Kan et hjerte brukes opp?
Jeg er overbevist om at det må være flere enn jeg som innimellom pyser ut og ikke tør å ta sjanser fordi man er redd for å bli avvist. I følge det store internettet er dette faktisk noe i nærheten av en tvangsnevrose for enkelte – og så ille er det heldigvis ikke i mitt tilfelle. Men litt skrudd er jeg jo, som de fleste andre.Google gir noe sånt som 1,2 millioner treff på søket ”fear of rejection” (av en eller annen grunn dukket det opp overraskende mange homosider i resultatet. Er homoer reddere for å bli avvist enn heteroer?). De fleste av sidene forteller meg at det er usaklig og helt unødvendig å være redd for å bli avvist – jeg bør bare gripe tyren ved hornene og kjøre på. Det som skal være så bra med denne metoden er at jo flere ganger jeg blir avvist, jo lettere blir det å takle det.
Det kan kanskje ha noe for seg på noen områder i livet. Men når det gjelder kjærlighet og sånn, så syns jeg kanskje ikke løsningen er like enkel. For er det et mål å streve etter at når man blir avvist av en potensiell kjæreste så skal det bare være å riste litt på skuldrene og vandre ubesværet videre i livet? Og er det ikke sånn at vi har en tendens til å følge våre egne mønstre, slik at jo flere ganger vi er blitt avvist, jo mer tror vi at vi kommer til å bli det hver gang vi forsøker? Det er neppe det beste utgangspunktet man kan ha når man skal nærme seg noen man liker.
Bør vi noen ganger spare hjertet vårt for muligheten for nok en avvisning? Jeg vet ikke. Valgene i livet skal ikke tas basert på frykt for hva man kan tape, men på håp om hva man kan vinne. Jeg tror på det. Men kan man risikere å bruke opp sitt eget hjerte?
Etiketter: Singlesnakk
Viktige tanker du skriver om her. Kjenner meg godt igjen i det du beskriver. Kanskje har denne stadige skuffende gjentagelsen noe med det at man tiltrekkes de samme trekkene hele tiden. Kanskje er løsningen å velge en ny kurs. Åpne perspektivet litt.
"Kan man risikere å bruke opp sitt eget hjerte?" Veldig bra spørsmål. Tror ikke det skjer som følge av "fear of rejection", men heller som følge av kjærlighet som ikke gjengjeldes. Jeg har vært der mer enn én gang. (sukk)
PS. Jeg leste i full fart her, og måtte lese en gang til da jeg mente det stod "fear of erection".
miriam: at man bør satse på en ny type menn? ja, kanskje det. hvordan endrer man smaken sin da?
radiohode: takk for det. men er ikke dette to sider av samme sak? my sympathies. dumme kvinnfolk!
(jammen bra du leste en gang til da. frøknas poster skal selvsagt lese sakte og nyyytes :-)
Godt spørsmål, og gi meg gjerne svaret når du har fått det. ;)
Den naive siden av meg mener at hjertet aldri brukes opp, og at det vil være så godt som nytt med en gang man møter Den Rette. Den negative/realistiske delen av meg føler litt på at hjertet aldri blir ordentlig igjen etter en skikkelig kjærlighetssorg, og at man rett og slett på leve med et litt ødelagt hjerte.
Så jeg vet ikke.
Nja. Ikke helt? Det ene ervel aldri å tørre. Det andre er å tørre igjen og igjen. Og banke hodet i murveggen hver gang. (Hadde forresten alle vært som deg hadde det ikke stått noen murvegg der?)
Skal lese la a a a a a a ngsomt fra nå av.
"Kan man risikere aa bruke opp sitt eget hjerte?"
Kanskje hjertet kan brukes opp, men er uendelig oppladbart. dess mer oppbrukt det er, dess lenger tar det aa lade det opp igjen..
Saa finnes det kanskje noen spesielle der ute som kan paa en eller annen magisk maate lade det fullt paa no time :)
mirakel: jeg skal love å si fra hvis jeg finner svaret noen gang. jeg er som deg - slites mellom naiv/romantisk og negativ/realistisk. sukk.
radiohode: jo, men så lenge man ikke har blitt avvist så tør man jo. det er først når man har blitt avvist en del ganger at det begynner å bli skummelt å nærme seg noen.
er litt usikker på hva du mener med murvegg-parantesen men satser på at det var hyggelig ment..?
minneapolise: det var en nydelig teori. den skal jeg jammen ta med meg videre! :-)
En smarting (?) ved navn Gerald Jampolsky har skrevet boka "Love is letting go of fear". Den sier mye klokt om dette. Men det er jo ikke bare bare å gi slipp på frykten sin når man har hjerteangst... :-/
det høres ut som boken for meg! :-)
Murvegg-parentesen betyr at jeg synes du er skikkelig kul & sånn, asså.
nååh. du er vel søt vel! (unnskyld, jeg vet at man ikke skal si at menn er søte. barsk, sterk, modig)
Joda, jeg kan være søt også jeg. Men i tillegg til - og ikke istedenfor - de andre egenskapene du beskriver.