Frøken-kuriosa
Jeg har blitt tagget av Örn og Tonita og skal avsløre sju fascinerende kuriosa om meg selv. Advarer herved om at denne posten er for spesielt interesserte.1. Jeg har et godt utviklet og særdeles ubrukelig talent for å underkommunisere min interesse til menn jeg liker. Det kommer antagelig av at min interesse er så åpenbar for meg selv at jeg ikke skjønner at jeg må vise det eksplisitt for at den utkårede også skal få det med seg. Men til syvende og sist koker det ned til at jeg syns at kjærlighet er grusomt stort og grusomt skummelt.
2. Som en bieffekt av å være langtidssingle har jeg blitt fryktelig selvstendig. Det er på mange måter veldig kjekt å klare allting (nesten) selv, men noen ganger bikker det litt over. For eksempel er det å sitte alene på legevakten i timevis uten å si fra til noen på ingen måte nødvendig når man har flust av venner og familie som garantert ville stilt opp.
3. Jeg lærte å lese da jeg var fem. Da jeg var åtte skrev jeg min første "bok" og oppfølgeren kom et år senere. Fengslende historier, I tell you. Ikke lenge etter skrev jeg det første av i alt tre skuespill som alle ble behørig oppsatt i den teaterklubben jeg hadde med vennene mine. I følge min mor var jeg klubbsjef og teaterdirektør i en alder av sju men jeg tror hun overdriver bittelitt.
4. På folkehøyskolen fikk jeg tilnavnet Frøken Kreativ og det hender fortsatt at jeg glimter til. For eksempel er jeg er racer på å rime.
5. Jeg har ikke hatt en bestevenn siden jeg var tjue år. Å rangere venner på den måten klarer jeg visst ikke lengre, men det betyr jo ikke at jeg ikke har mange gode venner. De beste, faktisk.
6. Jeg er glad i å gi mennene jeg dater tilnavn. Altså, ikke koselige klengenavn som jeg bruker når jeg snakker med dem, men beskrivende navn jeg bruker når jeg omtaler dem. For eksempel har jeg datet Arkitekten, Skimannen, Eksen, Scootermannen og Naboen. Retrospektivt kan jeg ane en begynnelse til det hele da jeg og en venninne likte en gutt på videregående som vi ikke visste hva het. For enkelhets skyld kallte vi han "han med rumpa" siden han hadde en fantastisk bakende. Uansett, tilnavnene er aldri vondt ment og de gjør det veldig mye enklere for vennene mine å holde styr på mine romantiske forbindelser.
7. Jeg er et ordentlig murmeldyr og elsker å sove. Sengen min er best i hele verden; madrassen er akkurat passe myk, sengen er stor nok til at jeg kan være sjøstjerne, sengetøyet er alltid helt hvitt og over hodet mitt henger tre malerier av fashionable damesko. Det som skaper problemer er at jeg ikke er glad i å sove bort dagen, sånn at aller helst vil jeg sove til tolv og stå opp sju. Det er mildt sagt vanskelig å gjennomføre i praksis.
Etiketter: Livet liksom
Fröken Kreativ! Takk for denne.
Fantastisk at du fortsatt har de tekstene. De skulle jeg likt á tittet i:)
Höres ut som du var selvstendig tidlig og ikke bare som en fölge av lang singetilværelse kjære fröken teaterdirektör.
Ja, wow. Imponerende! :)
kr.
Og makeløs: har du en ekte gentleman i bloggerbyen, så tror jeg det må være eagleørnen i kommentarfeltet over. Han skrev jo dessuten comment til radios bestillertekst om høftlighet. Det maner godt for ham, det.
Og til Ørn: Bravo! Du har lært hvordan man håndterer damer. Tror jeg.
Først; takk for en bra post :D
Mora til ei venninne av meg tror at det er selvstendigheten vår som gjør at vi virker FOR selvstendige for eventuelle kjæresteemner... Ond sirkel rett og slett. Langtidssingel-effekten gjør at det er vanskeligere å få kjæreste :o
Du lager navn til dine, venninnene mine setter bare nummer på de. Jeg ønsker de kunne laget navn istedenfor... høres ikke så tacky ut.
Takk Krissy:) *Stolt og litt brydd, pá engang*
örn: det er bare moren min som får lese de tekstene :-) dette med teaterdirektør er også hennes påstand , jeg husker ikke meg selv som et sjefete barn..?
krissy: ja, örn er en kjernekar, vi må være glade for at han gidder å henge her med oss! har ikke lest radios bestillingstekst, skal se om jeg finner den.
anonym bloggløs: takk og takk! men det var da en deprimerende teori, håper det ikke gjelder for alle menn. kan anbefale navn, det gjør alt veldig enkelt og greit!
örn: :-)
Kjære søte frk M:
Tusen takk for de 7. Veldig bra.
Mye bedre å gi navn en nr til de en tenker på, - det gjør jo også Francis Meyer i sin lidenskap. Dere er med? OK, så er kanskje ikke deltakerene i hans masterseminar alle kjæreste-emner, - men det er veldig kjekt å ha kallenavn på folk du ikke har lyst eller lov til å omtale med rett navn.
På min jobb er det befriende å kunne snakke om Morderen, Erling Skakke og Eidsvolds store sønn - uten at noen behøver å bli støtt.
Tonita: Hyggelig at du likte det :-) Beklager, men jeg har ikke lest den boka så egentlig aner jeg ikke hva du snakker om.. Men at det er lurt å gi folk beskrivende navn er jeg ikke i tvil om, blant annet fordi man ikke kan forvente at folk klare å skille Erik, Dag og Hans fra hverandre uten noen videre beskrivelse av hvem de er.
Boka var Henrik Langeland: Francis Meyers lidenskap.
Løp og lån, - og les.
Eller, legg inn en reservering, - det haster ikke så mye med å få lest den. Men les for all del. Underholdende, - og du vil forstå dette med å sette navn på folk.
ok, tipset er notert! :-)
Jeg lager også navn på diverse ekser og flinger.. Vi har feks Frøken A. (stakkars mann), Svensken, Alle Jenters Paracet, Porche-duden, Pen-isen... Mye lettere å omtale dem sånn, helt enig.
Alle jenters paracet? Haha, hva gjorde han for å fortjene et sånt kallenavn?