurat samme følelse nå som det gjorde da jeg var femten.

Etiketter:

 

til denne posten

 
Blogger Stian Sier:

Ting forandrer seg, ja. Slik er det å bli gammel :-) Hva var alderen din, forresten? Du virker så beleven uten å ha blitt kynisk?

Klem,
Stian

 
 
Blogger Frøken Makeløs Sier:

Beleven uten å være kynisk høres bra ut. Jeg var student da grunge og ironi nådde sitt høydepunkt i Norge. Og så blir jeg skikkelig smigret når dørvakta ber om legitimasjon :-)

 
 
Blogger Mari Sier:

Dette med å pakke er virkelig noe som har forandret seg, ja. Det har blitt så kjeeeedeliiiiig! Og gjöres, som du sier, absolutt tidligst kvelden för avreise. Å flyttepakke da jeg skulle til danmark og bli avstandskjäreste, det er det kjedeligste jeg har gjort noensinne tror jeg.

Jeg lå også og hörte på musikk på gulvet! Det var lenge siden, det må pröves igjen.

 
 
Blogger Frøken Makeløs Sier:

mdm bricolleur: det høres ikke bare kjedelig ut, men også ganske trist..?

 
 
Blogger Mari Sier:

Ja, huff, det var ganske trist. Jeg fant på andre ting å gjöre hele tiden istedenfor å pakke.
Men han kom på besök allerede etter en uke altså, og om to uker er det min tur til å besöke :-)

 

Svare?